Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 07.02.08 1
Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket til en installasjn. Energi måles i (k)wh g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 2
Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen... 5 1.1 Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva... 5 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne... 5 1.3 Frankring i Eidsiva... 5 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning... 6 2 Aktører g rller... 8 2.1 Aktuelle aktører i utredningen... 8 2.1.1 Eidsiva Energi... 8 2.1.2 Hamar kmmune... 10 2.1.3 Hamar-Reginen Fjernvarme... 11 2.1.4 Hias IKS... 12 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 13 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 13 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse... 14 3.2.1 Endring av hldninger... 14 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 15 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 15 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kmmune, med tilhørende statistikker... 15 3.3.1 Energibruk... 15 3.3.2 Energiverføring... 19 3.3.2.1 Elektrisitet... 19 3.3.2.2 Andre energikilder... 20 3.3.3 Energiprduksjn... 22 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen... 24 4.1 Beflkningsutviklingen i Hamar kmmune... 24 4.2 Prgnsert energiutvikling... 25 4.2.1 Energibruk... 25 4.2.2 Energiverføring... 29 4.2.2.1 Elektrisitet... 29 4.2.2.2 Andre energikilder... 29 4.2.3 Energiprduksjn... 30 4.2.3.1 Elektrisitet... 30 4.2.3.2 Andre energikilder... 30 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 32 5.1 Internasjnal g nasjnale energirammer... 32 5.1.1 De internasjnale energirammene... 32 5.1.2 De nasjnale energirammene... 32 5.1.3 Hamar kmmune... 33 5.2 Ptensial fr småkraftverk... 34 3
5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Hamar kmmune... 34 5.3.1 Byfrtetting g byfrnyelse... 36 5.3.2 Strandsnen... 37 5.3.3 Martdden... 37 5.3.4 Stavsberg... 38 5.3.5 Trehørningen... 38 5.3.6 Andre mråder... 39 5.4 Arbeid gjrt i Hamar kmmune... 40 5.4.1 Kmmunens egne bygg g anlegg... 40 5.4.2 Gålås/ Trehørningen... 41 5.5 Føringer i verrdnede kmmunale planer... 41 5.5.1 Kmmuneplanens arealdel... 41 5.5.2 Kmmunedelplan fr Strandsnen m.m.... 42 5.5.3 Reguleringsplan fr Hamar stadin... 42 5.5.4 Miljøplan fr Hamar... 42 5.6 Fremtidige utfrdringer g tiltak... 43 5.6.1 Hamar kmmune... 43 5.6.1.1 Hamar kmmunes eiendmmer... 43 5.6.1.2 Landbruket i Hamar kmmune... 43 Tanker m framtida... 44 5.6.1.3 Barnehager g skler i Hamar kmmune... 45 5.6.1.4 Gatelys i Hamar kmmune... 45 5.6.1.5 Oppsummering- Strategiske mål... 47 5.6.2 Alternative løsninger, tiltak, kampanjer etc... 48 5.6.3 Tiltak i frbindelse med mrådevise, fremtidige energibehv 49 6 Referanseliste... 51 Vedlegg 1. Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 52 Ulike energikilder... 52 Elektrisk energi- vann... 52 Bienergi... 53 Varmepumpe... 54 Petrleumsprdukter... 55 Spillvarme... 55 Slenergi... 56 Naturgass... 56 Vindkraft... 57 Kullkraft... 57 Kjernekraft... 58 4
1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva har mrådeknsesjn fr 5 kmmuner i Oppland fylke g 14 kmmuner i Hedmark fylke, deriblant Hamar kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv (66-420 kv). Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tne Nysæter. Eiliv Sandberg sm leder prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark, bidrar gså i prsjektet. 5
Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Plan, Tm Knutsen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Hamar kmmune. Første utgave ble utarbeidet g presentert i 2004. Frist fr utførelse fr årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal invitere til et ffentlig møte i frbindelse med ffentliggjøring av den årlige, ppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m videre utbygging av energiløsninger i Hamar kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Hamar kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Pga. at Hamar kmmune er det aktuelle planmrådet fr planing. Kjell Strlykken, er det Kjell Strlykken sm utarbeider lkal energiutredning fr kmmunen. Følgende andre instanser har vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen. Hamar kmmune. Hamar-Reginen Fjernvarme AS (HRF). Hias IKS. Grønn Varme fra Hedmarkskgen. I januar 2004 ble det hldt infrmasjnsmøter med de 16 kmmunene sm da var med i Eidsivas frsyningsmråde. På møtet ble det infrmert m lkal energiutredning, hva sm er frmålet med utredningen g hvrdan vi i Eidsiva har valgt å løse ppgaven. Fr Hamar ble det etablert en arbeidsgruppe sm best av Kjell Strlykken fra Eidsiva, Per Hirkjølen fra Hamar kmmune, Thr Herman Bøhle fra HRF g Eiliv Sandberg fra Grønn Varme. I tillegg har Ernst Øygarden fra Hias IKS gså bidratt. Det ble i løpet av 2004 avhldt flere arbeidsmøter sm la grunnlag fr den første lkale energiutredningen fr Hamar kmmune. Kntakten ble videreført i 2005, 2006 g 2007 g ppdatert versjn av utredningen freligger nå fr 2007. Den lkale energiutredningen fr Hamar kmmune er lagt ut på hjemmesidene til Hamar kmmune (www.hamar.kmmune.n, under Planer/Plandkumenter A-Å), HRF (www.hrfvarme.n) g Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.n). Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet pp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 g frtsetter i 2007 g videre fremver. Dersm andre interesserte g aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kntaktes: 6
