Mandal kommune. Økonomiplan 2012-2015

Mandal kommune Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Kulturhuset Buen reiser seg på Malmø Rådmannens forslag

2

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING:... 5 SAKSFREMSTILLING... 5 RÅDMANNENS INNLEDNING... 8 SAMFUNN... 10 BEFOLKNINGSDATA OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... 10 DELTAGELSE I ARBEIDSLIVET... 13 SENTRALE PLANER - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER... 14 KOMMUNEPLAN... 14 ELDREPLAN 2020... 15 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA... 15 FOLKEHELSEPLAN... 16 PLAN FOR OPPVEKST OG UTVIKLING FRA GOD TIL BEDRE... 17 ARBEIDSGIVERPOLITIKK... 18 LIKESTILLING... 18 STYRINGSSYSTEM OG ORGANISERING... 19 MANDAL KOMMUNES STYRINGSSYSTEM... 19 NY ORGANISERING... 21 RAPPORTERING OG BRUKERDIALOG... 22 ÅRSHJUL FOR RAPPORTERING OG BRUKERDIALOG... 22 Bruk av styringsinformasjon... 24 BRUKER- OG INNBYGGERDIALOG... 24 Brukerråd og evaluering av ordningen... 24 Dialogseminaret 2011... 25 Oppsummering tiltak fra dialogseminarene 2009-2011... 26 ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 28 NØKKELTALL ØKONOMI... 28 UTVIKLING INNTEKTER... 29 Om inntektssystemet for kommunene... 29 Utvikling inntekter i kommunesektoren... 30 Utvikling inntekter for Mandal kommune... 33 UTVIKLING GJELD, RENTER OG AVDRAG... 37 INNSPARINGSTILTAK FRA RAMMESAKEN 2012... 43 RÅDMANNENS FORSLAG TIL SALDERING AV ØKONOMIPLANEN... 46 Effekt og konsekvenser av mulige kostnadsreduksjoner... 48 Økte inntekter innføring av eiendomsskatt... 62 Økonomisk effekt av eiendomsskatt... 66 RÅDMANNENS FORSLAG TIL DRIFTSRAMMER I ØKONOMIPLANPERIODEN... 66 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT I ØKONOMIPLANPERIODEN... 67 RISIKOANALYSE ØKONOMI... 69 TJENESTEOMRÅDENE FELLES KOMMENTARER... 70 3

BESKRIVELSE AV OMRÅDET, UTFORDRINGER OG FØRINGER... 70 Sykefravær... 70 Medarbeidertilfredshet... 71 Ufrivillig deltid... 71 NØKKELTALL - KOMMUNEBAROMETERET... 71 TJENESTEOMRÅDE BYUTVIKLING... 74 BESKRIVELSE AV OMRÅDET, UTFORDRINGER OG FØRINGER... 74 NØKKELTALL... 75 DRIFTSBUDSJETT OG KOMMENTARER INVESTERING... 76 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST... 79 BESKRIVELSE AV OMRÅDET, UTFORDRINGER OG FØRINGER... 79 NØKKELTALL... 80 DRIFTSBUDSJETT OG KOMMENTARER INVESTERING... 84 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG... 86 BESKRIVELSE AV OMRÅDET, UTFORDRINGER OG FØRINGER... 86 NØKKELTALL... 86 DRIFTSBUDSJETT OG KOMMENTARER INVESTERING... 89 TJENESTEOMRÅDE STAB... 90 BESKRIVELSE AV OMRÅDET, UTFORDRINGER OG FØRINGER... 90 NØKKELTALL... 91 DRIFTSBUDSJETT OG KOMMENTARER INVESTERING... 91 VEDLEGG... 94 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL VEDTEKTER EIENDOMSSKATT... 94 VEDLEGG 2: OVERSIKT DRIFT ØKONOMIPLANPERIODEN... 98 VEDLEGG 3: BUDSJETTSKJEMA DRIFT... 98 VEDLEGG 4: BUDSJETTSKJEMA INVESTERING... 98 VEDLEGG 4: OVERSIKT INVESTERINGSPROSJEKTER... 98 4

Rådmannens forslag til innstilling: Saksfremstilling SAKSBEHANDLER: Torbjørn Willumsen SAKSMAPPE: 2011/2331 ARKIV: 151 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: ØKONOMIPLAN 2012-2015 ÅRSBUDSJETT 2012 Rådmannens forslag til innstilling: 5 1. Forslag til økonomiplan for perioden 2012-2015 vedtas i.h.t. kommunelovens 45. Forslag til drifts- og investeringsrammer for 2012 er bindende mens budsjettrammene for de etterfølgende år i planperioden er retningsgivende for den videre planlegging. Budsjettskjema 1 A, 1 B og 2 A, 2 B følger vedlagt med et samlet låneopptak på kr 143 750 000. Tidligere vedtatt låneopptak til igangsatte prosjekter på kr 233 700 000 tas også opp i 2012. 2. Den kommunale skattøren for personlige skattytere og dødsbo fastsettes til 11,6 %. 3. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 3 bokstav a innføres eiendomsskatt i Mandal kommune fra 1.1.12. 4. Eiendomsskatt gjøres gjeldende for alle faste eiendommer i Mandal kommune. 5. Bystyret vedtar et bunnfradrag på kr 300 000 i 2012 forutsatt et nettoinntektsanslag på 20 mill kr etter takseringsutgifter. 6. Rådmannens forslag til Eiendomsskattevedtekter for Mandal kommune vedtas. 7. Det opprettes en sakkyndig nemd på 3 medlemmer med varamedlemmer til å foreta verdsettelse av faste eiendommer, verker og bruk. a. Som leder velges: i. Personlig varamedlem: b. Som nestleder velges: i. Personlig varamedlem: c. Som medlem velges: i. Personlig varamedlem: 8. Det opprettes en sakkyndig ankenemd på 3 medlemmer med varamedlemmer til å behandle anker over sakkyndig nemd fastsettelser. a. Som leder velges: i. Personlig varamedlem: b. Som nestleder velges: i. Personlig varamedlem: c. Som medlem velges:

i. Personlig varamedlem: 9. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige beslutninger og engasjere nødvendig konsulentbistand i forbindelse med forberedelsene og innføringen av eiendomsskatt. 10. De skisserte mål og prioriteringer i rammesak 2012, vedtatt av bystyret 16.6.11, er fulgt opp og innarbeidet så langt de økonomiske rammer gir dekning. Rapportering om måloppnåelse og avvik vil skje i Tertial- og årsrapporter. 11. Gebyr- og leiesatser m.v. økes tilsvarende gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst(deflator) på 3,25 % (lønnsdel 4,00 %) slik denne fremgår av forslag til statsbudsjett. Leier som er regulert i.h.t. økning i konsumprisindeksen i egne husleieavtaler, faller utenfor denne regulering. 12. Mandal Parkering AS betaler for leie av grunn til avgiftsparkering etter inngått avtale. 13. Fra 1, januar 2012 gjelder følgende betalingssatser for SFO Oppholdstid Sats i kr 5 dager i uken 2 466 4 dager i uken 2 252 3 dager i uken 1 753 2 dager i uken 1 254 14. Kostpengene i kommunale barnehager foreslås økt 20 % Oppholdstid antall dager Gammel sats kostpenger Ny sats kostpenger 5 dager pr. uke Kr. 250,- Kr. 300,- 4 dager pr.uke Kr. 200,- Kr. 240,- 3 dager pr. uke Kr. 150,- Kr. 180,- 2 dager pr. uke Kr. 100,- Kr. 120,- 15. Fra 1.1.12 fastsettes følgende årsavgifter/gebyrer: Vannpris for budsjettår 2012 GEBYR/ÅR 2010 2011 2012 Abonnement gebyr pr. år kr.900,- kr.900,- kr.1 100,- Forbrukergebyr kr./m 3 kr.4,00 kr.4,00 kr.4,30 Kloakkpris for budsjettår 2012 GEBYR/ÅR 2009 2011 2012 Abonnement gebyr pr. år kr.2 400,- kr.2 500,- Kr. 2 500,- Forbrukergebyr kr./m3 kr.8,75 kr.9,00 Kr. 9,00 Renovasjon 2012 Renovasjonsavgifter 2010 2011 2012 Standard renovasjon kr.2 111,- kr. 2 213,- kr. 2 213,- Hytterenovasjon 2012 Hytterenovasjon 2011 2012 Gebyr inkl. deponiavgift kr.1 099,- kr.1 099,- Feieravgift 2012 Feieravgift 2011 2012 Gebyr kr 212,- kr.224,- (Mva. kommer i tillegg) 6 16. Rådmannen disponerer de vedtatte budsjettrammer innenfor gjeldende økonomireglement.

17. Bystyret tar til orientering at økonomireglementets bestemmelser om overføring av underskudd/overskudd til året etter videreføres. Sosialhjelp-/rus-/barnevernutgifter og ekstraordinært vintervedlikehold (brøyting) er unntatt fra bestemmelsen. Tilsvarende gjelder for ansvar 1600 Fellesutgifter og ansvar 1700 Politisk styring og kontroll, juridisk bistand ansvar 1800. 18. Barne- og ungdomsrådet samarbeider med skolene og Bygg- og eiendom om fordeling av kr 200 000 av bevilgningen til strakstiltak skole. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2012 økonomiplan 2012 15 følger som vedlegg. Mandal kommune. 17.11.11 Knut Sæther Torbjørn Willumsen Vedlegg: Økonomiplandokumentet Utrykte vedlegg: Div. budsjettskriv 7

Rådmannens innledning Budsjettopplegget for i år tar utgangspunkt i en fremskriving av gjeldende driftsnivå og konsekvenser av vedtatte investeringer for hele økonomiplanperioden. Grunnen til det er at de store investeringene som er vedtatt, slår ut i driftsbudsjettet gradvis utover i perioden. Årsbudsjettet for 2012 gir isolert sett ikke et reelt bilde av den økonomiske status for Mandal kommune. Denne fremskrivingen viser at kommunens kapitalutgifter øker sterkt og en lånegjeld som allerede er høy vil bli betydelig større i årene fremover. I tillegg til konsekvenser av økt lånegjeld øker også pensjonskostnadene svært mye i økonomiplanperioden, mva-refusjonsordningen fra investeringer inntektsføres direkte i investeringsbudsjettet og utbytte fra Agder Energi AS er varslet halvert for 2012. I sum har dette en effekt på i størrelsesorden 20 30 mill kr årlig som må finansieres. Den største utfordringen i økonomiplanen blir imidlertid å få kontroll på kommunens lånegjeld som ikke kan fortsette å øke, men som må reduseres. Dermed må investeringene reduseres kraftig slik det nå legges opp til i budsjettforslaget. Konsekvensene er dessverre at en rekke viktige investeringsoppgaver må skyves ut i tid og at det kun er selvfinansierte prosjekter som kan prioriteres. Først og fremst må det prioriteres å fullføre vedtatte investeringer som allerede er igangsatt. Bystyret har nylig gjennomgått hvilke kommunale eiendommer som kan selges spesielt i forbindelse med finansiering av Buen kulturhus. Salg av slike eiendommer vurderes fortløpende av administrasjonen. For å håndtere den situasjonen som vi står overfor har det vært gjennomført et omfattende arbeid med å utarbeide innsparingsforslag på i størrelsesorden vel 30 mill kroner. Rådmannen vil rose det grundige og pliktoppfyllende arbeid som er gjort. Hele organisasjonen har blitt gjennomgått med sikte på å finne innsparingsforslag. Reduksjonene er fordelt på de områdene som den nye organisasjonsmodellen legger opp til. Det er en del andre forslag som har kommet opp som vil bli vurdert videre i organisasjonsprosjektet Mandal mot Toppen tidlig på nyåret. Dette vil gi en positiv effekt på budsjettbalansen, men ikke i den størrelsesorden som er nødvendig for å saldere økonomiplanen. Etter en totalvurdering av de konsekvenser en gjennomføring av tiltakene vil få, finner ikke rådmannen det forsvarlig å anbefale bystyret å iverksette disse tiltakene. Tjenestenivået vil med en slik gjennomføring i så fall bli redusert til et nivå som ikke kan forsvares verken i forhold til gjeldende lov eller i forhold til de brukere som er avhengig av tjenestene. Som et alternativ til å iverksette så drastiske kutt i tjenesteproduksjonen, finner rådmannen det nødvendig å foreslå overfor bystyret at det innføres eiendomsskatt fra og med 1.1.2012. Det er selvsagt ikke en ønsket situasjon å pålegge kommunens innbyggere og næringsliv en økt skattebelastning, men rådmannen vil likevel hevde at en så omfattende reduksjon i det 8

