ÅRSPLAN DEL 2 2014-2015. Våre tre verdier er. Likeverd - Alle er like mye verdt, men unike i seg selv. Vi har respekt for ulikheter.



Like dokumenter
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

ÅRSPLAN DEL

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Virksomhetsplan

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

ÅRSPLAN DEL

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN DEL Våre tre verdier er. Likeverd - Alle er like mye verdt, men unike i seg selv. Vi har respekt for ulikheter.

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Alna Åpen barnehage - Tveita

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Gimsøy barnehage

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Vetlandsveien barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Ellingsrud private barnehage Årsplan

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan Ballestad barnehage

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årsplan Hvittingfoss barnehage

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Soneplan for Rød sone

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan for 2013/2014

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Årsplan Klosterskogen barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN. Et godt sted å være - et godt sted å lære

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Veileder til årsplanmalen

Årsplan Tufte barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Velkommen til foreldremøte

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan 2016 august - desember

ÅRSPLAN RØSTAD STUDENTBARNEHAGE


Furuhuset Smart barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Hva skjer på Borgen september-november 2015

VELKOMMEN TIL TOPPEN BARNEHAGE

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015.

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

Innholdsfortegnelse felles del

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN DEL 2. VESTRÅT BARNEHAGE.

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast

Avdeling Malangseidet

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Avdeling Malangseidet

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Årsplan Båsmo barnehage

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2016

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Transkript:

ÅRSPLAN DEL 2 2014-2015 Våre tre verdier er Likeverd - Alle er like mye verdt, men unike i seg selv. Vi har respekt for ulikheter. Tillit - Du kan og vil hvis du får muligheten. Jeg stoler på deg. Lyttende tilstedeværelse - I alle samspill mellom mennesker vil vi lytte med ører, øyne og kropp.

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 STATLIGE FØRINGER... 4 1.1 Lov om barnehage... 4 1.1.1 1. Formål... 4 1.1.2 3. Barns rett til medvirkning... 4 1.1.3 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg... 4 1.1.4 7. Barnehageeierens ansvar... 4 1.2 Rammeplan for barnehagen - Forskrift til lov om barnehage... 4 1.2.1 Innhold... 4 1.2.2 Målsetting... 5 1.2.3 Samfunnsmandat... 5 1.2.4 Barnehagens innhold... 5 1.2.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 5 2 BARNEHAGENS INNHOLD... 5 2.1 Pedagogisk innhold... 5 2.1.1 Barnehagens kultur, grunnsyn og verdigrunnlag... 5 2.1.2 Grunnlag for pedagogisk arbeid i hverdagen... 7 2.1.3 Satsningsområde i barnegruppen - språk... 7 2.1.4 Forskning - Språklæring og tekstforståelse i barnehagen... 9 2.1.5 Pedagogisk arbeid med det flerkulturelle perspektivet... 10 2.1.6 Solsikkebarnehage... 10 2.1.7 Pedagogisk arbeid med førskolebarna - overgang skole barnehage... 11 2.1.8 Helhetlig læring leken - danning... 11 2.1.9 Sosial kompetanse... 12 2.1.10 Barns rett til medvirkning... 13 2.1.11 Pedagogisk arbeid med trafikk- Tarkus... 13 2.1.12 Pedagogisk arbeid med brannvern og sikkerhet... 14 2.1.13 5 om dagen barnehage... 15 2.2 Personalets satsningsområde... 15 2.2.1 Personalet skal ha en samlet kompetanse på hva voksenrollen er... 16 2.2.2 Personalet skal ha kunnskap rundt det å lede barn og voksne... 16 2.2.3 Ecers - Kvalitetsvurdering av barnehagen... 16 2.2.4 Dokumentasjon/vurdering... 17 3 Praktisk innhold... 17 3.1.1 Menneskelige forutsetninger... 17 3.1.2 Samfunnsmessige forutsetninger... 18 3.1.3 Tradisjoner/merkedager... 18 3.1.4 Fødselsdager... 18 3.1.5 Tilvenning... 18 3.1.6 Bringing og henting... 18 3.1.7 Kjernetid... 18 3.1.8 Mat... 18 3.1.9 Sykdom... 19 3.1.10 Betaling, gebyr ved for sent henting... 19 3.1.11 Planleggingsdager... 19 3.1.12 Ferie... 19 3.1.13 Forsikringer... 19 2

3.2 Foreldresamarbeid... 19 3.2.1 Daglig samarbeid... 19 3.2.2 Foreldremøter... 19 3.2.3 Foreldresamtaler... 19 3.2.4 Informasjon... 19 3.2.5 Foreldreråd/ Samarbeidsutvalg/ Brukerråd... 20 3.3 Andre samarbeidspartnere... 20 3.3.1 Helsestasjon og hjelperen... 20 3.3.2 Skole /SFO... 20 3.3.3 Utdanningsinstitusjoner... 20 3.3.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)... 20 3.3.5 Spesialpedagogisk team (SPT)... 20 3.3.6 Barnevern... 20 3

