Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Transkript

1 Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013 utarbeidet en spørreundersøkelse vedrørende munnhelse til medlemmer av Pensjonistforbundet. Et av formålene med undersøkelsen var blant annet å finne ut om deltagerne hadde blitt informert vedrørende sammenhengene mellom medisiner / munntørrhet og munntørrhet /karies. I tillegg ønsket man å få vite hvem som hadde bidratt med eventuell informasjon. Blant annet i hvilken grad fastlegen har fokus på dette området, siden det er fastlegen som skriver ut medisinene. Data ble innsamlet i perioden september februar 2014 fra møter i pensjonistforeninger i Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane og Oslo. Alle besvarelsene var anonyme, og alle deltagerne ble på forhånd gjort kjent med hva spørreskjemaene skulle brukes til. 1

2 Resultater: 289 pensjonister besvarte spørsmålene. 5 % unnlot å svare. Flere besvarelser var ufullstendige. Gjennomsnittsalderen var 75 ± 6 år med et aldersspenn fra 57 til 92 år. Flest kvinner (59%) deltok i spørreundersøkelsen. Tannlegebesøk: 33% gikk til tannlegen hvert halvår og 55% en gang i året. 1% besøkte tannlegen hvert annet år, og 10% svarte at de gikk til kontroll ved behov. Tannstatus: 91% hadde en eller flere egne tenner. 9% var helt uten egne tenner, men brukte proteser. Karies: 34% av gruppen med egne tenner hadde hatt hull i tennene ved siste tannhelsekontroll. Hvor ofte pusser du tennene? 81% pusset tennene mins 1 x pr.dag og 17% minst 3 x daglig. Bruk av elektrisk tannbørste: 24% brukte elektrisk tannbørste. Antall medisiner pr.dag: (205 svar). 74% brukte en eller flere medisiner daglig. Antall medisiner i gjennomsnitt var 3 ± 2 medisiner daglig. Det største antall medisiner daglig var 11 forskjellige medisiner. Er du plaget av munntørrhet?: 24% av 287 deltagere svarte at de var munntørre. 2

3 De som brukte medisiner og i tillegg var plaget med munntørrehet (n=48), tok i gjennomsnitt 4 medisiner daglig. De som tok medisiner, men ikke følte seg munntørr, brukte i gjennomsnitt 2 medisiner daglig. Forskjellen var significant (p<0.001). Dette samsvarer med resultater fra flere forskningsstudier som viser at tar man minst 4 medisiner daglig, kan man få en følelse av tørr munn. Har du fått informasjon om at enkelte medisiner kan føre til munntørrhet?: (271 svar). 68% svarte at de ikke hadde fått noen informasjon om dette, mens 12% var blitt informert av tannhelsepersonell, 9 % av fastlegen og 11% av andre. Har du fått informasjon om at munntørrhet kan gi økt risiko for hull i tennene?: (266 svar) 73% hadde ikke fått informasjon om dette. 16 % var blitt informert av tannhelsepersonell, 3% av fastlegen og 9% av andre. Har du fått anbefalt fluortabletter?: (251 svar). 27% av deltagere svarte at de hadde fått anbefalt F- tabletter. 3

4 Hvem har anbefalt fluortabletter?: (218 svar). 62% hadde fått anbefaling av tannhelsepersonell, 1% av fastlegen og 30% av andre. Bruker du fluortabletter?: (279 svar). Kun 6% av respondentene brukte fluortabletter. Har din fastlegen vist interesse for din munnhelse?: (283 svar). 9% svarte ja på dette spørsmålet. Har fastlegen henvist deg til tannlege?: (279 svar) 1% var blitt henvist fra sin fastlege til tannlege. Hvordan opplever du din munnhelse? (285 svar). 55% av deltagerne vurderte sin munnhelse som god, 41% som middels, mens 4% mente at munnhelsen var dårlig. 4

5 Diverse analyser vedrørende munntørrhet. Vi har gjort diverse analyser på enkelte grupper for å se hvordan informasjonen fordelte seg hos: 1) respondenter som brukte medisiner og var plaget av munntørrhet,(n=48) 2) respondenter som var plaget med munntørrhet og som hadde karies ved siste tannhelsekontroll, (n=26). Som man ser av figur 1 er det en tendens til at fastlegen er noe flinkere til å informere om medisinbruk og munntørhet. Muligens fordi pasienten har klaget over munntørrhet etter å ha fått medisiner. Figur 2 viser at tannhelsepersonell har informert bedre om sammenhengen mellom munntørrhet og karies til den gruppen som tok medisiner og var plaget med munntørrhet. Når det gjelder gruppen med var plaget med munntørrhet og som hadde karies ved siste tannhelsekontroll, ser vi av figur 3 en tendens til at både fastleger og tannhelsepersonell har vært flinkere med informasjon når det gjelder sammenhenhengen mellom medisinbruk og munntørrhet. Figur 4 illustrerer også at tannhelsepersonell er mer oppmerksom på å opplyse om sammenheng mellom munntørrhet og karies hos de pasientene som er kariesaktive. Tallene fra anlyser av disse to gruppene må tolkes med forsiktighet på bakgrunn av lavt antall svar. 5