kommunale tjenestetilbudet som dette ville ha medført, i enda sterkere grad vil ramme de svakeste i lokalsamfunnet enn innføring av eiendomsskatt. For å avdempe de negative konsekvenser av eiendomsskatt, foreslår rådmannen innføring av bunnfradrag for å skjerme eiendommer med lavest verdi. Mandal kommune står overfor en avgjørende skillevei ved behandlingen av økonomiplanen for 2012 2015. For å håndtere den vanskelig økonomiske situasjonen som kommunen har kommet i er det tvingende nødvendig at det nå tas grep. Tas det ikke nødvendige grep nå, vil Mandal kommune komme på ROBEK-lista som vil føre til at kommunen mister vesentlige deler av sin økonomiske handlefrihet. Dette vil redusere den lokalpolitiske påvirkningsmulighet og gi Mandal kommune et svekket omdømme. Dette vil være svært skadelig for en utviklingsorientert organisasjon som Mandal kommune. Kommunenes Sentralforbund har i 2010 utarbeidet en rangering over norske kommuner utfra hvor mye frie inntekter de har til disposisjon. I denne oversikten kommer Mandal ut som den 11.fattigste kommunen i landet. På tross av dette utgangspunktet, blir det gang på gang dokumentert at tjenestetilbudet til innbyggerne er helt i norgestoppen. For fortsatt å kunne videreutvikle Mandal som en av landets beste kommuner, må inntektsgrunnlaget styrkes. En styrking av kommunens inntekter vil imidlertid ikke bli sett på som en «sovepute», og rådmannen vil fortsatt ha et kontinuerlig fokus på videre effektivisering av tjenesteproduksjonen. Knut Sæther Rådmann 9

Samfunn Befolkningsdata og befolkningsutvikling Fremtidige behov for kommunale tjenester følger i stor grad befolkningsutviklingen. Antall innbyggere i ulike aldersgrupper er også den viktigste nøkkelen i inntektssystemet. Derfor er det spesielt viktig å følge endringer i befolkningstall og sammensetning. 60 50 40 30 20 10 0 Andel 0 åringer Befolkning 2010 Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år og over Mandal 1,2 6,9 13,3 4,2 8 53,2 8,4 4,8 Gruppe 7 1,2 6,5 13,4 4,2 7,3 55,2 8,3 3,9 Snitt Vest-Agder 1,3 6,6 13,4 4,3 8,3 53,4 8,4 4,3 Diagrammet viser at Mandal kommune har en befolkningssammensetning som ikke i vesentlig grad avviker fra befolkningen i kommunegruppe 7 og Vest-Agder. For andelen innbyggere over 80 år ser vi derimot at Mandal har en høyere andel enn dem vi sammenlikner med. Mandal kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de senere år. Framskrivninger gjort av SSB viser at man også for de kommende årene kan forvente en sterk vekst. Konsekvensene av en slik befolkningsutvikling over tid er en økning i antall brukere av de kommunale tjenestene, og følgelig behov for økte drifts- og investeringsutgifter. Figuren under viser faktisk utvikling av befolkning i Mandal kommune på 2000-tallet og hvilke beregninger SSB har gjort for kommunen den kommende 10-års-perioden ut ifra tre prognoser; lav, middels og høy. 10

18000 17000 16000 15000 14000 13000 12000 11000 10000 Utvikling i folketallet - faktisk frem til 1.1.2010 og prognose høy, middels og lav 17789 16877 16010 16717 16252 15720 13662 14010 14200 14543 14865 14960 2002 2004 2006 2008 2010 2011 2015 2018 2021 Faktisk utvikling Lav Middels Høy Kilde: SSB, Befolkning per 1. januar I økonomiplanperioden viser prognosene en økning i folketallet på mellom 760 og 1050 innbyggere, avhengig av hvilken prognose man legger til grunn. Samtidig som befolkningen øker relativt jevnt ser vi en endring i alderssammensetningen blant kommunens innbyggere. En slik ulik utvikling i aldersgrupper, gir behov for endrede kommunale tjenester. Eksempelvis vil en økning i antall innbyggere under skolepliktig alder ha betydning for tjenesteproduksjonen i barnehagene. Figuren under viser befolkningsutviklingen som SSB har gjort for Mandal kommune de neste 10 årene fordelt på alder. Tallene tar utgangspunkt i en middels prognose. Dette betyr at man forventer middels levealder, middels mobilitet og middels nettoinnvandring. «Middels» vil si at parameterne holder seg på nivå med de siste 5 årene. 3000 Befolkningsutvikling fordelt på alder 2500 2000 1500 1000 2279 1939 2416 1993 2162 1520 1722 1218 1250 1267 1319 1373 711 683 684 710 0-5 år 6-15 år 67-79 år 80 år og over 500 2011 2015 2018 2021 Kilde: SSB Vi ser at antall barn i aldersgruppen 0-5 år ser ut til å stige jevnt i perioden frem mot 2021. Økningen er av SSB stipulert til 155 barn. 11

Barn i skolepliktig alder er beregnet vil øke med cirka 423 elever i årene 2010 til 2020. Det blir også en økning av voksne i yrkesaktiv alder (16-66 år), men ikke så sterk vekst som vi har sett i årene frem mot 2010. Denne aldersgruppen er imidlertid ikke inkludert i diagrammet da denne gruppen har minst å si for den kommunale tjenesteproduksjonen. Den store endringen i befolkningsstrukturen finner man i aldersgruppen 67 år og over. Det er forventet en svært sterk økning i antall personer mellom 67 og 79 år i perioden fremover mot år 2020. Økningen anslås til 689 personer av SSB. Antall eldre over 80 år er beregnet til å være tilnærmet uforandret. Den bebudede sterke vekst i antall eldre over 80 år er for Mandals vedkommende ventet å slå inn rundt år 2025. Elevtall skolene Utvikling i elevtall ved de ulike skolene i Mandal er sentral styringsinformasjon for fordeling av midler til drift og investering på området. Grafen under viser elevtallsutviklingen fra skoleåret 2006/2007 og frem til i dag, samt estimater for utviklingen frem mot skoleåret 2016/2017. 600 Elevutvikling - alle skoler 500 400 300 200 100 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Furulunden Frøysland Holum Ime Blomdalen Vassmyra Ime skole vil få den største økningen i antall elever frem mot 2016. Elevtallsøkningen ved Ime skole vil få konsekvenser for elevtallet ved Vassmyra skole som vil få en tilsvarende økning sent i perioden. Blomdalen skole har nylig opplevd en topp i antall elever og vil trolig stabilisere seg på et lavere nivå. Furulunden skole vil oppleve en markant nedgang. Innenfor fritt skolevalg og nærskoleretten ligger det en mulighet for å se på justeringer rundt skolegrensene for å sikre en effektiv og hensiktsmessig utnyttelse av skoleressursene. 12

Deltagelse i arbeidslivet Følgende tall fra Kostra viser utviklingen i andel arbeidsledige i perioden 2008 til 2010 for Mandal kommune, Vest-Agder og kommunegruppe 7. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Andel arbeidsledige 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Mandal Snitt Vest-Agder Gruppe 7 Andel arbeidsledige 16-24 år Andel arbeidsledige 25-66 år Diagrammet viser at Mandal har en høyere andel arbeidsledige enn gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen. Arbeidsledigheten er høyest for gruppen mellom 16 og 24 år og det har vært en markant økning i andelen arbeidsledige i begge gruppene fra 2008 til 2010. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Uførepensjonister i Mandal 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Uførepensjonister i Mandal Grafen over viser utviklingen i antall uførepensjonister i Mandal. Fra 2007 har det vært en markant nedgang, før vi igjen ser en svak økning i 2010. 13

Sentrale planer - overordnede målsettinger Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. 14 I gjeldende kommuneplanen er følgende satsinger prioritert: Gode oppvekstsvilkår for barn og unge Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. Styrke bruker- og innbygger perspektivet i tjenesteproduksjonen. Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder. Arbeidet med å revidere kommuneplanen ble igangsatt i 2010 og beregnet sluttført i 2011. Bystyret fattet 26.5.2011 vedtak om å stille arbeidet med planen i bero. Bakgrunnen for dette var blant annet følgende forhold: Et behov for en omfattende teknisk gjennomgang for å få planen a jour med regelverket etter ny Plan- og bygningslov. Behov for flere analyse i samfunnsdelen. Et ønske om å innarbeide byanalysen (som gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen) i planen. Oppnå økt medvirkning fra kommunens innbyggere. Et ønske om å innarbeide resultatene fra prosjektet Mandal mot toppen i kommuneplanen. Rådmannen vil over nyttår fremme en prinsippsak om organiseringen av prosessen for utarbeidelse av ny kommuneplan. Arbeidet vil bli startet opp så snart det er konkludert i forhold til enhetsstruktur i prosjektet Mandal mot toppen. I 2012 skal bystyret også utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien omfatter kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av planbehovet i valgperioden.