Kjell Strlykken Per Hirkjølen Thr Herman Bøhle Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 10 00 email: kjell.strlykken@eidsivaenergi.n Hamar Kmmune Hamar-Reginen Fjernvarme AS Tlf. 62 51 02 00 Tlf. 62 56 15 91 email: per.hirkjlen@hamar.kmmune.n email: thr.bhle@eidsivaenergi.n Ernst Øygarden Hias IKS Tlf. 62 54 37 00 email: ernst.ygarden@hias.n Eiliv Sandberg Grønn Varme Tlf. 62 55 10 00 email: eiliv.sandberg@fmhe.n Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Hamar kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, Hamar kmmune g andre lkale energiaktører. 7
2 Aktører g rller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen 2.1.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredning i Hamar kmmune. Eidsiva er den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 3,5 milliarder krner. Videre har knsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,2 TWh g 20.000 kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Hlding AS (22,07 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,76), Ringsaker kmmune (14,82 %) g Oppland fylkeskmmune (9,39 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,31 % g 1,80 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver fr mrgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Ringsaker kmmune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Øvrige kmmuner Årlig msetning: ca 3,5 tre milliarder krner Utbytte fr 2006 ble 271 milliner krner 3,2 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Ttalt 150 000 kunder 81 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) 1 000 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8
Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet, kraftsalg, elektrinstallasjn g VVS. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjner: Frvaltning, Plan, Anskaffelse g Drift. Selskapet ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter frvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 20.000 kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland. 5000 kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er 133.000. Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, g vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh bienergi innen 2012, frdelt på 600 GWh bivarme g 400 GWh bikraft. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil g Kngsvinger, sm til sammen prduserer ca. 100 GWh fjernvarme. Et anlegg på Lena er under bygging, g i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufss Næringspark, Brumunddal g på Trehørningen i Hamar. I Trysil 9
planlegges utvidelse av fjellinja mt Trysilfjellet. I Kngsvinger frventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Elverum, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal g Eidskg. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir g i Kppang. Øvrige aktører: Frskrift m lkal energiutredning mfatter kun mrådeknsesjnær, g regulerer derfr ikke kmmunen eller andre aktører. Det har derfr vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 2.1.2 Hamar kmmune Øyer Str-Elvdal lehammer Nrdsæter r Sjusjøen Mesnali Åmt Rena Trysil øttum Åsmarka Ringsaker Biri Melv Rudshøgda Hamar Elverum Brumunddal Gjøvik Gaupen Øvre Vang Løten Løten Stavsjø Ham ar Ådalsbruk Gjøvik Ottestad Ilseng Tingnes Elve r rum Raufss Vestre Tten Østre Tten Med frbehld m feil Lena Rmedal Stange Stange Gata Våler Åsnes Våler Figur 2.3 Kartutsnitt, Hamar kmmune Hamar kmmune er den minste g nest flkerikeste kmmunen i Hedmark fylke, med et areal på 351 km 2. Kmmunen er langstrakt g smal g grenser i sør mt Mjøsa (123 m..h.) g ender i en spiss ca. 50 km lenger nrd på Raudfjellet (925 m..h.). Kmmunen har 27 909 innbyggere (pr. 01.01.07) g de fleste br i Hamar by g i tettstedene rundt byen (Slvang, Ingeberg, Åker, Ridabu g Hjellum). Kmmunen har et rikt g variert tilbud på de fleste mråder innen idrett, kunst, kultur g fritidsaktiviteter. Hamar er dessuten hvedstaden i Hedmark fylke g senter fr Hedmark fylkes administrasjn, statsetatene i fylket g dels hele innlandet g Eidsivating lagdømme. Hamar er gså bispesete, sklesenter g kmmunikasjnssenter. Figur 2.4 Bilde ver Mjøsstranda med klkkespill I all kmmunal planlegging skal man bestrebe seg på å finne løsninger med lav energibruk. 10