STATLIGE FØRINGER 1.1 Lov om barnehage 1.1.1 1. Formål «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» 1.1.2 3. Barns rett til medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.» 1.1.3 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.» 1.1.4 7. Barnehageeierens ansvar «Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter.» Ski kommune har felles vedtekter for alle de kommunale barnehagene. Ønskes mer opplysninger om vedtektene, se kommunens hjemmeside: www.ski.kommune.no/barnehager/ 1.2 Rammeplan for barnehagen - Forskrift til lov om barnehage Utdrag fra Rammeplanens innledning: «Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet.» Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. For mer informasjon, se barnehagens hjemmeside: www.ski.kommune.no/vestveien 1.2.1 Innhold Utdrag fra Rammeplanens innledning:»rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på 4

verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» 1.2.2 Målsetting Utdrag fra Rammeplan for barnehage målsetting: Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. kap.3. 1.2.3 Samfunnsmandat Utdrag fra Rammeplan i barnehagene, samfunnsmandat: Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. 1.2.4 Barnehagens innhold Utdrag fra Rammeplan for barnehagene, barnehagens innhold: Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelse og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. 1.2.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Utdrag fra Rammeplan fra barnehager, planlegging, dokumentasjon og vurdering: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. 2 BARNEHAGENS INNHOLD 2.1 Pedagogisk innhold 2.1.1 Barnehagens kultur, grunnsyn og verdigrunnlag Barnehagens kultur Vestveien barnehage åpent dørene 1.8.2013. Vi er en hel ny barnehage som liker nytenkning, men også det å ta vare på det vi vet virker. Vi søker den siste forskningen rundt barndom, oppvekst og språk, og forsøker å omsette det vi har lært og lærer i god praksis. Vi er en engasjert personalgruppe med mye og forskjellig kompetanse som vi forsøker å dra nytte av til beste for barn og foreldre. Barnehagen er en lærende organisasjon. Det betyr at vi henter inn ny lærdom, og deler det vi kan. Av den grunn ønsker vi forskere, studenter og praksiselever velkommen til oss. Grunnsyn Vårt pedagogiske grunnsyn er forankret i en dyp humanistisk holdning til livet og bygger på en sterk tro på menneskets muligheter. Vår hverdag og våre pedagogiske aktiviteter styres ut fra 5

synet på barn som kompetente og krever et personal som utforsker verden SAMMEN med barna - Barn kan og barn klarer! Barn er aktive mennesker som selv er med på å skape forutsetninger for eget liv. Dette fordrer et personal med dyp respekt for barna og en overbevisning om at ALLE barn er født rike og intelligente med en sterk iboende drivkraft til å ville utforske verden. Vi legger vekt på at barna er medvirkende og delaktige i utformingen av sin barnehagehverdag og inkluderer dette i våre planer for det pedagogiske arbeidet. Barnehagens verdigrunnlag I vårt arbeid er det først og fremst viktig at barnets behov blir sett og respektert. I samarbeid med dere foreldre bestreber vi oss på å gi barnet best mulig omsorg og utviklingsmuligheter ut fra gitte rammer og forutsetninger. Barnets rett til medvirkning på egen hverdag er et viktig utgangspunkt. Vi jobber for å møte hvert enkelt barns behov og ta deres undring og initiativ på alvor. Barna skal leke, trives, mestre, lære og utvikles hos oss. Vi vil gi ditt barn gode hverdager, trygghet, og omsorg- ispedd magiske øyeblikk. Personalet skal møte barna med et levende blikk. Språkutvikling, lek og sosial kompetanse (evne til samarbeid, konfliktløsning og å håndtere mellommenneskelige forhold) er viktige stikkord. Glede og humor likeså. Gjennom hverdagsaktiviteter (spise, hvile, kle på, rydde, vaske etc.), lek og mer tilrettelagte aktiviteter ønsker vi å fremme denne utviklingen. For å kunne utføre disse oppgavene er det derfor også viktig at personalet får veiledning og kunnskap, ser muligheter og tar initiativ. I Vestveien barnehage møter vi verden med likeverd, tillit og lyttende tilstedeværelse. Vi har definert at verdiene gjelder personalet i møtet med barna, foreldrene og innad i personalgruppen. Enhver betyr like mye i samspillet og det gjenspeiler seg i våre verdier. Hva er likeverd for oss? At alle er like mye verdt, men unike i seg selv. Vi har respekt for ulikheter. Alle skal bli sett, hørt og forstått uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn Vi gir alle barn de samme mulighetene - ulike forutsetninger = ulike tilpasninger Vi ser alles styrker, kvaliteter og initiativ. Ulikheter skaper mangfold - vi vil ta vare på vårt mangfold Hva er tillit for oss? Jeg tror at du kan og vil hvis du får muligheten. Jeg stoler på deg Jeg tror på deg Jeg har tillit til at du ønsker meg og omverdenen det beste Jeg tror at du er åpen og ærlig, og ønsker at du tar i mot min åpenhet og ærlighet Ved å tro på barnets muligheter, vokser mulighetene. Klarer vi voksne å tro at dette klarer barnet, så smitter det over på barnet og barnets muligheter Hva er lyttende tilstedeværelse for oss? At vi lytter til språket, både det nonverbale og verbale At vi er tilstede for barna til enhver tid At vi lytter og ser etter det som ligger bak. Hva er ditt behov? At vi fanger opp de som trenger litt ekstra 6

