Drangedal kommune Revisjon av samfunnsdelen og arealdelen 2015-2026 Planprogram

Drangedal kommune Revisjon av samfunnsdelen og arealdelen 2015-2026 Planprogram Revidert etter offentlig ettersyn 05. 03. 2014 1

Innhold Side 1. Innledning 3 2. Rammer for planarbeidet 3 Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale planer og vedtak 3. Planprosess 4 4. Opplegg for medvirkning 5 5. Framdrift 6 6. Konsekvensutredning for arealdelen 7 7. Utredningsbehov samfunnsdelen 8 8. Utredningsbehov arealdelen 10 2

1 INNLEDNING Drangedal kommune har startet arbeidet med å revidere kommuneplanen. Kommunen utarbeider selv samfunnsdelen, mens Rambøll Plan og Arkitektur Grenland er engasjert for å utarbeide ny arealdel. Dette dokumentet er et forslag til planprogram for både samfunnsdelen og arealdelen. Kommunen har også vedtatt å revidere kommunedelplanen for Gautefallheia, og Rambøll er engasjert for å utarbeide også dette planforslaget. Det er utarbeidet et eget forslag til planprogram for Gautefall-planen. Kommunen har en helt fersk kommunedelplan for Toke Oseidvann. Denne vil ikke bli tatt opp til revisjon i dette arbeidet. Arealdelen vil derfor ta for seg hele kommunen med unntak av Gautefallplanen og Toke-Oseid-planen. Det vurderes også hvilke øvrige planer som ikke tas opp til revisjon i denne planprosessen. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser og utredningsbehov for arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet skal gjøre rede for målsettingene for planarbeidet, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Det skal gjennomføres en konsekvensutredning for arealdelen. Utredningene som gjennomføres som grunnlag for denne skal så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap. Samtidig som planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn ble det varslet om oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 11-12. Ingen privatpersoner har kommet med merknader til programmet. Det har kommet merknader til innholdet i planprogrammet fra de regionale myndighetene: Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Statens vegvesen Miljørettet helsevern i Grenland Alle konkrete innspill til innholdet i planprogrammet er innarbeidet i programmet. Det er også innarbeidet planprogram for samfunnsdelen, slik at dokumentet nå framstår som et felles planprogram for samfunnsdelen og arealdelen. Øvrige innspill som gjelder utforming av samfunnsdelen eller arealdelen vil bli vurdert i det videre arbeidet med planene. 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET En lang rekke lover, forskrifter, retningslinjer, planer og vedtak danner rammene for planarbeidet. Noen av de viktigste er: Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1.juli 2009. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan- og bygningsloven konsekvensutredes. Naturmangfoldloven 3

Loven omhandler forvalting av naturens mangfold. Kulturminneloven Vannressursloven Loven omhandler bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Vannforskriften Forurensningsloven Formålet til loven er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Drikkevannsforskriften Forskriften skal sikre forsyning av tilfredsstillende drikkevann. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for verna vassdrag RPR for styrking av barn og unges interesser Regionale planer og føringer Bærekraftige Telemark - Regional planstrategi 2012-2016 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling 2011 Senterstrukturplan for Telemark 2003 Regional plan for samordna areal og transport i Telemark (under arbeid) Kommunale planer og føringer Kommunal planstrategi 2012-2016 Gir en samlet oversikt over status og planoppgaver innenfor alle kommunens ansvarsområder. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse 2011 Boligsosial handlingsplan 2012 Energi- og klimaplan 2010 Kommuneplanen (samfunnsdelen) 2007-2020 Et hovedmål er å stabilisere folketallet og deretter få til en befolkningsvekst. Hyttebygging er en meget viktig næring i kommunen og Gautefall har vært det viktigste satsingsområdet hittil. Næringsplan for Drangedal kommune 2007-2011 Mange av Kommuneplanens målsettinger og strategier er gjentatt og utdypet som prosjektretta oppgaver i næringsplanen, innenfor reiseliv/kultur, håndverk og industri, jord og skogbruk og handel og service. Planen revideres/suppleres i løpet av 2013. Boligpolitisk tiltaksplan. Det fremmes en sak til politisk behandling i 2013-2014 som omhandler bl.a. prioriteringer, tilskuddsordninger og reglene om boplikt. 3 PLANPROSESS Planprosessen er i store trekk fastlagt i plan- og bygningsloven, og for arealdelen vil den bli lagt opp slik: 1 Utarbeiding av planprogram Samordnes med bl.a. kommunens planstrategi og Samfunnsdelen av kommuneplanen. Formål med prosessen, viktige fokusområder Opplegg for medvirkning Opplegg for konsekvensutredning Behov for utredninger Prosess og framdrift 4