2.1.3 Hamar-Reginen Fjernvarme Hamar-Reginen Fjernvarme AS (HRF) bygger, eier g driver varmesentraler g fjernvarmenett i Hamar. HRF har fått fjernvarmeknsesjn fr deler av Hamar kmmune. HRF leverer miljøvennlig varme, med bimasse sm grunnlast, til ppvarming g varmt tappevann til større kunder i Hamar døgnet rundt, året rundt. Med utgangspunkt i myndighetenes målsetting m reduksjn i bruken av fssilt brensel g elektrisitet, ønsker HRF å bidra med miljøvennlig fjernvarme til større brukere i Hamar. Eiere: Bi Varme AS 40 % Eidsiva Bienergi AS 40 % Hias IKS 20 % Selskapet ble stiftet 9. mai 2000, er lkalisert i Hamar g startet våren 2001 med utbygging av fjernvarmenett g varmesentral. En bibrenselbasert varmesentral på Børstad st ferdig i september 2002, g i januar 2003 vertk HRF et mindre eksisterende fjernvarmenett g tilhørende kunder fra Hamar-reginen Energiverk AS. I utvikling g drift av selskapet støtter HRF seg på kmpetansen i eierselskapene. Selskapets representant i arbeidet har vært markedssjef Thr Herman Bøhle (innleid fra Eidsiva Bienergi AS). Figur 2.5 Børstad varmesentral i Hamar Figur 2.5 viser den nye varmesentralen på Børstad i Hamar. Kjelanleggene på Børstad består av en bibrenselenhet på 5 MW, 20 MW (4 + 8 + 8) lje g 2,4 MW (2 +2) elektrisitet. Strhamar varmesentral HRF har etter avtale med Unikrn AS Strhamar krnsil bygget en ny bibrenselbasert varmesentral sm er integrert i bygningsmassen i Krnsilvegen. Det er installert en ny bibrenselkjel fr 3,5 MW fr krnavrens/ treflis/ trepellets. En ljekjel på 3 MW står sm reserve. Varmesentralen km i drift i ktber 2007 g leverer varme til krnsilen g fjernvarmenettet i Hamar. Strhamar VS fjernvervåkes fra Børstad VS. 11
Espern varmesentral HRF ferdigstilte rehabilitering g utvidelse etter vertakelse av det gamle NSB s sentralfyrhus i Stangevegen i desember 2006. Det er installert nytt kjelanlegg fr 12 MW (4 + 8) lje g sirkulasjnspumper sm reserve g spisslast fr Hamar sentrum. Espern VS fjernstyres fra Børstad VS. Mbile kjelanlegg benyttes i krtere eller lengre perider fr enkelte nye bygg i påvente av utbygging av fjernvarmenettet. 2.1.4 Hias IKS Hias IKS er et interkmmunalt vann, avløp g renvasjnsselskap fr Hamar-reginen sm eier g driver fellesfunksjner fr eierkmmunene Hamar, Løten, Ringsaker g Stange. Hias IKS er gså utøvende rgan fr Driftsassistansen fr vann g avløp i Hedmark. Gjennm det heleide hldingselskapet Hias Næring A/S er Hias engasjert i frskjellige selskaper sm driver næringsaktiviteter sm grenser pp til kjernemrådet. Selskapet ble etablert i 1974, har 58 ansatte g msetter fr ca. 120 mill. kr. Innenfr energimrådet er Hias IKS medeier i Hamar-Reginen Fjernvarme A/S g drifter anlegget gjennm det heleide selskapet Hias Miljøpartner A/S. Hias IKS eier gså 44,8 % av Mjøsanlegget A/S på Lillehammer, sm er et anlegg sm behandler matavfall fra hele mjøsreginen. Sm en biprduksjn prduserer dette anlegget 3-5 GWh strøm pr. år basert på bigass fra behandlingsprsessen. Renseanlegget fr klakk, sm ligger i Sandvika syd fr Hamar, prduserer 3 GWh strøm basert på bigass fra behandlingsprsessen fr slam. Anlegget har et betydelig større ptensial under frutsetning av tilgang på våtrganisk avfall sm kan behandles direkte i slambehandlingsprsessen. Ved en slik utvikling vil det være naturlig å knytte denne gassen pp mt fjernvarmesystemet i mrådet Espern i Hamar. På renseanlegget finnes gså Nrdens første varmepumpe på avløp. Denne gir ca. 2,5 GWh varme sm benyttes til ppvarming av bygningene. Hias har gså installert en gassmtr fr prduksjn av strøm på Heggvin avfallsdepni. Prduksjnen har vært ujevn, g denne mtren prduserer f.t. ca.1 GWh pr.år. Det største ptensial fr varme/strømprduksjn ligger i utnyttelse av restavfallet fra hushldninger, næringsavfall g treverk i et frbrenningsanlegg. Hias besitter ca. 22.000 tnn sm har et varmeptensial på ca 70-80 GWh. Et slik anlegg er under vurdering på Trehørningen. Figur 2.6 Fra Hias anlegg 12
3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi i frm av varme. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme 13
Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge. - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. 14
Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Tidligere var dette generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Dette har imidlertid endret seg de siste årene. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene, g det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kstnadsbesparende, men det må gså føles enkelt g praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kmmune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen. 3.3.1 Energibruk Hamar kmmune er en bykmmune i innlandet, med sentrumspreg i selve bykjernen g med mange enebliger nært inntil sentrumsmrådet. Figur 3.1 Fra gågata i Hamar 15
