OSLOSYKLISTENS ØNSKER OG BEHOV Tobias Nordström tobias.nordstrom@spacescape.se Öppet möte om nya Oslostandarden 25 aug 2015
OSLOSYKLISTEN Kartlegging av dagens og morgendagens syklister Underlagsrapport for sykkelstrategi for Oslo 03.06.2014
OBSERVATIONER 3 000 cyklistobservationer RESVANEUNDERSÖKNING 9 000 utskick ATTITYDUNDERSÖKNING 1 300 telefonsamtal Vilka rutter är mest populära? Var skapas konflikter? Vilka är de vanligaste cyklisttyperna? Hur mycket cyklar osloborna? Vilka skillnader finns mellan olika bydelar och olika grupper? Hur upplevs Oslo som sykkelby? Vad skulle få osloborna att cykla mer? STANDARDVÄRDERING Vilken cykelnätsstandard efterfrågas? Fyra gruppintervjuer med bildenkät REKTORSUNDERSÖKNING 156 utskick Hur många barn cyklar till skolan? Uppmuntras barnen att cykla? SLUTSATSER Kunskap om oslocyklisten Vad som kan få fler att cykla Prioriterade grupper Efterfrågad cykelnätsstandard
SYKLISTENES ALDER OG KJØNN LITEN ANDEL BARN OG UNGDOMMER Blant de 3179 syklistene ble 14 estimert til å være mellom 7 og 15 år, og bare én syklist til å være under 7 år. Det store flertallet av syklistene er mellom 36 65 år. Bare fire prosent av syklistene ble estimert til å være 65 år eller mer. 65 år och mer 4% 0-7 år 0% 7-15 år 0% 21-35 år 24% 16-20 år 1% 32% FÅ KVINNER SYKLER To tredeler av syklistene er menn. På den måten skiller Oslo seg fra for eksempel Stockholm og Örebro, der andelen kvinner er på omtrent henholdsvis 50 prosent og 55 prosent i en tilsvarende måling (Spacescape 2012 2013). 36-65 år 71% FIG. ESTIMERTE ALDERSGRUPPER OG ANDEL Blant 3179 observasjoner 68% FIG. ESTIMERT KJØNNSANDEL Blant 3179 observasjoner Cyklisternas könsfördelning Cyklisternas könsfördelning 53% 47% 45% 55% STOCKHOLM Referanse Cycity och Spacescape (2012) ÖREBRO Referanse Spacescape (2013)
OPPLEVELSE AV OSLO SOM SYKKELBY BLANT ULIKE SYKLISTGRUPPER Upplevd Upplevd cykelstandard cykelstandard SVÆRT FÅ SYKLISTER OPPLEVER OSLO SOM EN TRYGG BY Å SYKLE I STOR FORSKJELL I HVORDAN FREMKOMME- LIGHETEN OPPLEVES BLANT ULIKE GRUPPER DET ER TRYGT Å SYKLE I OSLO Det är Det tryggt är tryggt att att cykla cykla i Osloi Oslo Cyklar Sykler Cyklar oavsett uansett oavsett Cyklar Sykler Cyklar säkertsikkert Potentiella Potensielle Potentiella cyklister syklister cyklister TotalTotaltt 28 34 32 28 38 34 32 38 23 23 28 34 28 32 34 32 37 37 31 29 23 31 29 23 8 84 4 Vet ejvet ej 4 1 1 4 3 3 4 2 4 2 1 1 6 3 6 3 2 2 Det DET är Det lätt ER är (snabbt LETT lätt (snabbt (RASKT och och enkelt) OG enkelt) att ENKELT) komma att komma fram Å TA med fram SEG med FREM cykel PÅ cykel i Oslo SYKKEL i OsloI OSLO Cyklar Sykler Cyklar oavsett uansett oavsett Cyklar Sykler Cyklar säkertsikkert Potentiella Potensielle Potentiella cyklister syklister cyklister TotalTotaltt 