Forebyggende tiltak i undervisningsrommet



Like dokumenter
Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Innlæring og relæring av disse forventningene

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Hjemmeaktiviteter med barnet ditt

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Prestfoss skole Sigdal kommune

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Proaktive strategier hva er dét, og

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Proaktive strategier hva er dét, og

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Innlæring og relæring av disse forventningene

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Handlingsplan mot mobbing

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

KOMMUNIKASJON TRENER 1


Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Foreldremøte Velkommen

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole

1. Bruk av kvalitetsvurdering

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ørmelen skole 2016/17

Plan for sosial kompetanse

Innhold. Forord Innledning... 13

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Virksomhetsplan for Varden SFO

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

ÅRSHJUL PALS

Foreldremøte

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

HelART i Ulåsen barnehage

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Alle elever bidrar til et trygt og godt klasse- og læringsmiljø.

Forord av Anne Davies

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Foreldrene betyr all verden

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

HelART i Varden barnehage

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Bygge kultur bygge bygd!

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Transkript:

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1

Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet Gruppe,- klasse og undervisningsledelse Organisering av undervisningsrommet Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 2

Grunnleggende idèer Klasseromsomgivelsene er Forutsigbare Konsistente Positive Selvstendighetsfremmende God klasse- og undervisningsledelse fremmer positiv kommunikasjon og samhandling mellom lærer elev og elevene God klasse- og undervisningsledelse forebygger problematferd God klasse- og undervisningsledelse er basert på positiv og forebyggende strategier Side 3

Grunnleggende idèer Forventet atferd i klasserommet henger sammen med de skoleomfattende forventningene Forventet atferd i klasserommet fremmer et trygt læringsmiljø Forventet atferd fremmer gode skolefaglige ferdigheter Side 4

Utforming av klasseromsregler Hvilke regler finnes? Er elevene blitt lært disse? Hva er bra med dem? Er de utformet som skoleomfattende regler? Side 5

Forventninger Hvordan vil jeg at elevene skal behandle hverandre? Hvordan vil jeg at elevene skal forholde seg til meg som person? Hvilke verdier vil jeg overføre til elevene? Side 6

Lage, lære bort og gjennomgå reglene Formulere reglene på en positiv måte hvilken atferd vil du se? Gjør eksemplene tydelige og forståelige Vis hva du forventer for alle barna samtidig Gjennomgå reglene ofte (overlæring) - ikke vent på en krise Rediger og forkast regler som ikke har noen funksjon Følg opp og bekreft positivt når reglene følges Bruk reglene konsekvent til hvert og et barn Side 7

Noen huskelapper Bruk direkte språk Sikre deg elevenes oppmerksomhet i kontakten med dem Etabler konsekvenser (både positive og negative) for elevenes atferd Lag klassens motiveringssystem for innlæring og oppmuntring til forbedret atferd Lær bort hva det vil si å gjøre som forventet og være på oppgaven i undervisningssituasjonen Side 8

Organisering av klasserommet Lærerens arbeidsplass Oppbevaring av elevenes saker, materiell Pulter/plassering Stilleområder, Time-out Side 9

Organisering av undervisningsrommet forutsigbarhet Hvordan skal elevene gå inn i rommet? Hvordan skal de holde orden på sine egne skolesaker? Når skal de være helt stille, kunne snakke lavt sammen...? Hvordan skal de be om hjelp? Hva skal de gjøre hvis de blir forstyrret av andre elever? Hvordan skal de vise respekt, ansvar, omsorg.? Hvordan har du utformet en god leksepolitikk? Hvordan takler du dagligdagse problemer i klasserommet? Side 10

Utforme klasseromsrutiner Rutine? Forventet atferd? Hva er signalet? Hvordan vil du lære bort? Komme inn i rommet Gå inn, sitt ned, ta opp bøkene Ringelyd Positive og negative eksempler Høre etter beskjed Orientere seg mot læreren, bli stille? Få hjelp av læreren?? Side 11

Aktivitet: Lage rutiner Hvilke klasseromsrutiner er felles for alle klasse/undervisningsrom på din skole? Fullfør matrisen for ditt klasserom Ha en idemyldring sammen (2-3) for å definere og dele eksempler fra matrisen 1-min tilbakemelding Side 12

Lær elevene selvstendighet Etablering av rutiner: Forventet atferd blir lært modellæring Forventet atferd i daglige gjøremål blir mer automatisert og uavhengig av læreren (vite hvordan man avslutter oppgaver, holde orden, gå ut av rommet når det ringer o.s.v, Lær elevene selvstendighet Hva er forventet atferd? Hva skal de gjøre? Hvilke konsekvenser (positive/negative)? Side 13

Forebyggende strategier Steg for steg - sosial ferdighetstrening Empati Impulskontroll og problemløsning Sinnekontroll Side 14

Side 15

Rett oppmerksomheten positivt Barn lærer best ved oppmuntring Gjennom oppmuntring lærer barnet å tenke: Jeg kan klare det Ferdighetstrening gjennom oppmuntring fremmer mestring og selvtillit Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger Side 16