Mange av målsettingene i den eksisterende kommuneplanen er konkretisert i langtidsplaner for ulike sektorer. Det vil i det følgende bli gjort rede for hovedmålsettingene i disse planene: Eldreplan 2020 Eldreplan 2020 ble enstemmig vedtatt av bystyret i møte 10.2.2011 og er et strategidokument som meisler ut de store veivalg innen fremtidens helse- og omsorgstjenester. I planen er det satt opp følgende målsettinger / ambisjonsnivå: 15 Mandal skal innen 2015 ha en dekningsgrad på 30 % for heldøgns plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det skal være tilstrekkelig antall korttidsplasser slik at det gis et godt avlastningstilbud til pårørende med store omsorgsoppgaver. Det skal etableres en ordning med fritt brukervalg innen praktisk bistand hvor brukerne kan velge mellom å få tjenester fra kommunen eller et utvalg godkjente private tjeneste tilbydere. De totale utgiftene til pleie- og omsorgs formål skal innen 2015 senkes med ca. 2 % fra dagens nivå på 39 % av kommunens totalbudsjett. Kvaliteten på tjenestene skal bedres ytterligere og innen 2015 være som følger: o Brukertilfredshet: Helhetsvurdering på 3,6 eller høyere. (skala 1-4 best) o Kommunebarometeret (skala 1 6 best): o Hovedindeks samlet: 6 o Timer bistand i hjemmet: 4 o Plasser med heldøgnsbemanning: 6 For å nå disse målsettingene er det beskrevet følgende hovedstrategier: Omsorgsboliger med døgntjenester Med døgntjenester mener vi begge disse boformene: Omsorgssenter / bokollektiv tilrettelagte boliger med fast døgnbemanning Omsorgsbolig tilrettelagte boliger med døgntjenester fra hjemmesykepleien De som etter hvert blir for omsorgstrengende til å kunne bo i sin opprinnelige bolig skal som hovedregel få tilbud om flytte inn i omsorgsbolig eller omsorgssenter. Forvaltningskontor og fritt brukervalg For å ivareta innbyggernes rettsikkerhet og likebehandling på best mulig måte og samtidig bedre samhandlingen mellom enhetene vil Mandal kommune opprette et forvaltningskontor. Slik etableres et klart skille mellom forvaltningsoppgaver (vedtaksfatting og kontroll) og driftsoppgaver (utføre de tjenestene som vedtakene bestiller ). Dette vil også åpne opp for at kommunen kan utvikle muligheten for fritt brukervalg innenfor helse- og omsorgstjenestene. Det betyr at innbyggerne kan få muligheten til å velge mellom kommunen som tjenesteleverandør og evt. private leverandører. Kommunedelplan for energi og klima Denne planen er vedtatt for perioden 2009-2015 og er et redskap for kommunen til å ta helhetlige hensyn i saker om energi, klima og miljø. Følgende hovedmål er utarbeidet:

Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres. Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering. Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare energiressurser. Hovedstrategier og tiltak er: Generelt redusere energibehovet, energieffektivisere og bruke mer fornybar energi. Øke lokal produksjon av fornybar energi. Redusere forbruket generelt, generere mindre avfall og øke gjenbruk. Tilrettelegge slik at det blir enkelt å velge klimavennlige løsninger som transport. Når det gjelder klimagassutslipp, viser statistikken 11 % økning av utslippene i Mandal i tidsrommet 1991 2009. Fordelt pr. innbygger er utslippene redusert med nesten 5 % i samme tidsrom. Klimagassutslippene fra veitrafikken økte litt fra 2007 til 2009, men det var en liten nedgang fra 2008 til 2009. Det er iverksatt flere tiltak i kommunale bygg som gir betydelig reduksjon i energiforbruket. Oppdaterte og temperaturkorrigerte tall ventes å foreligge etter årsskiftet. Energiforbruket pr. innbygger har gått noe ned (nyeste data fra 2009), men det er langt igjen til 15 % reduksjon. Arbeidsgruppen for energi og klima arbeider for øvrig med en statusrapport i forhold til den vedtatte kommunedelplanen, og det vil kanskje være aktuelt å rullere planen. Arbeidsgruppen arrangerte en stor konferanse om energi og klima i mai 2011, KIME, og ønsker at det skal bli en årlig konferanse. Folkehelseplan Gjeldende folkehelseplan for Mandal ble vedtatt i juni 2010. Hovedmålet for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Det er definerte målsettinger innenfor fem satsingsområder: Kosthold som fremmer trivsel og helse En times fysisk aktivitet pr. dag for barn og halv time for voksne Røykfri kommune Redusert alkoholforbruk med 25 % Alkoholpolitiske retningslinjer for 2008-2012 sier at det er et mål å redusere alkoholforbruket i kommunen i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Hele befolkningen har følelse av selvstendighet, tilhørighet og evnen til å mestre eget liv. Folkehelsetiltak skal være helsefremmende og forebyggende slik at utvikling av helseproblemer unngås (primærforebygging). Dette innebærer at tiltak ikke skal rettes mot grupper som allerede har utviklet et helseproblem. Folkehelsearbeidet foregår ved følgende strategier: 16

17 Iverksetting av tiltak i regi av folkehelsekomiteen og ved å gi økonomisk støtte til tiltak i regi av andre. En informasjonsstrategi med faktabasert informasjon En kostnadsstrategi om at gode tiltak skal være gratis eller rimelige for brukerne. Den nye loven om folkehelsearbeid trer i kraft fra 1.1. 2012. Loven gir kommunen et tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Det legges vekt på at folkehelse skal være et ansvar for all kommunal virksomhet. Kommunen får en plikt til å ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som kan påvirke den. Denne oversikten skal også inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategi. I samhandlingsreformen skal det også legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunens folkehelsearbeid må tilpasses til disse nye forholdene. Plan for oppvekst og utvikling Fra God til Bedre Plan for oppvekst og utvikling, med særlig fokus på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole er vedtatt for perioden 2009-2013. Mandal kommune stiller ambisiøse krav til kvaliteten i barnehage og skole. Kvaliteten kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for barnehage og grunnskoleopplæringen virkeliggjøres. Regjeringens hovedmål for kvalitet i grunnopplæringen er lagt til grunn: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Planen fokuserer spesielt på resultater innen følgende områder: Språkforståelse, lesing og skriving Tallforståelse og regning Engelsk Digital kompetanse Hovedstrategier og tiltak er Tidlig innsats. Dette innebærer fokus på læring allerede fra barnehagen. Legge til rette for livslang læring. Et godt pedagogisk tilbud i barnehage har positive effekter for læring og utvikling. Fokus på overganger. Det er viktig å kvalitetssikre overgangene mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole og videre fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Tiltakene her går dels på å bedre samhandlingen mellom ansatte på ulike nivå, samt å innføre felles prosedyrer for overgangene. Forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering. Fokus på resultater og vurdering av disse har vist seg å ha positiv betydning for læringsresultatene ved skoler. Derfor utarbeides det et bredt system for vurdering av læringsresultater og tilfredshet blant elever, ansatte og foresatte. Resultatene fra og en vurdering av disse skal innarbeides i en årlig kvalitetsmelding til bystyret.

Arbeidsgiverpolitikk Den overordnede målsettingen for kommunens arbeidsgiverpolitikk, vedtatt i bystyret 17.12.09, er at Mandal kommune skal være en arbeidsgiver som inspirerer til innsats og glede i jobben, og gir den enkelte medarbeider tillit og tilstrekkelige utfordringer. Kommunen skal være en arbeidsplass som er klar til å ta fatt på nye oppgaver og som er attraktiv for kompetente medarbeidere. Tiltak for å nå denne målsettingen inkluderer: Bidra til kompetanseutvikling. Vektlegge mangfold og inkludering. Tilrettelegge for rekruttering av personer med innvandringsbakgrunn, bidra til økt likestilling mellom kjønn, iverksette tiltak rettet mot seniorer i arbeidslivet og tilrettelegge for arbeidsplasser for mennesker med redusert arbeidsevne. Ha fokus på åpne prosesser hvor medarbeidere, tillitsvalgte og ledere samarbeider om utviklingstiltak for kommunen og den enkelte arbeidsplassen. Fokus på lederutvikling og rekruttering av ledere med god lederkompetanse Ha kontinuerlig fokus på kvalitetskultur og kvalitetsatferd hos alle medarbeidere i kommunen ved å sette kvalitet i system gjennom måling og vurdering. Når det gjelder arbeidsgiverpolitikk i Mandal kommune, er det avsatt 1 mill kr i 2011- budsjettet til kompetanseheving og seniortiltak. Videre i økonomiplanperioden er beløpet kr 500 000. Her må det foretas en stram prioritering. Likestilling Mandal kommune skårer dårlig på SSBs likestillingsindeks, vi kommer ut i gruppen middels lav likestilling sammenlignet med resten av landet. Noe av årsaken til at Mandal skårer dårlig kan være at fordeling av henholdsvis inntekt, deltidsarbeid, ledere i kommunen og kommunestyrerepresentanter er vesentlig lavere enn for landsgjennomsnittet. I 2012 planlegges det å utarbeide en likestillingsplan for Mandal kommune som geografisk enhet (ikke kun som arbeidsgiver). Gjennom dette planarbeidet håper man å oppnå en høyere skår på likestillingsindeksen. Til Likestillingsplanen er det avsatt kr 300 000 i 2012- budsjettet. 18

Styringssystem og organisering Mandal kommunes styringssystem Styringssystemet i Mandal kommune er tuftet på følgende prinsipper: Mål- og resultatstyring Dialogstyring Mål og resultatstyring er: Å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Resultatstyring skal bidra til å: Frembringe informasjons- og beslutningsgrunnlag for enheten selv og for overordnet administrativ- og politisk ledelse. Gjøre det enklere å drive planlegging og oppfølging og sammenligne virksomheter og enheter på tvers. Peke på hvor og hvordan det kan skapes høyere produktivitet og kvalitet uten at det krever mer ressurser. Øke kostnadseffektiviteten fordi ressursbruken vris mot brukernes behov. Etablere en kultur som fokuserer på resultater. Synliggjøre muligheter for fornyelse og endring. Etablere et realistisk ambisjonsnivå for mål i virksomhetsstyringen. I Mandal kommuner kaller vi selve systemet for virksomhetsstyring for «FASETT». Det er definert følgende 4 fokusområder som det skal leveres resultater innenfor: Økonomi Brukertilfredshet Kvalitet Medarbeidertilfredshet Disse fokusområdene går igjen i virksomhetsplanene til enhetene, lederavtalene samt tertialrapporteringen til bystyret. I virksomhetsplanene til de enkelte enhetene vil man finne detaljert oversikt over målinger, status, målsettinger og tiltak. Økonomiplandokumentet vil presentere noen av de mer overordnede områdene. Dialogstyring. For å oppnå målet om kontinuerlig forbedring av tjenestene er det ikke tilstrekkelig å kun ha systemer for resultatmåling. Likeså viktig er det å skape gode dialogarenaer hvor man setter tjenestekvalitet og ressursbruk på dagsordenen. Mandal søker å få til dette gjennom et utstrakt 4-part samarbeid med politikere, brukere, ansatte og ledere som dialogpartnere. I forbindelse med økonomiplanprosessen er det særlig aktuelt å trekke fram bystyrets dialogseminar med brukerrådene. Ordningen med brukerråd ble etablert i 2008 da bystyret blant annet fattet følgende vedtak: 19

«Mandal bystyre ønsker å styrke brukerdialogen i kommunens tjenesteproduksjon. Det etableres en ordning med brukerråd i Mandal kommune tilknyttet de ulike enhetene. Som oppstart på økonomiplanprosessen avholdes det et større dialogseminar hvor bystyret / driftsstyret møter lederne av brukerrådene. Innspillene vedrørende prioriteringer innen drift og investeringer dokumenteres og innarbeides i rammesaken som presenteres for bystyret.» 20

Ny organisering Prosjektet Mandal mot toppen og ny administrativ organisering Omstillingsprosjektet Mandal mot Toppen har som hovedmål å bedre tjenestetilbudet slik at det blir helt i norgestoppen. To viktige forutsetninger for å nå målene i prosjektet er å ha en effektiv organisasjon og en robust økonomi. For å ha en effektiv organisasjon er rådmannens ledergruppe endret fra 1.10.2011. Den består nå av 4 kommunalsjefer i tillegg til rådmannen. Kommunalsjefene har fått egne områder og enheter de skal følge opp. For å sikre en enhetlig rapportering og struktur på styringsdokumentene legges denne ansvarsinndelingen til grunn for omtalen av den kommunale tjenesteproduksjonen i økonomiplanen. Nytt organisasjonskart 21

