Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni Bratt 1 og Siri Slåstad 2 1) Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim 7006 Trondheim 2) Statoil Norge Kontakt: Håkon Lasse Leira eller Unni Bratt telefon 73867515 e post: hakon.lasse.leira@stolav.no unni.bratt@stolav.no Trondheim januar 2005-01-03 ISSN 1503-2302 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim
2 ARBEIDSRELATERT ASTMA I NORGE- SEKUNDÆR FOREBYGGING Forord Prosjektet Arbeidsrelatert astma i Norge startet etter initiativ fra Arbeidstilsynet i år 2000 og har vært finansiert fra ulike kilder. Etter søknad i 2002 fikk prosjektet midler fra Helse & Rehabilitering (HR) i 2003. Midlene strakk til et stykke inn i 2004. Denne sluttrapporten gjelder den del av prosjektet som HR har finansiert. Landslaget for hjerte- og lungesyke formidlet kontakten til HR og fylkestrygdekontorene i Midt-Norge formidlet kontakten til sykmeldte astmatikere. Sammendrag Bakgrunn Astma er en sykdom som arter seg med anfallsvis tung pust fordi luftrørene snører seg sammen. Dersom pasientene kan holde seg unna de påvirkningene som forårsaker anfallene kan de holde seg friske. Med astmamedisin kan de være tilnærmet anfallsfrie i mange år selv om påvirkningen fortsetter. Internasjonale erfaringer tyder på at i slike tilfeller vil sykdommen likevel ha en lei tendens til å bli kronisk. I den generelle befolkningen har 15-30% av astmatikerne en arbeidsrelatert lidelse. Arbeidstilsynet får meldt ca 200 tilfeller av arbeidsrelatert astma årlig; antakelig en betydelig underrapportering. Forekomst og forløp av astma blant arbeidstakere er lite kjent. Materiale/Resultater I samarbeid med de tre fylkestrygdekontorene i Midt Norge ble det sendt ut spørreskjema til 850 personer som hadde vært sykmeldt med diagnosen astma. Det var 590 personer (72%) som svarte. Av disse hadde 415 (70%) arbeidsrelatert sykdom. Bare 15% ble meldt til Arbeidstilsynet. Nesten 40% av astmatikerne hadde skiftet arbeid på grunn av sykdommen. Videre arbeid Resultatene støtter opp om tidligere funn som tyder på at personer med arbeidsrelatert astma får vanlig medikamentell behandling, men at det legges liten vekt på å forhindre videre skadelig påvirkning. Sykdommen blir dermed ofte kronisk og plagene vedvarer selv etter at pasientene har måttet slutte i arbeid. Erfaringene taler dermed for at vanlig medisinsk praksis kan være skadelig for pasientene. Bakgrunn Astma er en sykdom karakterisert av kronisk betennelse i bronkiene og varierende luftstrømsobstruksjon. Astma hos voksne er som oftest en kronisk sykdom. Behandlingen går ut på å dempe symptomene og bevare lungefunksjonen for å gi pasientene et så godt liv som mulig. For pasientene er det viktig å unngå situasjoner og påvirkninger som utløser eller forverrer plagene. Astma synes å være en sykdom med økende forekomst, også i vårt land. Det drives utstrakt forskningsarbeid om årsaksforhold og behandlingsmuligheter, men til nå er det, med noen untak, ikke kommet fram mye kunnskap til bruk i forebyggende arbeid.