Læringsprinsipper Vær sjenerøs med ros Forvent ikke det perfekte Oppmuntre små steg, del opp Når så.. Kombiner ros og belønning Oppmuntre underveis du kan klare det! Side 17

Eksempler innlæring av ferdigheter Følge regler i lek Vente på tur Lytte til andre Å håndtere følelser i vanskelige situasjoner Se konsekvensene av egne handlinger for seg selv og andre Side 18

Forebyggende strategier - Å få elevenes oppmerksomhet: Reduserer nødvendigheten av å gjenta det samme flere ganger Elevene lærer å høre på andre med respekt Virker forebyggende for elever med mer krevende atferd Side 19

Hør- etter - signal Øves inn for å hjelpe elevene til å rette oppmerksomheten mot læreren når han ber om det Brukes av læreren for å trene elevenes oppmerksomhet i læringssituasjonen på en positiv måte Er en forebyggende strategi mot problematferd i klasseog undervisningsrommet Side 20

Hør-etter signal Ved konsekvent å bruke et Hør-etter! signal lærer barna at det er forventet å vise respekt når noen snakker stoppe med det en gjør være stille fokusere på den som snakker høre etter Hør-etter -signal kan for eksempel være et verbalt tegn en bjelle en tromme en klapperytme Side 21

Side 22

Å gi spesifikke forutsigbare reaksjoner Prosedyrer for å gi spesifikke gode beskjeder Prosedyrer for spesifikke forutsigbare reaksjoner ved negativ atferd Side 23

Positive og negative konsekvenser Positive konsekvenser Direkte, spesifikk tilbakemelding Godt nyttmelding hjem Eksempler.. Negative konsekvenser Mild verbal korreksjon Ignorering Samtale problemløsning Foreldrekontakt Time-out Tap av gode; Eksempler Side 24

Tilpasning av læringssituasjonen Kartlegg: I hvilke situasjoner er det barn strever? Hva oppnår barnet med den negative atferden? Hvilken positiv atferd kan erstatte den negative atferden? Side 25

Tilpasning av læringssituasjonen Forandre undervisningsforhold Forandre undervisningsopplegget Forventninger og konsekvenser Forhindre at eleven mislykkes La eleven få øve på å forbedre ferdigheter han vanligvis gjør feil Øv på forventet atferd, gi eleven påminnelse om hva som er riktig før han mislykkes og gi han respons underveis i øvingen Nivå av involvering Tilpass graden av elevens aktive deltakelse/ involvering i en oppgave eller aktivitet La f.eks. eleven få holde globusen i geografitimen mens de andre peker ut forskjellige steder Differensier mål og forventninger Tilpass mål og forventninger når det samme læringsstoffet brukes for alle elevene samtidig La f.eks. eleven finne to land på kartet, mens de andre kan finne forskjellige hovedsteder Alternativt utstyr og læringsmateriell Bruk forskjellig innlæringsmateriell Tillat eleven å bruke PC når det f.eks. er skriftlig prøve Oppgavenes vanskelighetsgrad Tilpass oppgavene til elevens ferdighetsnivå, type problem og krav til hvor mye som skal gjennomføres (nøyaktighet/riktighet) Reduser antall oppgaver, forenkle reglene i oppgaver som f.eks. spill, tillat hjelpemidler, bruk mer innlært materiell fremfor nytt (gradvis økning jfr. intervalltrening) Oppgavenes størrelse Tilpass antall oppgaver som det er forventet at eleven skal gjennomføre og mestre Reduser antallet og hyppigheten av gruppeoppgaver når det er problematisk Innlæringsmetode Tilpass måten eleven blir lært noe på Bruk ulike visuelle hjelpemidler, bruk konkrete eksempler og vis, la elevene hjelpe hverandre og samarbeide i grupper Hjelp og støtte Gi eleven økt assistanse Utpek en mer moden medelev eller eldre elev, periodevis omdisponering av skolens assistenter Tidsplan Tydeliggjør tilpasset tid som er tildelt for innlæring, fullføring av arbeidsoppgaver og prøver Lag en individuell tidsplan for når oppgaver skal være gjort Oppgavebesvarelse Tilpass på hvilken måte eleven skal besvare oppgaver Istedenfor å besvare spørsmål skriftlig kan eleven gjøre det muntlig, eller få vise hva hun eller han har lært Økt oppmuntring, ros og belønning Gjør positiv forventet atferd mer verdifull enn negativ atferd Bruk brakort eller andre konkrete belønningssymboler, lag et belønningsskjema/ kontrakt som inneholder belønning Negative konsekvenser Hold tilbake privilegier/ ønsket aktivitet når negativ atferd observeres Begrens tilgang på PC når eleven ikke har fullført forventet oppgave Side 26

Anerkjennelse og oppmuntring Skolefaglige ferdigheter Sosiale ferdigheter Individuelt elevnivå Læreren roser Alle elever i klassen Alle elever på skolen Side 27