Sm det fremgår av tabell 3.1, har energifrbruket i kmmunen i hvedsak vært basert på elektrisitet. Andre vesentlige bidragsytere har vært gruppene Diesel, gass, lje, Ved, treavfall, avlut g Bensin, parafin. De siste årene har gså levering av fjernvarme gjrt seg gjeldende. Tabell 3.1 viser en detaljert versikt ver energibruken i kmmunen fr år 2000 g 2004-2006. Fr 2006 eksisterer statistikkgrunnlag kun fr elektrisitet g fjernvarme. Sum 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 456,2 464,1 474,9 490,1 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 45,3 49,5 51,8 ---- Gass 2,2 12,1 4,1 ---- Bensin, parafin 15,5 14,3 11,6 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 59,3 72,7 56,3 ---- Tunglje, spilllje 0 0,2 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 1 29,0 34,4 44,1 Ttalt 579,5 641,9 633,1 ---- Tabell 3.1 Ttal energibruk (temperaturkrrigert) i Hamar kmmune Tabellen viser en økning i energibruken fra 2000 til 2004, g en nedgang fra 2004 til 2005. Delt pp i de ulike energikilder, er bruken av elektrisitet økende i hele periden. Tabellen viser gså den reelle prduserte fjernvarmen fra år 2000 til 2006. Også energi fra Ved, trefall, avlut øker frem til 2005, mens Diesel, gass- g lett fyringslje g spesialdestilat g Gass svinger fra år til år. Derimt viser tabellen at bruken av Bensin, parafin har en fallende tendens. Elektrisitetsfrbruket i tabellen er fr 2000, 2004 g 2005 hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens det fr 2006 er tatt utgangspunkt i Eidsivas egen statistikk. Ved å benytte data fra Statistisk Sentralbyrå fr 2000, 2004 g 2005, blir det relevant å sammenligne den ttale energibruken fr disse årene. Dette pga. at alt øvrig frbruk (utenm fjernvarme) gså er hentet fra Statistisk Sentralbyrå fr 2000, 2004 g 2005. Vi kan ikke gi nen begrunnelse fr avviket mellm Eidsivas tall g de fra Statistisk Sentralbyrå. Fjernvarme er hentet fra HRFs egne statistikker. Samtlige årsverdier ver energifrbruk er temperaturkrrigert. Fra Statistisk Sentralbyrå freligger det ikke statistikk fra før 2000 pga. str usikkerhet i de data sm var tilgjengelig før den tid. De dataene sm er presentert fr ss, er sm nevnt kun fr årene 2000, 2004 g 2005. Det er derfr mulig bare å sette pp samlet energibruk fr disse 3 årene. Også fr elektrisitetsfrbruket er det vanskelig å innhente krrekte verdier før år 2000. Pga. usikkerhet i tidligere data, har vi derfr valgt å starte alle statistikker med energifrbruk fra g med år 2000. I tabell 3.2 er det temperaturkrrigerte elektriske frbruket satt pp i egen tabell. Her har vi valgt å benytte statistikkdata fra Eidsiva gså fr periden 2000-2005. Tabellen viser gså faktisk frbruk g graddagstallene sm er benyttet ved temperaturkrrigeringen. Årsaken til at vi her velger å bruke egen statistikk, er at vi mener dette gir best grunnlag fr videre prgnsering. 16
Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk frbruk [GWh] 447,5 469,0 474,6 431,8 457,4 449,0 464,5 Temp.krr. frbruk [GWh] 466,3 452,1 482,7 452,5 461,2 465.2 490,1 Graddagstall 4 402 4 992 4 544 4 572 4 439 4 106 4 126 Tabell 3.2 Elfrbruk i Hamar kmmune i periden 2000-2006. Den samme utviklingen er vist i figuren nedenfr: 500,0 490,0 480,0 470,0 460,0 450,0 440,0 430,0 420,0 410,0 400,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Faktisk frbruk [GWh] Temp.krr. frbruk [GWh] Graddagstall Figur 3.2 Elfrbruk i Hamar kmmune i periden 2000-2006. Fra høsten 1998 ble det levert fjernvarme i Hamar. Denne gjør seg først gjeldende fr fullt fra høsten 2002 g videre i 2003, 2004, 2005 g 2006, se tabell 3.3. Fjernvarme 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk frbruk [GWh] 0,9 1,5 8,1 22,9 28,4 31,7 38,3 Temp.krr. frbruk [GWh] 1,0 1,4 8,2 23,3 29,0 34,4 44,1 Graddagstall 4 402 4 992 4 781 4 727 4 699 4 401 4 126 Tabell 3.3 Frbruk fjernvarme i Hamar kmmune i periden 2000-2006. Med utgangspunkt i frbruket i tabell 3.1, har vi frdelt dette på ulike sluttbrukergrupper. 17
De største frbrukerne i Hamar er Hushldninger g Tjenesteyting, mens gruppen Primærnæring er den med lavest frbruk. Nedenfr vises frbruket fr samtlige definerte frbruksgrupper. Hushldninger 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 185,0 178,6 196,0 200,3 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 44,9 49,3 51,6 ---- Gass 0,2 0,2 0,2 ---- Bensin, parafin 15,2 13,2 11,0 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 13,4 23,2 17,8 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 6,7 8,5 11 Ttalt 258,7 271,2 285,1 ---- Tabell. 3.4 Energifrbruk, Hushldninger i Hamar kmmune Tjenesteyting 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 225,7 235,3 226,6 235,9 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 0,3 0,2 0,3 ---- Gass 1,5 1,3 2,1 ---- Bensin, parafin 0,3 1,1 0,6 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 26,2 31,7 28,1 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 22,4 25,9 33,1 Ttalt 254,0 292,0 283,6 ---- Tabell 3.5 Energifrbruk, Tjenesteyting i Hamar kmmune Primærnæring 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 6,8 7,7 7,9 7,9 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 0 0 0 ---- Gass 0 0 0 ---- Bensin, parafin 0 0 0 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 1,2 1,4 1,0 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 0 Ttalt 8,0 9,1 8,9 ---- Tabell 3.6 Energifrbruk, Primærnæring i Hamar kmmune 18