3 Arbeidsrelatert astma er en form for astma hvor påvirkninger i arbeidet forårsaker eller forverrer sykdommen. Forebyggende arbeid ved arbeidsrelatert astma burde ha gode sjanser til å lykkes fordi utløsende forhold er knyttet til arbeidsmiljøet. Den aktuelle eksponeringen er dermed mer oversiktlig og håndterlig. Til nå har dette vært utnyttet i liten grad både i Norge og i andre land, men med noen unntak: I Norge har aluminiumsindustrien gjort mye for å redusere skadelig eksponering og derigjennom redusert insidensen av sykdommen. For de som likevel blir syke drives det et aktivt attføringsarbeid i bransjen, spesielt med vekt på bedriftsintern omplassering for å redusere skadelig eksponering (sekundær forebygging). Internasjonalt har Canada utmerket seg i arbeidet for å forebygge arbeidsrelatert astma, spesielt gjennom en langvarig og iherdig forskningsinnsats (1). Noen andre land har også sett potensialet i forebyggende arbeid på dette feltet. I 2001 ble det for eksempel vedtatt et omfattende program i UK med sikte på å redusere insidensen av arbeidsrelatert astma med 30% innen 2010 (2). Tidligere arbeid I samarbeid med Arbeidstilsynet har vår avdeling utredet forekomst av arbeidsrelatert astma i Norge, basert på Arbeidstilsynets statistikk for yrkessykdommer. Resultatene er publisert i vår rapport nr 4-2003 (www.stolav.no/arbeidsmedisin/rapporter ) og i en artikkel som er innsendt for internasjonal publisering. Utredningen viste at det meldes ca 200 tilfeller av arbeidsrelatert astma årlig. Antallet fra aluminiumsindustrien er synkende, men insidensen av meldinger derfra er fortsatt høyere enn fra noen annen bransje. Bakere, lakkerere og sveisere følger deretter. Økt risiko ser en også blant frisører, gårdbrukere, reinholdere og i helsevesenet. Risikoen for bakere har vært kjent i flere hundre år, mens for eksempel kunnskapen om risikoen for billakkerere, sveisere og helsearbeidere er av ny dato. Sykdommen har store konsekvenser for mange av dem som rammes. I vårt materiale var mange omplassert eller arbeidet i redusert stilling da de ble kontaktet 2-6 år etter at sykdommen var blitt meldt til Arbeidstilsynet. Forekomsten av astmasymptomer var fortsatt svært høy og ca 70% hadde fortsatt behov for medisiner for sin sykdom. Arbeidstilsynets statistikk er beheftet med store mørketall. Om en sammenlikner med Finland som har en utmerket oversikt over forekomsten av yrkesskader, ville vi i Norge vente ca 1100 meldinger om arbeidsrelatert astma årlig (3). I en spørreskjemaundersøkelse fra Hordaland som ble publisert i 2000, kom det fram at 0,9% av den totale yrkesaktive befolkningen hadde arbeidsrelatert astma og at disse utgjorde 28% av alle voksne pasienter med astma (4). Etter erfaringer fra vårt prosjekt så langt kan en årsak til denne underrapporteringen være at leger i liten grad spør pasientene om forhold i arbeidet, men ofte starter antiastmatisk behandling og lar pasientene fortsette i sitt arbeid uten å sørge for at den skadelige eksponeringen blir redusert. Med behandling kan pasientene fortsette i arbeidet, ofte gjennom flere år, men som oftest må de på grunn av økende plager ut av arbeidet til slutt, men da med kronisk astma. I løpet av de siste 20 åra er det publisert noen oppfølgingsstudier som bekrefter vårt inntrykk. Forskningen er riktignok ikke 100% entydig, noe som kan være forklaringen på at anbefalinger om eksponeringseliminasjon/reduksjon i så liten grad er fulgt opp. Den canadiske lungelegeforeningen utga i 1998 følgende anbefalinger for oppfølgingen av arbeidsrelatert astma (5): For personer med allergisk astma må skadelig eksponering elimineres fullstendig for å forhindre at sykdommen blir kronisk. Ved ikke-allergisk astma kan en først prøve å redusere eksponeringen og se om det fører fram.