2 Vedtak av forslag til planprogram 3 Varsling om oppstart av planprosessen Avisannonse, brev til offentlige instanser, foreninger, lag m.m. Frist for innspill som for planprogrammet. 4 Offentlig ettersyn for planprogrammet Kunngjøres sammen med varsel om oppstart Frist for innspill minimum 6 uker 5 Åpne møter 6 Vurdering av innspill Evt. endringer i planprogrammet 7 Vedtak av planprogrammet 8 Utredninger 9 Utarbeiding av planforslag 10 Konsekvensutredning 11 Saksframlegg 12 Behandling 1. gang 13 Offentlig ettersyn Kunngjøring med avisannonse og brev Frist for innspill minimum 6 uker 14 Åpne møter 15 Vurdering av innspill 16 Saksframlegg 17 Behandling 2. gang 17 Sluttbehandling i kommunestyret Samfunnsdelen vil bli lagt fram til behandling, offentlig ettersyn og sluttbehandling samtidig med arealdelen, slik at en får anledning til å se de to delene av kommuneplanen i sammenheng. 4 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeidet Offentlig ettersyn for planprogrammet Kunngjøres med annonse, brev og på hjemmeside Brosjyre om innhold i samfunnsdelen som bilag til lokalavisa 5

Åpne møter i grendene om samfunnsdelen og arealdelen Tørdal, Bostrak, Sentrum, Kjosen, Gautefall og Nesland Orientering om innholdet i planprogrammet og om arealdelen og samfunnsdelen Spørsmål, innspill og diskusjon Skriftlige innspill min 6 uker frist Offentlig ettersyn planforslag Kunngjøres med annonse, brev og på hjemmeside Åpne møter Antall møter vurderes ut fra den konkrete situasjonen Informasjon om planforslagene Spørsmål, innspill og diskusjon Skriftlige innspill min 6 uker frist 5 FRAMDRIFT KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR DRANGEDAL 2015-2026 FRAMDRIFTSPLAN Framdrift for samfunnsdelen vil følge framdriften for arealdelen. Framdriften er foreløpig og kan bli forskjøvet dersom det er behov for det. Framdriften er bl.a. avhengig av at: - kommunen kan stille nok ressurser til disposisjon for å utføre kommunens del av arbeidet - det er økonomi til å gjennomføre prosessen - en unngår tidkrevende konflikter Framdriften vil bli vurdert fortløpende. Det er uansett en målsetting å få planen endelig vedtatt i inneværende kommunestyreperiode. 6

6 KONSEKVENSUTREDNING FOR AREALDELEN Hva som skal konsekvensutredes I arealdelen er det særlig virkninger av nye utbyggingsområder og samlede virkninger av arealendringene som skal utredes. Ved denne revisjonen vil ikke gjeldende hovedstrategier endres vesentlig, men alle nye områder for utbygging, samt formålsendring av eksisterende byggeområder, skal konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad baseres på eksisterende kunnskap, utredninger og kartlegginger som finnes fra før. Der en mangler viktig kunnskap kan det være behov for å utføre enkelte utredninger i tillegg. KU-temaer Hvilke temaer som er aktuelle å utrede for hvert enkelt område kan variere mye ut fra den lokale situasjonen. Her er en liste over temaer som kan være aktuelle for ulike områder: 1. Samfunnssikkerhet og beredskap /Risiko og sårbarhet - Flom i hovedvassdrag - Flomveger og overvann - Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang - Drikkevannsforsyning - Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn - Radonstråling - Luftforurensning - Støyforurensning 2. Teknisk infrastruktur - Veg - Vann - Avløp - Renovasjon - Energi - Høyspent 3. Sosial infrastruktur - Skole - Barnehage - Sykehjem - Helsetilbud - Fritidstilbud 4. Friluftsliv (grønn-, blå- og hvitstruktur) - Barn og unges lek- og oppvekstmiljø - Nærfriluftsliv (gate, park, torg, lekeplass, skog, strand mm.) - Regionalt friluftsliv (marka, utfartsmål) - Forbindelser for gående og syklende. 5. Bomiljø og miljø for fritidsbolig - Attraktivitet - Tilgjengelighet i uteområder - Landskap - Estetikk 6. Kulturmiljø - Automatisk fredete kulturminner - Nyere tids kulturminner 7. Naturmiljø - Naturmangfold 7