Rapportering og brukerdialog Årshjul for rapportering og brukerdialog Virksomhetsplaner Økonomiplan Årsbudsjett desember januar februar Med målekart og handlingsplan for aktuelt år. 2-mnd rapport Strategisamling 2.tertialrapport Medarbeiderundersøkelsen Halvårsrapport oktober november september Sektorplaner Mål og strategier august Resultatmålinger Brukerundersøkelser Ledersamtaler Medarbeidersamtaler Kommuneplan Mål og strategier juli 4-årig handlingsplan med økonomiplan juni Rammesak Behandling i bystyret mars mai april 2-mnd rapport Brukerråd og dialogmøter Regnskap og årsrapport Vurdering av måloppnåelse. Bystyrets dialogsemina 1.tertialrapport Styringssystemet Målstyringssystemet i økonomiplanen videreføres med utvikling av måleindikatorer i henhold til Fasett/kommunebarometeret og virksomhetsplaner. Disse styringssystemene vil bli ytterligere utviklet i 2012. Rammesak, økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen utarbeider hver høst en rammesak som danner grunnlaget for de prioriteringer som innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan. Rammesaken inneholder informasjon om forutsetningene for budsjett og økonomiplan, deriblant resultatene fra dialogseminaret tidligere på året. 22

Bystyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan ( 44 i kommuneloven) som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Bystyret skal også innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. I årsbudsjettet skal bystyrets prioriteringer samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, komme tydelig fram. I økonomiplanen er rådmannens forslag til driftsrammer for 2012(årsbudsjettet) første året i planen. I økonomiplandokumentet presenteres også overordende nøkkeltall for den samfunnsmessige utviklingen i Mandal kommune. For de ulike tjenesteområdene blir indikatorer for tjenestekvalitet presentert. Virksomhetsplaner Det utarbeides virksomhetsplaner på høsten for hver enkelt enhet. I planene blir det tatt utgangspunkt i Mandal kommunes overordede visjon og verdigrunnlag, før enhetens ansvars- og arbeidsområder blir definert. Virksomhetsplanene består ellers av mål og resultater på følgende fokusområder: Brukere/innbyggere Medarbeidere Økonomi Kvalitet/interne prosesser Virksomhetsplanene blir utarbeidet på bakgrunn av budsjettet for det aktuelle året og økonomiplanen for perioden. I virksomhetsplanene blir det presentert resultatindikatorer og satt mål på enhetsnivå, noe som innebærer en økt detaljeringsgrad i forhold til økonomiplanen. 2-mnd-, tertial- og halvårsrapporter Løpende rapportering gjennom året består i hovedsak av tertialrapporter, halvårsrapport og tomånedersrapporter. Rapportene inneholder økonomiske nøkkeltall og innebærer en kontroll av om budsjettet overholdes. Dersom enhetene ikke ligger an til å komme i balanse i løpet av budsjettåret vil rådmannen fremme sak om budsjettendringer. Fokus i den løpende rapporteringen varierer noe fra rapport til rapport. Ved enkelte av rapporteringene vil det foreligge særlige oversikter over utviklingen i investeringsregnskapet, gjennomførte brukerundersøkelser i enheten eller annen sentral styringsinformasjon. Regnskap og årsrapport Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner angir krav til fremleggelse av regnskap og årsberetning/årsrapport for kommunen. Utover de lovpålagte minstekravene blir det utarbeidet en egen årsrapport for hver enhet med informasjon om økonomiske resultater og resultater på de fire fokusområdene beskrevet i omtalen av virksomhetsplaner. I årsrapporten vil resultatene bli sett i forhold til målene satt i virksomhetsplanene for hver enhet. 23

Bruk av styringsinformasjon Kommunebarometeret Mandal kommune bruker verktøyet Kommunebarometeret til å identifisere forbedringsområder innenfor tjenesteområdene. I tilegg benytter kommunen Kostra som et verktøy til forbedringsarbeid og som styringsinformasjon. I økonomiplandokumentet holdes bruken av indikatorer på et overordnet nivå, og det er i første rekke resultatene fra Kommunebarometeret som presenteres for de ulike områdene. For mer detaljert informasjon vises det til enhetenes virksomhetsplaner, kommunens årsrapport og Kostra-analyse for Mandal kommune. Kommunebarometeret har fått stor oppmerksomhet i de to årene det har eksistert. Kommunal Rapport bestemte seg i fjor for å sammenligne kommunens innsats og resultater ved hjelp av en rekke nøkkeltall hovedsakelig basert på opplysninger fra Statistisk Sentralbyrås database. Kommunebarometerets hensikt er å være et lettfattelig og tilgjengelig barometer for lokalpolitikere slik at de får et overblikk over hvordan kommunen driver. Kostra Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Kostra gir tall for bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, egenskaper ved befolkningen og dekningsgrader/kvalitet på kommunal tjenesteproduksjon. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner. I Mandal kommune brukes Kostra internt til analyser og som styringsinformasjon. Kommunen har hatt som praksis å utarbeide en intern Kostra-analyse med nøkkeltall på en del sentrale områder. I tillegg brukes det tall fra Kostra både i økonomiplan, virksomhetsplaner og årsrapport. Øvrig styringsinformasjon Utover styringsinformasjon fra Kostra og kommunebarometeret vil enhetene og områdene utvikle egne styringsindikatorer gjennom sine virksomhetsplaner og til bruk i den løpende rapporteringen. Dette kan være indikatorer som eksempelvis brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, besøkstall, avvik fra ønsket standard osv. Bruker- og innbyggerdialog Brukerråd og evaluering av ordningen Ordningen med brukerråd er etablert etter ønske fra bystyret om å utvikle brukerdialogen videre. Hensikten har vært å ta brukerne på alvor og invitere dem inn rundt bordet der beslutningene tas. Brukerråd er ment å være et supplement til mer passive brukerundersøkelser, og har følgende målsettinger: Utvikle brukerdialogen og gi brukerne større grad av innflytelse. Dette gjelder både i forhold til kvalitetsutvikling, samt økonomisk prioritering. Styrke politikernes ombudsrolle. Heve politikernes innsikt i enhetenes tjenesteproduksjon. I perioden 20.juli 15. august har 35 politikere, 35 brukere og 18 enhetsledere mottatt spørreskjema med spørsmål som omhandler deres opplevelse av hvordan ordningen med 24

brukerråd har fungert i Mandal kommune. Til sammen har 38 personer (43 %) besvart spørreskjemaet. Tilbakemeldingene viser et klart flertall for å fortsette ordningen med brukerråd. Spesielt mener alle brukerne at brukerråd bør fortsette. De trekker fram at det oppleves meningsfylt å gi innspill til budsjettprosessen, samt å bli meningsberettiget til å prioritere satsningsområder for enhetene. Også blant politikerne er det overvekt av positive tilbakemeldinger. De langt fleste politikere mener brukerdialogen gir forbedrede forutsetninger til å fatte gode politiske beslutninger. Ordningen med brukerråd fortsetter i store trekk slik som det praktiseres i dag, men man vil justere praksis og ta initiativ til å revidere retningslinjene etter forslag kommet fram i evalueringen samt føringer i den politiske behandlingen av saken. Dialogseminaret 2011 I dialogmøte møter brukerrådets bystyrepolitikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte til informasjonsutveksling og dialog. Møtet konkluderer med 2-3 tema som tas med til bystyrets dialogseminar. Under dialogseminaret presenteres sammenstilte referater fra dialogmøtene, noe som danner grunnlag for gruppearbeid. Gruppene gir poeng til de enkelte tiltaktene fra dialogmøtene. Etter gruppearbeidet behandlet bystyrets representanter de ulike innspillene og utarbeider en prioritert liste over tiltaks som søkes innarbeidet i den videre økonomiplanprosessen. De prioriterte tiltakene ble presentert i rammesaken til bystyret i mai 2011. Tiltakene forutsettes kostnadsberegnet og utredet, for senere behandling i økonomiplansammenheng. 25

Oppsummering tiltak fra dialogseminarene 2009-2011 Område Dialogseminar år Status 2011 Byutvikling Et årsverk på tilsyn i saker etter Planog bygningsloven 2010 og 2011 Innarbeidet Økte ressurser til park og vei 2009 og 2010 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter Øke støtten til frivillige lag og foreninger spesielt i forhold til barn og unge Kulturmidler til lag og foreninger må opp på tidligere nivå. Utbygging av infrastruktur og overordnet planlegging prioriteres for å tilrettelegge for vekst i kommunen. 2010 Økt noe 2011 2010 Se pkt over 2011 Store infrastrukturprosjekter prioritert i økonomiplanen. Overordnet planlegging må ses i forhold til arbeidet med kommuneplanen. Kr 500 000 i økonomiplanen til planlegging. Opprustning av Sjøsanden 2009 Opprustning foretatt Sikre driftsmidler til nytt kulturhus Buen og Mandalshallen Etablere gode møteplasser for den uorganiserte kulturen 2009 Hensyntatt i budsjettarbeidet 2009 Investeringer og driftsmidler til Inclub Oppvekst Tidlig innsats i skolen mer ressurser inn på småskoletrinnet Strakstiltak og oppstart av planlegging av større rehabilitering av gym bygget på Vassmyra Utarbeide informasjonsbrosjyre for foreldregruppa til barn som skal over i ungdomskolen: Tegn og symptomer på rusbruk hos ungdom. Skjebstad barnehage oppgradering /utvidelse barnehagens lokaler på Grendehuset 2010 Prioritert i vedtatt skoleplan 2010 Ifølge rammesaken for 2011 innarbeidet i 2013 2011 Under utredning 2011 Oppgradering/utvidelse er innarbeidet i økonomiplanen. Tidlig innsats faglig og sosialt/økt lærertetthet Økte ressurser til de svakeste for bl.a. å hindre frafall i videregående skole Frøysland skole. Nytt ventilasjonsanlegg Gi barn av fattige familier mulighet til å delta på aktiviteter 26 2011 Vurderes i forhold til budsjett 2011 Vurderes i forhold til budsjett 2011 Bygg og Eiendom vil utrede tiltaket 2010 Ordning med opplevelseskort er utredet i 2011, men den økonomiske situasjonen tilsier at rådmannen ikke foreslår tiltaket innarbeidet i budsjettet for 2012. Lokalisering av kvalifiseringsenheten 2010 Nye lokaler til kvalifiseringsenheten er innarbeidet i økonomiplanen. Et eget forprosjekt vil bli gjennomført Tidlig innsats 2009 Ifølge rammesaken 2010 ble dette innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Økt lærertetthet 2009 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter Ny gymsal på Frøysland skole 2009 Oppstart 2015 Bygge ny avdeling på Frøysland barnehage Økt fokus på kompetanse og pedagogtetthet 2009 Innarbeidet i økonomiplanen 2012-2015 2009 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter

Område Dialogseminar år Status 2011 Oppvekst forts. Vakttelefon til barnevernet 2009 Innarbeidet i helger og høytider Helse og omsorg Heldøgns pleie- og omsorgstjenester ved demente og i omsorgsboliger Mer fokus på tidlig intervensjon og forebyggingsarbeid. Særlig blant barn og unge Drift av ni nye omsorgsboliger på Solhøgda under planlegging. 2010 Tiltaket ses i forhold til eldreplanen 2011 Vurderes i forhold til budsjett 2011 Ni nye omsorgsboliger er innarbeidet i økonomiplanen. Opprettholde legevaktordningen 2009 og 2010 Legevaktordningen er opprettholdt per i dag. Forebyggende helsearbeid 2010 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter Flere sykehjemsplasser 2009 Tiltaket må ses i forhold til Eldreplan 2020. Økt bemanning 2009 Ifølge rammesaken 2010 ble dette innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Økt fokus på rehabilitering 2009 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter Forebygging rus og psykisk helse til barn og unge 2009 Vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter Stab Ny portalløsning - mer brukervennlig hjemmeside 2009, 2010 og 2011 Kommunen fikk ny hjemmeside høsten 2011 Infotavle digital informasjonskiosk 2009 Ikke prioritert Tabellen oppsummerer de ulike tiltakene som fremkom under dialogseminarene i perioden 2009 til 2010. Som det fremkommer er mange av tiltakene blitt innarbeidet i budsjett- og økonomiplansammenheng, mens andre er blitt vurdert innenfor tilgjengelige budsjetter. 27

Økonomiske rammer og forutsetninger Nøkkeltall økonomi Om kommunebarometeret Som omtalt i kapitelet om kommunens styringssystem benytter Mandal kommune verktøyet Kommunebarometeret for måling av resultater i tjenesteproduksjonen. De fleste resultatene fra Kommunebarometeret vil bli presentert i egne kapitler om kommunens tjenesteproduksjon, mens nøkkeltallene som gjelder kommuneøkonomi presenteres her. Alle nøkkeltallene er delt inn i skalaen fra 6 (best) til 1 (dårligst), og gitt som poengscore til de ulike kommunene. I noen tilfeller, spesielt hva gjelder indikator for brukerundersøkelse, er det bare gitt karakter 6 (har hatt undersøkelse/har system for dette) og 1 (har ikke). Det er også viktig å understreke at de ulike indikatorene er gitt ulik vekt i oversiktene. Det betyr at enkelte av indikatorene anses som viktigere enn andre. I oversikten fremkommer dette ved at den viktigste indikatoren står øverst i oversikten, mens de med lavest vekting finnes nederst. Kommunebarometeret økonomi Vekting Status 2011 Mål 2015 Økonomi 1 3 Andel netto lånegjeld 30 % 1 1 Korrigert netto driftsresultat siste fire år 25 % 3 4 Disposisjonsfond 15 % 2 3 Korrigert netto driftsresultat 15 % 4 4 Endring i netto lånegjeld 10 % 1 3 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld 5 % 4 4 Kommunebarometeret angir seks ulike nøkkeltall for å vurdere kommunens økonomiske situasjon. Mandal kommune scorer lavt, noe som i stor grad skyldes en høy og økende lånegjeld. Utviklingen i lånegjeld vil bli særskilt kommentert i eget avsnitt. Ved fastsettelsen av mål for indikatorene fra Kommunebarometeret i økonomiplanperioden er det lagt til grunn at andelen lånegjeld fortsatt vil være høy for Mandal kommune. Økningen i lånegjeld er imidlertid forutsatt stoppet opp, noe som burde kunne gi en bedret score på indikatoren for endring i lånegjeld. I rammesaken for 2012 er det angitt mål på økonomiområdet for Mandal kommune: For 2011 er målsettingen et driftsoverskudd i størrelsesorden10 mill kr. I budsjettet for 2012 er målsettingen et driftsoverskudd på 10-15 mill kr. For 2013 2015 er målsettingen et driftsoverskudd i størrelsesorden 10 mill kr. Alle enheter skal løse sine oppgaver innen vedtatt budsjett Alle vedtatte investeringer skal løses innen vedtatt ramme Investeringsnivået i økonomiplanperioden reduseres slik at lånegjelden holdes tilnærmet uendret. 28

Dette er svært ambisiøse mål som det må omfattende tiltak og grep for å gjennomføre. Fremskriving av økonomiplanen viser en utvikling i motsatt retning med relativt store underskudd. For å snu denne utviklingen er det kun to tiltak som gjelder redusere utgiftsnivået eller øke inntektsnivået, eventuelt en kombinasjon av disse. Utvikling inntekter Om inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter fra staten. Gjennom inntektssystemet kanaliseres rundt 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Øvrige inntekter kan være eiendomsskatt, salgs- og leieinntekter og tilskudd. Gjennom inntektssystemet skjer den en utjevning av kommunenes forutsetninger. Målet med dette fra statens side er å sikre et mest mulig likeverdig tilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet blir det tatt hensyn til: strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) o en omfordeling skjer på bakgrunn av spesielle kriterier som skal gjenspeile behovet for kommunale tjenester ulikheter i kommunenes skatteinntekter (inntektsutjevning) o en omfordeling skjer på bakgrunn av nivået på kommunens skatteinntekter i forhold til andre kommuner Fordeling av inntektskilder Oversikten under er hentet fra Mandal kommunes analyse av data fra Kostra for 2010. Den viser hvordan kommunens inntekter fordeler seg på ulike inntektskilder sammenliknet med gjennomsnitt for landet, fylket og kommunegruppe 7. Kommunens største inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. Mandal kommune har i dag ikke eiendomsskatt. 100 % Inntektskilder 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Andre driftstilskudd Salg- og leieinntekter Eiendomsskatt Andre statlige tilskudd Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue 10 % 0 % Mandal Landet Vest-Agder Komm.gr.7 29

Utvikling inntekter i kommunesektoren Rammetilskudd og andre generelle inntekter Kommuneopplegget for 2012 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2012 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2011, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kr (=1,4 pst). Veksten er da på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i RNB 2011. Realvekst i samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kr ble signalisert i kommuneproposisjonen. Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente og fylkeskommunale veier. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd. kr, tilsvarende 1,3 %.1 Veksten ble signalisert til å ligge i intervallet 3,75-4,25 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Veksten fordeler seg med 3,150 mrd. på kommunene og 0,6 mrd. på fylkeskommunene. I kommuneopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i 2012 på 3,25 pst. Her inngår et anslag for årslønnsvekst på 4,00 %. 5,6 mrd. kroner i midler til samhandlingsreformen legges inn i rammetilskuddet. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten og som dermed heller ikke inngår i noen vekstberegninger. For (primær-)kommunene er nominell vekst i frie inntekter beregnet til ca. 4,65 % sammenlignet med RNB-nivået for 2011 mens 4,3 % sammenlignet med anslag på regnskap 2011, dvs. ca. 1 % som realvekst. Det vises til følgende tabell over nominell endring i forhold til anslag på regnskap 2011: 2011 2012 %-vis endr. Skatter i alt 118 065 123 130 4,3 % - herav skatt på innt./formue 110 230 115 180 4,5 % Rammetilskudd 106 007 110 548 4,3 % Sum frie inntekter 224 072 233 678 4,3 % I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 pst. 30

Den kommunale skattøren for personlig skattytere foreslås økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentpoeng. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i 2011. For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i 2012. For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i 2012. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter (og ikke gebyrer eller øremerkede tilskudd) kan anslås til om lag 2,5 mrd. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kommunene. I 2012 forventes pensjonskostnadene å øke med om lag 1 mrd. kr utover det som er kompenser gjennom deflatoren. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i 2012. Regjeringen/KRD presiserer at: Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Frie inntekter for Mandal kommune utgjør i alt 667 mill kr (inkludert tilskudd til samhandlingsreformen) og er en vekst på 6,4 % i forhold til 2011. Med en deflator på 3,25 % er realveksten 3,15 % og skyldes hovedsakelig økte demografikostnader (økning i folketall) og omlegging av kostnadsnøklene i inntektssystemet der bl.a. sosiale kriterier vektlegges sterkere. Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2011 Skatteanslaget oppjusteres med 1 milliard kroner i 2011, sammenlignet med nivået varslet i revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai. Oppjusteringen fordeler seg med 800 millioner kr på kommunene og 200 millioner kr på fylkeskommunene. Det er i tillegg varslet en skatteøkning på ytterligere 1,2 mrd. kr. I tråd med vanlig praksis blir disse inntektene ikke videreført til 2012. Det betyr at de ikke bør gå til å finansiere ordinære driftsoppgaver, men brukes til å styrke den økonomiske situasjonen (for eksempel nedbetale gjeld). Realveksten i samlede inntekter for inneværende år anslås nå til 5,5 milliarder kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 1,6 milliarder kroner. Både samlede inntekter og frie inntekter er oppjustert med 1 milliard kroner sammenliknet med anslaget i RNB 2011. Det er ingen endring i anslått kostnadsvekst (deflator fortsatt på 3,4 % og årslønnsvekst på 4,25 % som varslet i RNB), slik at endringen i forhold til RNB 2011 derfor i sin helhet skyldes det økte skatteanslaget. 31

Nytt, oppdatert skatteanslag for primærkommunene innebærer en reduksjon på 4,72 % sammenlignet med faktisk skatteinngang i fjor. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en reduksjon på rundt 5,4 % nominelt. Innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til 935 000 kr (= avrundet beløp av 895 x1,0425). Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap 2011. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform, dvs. at endringene skal virke og skje over flere år. 5 mrd. kroner overføres til kommunal medfinansiering. Basert på faktiske aktivitetstall for 2010 ble medfinansieringen anslått til 4,2 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Oppdatert Tallgrunnlag viser at beløpet skal være noe høyere. Det overføres derfor 5 mrd. kr fra de regionale helseforetakene til kommunene over inntektssystemet. Ytterligere 560 mill kroner overføres til kommunene som frie inntekter knyttet til betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter. Beløpet baserer seg på en døgnsats pr oppholdsdøgn på 4 000 kr. Fordelingen av midlene til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter skjer etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Innenfor veksten i frie inntekter er det avsatt 305 mill kr til en kompensasjonsordning med en egen fordeling som vil bli liggende fast i 3 år. For Mandal kommune er det bevilget 17 mill kr gjennom inntektssystemet. Midlene er foreløpig avsatt på egen post. Det arbeides med inngåelse av avtaler mellom kommunene i fylket og Helse Sør. I tillegg kommer også 262 mill kr. til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er en plikt som etter planen vil tre i kraft fra 1., januar 2016. Oppbyggingen vil gradvis trappes opp over de neste fire årene med finansiering fordelt på to kilder: 50 % av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad. 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. 32