2.1.2 Grunnlag for pedagogisk arbeid i hverdagen I Vestveien barnehage legger vi opp og jobber pedagogisk ut i fra Prosjektet Leke og lære sammen i et utforskende miljø og Handlingsplan for barnehage, skole og sfo. Begge plandokumentene er utarbeidet for å gi barna i Ski kommune best mulig oppvekst og utviklings muligheter og er basert på Lov om barnehage, Rammeplan for barnehage og forskning. Planene kan du finne på barnehagens hjemmeside. I Ski kommune tror vi på det å jobbe felles for barnas beste. Barnehagene lager egne mål ut i fra noen kriterier og hovedmål i dokumentene. Prosjektet Leke og lære sammen i et utforskende miljø 2011-2022 Prosjektet er nedfelt i kommuneplanen 2011-2022 som satsningsområde for økt kvalitet i barnehagene. Hovedmålet er: Barna er inspirert til lek, læring og utforskning. Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Prosjektet omfatter temaer som refleksjon rundt voksenrollen og ledelse, læringsmiljø, struktur/organisering, pedagogisk dokumentasjon, fellesskapsverdier og positiv kommunikasjon, språk og samhandling. Ved å fokusere på dette, søker vi å få reflekterte barn som er undrende og aktive deltagere i egen læring. Handlingsplan for barnehager, skole og sfo 2013-2022 En felles handlingsplan for barnehage, skole og sfo er utarbeidet for å sikre en rød tråd for felles innsats til barns beste i kommunen. Det er besluttet at vi skal ha to satsningsområder for arbeidet vårt i barnehagen: Læringsmiljø: Ledelse og gruppeledelse Grunnleggende ferdigheter: Utvikling av språk, begreps og ordforråd. Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. 2.1.3 Satsningsområde i barnegruppen - språk Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi vet at språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Språket vårt er det viktigste redskap for å kommunisere og tenke. Det meste av vår kunnskapstilegnelse og læring skjer gjennom språket. Ordforrådet står i en særstilling fordi begreper og ord hjelper oss til å tenke om, snakke om og kategorisere det som omgir oss i verden. Slik kan vi konstruere mening og motta informasjon. Ordforrådet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling, og det er blant annet en klar sammenheng mellom ordforrådet i småbarnsfasen og senere leseferdighet. Et godt språkstimulerende miljø handler om at vi gir barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, 7

meninger og følelser. Store deler av barnehagedagen preges av hverdagssamtaler mellom barna og mellom de voksne og barna. Hele dagen er en viktig læringsarena. Vi er opptatt av at barna skal oppleve å bli lyttet til, at de får respons og at de dermed opplever at det er nyttig å bruke verbalspråket som uttrykksform. Slik erfarer vi at barna motiveres til å ta ordet og bidra mer i samtaler. Målet er at disse opplevelsene skal danne gode sirkler hvor de bruker språket sitt og dermed videreutvikler det. I leken bruker ofte barn en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne og vi ser at barna bruker mer variert og komplisert tale. De bruker både verbal og ikke verbal kommunikasjon og uttrykker tanker, følelser og ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer. De håndterer også konflikter og inngår i relasjoner. Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon. Vi vet at bøker kan åpne for lystbetonte møter med språk og at bøker kan inspirere til språkutviklende samtaler. Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men tanken den skaper. Gjennom barnelitteraturen møter barna ofte et mer komplekst språk enn det de bruker selv i hverdagen. Gjennom bøker møter også barna et språk som ligger utenfor her- og- nå situasjonen, såkalt situasjonsuavhengig språk. Disse møtene bidrar til at barna utvider ordforrådet sitt og utvikler et språk som stadig setter dem i bedre stand til å sette ord på opplevelser og erfaringer og til å uttrykke egne tanker, meninger og følelser. Språk er grunnleggende for å få til både lek, kommunikasjon, utforskning og læring. Mål for Vestveien barnehage 2014/2015: Personalet støtter barna i å bruke språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer. Personalet gir barna spennende og utfordrende opplevelser med språk, tekst og bilder, som inspirerer til undring og nysgjerrighet. Vi vil bruke Snakkepakken, Språkkista, digitale verktøy, bøker, forskningsmateriell og det daglige samspillet - altså enhver situasjon- for å fremme språk. Vi har en avtale med biblioteket hvor de kommer og bytter ut bøker jevnlig. I tillegg vil vi bruke dette året til å lage et system som sikrer videre opplæring og utvikling av personalets språkarbeid med barn. Språkarbeid ved hjelp av Snakkepakken Snakkepakken er en pakke bestående av veiledningsbok og konkreter som en kan lage/leke og fortelle eventyr ut fra. Gullhår og de tre bjørnene er et av eventyrene vi finner i snakkepakken. Barna kan styre figurene mens en voksen leser eller forteller eventyret, men man kan også la barna gjenfortelle eventyret samtidig som de styrer konkretene. Å bruke konkreter støtter barns visuelle opplevelse og forsterker læringssituasjonen. 8

Språkarbeid ved hjelp av Språkkista Språkkista er bygd opp av 10 ulike temaarbeider som følger barnehageåret. Til hvert av temaene er det forslag til et utvalg av aktiviteter som spill, sanger, rim, regler og tips til barnebøker. Meg selv Hjem og familie Barnehage Mat Dyr Kjøretøy og trafikk Årstider Høytider og fest Klær Fra barnehage til skole I Vestveien barnehage bruker vi Språkkista systematisk i samlinger, smågrupper og i arbeidet med minoritetsspråklige barn. Hver avdeling har sin plan på hvordan dette gjennomføres i de forskjellige barnegruppene. I oppstartsåret var Ski kommunes flerkulturelle konsulent ukentlig i vår barnehage for å lære oss, og støtte oss i vårt arbeid på dette området. Hun vil fortsette å komme jevnlig også dette året med råd, tips og opplæring. 2.1.4 Forskning - Språklæring og tekstforståelse i barnehagen Vestveien barnehage er barnehageåret 2014-15 med i forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk. Den språklige kompetanse barn utvikler i førskolealderen har betydning for senere kunnskapstilegnelse og leseforståelse. Prosjektet skal bidra med økt kunnskap om språklige ferdigheter i barnehagealderen som legger grunnlaget for tekstforståelse. Det skal også bidra med kunnskap om hvordan barnehagelærere best understøtter utviklingen av slike ferdigheter. For barnehagen innebærer dette at vi stiller med en gruppe barn som skal følge et opplegg, og en annen gruppe barn utgjør kontrollgruppen. De aktuelle barna er allerede plukket ut og kontaktet. 9