- Vannmiljø - Jordbruk - Skogbruk - Viltforvaltning 7 UTREDNINGSBEHOV SAMFUNNSDELEN I samfunnsdelen bør det gjøres en statusgjennomgang for alle de viktigste samfunnsområdene, og legges opp en strategi for hvilken utvikling kommunen ønsker eller ser for seg i årene framover. Nedenfor blir de viktigste samfunnsområdene omtalt. For alle disse gjelder at det skal gjøres en statusgjennomgang og en vurdering av hvilken utvikling kommunen ønsker eller ser for seg. For noen av områdene pekes det dessuten på mer omfattende og konkrete utredningsbehov. Økonomi Kommunen har vært gjennom en periode med betydelige investeringer til bl.a. skolebygg, spesialboliger og kommunaltekniske anlegg. Det vil ikke være økonomisk handlingsrom for tilsvarende investeringer i åra framover. Det tilsier at en i stor grad må satse på å utnytte de investeringene som er gjort og den infrastrukturen som er lagt i de nærmeste åra. Først om ca. 5 år kan det igjen bli noe økonomisk handlefrihet. Da vil kommunen ha valget mellom å redusere avgiftstrykket eller ta på seg nye oppgaver. Den begrensede økonomiske handlefriheten kommunen har i de nærmeste åra gjør at denne rulleringen av samfunnsdelen ikke blir omfattende. Befolkningsutvikling Ved forrige revisjon av samfunnsdelen i kommuneplanen 2007-2020 ble det lagt til grunn som et overordna mål at folketallet skulle øke til 4200 i 2020, og denne målsettingen legges fortsatt til grunn. Framskriving av folketallet (SSB) År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4126 4122 4135 4151 4167 4182 4216 Prognosen fra SSB ovenfor tyder på at dette kan være mulig, og at folketallet kan øke med ca. 220 personer fram til 2025. Antall barn og unge 0-20 år vil holde seg forholdsvis stabilt, mens antall eldre over 80 år vil gå ned. Kommunen hadde nettoinnflytting i årene 2008-2009, bl.a. som følge av Nederlandprosjektet, men har senere hatt netto utflytting. Oversikt over befolkningsutviklingen de senere årene, med bl.a. aldersfordeling, inn- og utflytting. Prognoser for befolkningsutvikling og konkretisering av hvilken utvikling kommunen legger til grunn for planarbeidet. Sysselsetting Kommunen hadde 1194 sysselsatte i 2011. Sysselsettingen gikk ned med 3 % fra 2008 til 2011. Jordog skogbruk gikk mest ned med ca. 30 %. De gruppene som økte en del var særlig ulike former for tjenesteyting, særlig helse- og sosialtjenester. 8

Det er en relativt stor andel av de sysselsatte som pendler ut av kommunen 45 % som er 5. plass i Telemark. Antallet som jobber utafor kommunen er større enn tallet på de som jobber i private virksomheter i kommunen. Å legge til rette for pendlere er derfor avgjørende. Det er likevel sterkt ønskelig å legge til rette for å øke antall arbeidsplasser i kommunen og at dette blir tatt hensyn til i arealdelen. Samtidig er det opplagt at med det nære naboskapet til byene i Grenland med et langt mer differensiert næringsliv vil en del mennesker med spesialiserte yrker velge å bo i Drangedal og ha jobb i byen. Den reduserte økonomiske handlefriheten til kommunen tilsier redusert kommunal sysselsetting i en periode, derfor er det ekstra viktig å øke sysselsettingen i privat sektor. Oversikt over utviklingen i sysselsettingen de senere årene, med bl.a. inn- og utpendling. Helsetilstand Kunnskap om befolkningens helsetilstand er viktig for å styre ressurser og innsats på best mulig måte. Et nyttig redskap er utarbeiding av helseprofil for kommunen. Utarbeiding av helseprofil for Drangedal. Boligsituasjonen En befolkningsøkning som prognosene viser vil bety behov for flere boliger. Ønske om standardheving og tilpasning av boligen vil bety minst like mye. Drangedal er en kommune med god plass og bør kunne tilby boliger med store tomter for dem som ønsker det. Det er likevel behov for ulike typer boliger i kommunen. En har erfart at det kan være vanskelig for innflyttere til Drangedal å skaffe et sted å bo. Det er dokumentert et økende behov for sentrumsnære boliger. Leiligheter er aktuelle typer for mange boligsøkende, for eksempel enslige, eldre, førstegangs etablerere m.fl. Bolyst-prosjektet Toke brygge er et eksempel på slik satsing. I arealdelen bør det legges til rette for at det kan bygges nok boliger av forskjellige typer til å dekke behovet og etterspørselen fra ulike grupper. Kommunen har utarbeidet en boligsosial handlingsplan i 2012. Vurdering av boligbehov for ulike grupper, også de som er avhengige av spesielle støtteordninger for å skaffe seg bolig, er en viktig oppgave både i samfunnsdelen og arealdelen, og det legges opp til en prosess som tar hensyn til alle disse behovene. Skoler og barnehager Det er gjennomført en ny skolestruktur ved at flere mindre skoler er lagt ned og skolen i sentrum er rustet opp og bygd ut. Skole- og barnehagestrukturen er dermed på plass for de neste 10-20 åra. Prognosene viser nedgang i elevtallet, og barnehagene vil også ha nok plass. Slik Drangedal er plassert får elever på videregående skoler lang reise. Gode kommunikasjoner er derfor viktig for disse. Noen vil velge å bo på hybel på skolestedet og ukependle. Helse og velferd Ut fra dagens befolkningssammensetning anses omsorgstilbudet å være på et riktig nivå. Forventet befolkningsutvikling neste ti år viser en nedgang i gruppen over 80 år, men økning i gruppen 67-80 år. Dette vil trolig gi redusert behov for heldøgns omsorgstjenester og økt behov for individuelle tjenester i hjemmet. Risiko og samfunnssikkerhet 9