Industri, bergverk 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 38,6 42,5 44,5 46,0 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 0,1 0 0 ---- Gass 0,5 0,6 1,8 ---- Bensin, parafin 0 0 0 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 18,6 16,4 9,5 ---- Tunglje, spilllje 0 0,2 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 0 Ttalt 57,8 59,7 55,8 ---- Tabell 3.7 Energifrbruk, Industri, bergverk i Hamar kmmune Det gjøres igjen ppmerksm på at det ikke finnes statistikkgrunnlag fr levering av energi i 2006 utver elektrisitet g fjernvarme, g sluttsummen fr 2006 er derfr tatt brt i tabellene 3.1 g 3.4-3.7. Vi gjør gså ppmerksm på at frdelingen mellm de ulike frbruksgrupper ikke er helt nøyaktig, da hvert enkelt kundefrhld kan dekke flere typer frbruk. Vi har gså fått pplyst fra Statistisk Sentralbyrå at det kan frekmme avvik i de dataene de har utarbeidet. Et viktig mål i det videre arbeid med den lkale energiutredningen, må være at det fkuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget g at statistikk g grunnlag revideres hvert år. 3.3.2 Energiverføring Sm nevnt i kap. 3.3.1 har energifrbruket i Hamar kmmune frem til de siste årene i all vesentlighet blitt dekket av elektrisitet. Fra 2002 ble det startet pp levering av fjernvarme fra Børstad Varmesentral, g med det en sentrumsknsentrert utbygging av ledningsnettet. 3.3.2.1 Elektrisitet I fig. 3.3 er vist en grv ppbygging av kraftsystemet sm vi har i Nrge. Dette er bare en av mange mulige mdeller fr nettppbygging. 19
Fig. 3.3 Eksempel, prinsipiell skisse ver det elektriske kraftsystem i Nrge, fra prduksjn til frbruker. Det er ingen prduksjn av elektrisitet i Hamar. Eidsiva eier g driver reginalnett (66- g 132 kv) i kmmunen. Disse er tilkblet sentralnettet, g frsyner selv følgende transfrmatrstasjner sm igjen sørger fr transfrmering ned til distribusjnsnettnivå (11 kv): Børstad, Vestbyen, Ajer, Hjellum, Greften g Furnes. 11 kv nettet består både av kabel- g luftnett, med knsentrasjn av kabel i de sentrale strøk. Det samme gjelder strt sett fr lavspentnettet sm består av 230 V-, 400 V- g 1000 V- anlegg. Elnettet er gdt utbygd i Hamar kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Men planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett, g vi ser at det er behv fr utbygging av nettet i Hamar Nrd (Stavsberg, Trehørningen, Ingeberg) g etter hvert gså til sentrumsmrådet (Strandsnen) g Hamar Vest. Utbyggingen av fjernvarmenettet i Hamar så langt g videre fremver, har gså betydning fr utbyggingsbehvet i elnettet. I Hamar sentrum har etablering av fjernvarme så langt frigjrt ca. 25 MW elektrisk effekt. Dette påvirker utviklingen av 11 kv kabelnettet i str grad, g har gså str betydning fr vurdering av en ev. ny transfrmatrstasjn i Stangevegen. 3.3.2.2 Andre energikilder Fjernvarmenettet i Hamar er ved utgangen av 2007 på ca. 17 km, sm vil si ca. 35 km rørledninger, g leverer fjernvarme til ppvarming g varmt tappevann til ver 110 større bygninger g anlegg. Rørnettet strekker seg fra Åkersvika g til Prestrudsenteret, Strhamar krnsil g Ajer. Eksisterende g planlagt utbygging av fjernvarmenett er vist i figur 3.4. 20
Figur 3.4 Eksisterende g planlagt utbygging av fjernvarmenett i Hamar. 21
3.3.3 Energiprduksjn Sm nevnt i kap. 2.14 har Hias installert en gassmtr fr prduksjn av strøm på Heggvin avfallsdepni. Fr de t første årene anlegget var i drift, ble det prdusert 1,3 GWh (2005) g 0,6 GWh (2006). Fjernvarme: Kjelanleggene fr fjernvarme består av: Børstad VS - en bibrenselkjel på 5 MW, 20 MW lje g 2,4 MW elektrisitet. Strhamar VS - en bibrenselkjel på 3,5 MW g 3 MW lje Espern VS 12 MW lje (fr beredskap / spisslast) Mbile kjelanlegg I tillegg ble det i 2007 i påvente av utbygging av fjernvarmenett, benyttet 1 stk mbilt ljekjelanlegg fr Jernbanemuseet. Bienergi Den viktigste energikilde fr fjernvarmenettet er bibrensel i frm av flis. I tabellen nedenfr mtales bibrenselet sm Ved, treavfall, avlut. I 2005 ble det brukt ca. 7000 tnn bibrensel i Børstad varmesentral. Tabell 3.8 viser prdusert fjernvarme i Hamar. 22
Prduksjn fjernvarme (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,7 1,7 3,9 6,4 4,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut (bibrensel) 3,9 17,9 19,3 20,3 21,6 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,4 6,0 8,8 7,9 16,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 9,0 25,6 32,0 34,7 42,3 Graddagstall fr Hamar 4 781 4 727 4 699 4 401 4 126 Nrmalgraddagtall fr Hamar 4 814 Andel fjernvarme sm graddagskrrigeres 90 % pga energi til varmt tappevann GRADDAGSKORRIGERT Prduksjn fjernvarme (GWh) 2002 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,8 1,7 3,9 6,9 5,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut (bibrensel) 3,9 18,2 19,8 22,0 24,8 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,4 6,1 9,0 8,6 18,4 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.8 Prdusert fjernvarme i Hamar. SUM 9,0 26,0 32,7 37,6 48,7 23