Utvikling inntekter for Mandal kommune Rammetilskudd Rammetilskuddet fra staten blir regnet ut etter folketallet pr 1. januar 2012. og folketall pr. 1.7.2011. Det som gjelder inntektsutjevning relaterer seg til folketall pr. 1.1.2012, utgiftsutjevningen relaterer seg til folketall pr. 1.7.2011. Eksakt beløp for rammetilskuddet for 2012 er derfor først klart når folketallet pr 1. januar 2012 er klart. For å kunne budsjettere rammetilskuddet for 2012, må vi derfor lage et anslag for folketallet og alderssammensetninga pr. denne datoen. Faktisk 1.7.2011 Innbyggere i alt 15 061 0-5 år 1 223 6-15 år 2 010 16-66 år 9 838 67-79 år 1 275 80-89 år 575 over 90 år 140 Det er viktig for rammetilskuddet hvilken aldersgruppe som forandrer seg. Vi får betydelig mer tilskudd for de eldre enn de som er i arbeidsfør alder. Det er tatt utgangspunkt i faktiske tal pr. 1.7.2011. Ut frå disse forutsetninger om folketall og alderssammensetning blir rammetilskuddet for 2012 slik: Del av rammetilskuddet Beløp i kr Innbyggertilskudd 314 572 000 Utgiftsutjevning 16 422 000 Overgangordninger(Ingar) -1 046 000 Saker med særskilt fordeling 3 743 000 Skjønnstilskudd 2 300 000 Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutj. 335 990 000 Netto inntektsutjevning 42 993 000 Sum rammetilskudd 378 983 000 Tallene for de ulike delene av rammetilskuddet kommer frem slik: Innbyggertilskudd Vi får kr. 20 887,- pr. innbygger. Med 15 061 innbyggere utgjør dette kr 314 572 000 33

Utgiftsutjevning. (Hvor kostnadskrevende driften av kommunen er) Denne delen av rammetilskuddet blir utregnet utfra variabler som alderssammensetning, arbeidsledige, sosialklienter, tallet på psykisk utviklingshemma, reisetid til kommunesenter, m.m. Mandal kommune er ut fra disse kriteriene, 2,6 % dyrere å drive enn landsgjennomsnittet av kommunene. For følgende områder er Mandal kommune spesielt kostnadskrevende: Innbyggere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere over 90 år Det blir altså beregnet hvor mye dyrere Mandal kommune er å drive sett i forhold til en gjennomsnittskommune, og denne differansen får vi kompensert. Kommunen får kr 13 299 000 mer i utgiftsutjevning enn om vi hadde vært på gjennomsnittet. I tillegg får vi utbetalt kr 3 122 000 som kompensasjon fordi vi ikke har privatskoler. Dette betyr at Mandal kommune i 2012 får kr 16 422 000 i utgiftsutjevning. Utenfor overgangsordningen Utenom om overgangsordningen mottar kommunen kr 3 743 000 som relaterer seg til fysioteriapi/kvalifiseringsprogram. Skjønnstilskudd En del av rammetilskuddet til kommunene blir fordelt etter skjønn. Fordeling etter skjønn må sees i sammenheng med fordeling etter objektive kriterium i den faste delen av inntektssystemet. Det er VF- fylke som fordeler skjønnet. De følger med om kommunen f.eks opparbeider fond eller subsidierer VAR-områdene, eller om kommunene har benyttet handlingsrommet lovverket gir for eiendomsskatt. Slike forhold påvirker skjønnstilskuddet. For år 2012 får kommunen kr 2 300 000 (I 2011 fikk vi kr. 2 400 000) Overgangsordninger(Ingar) For 2012 blir vi trukket med -kr. 1 046 000 Skatt og inntektsutjevnende tilskudd I og med at Mandal kommune har skatteinngang på vel 82,2 % av landsgjennomsnittet, vil svikt i skatteinntektene bli kompensert. Dette betyr at våre samlede inntekter også blir påvirket av kommunesektoren sine samlede skatteinntekter for hele landet. 34

Skatt I budsjettet er det lagt inn de generelle forutsetningene for skatteinngang som fremgår av statsbudsjettet. Skatt og inntektsutjevning kommer frem slik: Det er tatt utgangspunkt i: Generell skatteinngang på landsplan Kommunen sine historiske skattetall Endring i folketall Det blir tatt utgangspunkt i at skatt for kommunene vil være i gjennomsnitt kr 23 409. pr innbygger. Mandal kommune har ca 82,2 % av landssgjennomsnittet i innbetalt skatt, noe som gir skatteinntekt på kr 19 253 pr. innbygger. Kr 19 253 pr innbygger ganger 15 061 innbyggere blir dette kr 288 024 000 Inntektsutjevning: Skatt pr innbygger, landsgjennomsnitt: kr 23 409 Skatt pr innbygger, Mandal kommune (82,2 % av 23.409) kr 19 253 Ny symmetrisk inntektsutjevning kr. pr innbygger (det gir 60 % trekk eller tillegg mellom eget skattenivå g landsgjennomsnittet pr. innbygger fra 2012: Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå pr innbygger gir 35 % kompensasjon mellom eget nivå og 90% av landgjennomsnittet pr. innbygger: kr. 2 494 kr. 635 Trekk finansiering av ordningen: kr. -255 Netto inntektsutjamning pr. innbygger kr. 2 874 Samlet for Mandal kommune med 15061 innbyggere kr. 42 993 000 35

Utvikling inntekter i økonomiplanperioden for Mandal kommune Frie inntekter (mill kr) 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Skatt+ramme 459,0 493,0 603,7 667,0 677,0 687,1 697,0 Mva-kompt 26,5 44,4 55,5 47,0 47,5 18,0 18,5 Grafen viser en jevn økning i skatt- og rammeinntektene mens inntekten fra mvakompensasjon avtar. Den forholdsvis store økningen frem mot 2012 skyldes blant annet omlegging av tilskudd for barnehage, som nå inngår som en del av rammetilskuddet. Bakgrunnen av nedgangen i inntekter fra mva-kompensasjon er både at kommunen vil ferdigstille en del større byggeprosjekter og endrede regler som gjør at inntektene fra mvakompensasjon på investeringsprosjekter skal regnskapsføres direkte i investeringsregnskapet. For de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) er det lagt inn en årlig økning på 1,5 % i økonomiplanperioden. 36

Utvikling gjeld, renter og avdrag Utvikling lånegjeld Følgende figur viser lånegjelden fra 2008 til 2011, samt estimater for gjeldsutviklingen videre i økonomiplanperioden. I figuren er det både vist brutto lånegjeld, samt netto lånegjeld når lån innen VAR-sektoren og forvaltningslån relatert husbanken er trukket ut. Netto lånegjeld viser hvilken gjeld som i praksis belaster kommunen driftsbudsjetter. Med bakgrunn i et høyt investeringsnivå vil Mandal kommunes gjeld øke utover i økonomiplanperioden. 2000 Lånegjeld (mill kr) 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 brutto lånegjeld 653 700 873 1131 1487 1613 1744 1845 forvaltningslån (estimat) 59 75 97 126 141 138 138 138 VAR-sektor (estimat) 90 90 100 110 120 130 140 150 netto lånegjeld 504 535 676 895 1226 1345 1466 1557 Grafen forutsetter at det betales minimumsavdrag samt 10-15 mill kr i ekstra avdrag i samsvar med rådmannens forslag. Til tross for dette vil kommunen oppleve en kraftig økning i lånegjelden i økonomiplanperioden. Kommunens lånegjeld sammenliknet med andre kommuner For å vurdere størrelsen på kommunens gjeldsnivå kan det være interessant å vurdere dette opp mot nivået i andre kommuner. Kostra gir oss tall for perioden fra 2008 til og med 2010, men for inneværende år og ut økonomiplanperioden har vi kun estimater å forholde oss til. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for sammenlikningen: 37 En vekst i gjeldsgraden for kommunegruppe 7 og landet utenom Oslo på 6 % årlig o Dette var økningen for snittet av alle landets kommuner fra 2009 til 2011. Her er det vanskelig å si om dette nivået vil minske eller avta.

En økning i Mandal kommunes gjeld som forutsatt i rådmannens forslag til økonomiplan En økning i Mandal kommunes brutto driftsinntekter på 3 % årlig, men 6 % fra 2011 til 2012. 180 Netto lånegjeld/brutto driftsinntekter 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kostra Estimat Mandal Gruppe 7 Landet u. Oslo Grafen viser et anslag på hvordan forholdet mellom kommunes netto lånegjeld og brutto driftsinntekter vil utvikle seg sammenliknet med snittet for landet utenom Oslo og kommunegruppe 7. Tallene fra 2008 til 2010 er historiske data hentet fra Kostra, mens tallene fra 2011 til 2015 er estimater. Oppsettet viser at Mandal kommune allerede i 2010 hadde en betydelig høyere gjeldsgrad enn snittet for kommunegruppe 7 og landet utenom Oslo. Den kraftige økningen i kommunens lånegjeld medfører at avstanden til de andre kommunene vil øke utover i økonomiplanperioden. Bakgrunn for kommunens gjeldsnivå Økningen i kommunens lånegjeld skyldes flere store investeringsprosjekter. Følgende prosjekter gjennomført eller startet opp i perioden 2007-2011 forklarer store deler av økningen i kommunens lånegjeld: 38 Kjøp av utleieboliger Servicebygg for teknisk drift på Jåbekk Kjøp av Mandal sykehus Utvidelse Ime skole

Utbedring i Mandalshallen og svømmehallen Ny flerbrukshall Buen kulturhus Omsorgsboliger Øksa Utbygging og ombygging Blomdalen skole Speilen: isbane, balløkke, varmesentral og nærvarmeanlegg Opprustning av baneanlegg idrettsparken Båtservicebygget Vestnes Heslandsheimen Bro til Buen Infrastrukturprosjekt Malmø Infrastrukturprosjekt Sånum For utbyggingsavtalene som gjelder infrastruktur er det forutsatt at kommunen skal forskuttere utgiftene for senere innbetaling fra utbyggere. Kommunen har likevel lånt disse midlene, slik at de inngår i kommunens samlede netto lånegjeld inn til innbetalingene fra utbyggerne skjer. I sum forklarer disse prosjektene rundt 750 mill kr av økningen i kommunens lånegjeld fra 2007 til 2012. Økte låneopptak på 200 mill kr i 2011 skyldes finansiering av kulturhus, gangog sykkelbro og Blomdalen skole. Betaling av avdrag Avdragene budsjetteres etter en modell for beregning av minimumsavdrag som revisjonen har godkjent. Modellen tar utgangspunkt i brutto lånegjeld uten startlån fra Husbanken, bokført verdi i balansen, samt beregnet avskrivning hvert enkelt år. For 2012 er avdragene beregnet til 35,4 mill kr som er ført opp i budsjettet. I forhold til inneværende år er beløpet økt med vel 5 mill kr. De totale kapitalutgifter utgjør dermed brutto 89,8 mill kr for 2012. Etter departementets nye bestemmelser om årlig regulering av rammene på investeringsbudsjettet, må ikke-opptatte lån i perioden 2009 2010 på i alt kr 178,7 mill kr medtas som nye låneopptak for 2012. Det samme gjelder 55 mill kr vedtatt i 2011. Dette er prosjekter som delvis er igangsatt og som vil bli fullført i 2012/2013. 39