4 Bortsett fra i aluminiumsindustrien synes ikke denne enbefalingen å bli fulgt i særlig grad i Norge. I tilrådninger både fra Norsk lungelegeforening og fra Norsk arbeidsmedisinsk forening er hensynet til videre eksponering utilfredsstillende behandlet. Våre erfaringer så langt er altså at personer med arbeidsrelatert astma bør ut av eksponert arbeid, eventuelt få eksponeringen betydelig redusert, ikke bare motta behandling for sine symptomer. Ved fortsatt eksponering har sykdommen en lei tendens til å bli kronisk på tross av for så vidt adekvat medikamentell behandling. Sykdommen tvinger pasientene til å slutte i arbeidet før eller seinere. Det er derfor om å gjøre at utstøtingen skjer mens pasienten ennå har muligheten til å bli frisk, noe det er godt håp om dersom det skjer tidlig etter sykdomsdeby. Det er ikke mye internasjonal dokumentasjon av dette, men det som finnes støtter i all hovedsak dette synet. Pågående arbeid Vi ønsker å framskaffe mer kunnskap om forekomst og eksponeringsforhold ved arbeidsrelatert astma i Norge, kunnskap som er av betydning for å målrette det forebyggende arbeidet. Mer kunnskap er også nødvendig for å teste vår erfaring til nå som tyder på at leger i liten grad er aktive for å få redusert den skadelige eksponeringen, men oftest nøyer seg med å sørge for symptomlindrende medisinering. Vi anså det nye fastlegesystemet som en mulig inngang til slike opplysninger og planla et prosjekt i samarbeid med allmennlegesentra for å utnytte deres elektroniske journaldata. Dette prosjektet, kalt Forekomst av arbeidsrelatert astma i Norge. Muligheter for forebygging, var planlagt å strekke seg over to år. Vi fikk støtte av H&R for 2003 (prosjekt 200271/0167), men ikke for 2004. Gjennom et pilotprosjekt våren 2003 ble det klart at elektroniske journaldata fra primærhelsetjenesten ikke kunne gi oss den datakvalitet vi måtte ha. Vi undersøkte derfor flere andre muligheter til å komme i kontakt med en kohort astmatikere, men uten å lykkes. Da framdriftsrapporten for 1. halvår 2003 ble sendt H&R var vi derfor i villrede om vi ville finne en egnet metode. Nå løste det seg snart deretter gjennom et samarbeid med fylkestrygdekontorene i Midt-Norge. Via dem ble det i mars 2004 sendt ut et spørreskjema til om lag 850 personer i Midt Norge som har vært sykmeldt med diagnosen astma i perioden 2000-2003. Materiale Fra Rikstrygdeverket fikk fylkestrygdekontorene i Midt-Norge data om alle personer i de tre 3 fylkene som var blitt sykemeldt med diagnosen astma (ICPC R96) i perioden 2000-2003 og som var 18-55 år på sykmeldingstidspunktet. Aldersbegrensning ble gjort for å redusere andelen sykmeldte med KOLS. Disse personene ble sendt et 3 siders spørreskjema om personalia, forløp av sykdommen og legens rolle i relasjon til behandling og oppfølging m.v. Skjemaene var merket med løpenummer. Det ble sendt ut i alt 824 skjema fra fylkestrygdekontorene. Skjemaene ble returnert til Arbeidsmedisinsk avdeling som ikke fikk kjennskap til personenes identitet. Fylkestrygdekontorene purret på svar 2 ganger. Resultater Resultatene vil bli redegjort for i en egen publikasjon som er under arbeid. Blant de viktigste funnene er at en overraskende stor andel av respondentene hadde en sykdom som passet med vår definisjon av arbeidsrelatert astma. Denne definisjonen er en epidemiologisk definisjon som tidligere er brukt bl.a. i Hordelandsundersøkelsen (4). En person blir antatt å ha arbeidsrelatert astma om han/hun svarer positivt på følgende to spørsmål: "Har du noen ganger fått luftveisplager (hoste,