4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutviklingen i Hamar kmmune Fig. 4.1 viser bsettingsmønsteret i Hamar kmmune, g ikke uventet viser figuren at det aller meste av beflkningen i kmmunen finner vi i Hamar sentrum g mkringliggende mråder. Figur 4.1 Bsettingsmønster i Hamar kmmune Figur 4.2 viser utviklingen i flketallet i Hamar kmmune fr periden 1995-2007, sammen med frventet, fremskrevet vekst fr 2008-2025. Fremskrivningen er basert på middels vekst. Pr. 01.01.07 var det 27 909 innbyggere i Hamar kmmune. 24
Figur 4.2 Flkemengde 1995-2007 g fremskrevet utvikling 2008-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). 4.2 Prgnsert energiutvikling 4.2.1 Energibruk Fr prgnsering av fremtidig energibruk i Hamar, tas det utgangspunkt i 2006-data. I utgangspunktet er det mest riktig å prgnsere utvikling fr all energibruk i kmmunen. Vi har imidlertid valgt å prgnsere på elfrbruk g fjernvarme, g hlde øvrig energibruk stabilt på nivå fra siste kjente år, 2005 (124 GWh) fr hele periden 2006-2015. Det er gjerne hensiktsmessig å prgnsere fremtidig energifrbruk ut fra en frventet økning pr. innbygger pr. år. Prgnsert utvikling i flketallet ganget med frventet energifrbruk pr. innbygger, gir ss da frventet økning i ttalt energifrbruk. I Hamar kmmunes miljøplan av mars 1999, er målsettingen: Energifrbruket pr. innbygger skal ikke verstige dagens nivå. Fssilt brensel skal i betydelig grad erstattes av frnybar energi. Nå viser gjennmsnittstallene fr Nrge at vi har hatt en gjennmsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i 10 års periden 1994-2004. Når vi snakker m energifrbruk pr. innbygger, kan dette imidlertid tlkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hele kmmunen g deler på antall innbyggere, får man ttalt frbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til frbruk til hushldningen gså frbruk til industri g all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, g vanskelig sammenligningsmessig mt andre kmmuner. Det vil j være av str betydning hvr strt frbruket i kmmunen er fr andre sluttbrukergrupper enn hushldning (sm er den eneste frbruksgruppen sm kan relateres direkte til flketallet). Tar vi utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hushldninger i kmmunen g deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne frbruk pr. hushldning kmmunene i mellm. Men denne statistikken er heller ikke her helt krrekt. Det tas ikke hensyn til hvr mange innbyggere det er pr. hushldning, g dessuten er frbruk til fritidsbliger 25
med i versikten fr hushldninger. Og når mange av brukerne av fritidsbliger ikke er bsatt i kmmunen, blir hushldningsfrbruket sammenligningsmessig alt fr høyt sm vist fr Trysil i tabell 4.1 nedenfr. Energifrbruket i tabellen er ikke temperaturkrrigert, men det har liten betydning sammenligningsmessig mellm kmmunene i g med at vi kun ser på 2006. Kmmune Frbruk hushldninger 2006 (MWh) Frbruk ttalt 2006 (MWh) Flketall 2006 (31.12) Frbruk hushldninger pr. inn bygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. innbygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. areal (MWh/km2) Hamar 188 949 464 517 27 909 6 770 16 644 1 324 Løten 47 325 81 143 7 292 6 490 11 167 220 Kngsvinger 113 352 273 236 17 236 6 576 15 853 264 Lillehammer 179 618 441 777 25 537 7 034 17 299 952 Ringsaker 216 261 529 660 31 974 6 764 16 565 413 Trysil 80 911 136 449 6 782 11 930 20 119 45 Tabell 4.1 Oversikt elfrbruk i 2006, sammenligning kmmunevis. Figur 4.4 viser tilsvarende data frdelt prsentvis mellm kmmunene. Sammenligning mellm kmmuner, div. frbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Rings. Lilleh. Kngsv. Hamar Løten 0 % Frbr. hush. Frbr. tt. Innb. Frbr. hush. pr. innb. Frbr. tt. pr. innb. Frbr. tt.pr. areal Figur 4.4 Prsentvis versikt, energifrbruk pr. kmmune 26
Ser vi på frbruk hushldning pr. innbygger, er det svært liten variasjn mellm kmmunene, men med Lillehammer ne ver de andre g Løten lavest. Unntaket er Trysil pga. alle fritidsbligene. Det samme utslaget finner vi ikke fr Ringsaker trss alle fritidsbligene på Sjusjøen. Når det gjelder frbruk ttalt pr. innbygger, ligger Hamar i midtsjiktet i frhld til de andre kmmunene. Løten ligger klart lavest, ne sm tyder på at det er mindre frbruk til industri g annen næring i Løten i frhld til de andre vi sammenligner med. I andre enden finner vi Lillehammer g spesielt Trysil. I Lillehammer er det strt frbruk til Tjenesteyting sm trekker pp, mens det fr Trysil sm nevnt er frbruk til fritidsbliger sm virker inn. Når det gjelder ttalfrbruk pr. areal i kmmunen, ligger Hamar klart ver de andre kmmunene. Lillehammer ligger gså høyt g Trysil helt nederst. Dette sier ne m hvr sentralt bsetting g øvrig aktivitet i kmmunen er i frhld til størrelsen på kmmunen. Prgnsering Når vi skal sette pp et frslag til prgnsert energifrbruk fr Hamar kmmune i kmmende 10-års peride, velger vi å se på utviklingen i det ttale energifrbruket i kmmunen. Sm nevnt venfr lar vi energialternativene ut ver elektrisitet g fjernvarme ligge på 2005 nivå fr hele periden 