Personalet får kursing og oppfølgingen og en del materiell til bruk i hele barnegruppen vår. Mer informasjon om prosjektet vil komme på Vestveiens hjemmeside. 2.1.5 Pedagogisk arbeid med det flerkulturelle perspektivet I Vestveien barnehage har vi barn og foreldre og personale med ulik bakgrunn og kultur. Dette ønsker vi å gjenspeile i våre planer og i dagliglivet på hver avdeling. Mangfoldet er en naturlig del av barnehagens menneskesyn og verdigrunnlag. I praksis betyr dette at vi gjennom vårt arbeid skal ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet. De behovene for tilrettelegging for barn med minoritetsbakgrunn skal organiseres som en naturlig del av vår barnehages ordinære virksomhet. Gjennom å belyse likheter og ulikheter via dialog og gode samtaler skal vi øke barnas grunnlag for forståelse og innsikt. Ved at barna får møte noen som er forskjellig fra seg selv, gir vi barna mulighet til å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor mennesker og kulturers likheter og ulikheter. Vi arbeider for å skape interesse og nysgjerrighet for ulike språk og kulturer. Vår flerkulturelle konsulent hjelper oss med opplæring, råd og tips. 2.1.6 Solsikkebarnehage Allerede på høsten 2013 kom det ønsker fra både foreldregruppen og personalet om å bidra humanitært. Vi ønsker å komme i gang høsten 2014. Valget falt på SOS barnebyer og vi har blitt en Solsikkebarnehage. Det betyr at vi skal holde en solsikkeaksjon i løpet av 2014. Der skal vi samle inn penger til SOS- barnebyer. Mottoet er "Barn som hjelper barn. Vi ønsker å hjelpe barn som har behov for det. I tillegg ønsker vi å vise våre barn det ansvaret vi sammen kan ta for å skape en bedre verden. Mer informasjon vi komme på hjemmesiden vår. 10

2.1.7 Pedagogisk arbeid med førskolebarna - overgang skole barnehage De barna som går siste året i barnehagen før skolestart deltar i førskolegruppen. Her bruker vi snakkepakken, tall- og språksprell og Ski kommunes Tidlig innsats for god skolestart, (utarbeidet av spesialpedagogisk team i Ski kommune). Tidlig innsats for god skolestart er delt opp i 99 timer. Timene gjennomføres 3-4 ganger i uken i bolker på ca. 20 minutter, avhengig av hvordan klimaet i barnegruppa er ved gjennomføringen. Vi vet at repetisjon er viktig i barns læring. Derfor begynner vi hver nye time med å repetere temaet vi gjennomgikk ved forrige time. I førskolegruppene leker vi med språket. Dette øker barnas språkbevissthet, fremmer språkutviklingen og bidrar til å forebygge lese- og skrivevansker. Målsettingen for førskolegruppene er å ivareta førskolebarnas vitebegjær, nysgjerrighet og læring gjennom lek. Vi skal ha skolelignende aktiviteter og være aktive voksne. Om våren deltar førskolebarna i vennskapsgrupper mot den skolen de skal begynne på. Vennskapsgruppene er også på besøk på skolen. Vennskapsgruppenes mål er å trygge barna før skolestart. Gjennom jevnlige treff etablerer skolestarterne bekjentskap med andre barn de skal begynne på skolen sammen med. Hensikten er at overgangen fra barnehage til skole skal oppleves trygg for barna. Barnehagen gjennomfører et ekstra foreldremøte for denne gruppen hver høst for å informere nærmere. 2.1.8 Helhetlig læring leken - danning Leken skal ha en fremtredende plass i barnets hverdag i barnehagen. Leken har en egen verdi og er en viktig side ved barnekulturen. Lek er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan utrykke seg igjennom. I Vestveien barnehage vet vi at god lek ikke følger naturlig av at barn får være sammen. Barns lek kan inneholde både gleder, sorger, samhold, ekskludering, forhandlinger og maktkamper. Leken er med andre ord barnas kilde til livslang læring på godt og vondt. Personalet forsøker å være nær leken og aktiviteten for å kunne bidra til god danning og læring der det skjer. Vi veieleder og forsøker sammen med barna å se saken fra flere sider. For oss er det viktig å bruke tid i situasjonene slik at barna har mulighet til å få tenke seg om og lære konfliktløsing for seg selv og andre. Vi som voksne skal ikke inn å løse alt for da tar vi fra barna erfaringer på dette området og dermed læringen/danningen. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandres forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. 11

2.1.9 Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 formål 3. ledd) «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturlandskap og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold 4. ledd) Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre mennesker. Denne kompetansen tilegnes og uttrykkes i relasjonen barn-barn og barn-voksen. En dag i barnehagen byr på varierte aktiviteter fylt med samspill. I hverdagssituasjoner som påkledning og måltid ligger det mye læring som det å hjelpe hverandre, ta hensyn, vente på tur osv. Gjennom omsorg og i leken får barna mulighet til å øve seg på å kunne omgås hverandre på en positiv måte. Ved at vi tilbyr barna varierte opplevelser og samspillserfaringer får de mulighet til å prøve ut sitt handlingsregister. Gode sampillsopplevelser og erfaringer vil prege barnas personlighet på en positiv måte, der de utvikler stolthet og trygghet over egen tilhørighet og hjelpe de til å utvikle et positivt selvbilde. Vi har fokus på de gode relasjonene og arbeide for å skape gode og trygge relasjoner slik at barna blir trygge på seg selv. Vår rolle som voksne er å vise barna den riktige veien gjennom eksempler og veiledning, heller enn å definere hvem som gjorde rett eller galt. Vi skal veilede barna til å finne løsninger sammen. I prosessen skal de få muligheten til å uttrykke følelsene og meningene sine. Om et barn slår et annet, er ikke dette ondskap, men heller manglende erfaringer i sosiale samspill. Når et barn slår et annet barn for å få tak i en leke setter vi oss ned med det barnet som har slått for å prøve å sette ord på barnets følelser. «Hadde du også veldig lyst på den bilen? Var det dumt at hun hadde den først?» Etter å ha bekreftet følelsene som ligger bak den faktiske handlingen vi så, kan vi sammen forsøke å finne andre løsningsstrategier. «Vi har flere sånne biler, skal vi gå sammen å finne en til deg også?». Barn som får mulighet til å prøve selv og opplever mestring i relasjon og samspill med andre, utvikler et godt selvbilde. Vi vet at den oppfatningen et barn har av seg selv er blant de viktigste motivasjonsfaktorene i utvikling og læring. Vi vet at barn med god selvfølelse har tro på seg selv og har det godt med seg selv, andre barn og sin omverden. Utvikler de en god selvfølelse, ser vi barn som gleder seg over egen mestring. Vi ser barn som støtter og hjelper andre barn. Barn som tør å prøve og feile. Vi ser at barn med god selvfølelse ikke blir så opptatt av å sammenligne seg med andre, men heller blir trygge på det de selv kan. Vi skal gi barna nok innhold i ryggsekken, slik at de blir kompetente til å mestre verden de møter. 12