Kommunen har utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse i 2012. I arbeidet med arealdelen skal det utarbeides mer detaljerte ROS-analyser for nye byggeområder som foreslås. Resultatene i den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen skal gjennomgås og evt. revideres/suppleres årlig. ROS-analysen er et kunnskapsgrunnlag som bl.a. kan brukes til å vurdere hvilket risikonivå en vil akseptere på ulike områder. Det kan bl.a. være behov for å vurdere virkning av klimaendringer og hvilke tiltak disse krever. Næringsutvikling Kommunen har utarbeidet en plan for bruk av kommunale midler i næringsarbeidet som er til behandling. Behov for nedkjøling av offentlig sektor de nærmeste åra gjør det enda viktigere å skape nye arbeidsplasser i privat sektor. Hytteturisme og besøksnæring er viktig og betyr mye for inntekter og sysselsetting i kommunen, både direkte og indirekte. Gautefall-området er viktig og bør utvikles videre (egen kommunedelplan). En vil undersøke muligheter for at offentlig og privat sektor kan få til ting sammen, for på den måten å få større effekt av tiltak og initiativ. Infrastruktur Kommunen er godt dekket når det gjelder el-forsyning og fibertilbud, men det bør arbeides videre for å få bedre mobildekning i enkelte områder. Det skal gjennomføres sanering av utslipp noen steder. Kommunen må tilpasse seg den statlige drikkevannsforskriften. Krav til kvalitet på drikkevann vil føre til at kommunen reduserer antall produksjonssteder og i stedet investerer i distribusjonsnettet. Landbruk Skogbruk er tradisjonelt den viktigste primærnæringen i Drangedal, og har fortsatt stor betydning, selv om det bare var 7,6% sysselsatt i jord- og skogbruk i 2011. Det har skjedd en sterk rasjonalisering i næringen og det er svært viktig for Drangedal at det fortsatt blir lønnsomt å levere tømmer fra skogene i kommunen. Det bør stimuleres til større lokal verdiskaping basert på skogen som ressurs. Hytteturismen og besøksnæringen kan gi tilleggsinntekter til landbruket. Det kan ligge lønnsomhet i nisjeprodukter fra landbruket, gjerne sammen med opplevelser i tilknytning til besøksnæringen. Drangedal er attraktivt som bosted for folk som har et bevisst forhold til livsstil, og landbruk som tilleggsnæring kan ha stor betydning for utviklingen i kommunen. Kultur Det er stor interesse for historie, kultur, foreningsliv og idrettsaktiviteter i befolkningen, og det er stort omfang av frivillig arbeid. Dette bidrar strekt til at folk ønsker å bo i kommunen. Det er god balanse mellom breie folkelige kulturtilbud og smalere tilbud. Den nyåpnede Tokestua er et lokalt lite kulturhus i tilknytning til den nyopprustede skolen som tilbyr konserter, kino og andre kulturtilbud. Folkehelse I folkehelsebegrepet legger en avgjørende vekt på forebygging. Økt satsing på folkehelsearbeid er en viktig del av Samhandlingsreformen, og griper over mange sektorer i samfunnet. Drangedal har, som mange kommuner, en del utfordringer på dette området. Det er grunnleggende for folkehelsearbeidet at det griper over mange sektorer og det meste en kan ta tak i ligger utenfor helsesektoren. Arealplanene kan bidra til å møte noen av disse utfordringene. Det gjelder særlig å legge til rette for friluftsliv, idrett, gang- og sykkeltrafikk og andre former for fysisk aktivitet som fremmer folkehelse. 10