18 21 21 28 18 21 21 28 28 28 33 33 33 33 41 41 28 28 33 29 33 29 16 26 16 26 11 10 10 1 12 122 20 2 2 2 2 5 11 6 6 2 1 0 5 2 Oslo är Oslo en är bra en stad bra att stad att cykla cykla i för barn i för och barn och OSLO ER äldre ET äldre BRA STED Å SYKLE FOR BARN OG ELDRE Cyklar Sykler Cyklar oavsett uansett oavsett Cyklar Sykler Cyklar säkertsikkert Potentiella Potensielle Potentiella cyklister syklister cyklister TotalTotaltt 58 56 58 56 66 66 60 60 29 37 30 29 37 26 30 26 10 10 3 3 1 7 8 7 8 2 1 9 1 9 11 1 2 1 1 Cykelvägnätet har en har en god standard god standard i Osloi Oslo SYKKELVEINETTET HAR GOD STANDARD I OSLO Cyklar Sykler Cyklar oavsett uansett oavsett Cyklar Sykler Cyklar säkertsikkert Potentiella Potensielle Potentiella cyklister syklister cyklister TotalTotaltt 31 30 32 36 31 30 32 36 35 38 35 35 34 0% 0% 50% 50% 100% 100% 38 35 34 24 23 24 25 24 23 24 25 7 7 6 3 7 5 2 7 2 6 3 3 5 2 3 4 2 3 3 3 4 3 FORSKJELLER MELLOM KJØNN OG ALDERSGRUPPER Mer enn to tredeler av kvinnene opplever Oslo som en delvis utrygg eller utrygg sykkelby. Blant mennene oppgir halvparten dette. FIG. HOLDNINGSUNDERSØKELSE ANDEL BLANT DE ULIKE GRUPPENE SOM SYNES AT PÅSTANDEN STEMMER ELLER IKKE STEMMER MED DERES OPPLEVELSE. 1. Stämmer 1. Helt Stämmer inte uenig allsinte alls 2. 3. 2. 4. 3. 5. 4. Helt Stämmer enig 5. Stämmer helt helt
DET MEST PRIORITERTE TILTAKET I SYKKELNETTET ET MER TRAFIKKSIKKERT SYKKELNETT ER I SÆRKLASSE DET VIKTIGSTE TILTAKET FOR Å FÅ OSLOBOERNE TIL Å SYKLE MER 75 % 0 % Livlig (byliv) 3 % Rolig og/ eller grønt 7 % Bedre vedlikehold og komfort Trafikksikkerhet 15 % Raskt og fremkommelig FORSKJELLER MELLOM KJØNN OG ALDERSGRUPPER Blant kvinner oppgir 79 % at økt trafikksikkerhet er det høyest prioriterte tiltaket for at de skal sykle mer. Blant menn er det 66 %. Fremkommeligheten er det viktigste for 23 % av mennene og 11 % av kvinnene. FIG. DET HØYEST PRIORITERTE TILTAKET I SYKKEL- NETTET FOR Å FÅ FLERE TIL Å SYKLE SVAR PÅ SPØRSMÅLET OM HVA I SYKKELNETTET SOM ER VIKTIGST FOR Å FÅ DEG TIL Å SYKLE MER (BLANT DE SOM SYKLER ELLER VIL SYKLE)
STOR POTENTIAL FÖR ÖKAT CYKLANDE Hvis trafikksikkerheten ble bedre, ville andelen av osloboerne som sykler på sommerstid, dobles 1/3 1/3 1/3 IKKE INTERESSERT Sykler sjelden eller aldri, og er ikke interessert i å sykle mer POTENSIELLE SYKLISTER Sykler sjelden eller aldri, men ville syklet mer hvis sykkelveinettet var sikrere FIG. MARKEDSGRUNNLAGET FOR SYKKELSTRATEGIEN STØRRELSEN PÅ DE ULIKE GRUPPENE ER BEREGNET VED HJELP AV OSLOBOERNES VURDERTE SYKKELVANER I REISEUNDERSØ- KELSEN, KOMBINERT MED RESULTATET AV HOLDNINGSUNDER- SYKLER I DAG Sykler i dag mer enn en gang i uken på sommerstid. Over to tredeler i denne gruppen ville syklet mer hvis trafikksikkerheten var bedre.