2.1.10 Barns rett til medvirkning Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. ( rammeplanen for barnehager KD 2011 s. 18) Ved å bli lyttet til og tatt på alvor vil barnet ta seg selv og andre på alvor. Dette handler om grunnleggende verdier som at jeg er verdifull. Barn har rett til å si sin mening om alt som vedrører dem, og meningene deres skal vektlegges. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres vil avhenge av barns alder og funksjonsnivå. Barna må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Å ta barns medvirkning på alvor innebærer at personalet må være åpne og ha blikk for de innspillene barna kommer med. Disse innspillene kan komme til uttrykk på forskjellige måter, for eksempel gjennom kroppsspråk, handlinger, estetiske uttrykk og gjennom verbalt språk. Å gi barna medbestemmelse handler ikke om at barn til en hver tid skal bestemme, men i større grad om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve tydelige, imøtekommende og ansvarsfullt personale i barnehagen. De innser betydningen av å skape tid og rom for samtale og lytte til det barna har å formidle. 2.1.11 Pedagogisk arbeid med trafikk- Tarkus I Vestveien barnehage benytter vi oss av Trygg trafikks opplegg rundt Tarkus. Tarkus er et beltedyr som hjelper oss å forstå viktigheten av for eksempel å se seg for i trafikken, bruke bilbelte og refleks blant mange ting. En ansatt på hver avdeling har ansvaret og er kurset i dette opplegget. Tarkus er en håndukke som blir brukt i samlinger. Hos de minste barna er det nok bare å bli kjent med denne dukken. Hos de større barna kommer Tarkus på besøk jevnlig, Vi hører på en lydbok sammen og ser på store temaplansjer som barna og de voksne prater og reflekterer rundt. For mer info rundt Tarkus, se link på hjemmesiden vår. Våren 2015 skal vi gå nærmere inn på trafikksikkerhet og lage handlingsplan for å bli en trafikksikker barnehage som en del av et større opplegg i Ski kommune. Ved siden av at Tarkus er jevnlig på besøk, så jobber vi med trafikkopplæring integrert som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid. Barna lærer om trafikk i lek både ute og inne, men vi ser at den aller viktigste læringen foregår ute i trafikken, på vei til og fra barnehagen, på tur til butikken 13

osv. Ved at barna tas med ut i trafikken, lærer de gjennom å bruke alle sine sanser: se, høre, gjøre, oppleve og erfare. Trafikk er et spennende tema for barn og handler om mer enn å stanse på rødt lys eller å gå på fortauet. Trafikk er biler, lyder, veiskilt, refleks, regler, mennesker, dyr og mye mer. Trafikkopplæringen i barnehagen handler om å gi barna begreper om hva trafikk er og handler om, og erfaringer med dette. Dette gjør vi gjennom samtaler i barnegruppene både i barnehagen og mens vi er på tur i nærmiljøet. Eksempelvis fokuserer vi på trafikkregler, betydning av ulike skilt vi ser langs veien og ved fotgjengerfelt når vi er på tur. 2.1.12 Pedagogisk arbeid med brannvern og sikkerhet Vi har akkurat blitt medlem av Norsk Luftambulanse. De har en satsning mot barnehager. Og kaller det Helikopterbarna, dette er helt nytt og vi vil komme med mer informasjon i løpet av året. Fokus på brannvern og brannsikkerhet er høyt prioritert i vår barnehage. Ved siden av brannvernleders HMS- oppgaver har vi hvert år to brannvernuker hvor vi følger et fast løp med pedagogiske aktiviteter sammen med barna. Dette fokuset styrker personalets bevissthet rundt risikovurderinger vi hele tiden må foreta oss knyttet til temaet. De pedagogiske aktivitetene vi arbeider med sammen med barna tar utgangspunkt i historier om Eldar og Vanja. Aktivitetene handler om å vise bilder av eksempelvis en røykvarsler for å igangsette undring og refleksjoner blant barna. Hva er det? Hva gjør vi når den ringer? Hvordan høres den ut? Har vi sånne hjemme? Vi benytter oss av ulike motiv som barna fargelegger og samtaler rundt og forteller historier knyttet til hver tegning. Vi øver oss på telefonnummeret til brannvesenet, leser historier om å ringe dit osv. I løpet av disse ukene forsøker vi å få brannbilen til å komme på besøk, det pleier å være ukenes høydepunkt for de aller fleste av barna. Gjennom disse to ukene gjennomfører vi en meldt og en uanmeldt brannøvelse. Videre gjennomfører vi andre uanmeldte brannøvelser gjennom året. Målet med brannvernukene og fokus på brannvern er at barna og personalet skal være trygge og vite hva de skal foreta seg dersom det skulle oppstå noe hos oss eller brannalarmen uler. Brannvern med Eldar og Vanja 14