70,0 Avdrag på lån (mill kr) 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Avdrag på lån 22,1 25,4 31,0 35,4 39,4 42,1 44,9 Ekstra avdrag 10,0 10,0 10,0 15,0 Sum avdrag 22,1 25,4 31,0 45,4 49,4 52,1 59,9 Figuren viser utviklingen i størrelsen på avdrag i perioden fra 2009 og ut økonomiplanperioden. For å oppnå redusert sårbarhet, og på sikt økt handlefrihet, er det lagt inn ekstra avdrag på 10-15 mill kr i rådmannens forslag. Samlede avdrag i 2012 blir dermed 45,4 mill kr økende til ca 60 mill kr i 2015. Som et ledd i å oppnå en sunn kommuneøkonomi kunne man lagt til grunn at kommunens lån burde hatt en nedbetalingstid på 20 år. Dersom man legger dette til grunn ville avdragene sett slik ut: (mill kr) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Netto lånegjeld 535 676 895 1 226 1 345 1 466 1 557 Avdrag ved 20 års nedbetalingstid 27 34 45 61 67 73 78 Rådmannens forslag med ekstra avdrag 22 25 31 45 49 52 60 Differanse 5 8 14 16 18 21 18 Forskjellen mellom rådmannens forslag til avdrag, og det man burde betalt gitt en nedbetalingstid på 20 år, varierer i økonomiplanperioden mellom fem og 20 mill kr. Dersom det ikke var lagt inn ekstra ville denne forskjellen blitt betydelig større. 40

Utvikling rente- og finansutgifter En konsekvens av kommunens økende gjeldsbelastning er en økning i renteutgiftene. Videre i økonomiplanperioden er det lagt inn en renteøkning på 0,5 prosentpoeng. Kommunen vil være sårbar for ytterlige økninger i renten. Figuren under viser utviklingen i summen av renteutgifter, provisjoner og finansutgifter i økonomiplanperioden. Rådmannen forslag med ekstra avdrag er lagt til grunn. 70 000 000 Renteutgifter (kr) 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Renter 30 580 269 25 362 692 26 300 000 34 277 000 48 800 000 51 800 000 62 500 000 41

Kommunens netto finansutgifter vil i tillegg til renteutgifter omfatte: avdrag renteinntekter og utbytte merutgifter pensjon Figuren under viser forventet utvikling i netto finansinntekter/utgifter i økonomiplanperioden. Økningen skyldes i vesentlig grad høyere utgifter til rentebetaling, samt merutgifter knyttet til pensjon. I tillegg er utbytte fra Agder Energi halvert i forhold til forrige økonomiplan. Netto finansinntekter/utgifter (kr) 120 000 000 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Netto finansinntekter/utgifter 21 785 361 30 400 000 59 727 600 79 800 000 88 000 000109 000 000 Renteinntekter og utbytte Høsten 2010 ble bankavtalen konkurranseutsatt og det ble inngått ny bankavtale med Nordea. 2011 er derfor første året ny avtale gjelder. Rentenivået er lavt og forventes omtrent på samme nivå neste år. Likviditeten er god på grunn av store investeringer som medfører at låneopptakene skjer før utbetalingene. Rentemarginen på innskudd i forhold til lån er ca ¾ % i kommunens favør. Det er ført opp samme beløp på innskudd som for inneværende år 6,5 mill kr. I regnskapet for 2010 er bokført 4,4 mill kr som renteinntekter i rentebytteavtalene som har motpost på renteutgifter igjen. Dette er ikke inntekter som kan disponeres. Inntektene fra formidlingslån er økt til 2 mill kr som følge av økt utlånsvolum. Avkastning fra Agder Energi-fondet er videreført med 2,9 mill kr. Inneværende år forventes lav avkastning på plasseringene i aksjefond som følge av lav vekst i verdensøkonomien. Av fondet på ca 113 mill kr er 15 mill kr plassert i aksjefond og resten ca 98 mill kr plassert i bank. Utbytte fra kommunens gjenstående aksjer i Agder Energi AS er budsjettert med 9 mill kr. Dette er 8 mill kr lavere enn inngått avtale fra eiermøte om utbytte på i alt 900 mill kr hvor av Mandal kommune har en eierandel på 2 %. 42

I utbytte fra MAREN AS er ført opp kr 500 000. I rammesaken ble dette utbyttet anbefalt økt til 1 mill kr. Kommunens valgte eierrepresentant til selskapet må derfor følge saken opp videre når 2011- regnskapet skal behandles. Kapitalutgifter Mandal kommunes bokført bruttolånegjeld utgjør ca 1,1 mrd kr pr 1.1.12. I tillegg er det vedtak om ytterligere låneopptak til investeringsprosjekter på 234 mill kr i 2010/2009 som kommer noe senere enn budsjettert. Dette er tiltak som hovedsakelig nå er i gang og som blir gjennomført. Av ovenstående beløp gjelder ca 236 mill kr forvaltningslån(lån til videre utlån) og VARsektoren som er selvfinansierte lån. Med en gjennomsnittlig rente på dagens nivå vil brutto renteutgifter for 2012 utgjøre vel 41 mill kr. Ca kr 700 000 er anslått til dekning av renter på nye låneopptak i 2012. I tillegg vil ca 5,2 mill kr av renteutgiftene kunne belastes byggeprosjekter. Dermed vil netto renteutgifter som belaster driften for 2012 utgjøre 35,8 mill kr som er ført opp i budsjettet. Innsparingstiltak fra rammesaken 2012 I rammesaken som bystyret behandlet 16.6.11 ble det forutsatt innsparingstiltak på ca 14,3 mill kr. På bakgrunn av dette er budsjettbalansen for 2012 styrket med ca 6,1 mill kr, fordelt på de ulike tiltakene som vist i tabellen. Selv om det foretatt en ytterligere kvalitetssikring av anslagene fra rammesaken hefter det fortsatt en viss usikkerhet rundt innsparingspotensialet i flere av tiltakene. I det oppdaterte anslaget er det lagt inn mest mulige realistiske estimat. Det er meget betenkelig at innsparingseffekten kun beløper seg til nærmere halvparten av opprinnelig beregnet beløp, særlig på bakgrunn av den alvorlige økonomiske situasjonen kommunen er i. I hovedsak er det effekten av legevakt, barnevern og innkjøp som utgjør avviket i negativ retning fra rammesaken. Innsparingseffekt fra Mandal Parkering AS og innkjøp er økt utover i økonomiplanperioden. 43

Rådmannens forslag i rammesaken Rådmannens forslag økonomiplan Interkommunale samarbeid Barnevern Sør. Øke utgiftsnøkkel for faste utgifter fra 10 % til 20 % PPT/PS. Øke utgiftsnøkkel for faste utgifter fra 0 % til 20 % Legevakt. Legge ned egen legevakt og kjøpe legevakttjenester i Kristiansand 468 212 525 140 250 000 3 045 900 0 Selskaper Mandal Parkering AS. Leie av grunn til parkering 2 000 000 1 000 000 /evt. Utbytte Maren AS. Øke utbytte fra selskapet 500 000 500 000 Brannvesenet Sør IKS. Øke prisen for regnskaps- og 85 000 85 000 personaltjenester Mandal havn KF. Øke prisen for regnskaps- og 60 000 60 000 personaltjenester Risøbank IKS. Redusere kommunens bidrag i tråd 250 000 250 000 med VAF Agder Energi. Videreføre dagens nivå på utbytte 1 000 000 0 Kommunale tiltak Gebyrer teknisk forvaltning. Øke satser slik at de 500 000 500 000 nærmer seg selvkost Foreldrebetaling SFO. Nytt betalingsreglement 250 000 250 000 (endre satser, 2-dagers plass, søskenmoderasjon) Låneforvaltning. Gjøre jobben selv i stedet for å 500 000 250 000 kjøpe rådgivningstjenester fra Pareto Fondsforvaltning. Gjøre jobben selv i stedet for å 180 000 180 000 kjøpe rådgivningstjenester fra GRIFF Enøk-tiltak. Besparelser med energibrønner i fm. 1 500 000 1 200 000 Speilen/Mandalshallen Tredje etg. Amfi-senteret. Kjøp i stedet for leie 500 000 360 000 Egen stilling som innkjøpsansvarlig 600 000 100 000 Cash.flow analyse. Gjennomføres som en følge av 250 000 250 000 ny bankavtale med Nordea KLP - tilbakeført overskudd fra selskapet (spart 850 000 0 arbeidsgiveravgift) FDV-kostnader Blomdalen - nedjustert ift vedtatt 400 000 400 000 økonomiplan Mandal kino. Ta bort subsidiering av kinodriften. 300 000 0 Mandal sykehus. Gevinst ved utleie. 550 000 500 000 Total gevinst 14 314 252 6 135 000 44

Barnevern Sør og PPT/PS I rammesaken er det foreslått en utgiftsfordeling mellom kommunene slik at 20 % av de samlede administrative utgiftene fordels som en fast andel mellom kommunene. I etterkant av rammesaken har det vært gjennomført en dialog med de øvrige samarbeidskommunene i Barnevern Sør og PPT/PS. Det synes som om en vertskommunemodell blir den foretrukne organisasjonsformen for disse samarbeidene. I en slik ordning vil Mandal kommune få kompensert kostnader slik at en økonomisk effekt for PPT/PS vil være noe mindre enn først forutsatt. Tilsvarende effekt for Barnvern Sør er ikke lagt inn da prosessen her ikke er kommet tilstrekkelig langt. Legevakt På bakgrunn av bystyrets behandling av rammesaken er ikke nedleggelse av legevakten i Mandal videreført som et innsparingstiltak i videreførelsen av rammesaken. Tiltaket er imidlertid foreslått fra Helse og omsorg som et tiltak for kostnadsreduksjoner for saldering av budsjettet. Det vises til omtale i eget kapitel. Mandal parkering På bakgrunn av bystyrets vedtak i rammesaken er muligheten for innkreving av leieinntekter fra Mandal Parkering blitt nærmere utredet. Selskapets vedtekter setter en sperring for utbytte/avkastning, da alt overskudd er vedtatt skal gå til fond rettet mot parkeringsinvesteringer. Det er ikke politisk vilje til å endre på vedtektene, med tanke på å skulle kunne ta ut utbytte. Mandal Parkering har i siste styremøte vedtatt at det bør betales leie til kommunen for det areal selskapet disponerer til salg av parkeringstjenester (avgiftsparkering). Dette har sin bakgrunn i henvendelsen fra kommunen/bystyret samt kommende parkeringsforskrift, som blant annet aktualiserer temaer som kryssubsidiering og konkurransevridning. I rammesaken ble det lagt opp til en leie på 2 mill kr årlig. I etterkant av dette har Mandal Parkering anslått en riktig markedsleie til å være i størrelsesorden kr 577 000. Rådmannens forslag er at det kreves en leie på 1 mill kr fra Mandal Parkering for leie av arealer. Utbytte Agder energi Ut fra de siste opplysningene fra Agder Energi blir utbytte som kan inntektsføres i driftsregnskapet nærmere halvvert i forhold til inneværende år. Overskudd KLP Tiltaket har kun en svært kortsiktig effekt og kan ikke innarbeides i økonomiplansammenheng. Mandal kino Innsparte midler i ved overgang til ny kinoordning overføres til driften av Buen. Følgelig vil det ikke bli en økonomisk nettoeffekt for kommunen. Enøk-tiltak Innsparingspotensialet er noe lavere grunnet redusert drift på isbanen og endrede strømpriser. 45