SAMMENDRAG - VURDERING AV STANDARD SYKKELFELT SLIK DE ER UTFORMET OG AV- GRENSET I OSLO SER IKKE UT TIL Å VÆRE EN PASSENDE SYKKELNETTSTANDARD FOR Å ØKE SYKKELANDELEN MED SKILLELINJE OG SEPA- RAT GANGVEI MED SKILLELINJE OG FORTAU FORSKJELLENE MELLOM SYKKELPLANLEG- GERNES OG DE ULIKE SYKLISTGRUPPENES VURDERING AV ULIKE SYKKELNETTSTAN- DARDER ER SVÆRT SMÅ UTEN SKILLELINJE MEN MED SEPARAT GANGVEI ENVEIS LANGS GATE TRIKKEN UTGJØR EN STOR UTRYGGHET FOR MANGE SYKLISTER SÆRLIG FORDI TRIK- KEN DELER SAMME PLASS SOM SYKLIS- TENE. KRYSS HAR STOR BETYDNING FOR ATTRAK- TIVITETEN OG TRYGGHETEN I SYKKELNET- TET UTEN SKILLELINJE ELLER FORTAU Sykkelplanleggere Potensielle syklister Sykler trygt Sykler uansett TOVEISSYKLING LANGS GATE Sykkelplanleggere Potensielle syklister Sykler trygt Sykler uansett MER INFORMATIV SKILTING KUNNE ØKE KOMFORTEN OG OPPMUNTRE FLERE TIL Å SYKLE
TIDLIGERE STRATEGI Evaluering av Oslos sykkelstrategi 2005 2015 Underlagsrapport for sykkelstrategi for Oslo 27.05.2014
EVALUERING AV NUVARANDE CYKELNÄTSSTANDARD LAV STANDARD FOR TRAFIKKSIKKERHET OG FREMKOMMELIGHET I OSLOS SYKKE- LANLEGG PLASSMANGEL SOM REGEL ET SPØRS- MÅL OM PRIORITERING MELLOM TRANS- PORTTYPER STORE MANGLER I VEDLIKEHOLDET AV SYKKELNETTET PÅ VINTERSTID
BEST PRACTICE: HVA KJENNETEGNER GODE SYKKELBYER? 8 MÅTER Å OPPNÅ HØY SYKKELANDEL PÅ Trafikksikkert, sammenhengende nett Høyt nivå på drift og vedlikehold Gode sykkelfasiliteter (f.eks. sykkelstativer) Fartsbegrensning for biltrafikk Restriktive tiltak for biltrafikk (f.eks. bomring) Sykkel som del av helhetlig trafikkstrategi En positiv sykkelkultur En velfungerende bysykkelordning
SYKKELNETTET Kartlegging av sykkelnettets kvaliteter og defekter Underlagsrapport for Oslos sykkelstrategi 27.05.2014
Modell för kartläggning av cykelnätet HVOR VIL MAN SYKLE? SYKKELNETTBEHOV Liten maskevidde Gjennom park og natur Direkte ruter Orienterbare ruter Ved vann TILGJENGELIGHET REKREASJON ENKELT OG EFFEKTIVT Tilgjengelige destinasjoner OSLO SOM SYKKELBY TEMAER Stille KVALITETER ROLIG OG TRYGT høyde- Liten forskjell FREMKOMMELIGHET TRYGGHET Sosial trygghet Ingen trengsel Trafikal trygghet Liten motstand i kryss SYKKELNETTSTANDARD HVOR KAN MAN SYKLE?