2.1.13 5 om dagen barnehage Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Helsedirektoratet, se link på hjemmesiden vår. I Vestveien barnehage ønsker vi å ha fokus på et sunt og godt kosthold. Vi følger retningslinjene og er i tillegg en sukkerredusert barnehage. Redusert fordi det er vanskelig å gjennomføre totalforbud, og vi ønsker ikke å være alt for bastante. Vi lager mye og forskjellig mat sammen med barna og tilbyr stadig nye smaksoplevelser. Sommeren 2014 fikk vi snekret opp en kjøkkenhage og en kompostbinge som vi allerede nå ser mye glede i. Vi vil smake på det vi dyrker og samtidig bruke kompostbingen til å lage vår egen matjord til nye runder med grønnsaker og salat. Barnehagen vår er en 5 om dagen barnehage. Vi forplikter oss ved å rapportere jevnlig inn hvordan vi jobber med kostholdet. Målet er å få barna til å spise mer frukt og grønt. Vi har mottat en del undervisningsmateriell, og informerer foreldre rundt vårt arbeid her. For mer informasjon kan dere gå inn på www.frukt.no/barnehage 2.2 Personalets satsningsområde Barnehagen vår er bare ett år. I Vestveien barnehage ser vi muligheter til å starte sammen i et felles prosjekt for med en gang å gå mot samme pedagogiske grunnforståelse. Personalet er ansatt med prosjektet Leke og lære sammen i et utforskende miljø som bakteppe. Vi har ønsket å rekruttere personale som både brenner for, har erfaring med og også har lyst og motivasjon til å jobbe med læringsmiljø og læringssyn opp mot Reggio Emilia retningen, men tilpasset vår norske forståelse. Prosjektet danner grunnmuren sammen med Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Med utgangspunkt i både handlingsplanen og prosjektplanen har vi satt opp mål for 2014-16: Personalet skal ha en samlet kompetanse på hva voksenrollen er Personale skal ha kunnskap rundt det å lede barn og voksne Alle ansatte skal arbeide med og videreutvikle sin kompetanse på voksenrollen i barnehagen og hva det pedagogiske arbeidet krever av oss. Det er oss det kommer an på har vi lært. Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon til beste for barna i barnehagen. 15

Vi skal skynde oss langsomt, og fordype oss i en ting om gangen. Det er viktig at vi beveger oss i samme retning. Vi vil jakte på nyansene som fører oss videre gjennom erkjennelsen av at dette gjør jeg for å kunne endre egen praksis i dialog med gode kolleger. 2.2.1 Personalet skal ha en samlet kompetanse på hva voksenrollen er Vi har fokus på voksenrollen. Vi vil se på hverdagsaktivitetene våre. Gjør vi dette for barna eller for de voksne Vi skal utforme Vestveiens egne læresetninger på hvilket menneskesyn vi har. I dette arbeidet følger vi Vestveiens prosjektplan med milepæler og evalueringer som er tidsbestemt. Høsten 2013 startet vi med å leie inn en konsulent som sammen med oss undersøkte hvor vårt ståsted var i forhold til voksenrollen. Vi kom frem til at vi besitter mye god kunnskap, men at vi samtidig kan fordype oss i refleksjoner rundt det viktige i enhver samspillssituasjon sammen med barna. Vinteren 2014 begynte vi arbeidet med å få en samlet kompetanse på hva voksenrollen er. Vi ønsker å bruke også høsten 2014 før vi beveger oss til neste mål. Vi og våre reaksjoner, svar og tanker påvirker enormt mye i barnas læringsmiljø, som vi er en stor del av. Ved å forsøke å forstå det som ligger bak et utsagn, et blikk eller en konflikt for den saks skyld, gir vi oss selv større muligheter til å reagere til beste for barna. Barna fortjener og trenger å ha voksne rundt seg som er den beste utgaven av seg selv i møtene med barna. Vi vil ha fokus på voksenrollen. Vi vil se på hverdagsaktivitetene våre. Gjør vi dette for barna eller for de voksne? Vi bruker planleggingsdager, refleksjonsmøter, personalmøter og hverdagen sammen med barna. For å nå målene våre denne høsten skal vi: Gå på kurs for å lære mer om voksenrollen Bruke praksisfortellinger Kurse oss og øve på empatisk kommunikasjon Bruke Ecers kvalitetstest for å vurdere oss selv Lage avdelingsvise handlingsplaner for veien videre Avslutte denne reisen med å utforme Vestveiens egne læresetninger 2.2.2 Personalet skal ha kunnskap rundt det å lede barn og voksne Personalet skal ha kunnskap om hva ledelse er og hvorfor er det viktig. Dette temaet skal vi starte med etter nyttår 2015 og vil komme tilbake til planer rundt det arbeidet i prosjektplanen og senere i årsplanen. 2.2.3 Ecers - Kvalitetsvurdering av barnehagen Barnehager får stadig større fokus fra samfunnet, og det foregår mer og mer forskning på området. Som følge av dette må vi dokumentere kvaliteter i arbeidet vi gjør. Barnehagene i Ski ønsker å være litt i forkant av utviklingen og har begynt å se nærmere på flere kvalitetsverktøy. 16