2006-2015 (124 GWh). Vi tar utgangspunkt i sum temperaturkrrigert energifrbruk elektrisitet g fjernvarme i 2006 (534,2 GWh), g med 27 909 innbyggere blir frbruk pr. innbygger på 19,14 MWh. Det frventes økt aktivitet i Hamar kmmune i tiden fremver, både med hensyn til bligutbygging/økt innbyggertall g industri/næring. Vi velger derfr i prgnsen fr Hamar en årlig økning fr energibruk pr. innbygger sm ligger ver landsgjennmsnittet i 10-års periden 1994-2004 (0,8 %). Vi velger en årlig økning i energibruk (el g fjernvarme) på 1,3 % fr periden 2007-2015. Fraviker denne prgnsen den reelle utviklingen, krrigerer vi prgnsene i de kmmende utredningene fr Hamar kmmune. Fr å se hvrdan prgnsen frhlder seg sammen frventet utvikling i flketallet, har vi satt dette pp i tabell 4.2. Prgnsert frbruk pr. innbygger multiplisert med frventet flketall gir frventet energibruk (el g fjernvarme) fr periden 2007-2016. Det er i samråd med Hamar kmmune valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven fr flketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. 27
Energibruk 2006 534,2 GWh Innbyggere 2006 (31.12) 27 909 innbyggere Energibr. pr innb. 2006 19,14 MWh Prgnse 1,3 % År Flketall - Middels Energibruk pr (31.12) nasjnal vekst innbygger i MWh Energibruk i GWh 2007 28 036 19,39 543,6 2008 28 165 19,64 553,2 2009 28 288 19,90 562,9 2010 28 416 20,15 572,6 2011 28 524 20,42 582,5 2012 28 660 20,68 592,7 2013 28 791 20,95 603,2 2014 28 921 21,22 613,7 2015 29 055 21,50 624,7 Tabell 4.2 Prgnsert energibruk i Hamar kmmune, elektrisitet g fjernvarme Innbyggertallet fr 2006 (31. desember) er justert pp til reell verdi i frhld til prgnsen fra Statistisk Sentralbyrå. Men følger samme veksten pr. år sm SSBprgnsen. Ser vi på gjennmsnittlig årlig vekst i frventet økning i den ttale energibruken i tabell 4.2 (fra 534,2 til 624,7 GWh), blir denne på vel 1,75 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2005 nivå (124 GWh) fr hele periden fra 2006 til 2015, frventes den ttale energibruken å øke fra 658 GWh til 749 GWh. Dette tilsvarer en årlig økning i ttal energibruk på 1,44 %. HRF leverte i 2006 ca. 38 GWh fjernvarme, hvrav ca. 52 % av energien er prdusert med rent bibrensel, men pga økt bikjelkapasitet fra 5 til 8,5 MW i 2007 vil andelen fra bibrensel øke til ca 80 %. 1 GWh levert varme på fjernvarmenettet tilsvarer ca. 310 tnn med flis. HRF s målsetting er å øke varmeleveransen til vel 90 GWh innen 2010, inklusive antatt industriutbygging på Trehørningen sm kan kmme inn allerede i 2010. Dette skal skje gjennm en systematisk g strukturert utbygging av fjernvarmenett g varmeprduserende enheter. Tabell 4.3 viser prgnsene fr levert fjernvarme fr periden 2007-2015. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 (GWh) 42 53 68 89 144 160 165 169 173 Tabell 4.3 Frventet levering av fjernvarme, 2007-2016. 28
Med å ta utgangspunkt i prgnse fr sum energiøkning el g fjernvarme i tab. 4.2, samt prgnsen fr fjernvarme i tabell 4.3, blir frventet endring i elfrbruk sm vist i tabell 4.4. Fjernvarme (GWh) Elfrbruk (GWh) Sum (GWh) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 42 53 68 89 144 160 165 169 173 502 500 495 484 439 433 438 445 452 544 553 563 573 583 593 603 614 625 Tabell 4.4 Prgnse fr elfrbruk g fjernvarme i periden 2007-2015. Med ingen økning i øvrig energibruk, vil økt levering av fjernvarme dermed stå fr all energiøkning fr periden 2007-2015. Om disse prgnsene slår til, betyr det altså at det frventes en nedgang i den elektriske energibruken i periden. Det er vanskelig å se hvrdan endringer i bygningsmassen fr utviklingen i Hamar kmmune vil påvirke de ulike frbrukskategriene. Derfr velger vi å ikke frdele prgnsert energibruk på de alternative frbrukskategrier/sluttbrukergrupper. 4.2.2 Energiverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Fremtidig frsyning til sentrumsmrådet er avhengig av utviklingen i Strandsnen, g det kan på et gitt tidspunkt være aktuelt å bygge ny transfrmatrstasjn i Stangevegen. Det samme kan være aktuelt på Hamar Vest, helt avhengig av fremtidig utbygging i mrådet. Fr Hamar Nrd er etableringen av 11 kv transfrmering i Furnes transfrmatrstasjn grunnlaget fr fremtidig frsyning til dette mrådet. Eidsiva dispnerer tmt fr ny transfrmatrstasjn på Trehørningen, g en utbygging av denne kan bli aktuelt dersm utviklingen i mrådet blir tilstrekkelig str. I Hamar kmmune planlegges det en betydelig utbyggingsaktivitet fr de kmmende år, g når nye tiltak etableres, vil dette utløse gså en mlegging/utbygging av 11 kv nettet. Når fremtidig utbyggingsbehv i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger. Videre utvikling av fjernvarme i Hamar påvirker vår lkale kraftsystemplan, g ved nært samarbeid vil vi sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. 4.2.2.2 Andre energikilder Utvidelsen av fjernvarmenettet i Hamar skal skje gjennm en systematisk g strukturert utbygging. Figur 3.4 i kap. 3.3.2.2 viser kart ver Hamars bydeler, g angir både eksisterende fjernvarmenett g skissert utbygging i periden frem til 2010. Figur 4.6 viser knsesjnsmrådet fr HRF (eksisterende g msøkt). 29