5 oppspytt, tungpust eller pipelyder i brystet) i forbindelse med arbeid?" og "Bedret luftveisplagene seg ved fravær fra arbeidet?" Det ble i alt returnert 590 skjema (svarprosent 72). Av disse hadde 415 svart positivt på de to nevnte spørsmål om definerte tilfeller av arbeidsrelatert astma. Dette utgjør 70% av respondentene. Av disse var 54% kvinner. Av respondentene hadde 68% først fått sykdommen i voksen alder. Denne fordelingen gjaldt både for dem med og dem uten arbeidsrelatert sykdom, og den var uavhengig av kjønn og røykevaner. Blant de 384 respondentene som hadde fått astma først i voksen alder, fylte 74% kriteriene for arbeidsrelatert astma. Eksponeringen på undersøkelsestidspunktet, sammenlignet med eksponeringen slik den var da de arbeidsrelaterte plagene oppstod, hadde blitt redusert for ca. halvparten av de 415 med arbeidsrelatert astma. Det var ca. 10% som oppga at eksponeringen var blitt større, mens 1 av 3 anga eksponeringen som uendret. Av dem med arbeidsrelatert astma hadde 39% noen gang skiftet arbeid på grunn av luftveisplagene. Når det gjelder plager på undersøkelsestidspunktet, var ca. halvparten av dem med arbeidsrelatert astma blitt bedre sammenlignet med situasjonen da plagene oppstod. 1/3 hadde omtrent uendrete plager, og 15% var blitt verre. Når det gjaldt legenes rolle hadde 3 av 4 astmatikere, ved sykemeldingstidspunktet, blitt spurt om arbeidet hadde påvirket sykdommen. Samme prosentandel anga at legen mente at sykdommen hadde en sammenheng med arbeid. Likevel hadde legen bare sendt melding om yrkessykdom til Arbeidstilsynet for 15% av pasientenes vedkommende; vel 20% når det gjaldt menn og knapt 10% når det gjaldt kvinner. Konklusjonen så langt er at blant sykemeldte astmatikere har 70% en arbeidsrelatert lidelse. Dette stemmer bra med behandlende leges oppfatning, men legen melder bare 15% til Arbeidstilsynet. Av dem med arbeidsrelatert astma har 40% skiftet arbeid på grunn av sykdommen. Videre arbeid: På grunn av mangelfull ekstern støtte til prosjektarbeidet står det videre arbeidet med dette materialet i stampe. Aktiviteten hittil i 2004 har skjedd med egne midler, men videre framdrift er avhengig av ekstern støtte. Hensikten i 2004 var å telefonintervjue alle med arbeidsrelatert astma som via spørreskjemaet sa seg villige til det, samt tilby et utvalg på 100 astmatikere videre medisinske undersøkelser. Det er viktig at forebyggende arbeid forhindrer at arbeidsrelatert astma oppstår, og for å motvirke at sykdommen blir kronisk. Det drives lite primærforebyggende arbeid mot arbeidsrelatert astma i dag, bortsett fra i aluminiumsindustrien. Når det gjelder sekundær- og tertiært forebyggende arbeid, tyder erfaringene våre så lang på at vanlig praksis er skadelig for pasientene ved at det blir lagt for liten vekt på å forhindre videre eksponering.
6 Litteratur 1 Bernstein IL, Chan-Yeung M, Malo JL, Bernstein DI. Asthma in the workplace. 2 nd ed. Marcel Dekker New York 1999 2 Snashall D. Occupational asthma. Occucup Environ Med 2003;60:711-12 3 Karjalainen A, Kurppa K, Martikainen R, Klaukka T, Karjalainen J. Work is related to a substantial portion of adult-onset asthma incidence in the Finnish population. Am J Respir Crit Care Med 2001;164:565-568 4 Bakke PS, Gulsvik A. Work-related asthma: prevalence estimates by sex, age and smoking habits in a community sample. Int J Tuberc Lung Dis 2000;4:649-656 5 Tarlo SM et al. Canadian Thoracic Society Guidelines for occupåational asthma. Can Respir J 1998;5:289-300