Vi ønsker å finne frem til noe som er konkret og sier noe om jobben vi voksne gjør, ikke vurdere barna, men læringsmiljøet de oppholder seg i. Vestveien barnehage skal prøve ut et slikt verktøy. Høsten 2014 vil vi vurdere voksenrollen i to runder ut fra fastsatte kriterier som dekker det barnehagen vår skal jobbe etter. Våren 2015 vil vi se nærmere på spåkarbeidet og språkmiljøet vårt. Vi skal vurdere jobben vi gjør etter en skala for så å lage en handlingsplan på det vi skal jobbe ekstra med ut fra funnene våre. Etter en periode skal vi evaluere og se om dette hadde noen nytte. Skulle det vise seg at dette er et godt verktøy vil vi bruke det på flere områder av driften. ECERS-R (Early Childhood Environment Rating Scale.) Er instrumentet vi skal prøve for å vurdere kvaliteten på barnehagen. Den er beregnet for barnehager hvor det går barn i alderen 2-5 år. Skalaen kan brukes til mange formål. De ansatte på en avdeling i barnehagen kan bruke metoden i en intern selvvurdering av egen avdeling, den kan også brukes i en ekstern vurdering, i utdanningen kan metoden brukes av studentene når de er ute i praksis og forskere kan bruke metoden for å samle inn data om barnehager. Ikke minst er dette interessant i sammenlignende studier, da ECERS er oversatt og standardisert til mange språk, slik som italiensk, svensk, tysk, portugisisk, spansk og islandsk. ECERS består av totalt 45 ulike basisfunksjoner (skalaer). Til hver skala er det gitt et visst antall kvalitetsindikatorer (kvalitetskriterier), til sammen 511 indikatorer. Mange av indikatorene forklares nærmere ved hjelp av konkrete eksempler og fotnoter. 2.2.4 Dokumentasjon/vurdering Viten om personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktige grunnlag for barnehagens utvikling. Ved hjelp av observasjoner, samtaler med barna, praksisfortellinger og tilbakemeldinger sørger vi for at barnehagen til en hver tid utvikler seg og leverer god kvalitet.. Dokumentasjonen er med på å synliggjøre barns tanker, teorier og kunnskap. Den synliggjør på samme måte personalets praksis. I tillegg fungerer dokumentasjonen som foreldrenes mulighet til å se inn i barnehagen. Vi vil dokumentere arbeidet gjennom rapporter, bilder, hjemmesiden og årsplanen. Denne dokumentasjonen vil personalet samtidig bruke som redskap for endring og utvikling av egen praksis. Det gjøres gjennom refleksjon og kritisk tenking. Ledergruppa har overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Ved hjelp av observasjoner, praksisfortellinger, refleksjoner, dokumentasjoner, tilbakemeldinger og samtaler i personalgruppa, med barna og dere foresatte, sørger vi for at Vestveien barnehage utvikler seg og leverer et barnehagetilbud av høy kvalitet. 3 Praktisk innhold 3.1.1 Menneskelige forutsetninger Vestveien barnehage har 62 plasser for barn i alderen 0 til 6 år. Vi har syv ansatte med førskolelærer utdanning. Styrer samt tre pedagogiske ledere og tre barnehagelærere i barnegruppe. Vi har fem barne- og ungdomsarbeidere og to assistenter med mange kurs. Det vil si at vi har et kompetent personale med utdanning og erfaring. 17

3.1.2 Samfunnsmessige forutsetninger Barnehagen ligger stille og rolig til, innerst i en blindvei mellom Follo DPS, gangveien fra Finstad og Monsrud leir på den såkalte Sykehustomten. Vestveien barnehage er en midlertidig barnehage bestående av 4 innleide moduler. Vi åpnet dørene 1. august 2013 og har i første omgang fått 4-5 års drift i påvente av ny barnehage eller i takt med behovet for barnehageplasser på Finstad-området. Barnehagens økonomi er fastsatt ut fra de rammer som settes av Ski kommune. Mesteparten av budsjettet går til den daglige driften og forbruksmateriale. 3.1.3 Tradisjoner/merkedager Vestveien barnehage har eget årshjul for tradisjoner og merkedager som ligger i årsplan del1. 3.1.4 Fødselsdager Vi markerer med flagg, bursdagskrone og mye oppmerksomhet. Hvert barn blir hedret i samlingsstund med sanger og kronepåsetting. I løpet av et barnehageår er det mange bursdager å feire, så vi ønsker ikke å servere is eller kaker til barna. I tråd med at vi er en 5 om dagen barnehage, lager vi sunne, men gode og delikate smoothies, fruktsalat, fruktspidd eller popcorn i stedet, noe barna setter stor pris på. Dere foreldre trenger ikke å ta med noe ekstra den dagen. 3.1.5 Tilvenning Å begynne i barnehagen er like spennende for barn, foreldre og personal. Her har vi erfart at det er viktig å bruke tid, og at det er godt både for barn og foreldre at det er en fast kontaktperson for hvert enkelt barn. Foreldre/foresatte må sette av minst 3 dager til tilvenning, fordi det er den tiden vi trenger for at barnet skal bli trygt. Vi ser at noen barn har behov for mere tid før de blir trygge nok til at foreldrene kan gå. Vi legger opp til tett samarbeid under oppstarten slik at vi tilpasser det den enkeltes behov. I løpet av de første dagene har vi en oppstartsamtale for å utveksle informasjon om barnet og dets behov. 3.1.6 Bringing og henting For barnehagen er det viktig at vi får beskjed dersom det er andre enn foresatte som skal hente barnet. Det er også viktig at vi blir gjort oppmerksom på når barnet har kommet og blir hentet slik at vi hele tiden har full oversikt. Ofte kan personalet være opptatt med andre barn og kan ikke møte i garderoben som vi ønsker. 3.1.7 Kjernetid Vi har kjernetid i barnehagen mellom kl 09.30 og 14.30. I denne tiden foregår de fleste aktiviteter og turer. Vi ønsker beskjed dersom barnet ditt ikke kommer eller kommer senere så tidlig som mulig og senest kl. 09.00 3.1.8 Mat Barna spiser smøre-selv mat til lunsj. En dag i uka serverer vi varm lunsj som noen barn er med og tilbereder. Vi legger vekt på sunn og variert mat, med grønnsaker, grove kornprodukter, kjøtt og fisk. Vi har et frukt-og grønt måltid på ettermiddagen. Til frokost og ettermiddagsmat må de ha med seg matpakke om de skal spise her. Vi serverer melk og vann til måltidene. 18