4.2.3 Energiprduksjn 4.2.3.1 Elektrisitet På Heggvin vil det gså i årene fremver prduseres ca. 1 GWh strøm i eksisterende gassmtr. I frbindelse med den planlagte avfallsbaserte energisentralen på Trehørningen har HRF planer m å starte prduksjn av elektrisk kraft innen Hamar kmmune fra 2011. HRF planlegger et kraftvarmeverk på Trehørningen. Dette er i samsvar med myndighetenes målsetting m framtidig elprduksjn i kraftvarmeverk basert på bimasse. 4.2.3.2 Andre energikilder I tillegg til prduksjnen av fjernvarme fra bimasse, kan det i periden bli aktuelt fr HRF å ta i bruk ny teknlgi sm varmepumper etc. fr bruk av lavtemperaturteknlgi. Dette er aktuelt både ved rehabilitering g nye utbygginger. 30
Fig. 4.6 Kart ver knsesjnsmråde i Hamar, eksisterende g msøkt. 31
5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Internasjnal g nasjnale energirammer 5.1.1 De internasjnale energirammene Figuren under viser energifrbruket fr hele verden frdelt på ulike energikilder. Quadrillin British Thermal Units 500 400 300 200 100 0 Verdens energifrbruk 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atmkraft Vannkraft Kull Naturgass Petrleum Figur 5.1 Frdeling mellm ulike energikilder Vel 86 % av verdens ttale energibruk i 2005 km fra fssile energikilder, dvs. kull, lje g naturgass. Nesten 6 % av verdens energifrbruk i 2005 km fra kjernekraft, g vel 6 % av verdens energifrbruk km i 2005 fra vannkraft. Andre alternative sm sl, vind, bi sv. prduserte ca. 1,5 % av verdens energifrbruk i 2005. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhld til IPCC sine definisjner) at menneskets utslipp av klimagasser har frårsaket mesteparten av den bserverte glbale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Utfrdringer på glbalt nivå er å hindre en fremtidig miljøkatastrfe, g å erstatte begrensede energikilder sm lje g kull med energikilder sm kan være bærende på lang sikt. 5.1.2 De nasjnale energirammene Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. 32
Figur 5.2 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med vel 50 % av frbruket (figuren viser nettfrbruk, brutt elektrisitetsfrbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energifrbruket i Nrge var vel 210 TWh i 2005. Ttalt frbruk pr. innbygger er på samme nivå i Nrge sm i de andre nrdiske land med lignende klimafrhld. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje- g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Nrge har på ulike frnybare energikilder. Det er gså mye besparelser å på å endre frbruksmønsteret fr eksempel ved hjelp av ny teknlgi. Myndighetene har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Det vil gså bli satt fkus på å mdernisere g ppruste vannkraftanleggene, samt å unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 5.1.3 Hamar kmmune Fr å se hvrdan energifrbruket er i Hamar kmmune i frhld til Nrge g verden fr øvrig, tar vi gså med frdelt frbruk fr Hamar fr 2005. 1 2 3 4 5 6 Serie 1: Elektrisitet (75,0 %) Serie 2: Ved, treavfall, avlut (8,2 %) Serie 3: Gass (0,65 %) Serie 4: Bensin, parafin (1,8 %) Serie 5: Diesel, gass etc. (8,9 %) Serie 6: Fjernvarme (5,4 %) Figur 5.3 Energifrbruket i Hamar frdelt på ulike energikilder 33
5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g 10000 kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Hamar kmmune er ikke med i de mråder sm NVE har kartlagt. Dette er i tråd med våre vurderinger sm knkluderer med at det ikke er ptensiale fr småkraftverk i kmmunen. Vi er heller ikke er kjent med at andre har på gang prsjekter fr småkraftverk, g emnet er derfr ikke fulgt pp ytterligere i denne utredningen. 5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Hamar kmmune Det blir fr mfattende å liste pp alle regulerte mråder, g vi velger derfr å vise de mest aktuelle mrådene i tabell 5.1. Kmmuneplan fr Hamar 2005-2016 har tre hvedkategrier byggemråder: Tettbebyggelse, sm hvedsakelig er bliger, alle kategrier, fra enebligmråder til mråder med rekkehus g lavblkk. Nye mråder fr tettbebyggelse er særlig Stavsberg, der Hamar g Ringsaker utarbeider en samrdnet kmmunedelplan fr utbygging av betydelige mråder med nye bliger. Videre er det Martdden, der kmmunen arbeider med reguleringsplan fr mfrming av et tidligere industripreget mråde til bligbebyggelse. Bybebyggelse, sm kan være bybliger men gså næring, frretning, kntr m.m. Nye mråder her er Strandsnen med blanding av blig g næring, men med vekt på bliger. Videre mfrmes mrådene langs Vangsvegen til bybebyggelse. Ikke minst vil Fuglsethtmta, Hamar stadin g Fuglsethmyra gi betydelig tilvekst til byen. Virksmhetsmråder sm er avsatt fr næringsvirksmhet sm tjener på å ligge nær hvedtransprtsystemet eller sm har en slik påvirkning på miljøet at de bør ligge separert fra bligbebyggelse. Bliger er ikke tillatt. Trehørningen g Gålåshlmen har betydelige arealressurser fr utvikling. Se flere detaljer i tabell 5.1: 34