6 Figur 1. Respondenter (n= 48) som bruker medisiner og er munntørre. Fordeling av svar ang. informasjon / ikke informasjon vedrørende sammenhengen mellom munntørrhet og medisiner Figur 2.Rrespondenter (n=48) som bruker medisiner og er munntørre. Fordeling av svar angående informasjon / ikke informasjon vedrørende sammenhengen mellom munntørrhet og karies. 6

7 Figur 3. Respondenter (n = 26) som var munntørre og hadde karies. Fordeling av svar ang. mottatt informasjon / ikke informasjon vedrørende sammenhengen mellom medisiner og munntørrhet Figur 4: Respondenter (n=26) som var munntørr og som hadde karies. Fordeling av svar ang. mottatt informasjon / ikke informasjon vedr. sammenhengen mellom munntørrhet og karies 7

8 Oppsummering: Resultatene viser at 88 % av pensjonistene går til tannlegen for kontroll minst en gang i året. Dette viser at aktive pensjonister er opptatt av å ha en god munnhelse. De fleste har en eller flere av sine egne tenner og kun 9 % var helt uten egne tenner. Dette viser også at flere og flere av dagens eldre kommer til å beholde sine egne tenner i høy alder. Friske eldre er flinke til å pusse tennene regelmessig og ofte, men andelen som foretrekker elektrisk tannbørste er relativ liten. Elektrisk tannbørste er et godt hjelpemiddel, spesielt ved tap av egenomsorg. Det er derfor ingen ulempe om man venner seg til å bruke elektrisk tannbørste mens man er frisk og rask. 34 % av de med egne tenner hadde karies ved siste tannlegebesøk. Resultater fra egne og andre studier viser at det er en sammenheng mellom sammenhengen mellom økende alder, sykdom og kariesaktivitet. Tre fjerdedeler av deltagerne brukte medikamenter daglig, og nær 25% av deltagerne var plaget av munntørrhet. Som nevnt ovenfor er det gjerne de som bruker 4 eller flere medikamenter som føler seg munntørr. Dette er i tråd med internasjonale forskningsstudier. Både tannleger og fastleger er for dårlig til å informere om at medisiner kan forårsake munntørrhet. Det er uakseptabelt at 8

9 nærmere 70 % sier at de ikke har fått informasjon om dette. Det var en tendens til noe mer informasjon både fra tannlege og fastlege til den gruppen som led av munntørrhet og tok medisiner i forhold til gruppen som helhet. Man burde kunne forvente seg en langt høyre andel som hadde fått informasjon om dette problemet fra sin fastlege. Når det gjelder munntørrhet og risiko for karies, er heller ikke tannleger flinke nok til å informere sine pasienter. Kun 27% av pensjonistene hadde fått opplysning om risiko for karies av helsepersonell, hvorav 16% var blitt informert av tannhelsepersonell. Det er likevel positivt at tannleger er flinkere til informasjon viss pasineten er munntørr og har karies. Ca en fjerdedel har fått anbefalt fluortabletter og stort sett var informasjonen gitt av tannhelsepersonell. Fluortabletter er viktig for å stimulere spytt og for å forhindre karies. De fleste eldre vil etter hvert bruke flere medisiner daglig. Dette sammen med flere egne tenner, munntørrhet og risiko for karies, bør gjøre at både tannlehelsepersonell og fastleger blir flinkere til å informere om fordelene ved bruk av fluortabletter. Dessverre er det få av deltagerene som bruker fluortabletter til tross for at de har fått dette anbefalt. Ved tolkning av resultatene vedrørende informasjon, er det viktig å påpeke at dette er respondentenes egen oppfatning. Det er mulig at informasjon er gitt i langt større grad enn det 9

10 som fremkommer her, men det er tydeligvis ikke blitt oppfattet av respondentene. Konklusjon: Tannhelsepersonell er for dårlig til å informere om sammenhengen mellom medisiner, munntørrhet og karies. Vi hadde også ønsket at fastlegene hadde hatt større fokus på dette området, spesielt når det gjelder medisiner og munntørrhet. Fastlegene trenger også å oppdateres på sammenhengen mellom munntørrhet og økt kariesaktivitet. Både tannhelsepersonell og fastleger bør engasjere seg i lang større grad i problematikken vedrørende sykdom, polyfarmasi, munntørrhet og kariesaktivitet, samt hva man kan gjøre for å bevare en god munnhelse livet ut hos sine eldre pasienter. Dette er en oppgave som må gå på tvers av profesjonsgrensene viss vi skal lykkes. Kirsten Solemdal Tannlege, ph.d Rådgiver for pensjonistforbundet i munnhelsespørsmål Oslo