3.1.9 Sykdom Smittefaren er stor i en barnehage, hold derfor barnet hjemme når det er sykt. Dersom barnet blir syk i barnehagen, kontakter vi foresatte for å vurdere hva som er best for barnet. Det samme skjer ved uhell og skader. Derfor er det viktig at barnehagen har oppdaterte telefonnummer som vi kan nå dere på. Dette må foreldre holde oppdatert i foreldreportalen. 3.1.10 Betaling, gebyr ved for sent henting Oppholdsbetalingen skjer pr giro tilsendt fra Barnehageseksjonen. Juli måned er betalingsfri. Ved for sent henting vil det komme et gebyr pr påbegynte halve time. 3.1.11 Planleggingsdager Alle kommunale barnehager i Ski kommune har 5 planleggingsdager i året. Disse dagene blir brukt til pedagogisk planlegging og kompetanseutvikling blant personalet. Barnehagen er da stengt. 3.1.12 Ferie Barnet må til sammen ta fri fra barnehagen minimum 20 dager i løpet av barnehageåret. 15 av dagene må tas ut i 3 sammenhengende uker. Den siste ferieuka tar barn fri når de foresatte/foreldrene ønsker det. I tillegg gis det ikke barnehagetilbud de 5 enkeltstående dagene, som personalet har sine planleggingsdager. Ferien skal meldes på eget skjema til barnehagen innen 15. april, for sommerferien og 14 dager før for den siste uka. 3.1.13 Forsikringer Alle barna er forsikret i den tiden de er i barnehagen. Forsikringen dekker alle skader som måtte forekomme i løpet av en barnehagedag, uansett om skaden skjer innenfor barnehagens område eller på tur i regi av barnehagen. Forsikringen dekker ikke privat utstyr som klær, leker, vogner og lignende som barna måtte ha med seg til barnehagen. 3.2 Foreldresamarbeid 3.2.1 Daglig samarbeid Den daglige kontakten mellom barnehagen og foreldrene i hente- og bringesituasjonen er den viktigste arenaen for foreldresamarbeidet. Enkelte ting kan det være fint å spørre om/kommentere på mail. 3.2.2 Foreldremøter Foreldremøte blir avholdt avdelingsvis hver høst med praktisk informasjon og pedagogisk innhold. Vi avholder et tema foreldremøte på våren. Dette møtet kan holdes i samarbeid med SU/Foreldrerådet når det er ønskelig. 3.2.3 Foreldresamtaler Det vil bli gitt tilbud om 2 foreldresamtaler i løpet av året, en på høsten og en på våren. Det er også mulig å be om ekstra samtaler dersom det skulle være behov for dette. 3.2.4 Informasjon Informasjon om daglige aktiviteter og annet vil bli hengt opp på oppslagstavla i garderoben. Det meste av informasjonen vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside. http://www.ski.no/vestveien Og/eller vil sendes dere pr. e-post. Husk og oppgi riktig e-post adresse. 19

3.2.5 Foreldreråd/ Samarbeidsutvalg/ Brukerråd Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. På foreldremøtet om høsten vil det bli valgt 1 representant og 1 vara på hver avdeling. To representanter sitter også i samarbeidsutvalget / brukerråd sammen med to representanter for personalet, og styrer (som sekretær). 3.3 Andre samarbeidspartnere 3.3.1 Helsestasjon og hjelperen Barnehagen kan rådføre seg med helsestasjonen/hjelperen når det oppstår usikkerhet vedrørende allmenn hygiene og helsetilstand blant barn og personal. 3.3.2 Skole /SFO Vi samarbeider med de ulike skolene året før skolestart. I tillegg til at vi følger et opplegg for 5- åringen Tidlig innsats for god lesestart som videreføres i skolen, utveksler vi informasjon om barnet i samarbeid med foreldrene og drar på besøk. 3.3.3 Utdanningsinstitusjoner Barnehagen har plikt på seg etter barnehageloven å ta imot studenter fra høyskoler for førskolelærere. Det skjer også at barnehagen tar imot studenter/elever/lærlinger fra andre utdanningsinstitusjoner. Det vil alltid være en i personalet som har oppfølgingsansvaret. 3.3.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er en veiledningstjeneste både for foreldre og barnehage. De kan også i samråd med foreldre og personal foreta observasjon av enkeltbarn. Personalet søker ikke råd hos PPT med navngitte barn uten samtykke fra foreldrene. 3.3.5 Spesialpedagogisk team (SPT) Dette teamet jobber sammen med og rundt enkeltbarn som har fått tildelt enkelttimer med spesialpedagogisk undervisning/veiledning etter søknad fra foreldrene. 3.3.6 Barnevern Som offentlig ansatt har den enkelte ansatte i barnehagen plikt til å melde fra til barnevernet hvis det foreligger grunn til mistanke om at barnet lever under forhold som kan skade barnets psykiske eller fysiske helse og utvikling. (Barnevernloven 4). I enkelte saker inngås det samarbeid mellom foreldre, barnehage og barnevern. Mer info om samarbeidspartnere og vedtekter gå inn på: www.ski.kommune.no/barnehager/ 20