Gode møteplasser i sentrum og i grendene er viktige bidrag til folkehelsa og til trivselen i lokalsamfunnet. Andre folkehelsetiltak som ikke fanges opp gjennom arealplanene kan være kostholdvaner, røyking m.m. Det bør drøftes hvordan folkehelsearbeidet best kan drives og koordineres i Drangedal. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen medfører bl.a. at en del oppgaver som tidligere ble ivaretatt av spesialisthelsetjenesten overføres til kommunene. Samtidig er satsingen på forebygging gjennom Folkehelsearbeidet viktig. Kommunen har behov for å avklare hvordan den skal møte disse utfordringene ved å samarbeide med andre kommuner eller ved å bygge opp egne tilbud. 8 UTREDNINGSBEHOV AREALDELEN Viktige oppgaver Infrastruktur Gode veger som er tilfredsstillende vedlikeholdt er helt avgjørende for bosettingen og næringslivet i kommunen. Å opprettholde og videreutvikle togtilbudet er også av stor betydning. Drangedal har nå et svært godt utbygd fibernett i hele kommunen som det er viktig å utnytte i det videre arbeidet med bolig- og næringsutvikling. Kommunen bør fortsette arbeidet med best mulig mobildekning i hele kommunen. Næringsliv Flere arbeidsplasser, økt sysselsetting, redusert utpendling. Legge til rette arealer for næringsvirksomhet. Attraktiv besøkskommune Utvikle kommunen som en attraktiv besøkskommune. Legge til rette for planmessig utvikling av fritidsboliger, helårs reiselivstilbud opplevelsesbasert næring. Dette gir ringvirkninger i form av arbeidsplasser i bygg og anlegg, service og handel. Legge til rette arealer for fritidsbebyggelse og turistvirksomhet. Boliger Variert boligtilbud for mange ulike grupper, også leiligheter for utleie og for salg. Legge til rette arealer for boliger som egner seg for ulike grupper. Folkehelse Utfordringene i helse- og velferdssektoren gjør det nødvendig med en sterk satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak. Her kan arealdelen først og fremst bidra med arealer og legge til rette for aktiviteter som kan fremme folkehelse. Gode møteplasser i lokalmiljøet i de ulike delene av kommunen er svært viktig i folkehelseperspektiv. Legge til rette arealer for friluftsliv, idrett og andre aktiviteter som kan fremme bedre folkehelse. Legge til rette for gode møteplasser for ulike aktiviteter i sentrum og i grendene. Kulturbasert og naturbasert utvikling Ta vare på og utvikle natur- og kulturkvaliteter som grunnlag for å gjøre Drangedal til en attraktiv besøkskommune, der en kommer natur og kultur tett inn på livet og kan oppleve kortreist mat og kortreist energi. 11

Legge til rette for kultur- natur basert og utvikling og utbygging, bl.a. gjennom å ivareta kulturminner og landskap. Generelle utredninger Samfunnssikkerhet overordnet nivå Det er gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Drangedal kommune i 2012. Denne dekker hele kommunen og tar for seg alle de viktigste temaene som hører med i en slik analyse. Vurdere om det er behov for ytterligere vurderinger på overordnet nivå Vurdere om det er behov for supplering for klimaendringer Langsiktig arealbruk analyse basert på utviklingstrekk og prioriterte utfordringer Den langsiktige arealbruken i kommunen som planen legger opp til skal bygge på de utfordringene en ser i samfunnsutviklingen når det gjelder befolkningsutvikling, aldersfordeling, bosettingsmønster, boligbehov, sysselsetting, pendling m.m. Vurdering av ønsket langsiktig arealbruk i kommunen, basert på den samfunnsutviklingen en ser. Boligbehov og boligdekning Boligtilbudet i kommunen må tilpasses til den samfunnsutviklingen en ser slik at ulike grupper kan få dekket sine behov. Samtidig er det å kunne tilby attraktive boliger et viktig virkemiddel for å øke folketallet i kommunen. Vurdering av samlet boligbehov, boligtyper og lokalisering i planperioden. Vurdering av ubrukt reserve i eksisterende planer og evt. behov for nye områder. Behov for næringsområder og dekning Flere arbeidsplasser i kommunen er en viktig målsetting. Næringsarealer må være tilpasset de typene arbeidsplasser som kan være aktuelle. Plassering er også viktig. Vurdere behovet for nye næringsarealer av ulik type, samt plassering av disse. Utredninger som grunnlag for konsekvensutredningen 1 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som dekker hele kommunen i 2012. Det vil likevel være behov for å vurdere sikkerhet for nye byggeområder som vurderes tatt inn i planen, for eksempel når det gjelder flom eller ras. ROS-analyse for alle nye byggeområder, og for eksisterende byggeområder som videreføres der det ikke er utført tidligere. 2 Teknisk infrastruktur Det er ikke rom for mange og store nye infrastrukturprosjekter i de nærmeste årene. Nye utbyggingsområder må derfor som regel ligge slik til at de kan utnytte eksisterende struktur. Vurdere behov for ny infrastruktur for nye utbyggingsområder. 12