DEN TRAFIKALE TRYGGHETEN FOR SYKLISTER I INDRE BY Kriterier för hög trafikal trygghet bygger på både best practice och oslocyklisternas preferenser TRAFIKAL TRYGGHET I SYKKELNETTET Høy trafikal trygghet Godkjent trafikal trygghet Lav trafikal trygghet
KARTLÄGGNING AV TRAFIKAL TRYGGHET FOR SYKLISTER ANALYSEUNDERLAG + + = SYKKELNETTETS UTFORMING Ulik utforming i form av separasjon, bredde og avgrensning gir ulik grad av trygghet. BILTRAFIKKMENGDE OG HASTIGHET Ulike mengder biler og hastighet inntil eller i samme kjørebane som syklene, gir ulik grad av trygghet for syklister. KOLLEKTIVTRA- FIKKMENGDE Trikken, men også omfattende kollektivtrafikk med buss, er en stor begrensning for syklistenes trygghet. TRAFIKAL TRYGGHET De tre analysene oppsummeres i høy standard, godkjent standard og underkjent standard.
TRAFIKAL TRYGGHET FOR SYKLISTER LANGS STREKNINGER SYKKELVEITYPER GANG- OG SYKKEL- VEIER HØY TRAFIKAL TRYGGHET BESTE PRAKSIS - I park, i eller mellom områder atskilt fra veitrafikk - Toveis, minst 4 meter brede (5 m ved mer enn 5 000 sykkel-ådt) - Avkjørsler/passasjer er utformet med vikeplikt og fartssikring - Venteareal for kollektivreisende på eget areal (sykkelvei til høyre for holdeplassen) - Må gjerne utformes med vikeplikt mot kryssende sykkelvei GODKJENT TRAFI- KAL TRYGGHET NASJONAL STANDARD - I park, i eller mellom områder atskilt fra veitrafikk - Dobbeltrettede (toveis) - Minst 2,5 meter brede LAV TRAFIKAL TRYGGHET NASJONAL STANDARD - Andre strekninger, for eksempel: Toveis sykkelanlegg på fortau - Bare fortau (bør ikke inngå som ferdselslinjer i hovednett for sykkel). Exempel på standardkriterier i cykelnätsanalysen TRAFIKAL TRYGGHET FOR SYKLISTER VED KRYSS KRYSSTYPER HØY TRAFIKAL TRYGGHET BESTE PRAKSIS GODKJENT TRAFI- KAL TRYGGHET NASJONAL STANDARD LAV TRAFIKAL TRYGGHET NASJONAL STANDARD KRYSS UTEN SIG- NAL - Høyst 30 km/t og - 30-sikret kryssutforming og - Mindre enn 3 000 ÅDT og - Kollektivtrafikkryss med trygghetstiltak eller - Ingen kollektivtrafikk - Høyst 30 km/t og - Ingen kollektivtrafikk Andre strekninger, for eksempel: Kryss med >10 000 ÅDT Kryss uten tilrettelegging for sykling Kryss med 50 km/t uten sykkelboks eller andre sikkerhetstiltak Kryss med > 50 km/t Kryss med trikk og uten
De mest direkta rutterna har störst behov av åtgärder 55% 28% 26% 36% 35% 19% RUTE 63 % GODKJENT NIVÅ 57 % HØYT NIVÅ 37 % LAVT NIVÅ Alle Direkte Alle Direkte Alle Direkte HØY MIDDELS LAV FIG. TRAFIKAL TRYGGHET PÅ SYKKELRUTENE I INDRE BY RUTE MED KOLLEKTIV- TRAFIKK 94 % LAVT NIVÅ Nye prinsippløsninger trengs for å få et bedre samspill mellom kollektivtrafikk og sykkel 5 % GODKJENT NIVÅ 1 % FIG. SYKKELRUTENES TRYGGHET LANGS KOL- LEKTIVTRAFIKK I INDRE BY
STARKT SAMBAND MELLOM OPPLEVD ATTRAKTIVITET OCH UPPLEVD TRAFIKAL TRYGGHET 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Attraktivitet R² = 0,892 Trygghet 0 2 4 6 8 10
TACK! Tobias Nordström tobias.nordstrom@spacescape.se