3 Sosial infrastruktur Nye utbyggingsområder bør i hovedsak ligge slik til at de kan utnytte eksisterende sosial infrastruktur (skole, barnehage, sykehjem, helsetilbud, fritidstilbud). Vurdere nye utbyggingsområder med hensyn til sosial infrastruktur. 4 Friluftsliv Nye utbyggingsområder for boliger skal ha et tilfredsstillende tilbud når det gjelder friluftsliv (barn og unges lek- og oppvekstmiljø, nærfriluftsliv (gate, park, torg, lekeplass, skog, strand mm), regionalt friluftsliv (marka, utfartsmål), forbindelser for gående og syklende) Vurdere nye utbyggingsområder med hensyn til friluftsliv. 5 Bomiljø Nye boligområder for boliger skal vurderes med hensyn til bomiljø (attraktivitet, tilgjengelighet i uteområder, landskap, estetikk). Vurdere nye utbyggingsområder med hensyn til bomiljø. 6 Kulturmiljø Det forutsettes at den kunnskapen som finnes om både eldre tids og nyere tids kulturminner er tilstrekkelig til å håndtere dette temaet i arealdelen. Det vil bli foreslått krav om at det skal foretas undersøkelser (automatisk fredete kulturminner) og registreringer/vurderinger (nyere tids kulturminner) når det utarbeides reguleringsplaner og ved spredt bebyggelse. Kommunen har til hensikt å utarbeide en kulturplan som også skal omfatte kulturminner. 7 Naturmiljø Naturmangfold Det er gjennomført en rekke registreringer av naturmangfold i kommunen. Det gjennomføres registreringer av naturmangfold i alle nye byggeområder dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap fra før. Det skal gjennomføres nye feltundersøkelser etter standard metode (DN-håndbok 13-1999, revidert 2007) i alle slike områder. Nye arealer lagt ut til spredt bebyggelse i LNFR bør også utredes med slike nye undersøkelser dersom det ikke foreligger noe kunnskapsgrunnlag om naturmiljø fra før. Vannmiljø Omtale av vannmiljø innarbeides i planbeskrivelsen. Forslag til regional vannforvaltningsplan og tiltaksanalyser vil foreligge før arealdelen er ferdig utarbeidet. Elementer fra disse som er relevante for arealbruken vil bli innarbeidet i planen og/eller beskrivelsen. Jord- og skogbruk Omtale av jord og skogbruk vil bli innarbeidet i planbeskrivelsen. Næringsplanen til kommunen omhandler en rekke tiltak innenfor jord- og skogbruk, men de fleste av disse er lite aktuelle å innarbeide i arealdelen. Derimot vil de ha en naturlig plass i framtidige landbruksmeldinger og skogbruksplaner. Jordvern vil være et viktig hensyn i arbeidet med arealplanen. 13

Viltforvaltning Omtale av hjorteviltforvaltning kan innarbeides i planbeskrivelsen. En plan for hjorteviltforvaltning er ikke hensiktsmessig å utarbeide som en del av arealdelen. Derimot vil kjente trekkveger for vilt være en del av kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen. Transport og trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og tilrettelegging for gående og syklende, samt bruk av kollektivtransport er viktige temaer ved utarbeiding av arealdelen. Trafikksikkerhet Tilrettelegging for gående og syklende samt bruk av kollektivtransport 14