Kjøp av lokaler Amfi Grunnet noe usikkerhet rundt rammebetingelsene for et eventuelt kjøp av lokalene er anslaget for mulig innsparing justert noe ned. Forutsetningene vil bli videre kvalitetssikret før et eventuelt kjøp gjennomføres. Stilling som innkjøpsansvarlig Rådgiver ved økonomikontoret ivaretar funksjonen som innkjøpsansvarlig som en del av sin stilling. Hvor store beløp man kan spare som en følge av mer rasjonelle innkjøp er noe usikkert, men det antas at beløpet vil kunne være i den størrelsesorden som er estimert. Det legges til grunn et forsiktighetsprinsipp i beregningen hva gjelder effekt i 2012. Rådmannens forslag til saldering av økonomiplanen Krav til budsjett og økonomiplan Bystyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan ( 44 i kommuneloven) som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. For hvert år i planen må det anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Hvis det vedtas en plan i ubalanse, vil regler om statlig kontroll etter kommuneloven 60 inntre, og kommunen vil komme i det såkalte ROBEK-registeret 2. En innmelding i ROBEK vil innebære at kommunen mister sin økonomiske handlefrihet. Det må innhentes godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. I tillegg vil en innmelding i ROBEK innebære et kraftig svekket omdømme for Mandal kommune. Bystyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. I årsbudsjettet skal bystyrets prioriteringer samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, komme tydelig fram. I økonomiplanen er rådmannens forslag til driftsrammer for 2012(årsbudsjettet) første året i planen. Som for økonomiplanen er det ikke lovlig å legge fram et årsbudsjett i ubalanse. Skjer det kommer statlig myndighet ved Fylkesmannen inn, og kommunen meldes inn i ROBEK. Forutsetninger økonomiplan 2012-2015 Det er innarbeidet minimumsavdrag og et ekstraavdrag på 10 mill kr, men med den relativt store lånegjelda kommunen nå har opparbeidet burde dette beløpet vært betydelig større. Lånegjelda fører til at fremtidige investeringer må begrenses slik at det ikke tas opp større lån enn avdragene som belastes driften(selvfinansierte prosjekter holdes utenfor). Det er derfor markert et ekstra avdrag på 10 mill kr ut over minsteavdrag hvert år i økonomiplanperioden og 15 mill kr i 2015. 46

Øvrige forutsetninger: Rådmannen har lagt til grunn en realvekst i frie inntekter på 1,5 %. Av nye investeringsprosjekter er innarbeidet nye lokaler til Kvalifiseringsenheten og drift av nye omsorgsboliger på Solhøgda fra 2013. Ny barnehage på Frøysland er innarbeidet med en avdeling fra 1.8.12 og helårsvirkning av begge avdelinger fra 01.1.13. Det er videre innarbeidet en lønnsøkning på 4 % av brutto lønn inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. For kapitel 4 er virkningsdato 1.5.12 og for øvrige kapitler 1.1.12. Dette er anslag som er vanskelig å beregne og ofte viser seg å bli høyere enn avsatt i budsjettsammenheng. I økonomiplanen forutsettes at lønnsoppgjørene blir kompensert i rammetilskuddet. Helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2011 er innarbeidet med 10,3 mill kr. I tillegg er det avsatt 15 mill kr til lønnsoppgjøret neste år. Omlegging av mva-refusjon fra investeringer er gjennomført i 2014 og får ikke noe effekt på driftsbudsjettet videre i økonomiplanen. Integreringstilskuddet er innarbeidet slik at 3 mill kr av midlene disponeres til ordinær drift. Prognosene for pensjonskostnadene øker også fremover. Ut over den generelle lønnskostnaden er det særlig økte amortiseringsbeløp som vil føre til økt belastning i årene fremover. Det er innarbeidet en økning på kr 1 mill i 2012, 2,5 mill i 2013, 5 mill i 2014 og 7,5 mill i 2015. Når det gjelder kapitalutgifter, er samtlige prosjekter innarbeidet med nødvendige låneopptak slik det fremgår av investeringsplanene. Tidligere vedtatte låneopptak på i alt 178,7 mill kr fra 2009/2010 er innarbeidet. Både renteutgifter og avdrag øker betydelig slik det fremgår av egne grafer for gjeldeutvikling og kapitalutgifter. Lånegjelda vil øke fra ca kr 1,1 mrd fra 1.1.12 til nærmere kr 1,8 mrd brutto ved utgangen av 2015. Netto-finansutgifter øker fra 30,4 mill kr inneværende år til 59,7 mill kr neste år og videre til 109 mill kr i 2015. Det er da forutsatt en renteøkning på ½ % hvert år i perioden. I tillegg er rammen til barnehagesektoren økt med ca 11 mill kr som er en økning på 13 % fra 2011. Denne sektoren finansieres nå over rammetilskuddet. Rådmannens omorganiseringsprosjekt vil bli avsluttet 1.3.12. Dette prosjektet vil gi innsparingseffekter særlig over noe tid, men vil ikke være av så store nettoeffekter at økonomiplanen kan salderes. Resultatet vil gi en positiv effekt på bunnlinja. Årsbudsjettet for inneværende år viste korrekt en bunnlinje på 6,9 mill kr og økonomiplanen ble utarbeidet i balanse. I 2. tertialrapport er dette overskuddet halvert. I rammesaken for 2012 var det forutsatt et betydelig overskudd fra 2011 som kunne salderes inn i budsjettet i 2012. Dette er ikke realistisk da resultatet for 2011 er nedjustert i 2. tertialrapport og at tilnærmet alle reserver i årets budsjett er disponert. Rammesaken bygget på forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Fjorårets økonomiplan ble hovedsakelig saldert med mva-refusjon fra investeringer første året i økonomiplanperioden. Denne muligheten foreligger nå kun i begrenset grad som følge av at disse inntektene gradvis skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dessuten er dette engangsmidler som ikke bør disponeres til løpende driftsutgifter. 47

Kapitalutgiftene er blitt kraftig oppjustert som følge av vedtatte store låneopptak til investeringsprosjekter. Det var heller ikke innarbeidet noen avdragsbelastning for infrastrukturprosjektene som var forutsatt selvfinansierte. Økte pensjonskostnader og en halvering av utbytte fra Agder Energi AS var heller ikke budsjettert. Behov for økning av inntekter eller reduksjon av kostnader Gjennomgangen av budsjettforutsetningene for økonomiplanperioden avdekker et salderingsbehov som synliggjort i tabellen under. 2012 2013 2014 2015 16,7 mill kr 33,4 mill kr 37,6 mill kr 34,9 mill kr Som tidligere omtalt er det ikke tillatt å legge frem et budsjett eller økonomiplan som ikke er i balanse. For å unngå dette må enten utgiftene reduseres eller inntektene økes. I de følgende avsnittene vil ulike muligheter for dette bli utredet nærmere. Effekt og konsekvenser av mulige kostnadsreduksjoner Rådmannen har utfordret de fire kommunalsjefene til å komme med mulige innsparingstiltak innenfor sitt område, samt utrede konsekvensene ved gjennomføring. Størrelsen på innsparingene har vært fordelt skjønnsmessig på bakgrunn av områdenes budsjettstørrelse. Område Byutvikling Stab Helse og omsorg Oppvekst Sum Innsparingskrav 3,5 mill 1,3 mill 13,7 mill 12,5 mill 31,0 mill Prosessen rundt utredning av innsparingstiltak Generelle kommentarer Det er viktig å understreke at de nedenstående forslag til tiltak ikke på noen som helst måte er ønskelige sett fra et faglig ståsted. Samtlige tiltak vil få store konsekvenser for kvaliteten på tilbudet til brukerne av tjenestene. I tillegg vil tiltakene kunne føre til økte økonomiske utfordringer for andre enheter eller områder i kommunen. Man mener likevel at tiltakene isolert sett vil gi en netto økonomisk gevinst - i hvert fall på kort sikt. Hvilke effekter tiltakene kan føre til på litt lengre sikt når det gjelder økonomiske forhold er ikke tatt med i beregningen, da det er meget vanskelig å fastslå eventuelle langsiktige økonomiske konsekvenser. Personer som har deltatt Mandatet for utredningen av mulige kostnadsreduksjoner ble sendt ut til kommunalsjefene på e-post i forkant av budsjettsamlingen på Risøbank 13.10.2011. Mandatet ble der presentert samlet for enhetsledere og hovedtillitsvalgte og bearbeidet i grupper. I etterkant av budsjettsamlingen har det vært gjennomført prosesser innenfor de ulike områdene, ledet og koordinert av kommunalsjefene. Innenfor de ulike områdene har følgende personer deltatt i utarbeidelsen av forslagene: 48

Byutvikling Kommunalsjef Arne Wilhelmsen o Enhetslederne Leiv Bernt Kloster Sveinung Håland Alfred Solgaard Oppvekst Kommunalsjef Erik Tronstad Enhetslederne o Marianne Fjeldsgaard Schau o Trond Storaker o Preben Skogen o Anette Stray o Lise Møskedal o Bente Christensen o Alf Willy Westergren o Torill Hinna o Jan Terje Einarsmo Leder for PPT Ragnvald Madland Helse og omsorg Kommunalsjef Norman Udland Enhetslederne o Anne Grete Lunde o Turid Loftheim o Sissel Wiig o Heidi Henanger Haven o Rune Myrmell Forslaget er også drøftet med kommuneoverlege Stein Grytten Stab Kommunalsjef Irene Lunde Konstituert personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen Økonomisjef Torbjørn Willumsen Leder av Fellessekretariatet Trine M. Vasby Leder av Utviklingsenheten Ann Karin Fuglestad Konstituert enhetsleder IKT Ole-Johan Grønstøl Enhetsleder Tjenestetorvet Åse Wetrhus 49

Byutvikling Økonomisk effekt Byutvikling Kultur: 2012 2013 2014 2015 Kommersiell bruk av Buen 300 000 500 000 500 000 500 000 Fjerner all støtte til lag og foreninger 200 000 400 000 400 000 400 000 Teknisk drift: Redusert vedlikehold vei 100 000 250 000 250 000 250 000 Redusert vedlikehold park og idrett 350 000 600 000 600 000 600 000 Redusert drift av Speilen isbane 400 000 500 000 500 000 500 000 Teknisk forvaltning Økte gebyrinntekter byggesak 400 000 400 000 400 000 Bygg og Eiendom Økte husleiesatser 150 000 350 000 350 000 350 000 Redusert bygningsvedlikehold 250 000 500 000 500 000 500 000 Sum byutvikling 1 750 000 3 500 000 3 500 000 3 500 000 Vurdering av konsekvenser Kommersiell bruk av Buen Forslaget om økt kommersiell bruk av Buen innebærer at alle mulige utleibare deler av Buen leis ut. Det vurderes som mulig å leie ut storsal og biscene flere kvelder i uken til konserter og andre arrangementer. Når hotellet står ferdig vil dette utvides med kurs og konferanser. Elvesalen kan kontinuerlig leies ut til konferanser, lukkede selskaper og små intimkonserter. Dette gir kommunen ekstra inntekter fra artister, band, konferansearrangører osv. Konsekvens: Korpsene, eventuelle kor og andre frivillige lag og foreninger får tilnærmet ingen adgang til å øve i BUEN. Skal de ha oppsetninger, må de betale kommersiell pris (det opereres ikke med rabattert pris til lag og foreninger). De kan kun øve i BUEN dersom noe skulle være ledig, og det er ingen forutsigbarhet for alle barna i korps i forhold til når de øver her eller der. Vi støtter ikke lenger fyringsutgifter kr 60 000 til Musikkens Hus; vi lar heller ikke lag og foreninger benytte kinoen som øvingslokale uten at de betaler markedspris for dette. Det understrekes at dette er et forslag som må utredes nærmere i forhold til om økt kommersiell bruk av Buen vil ha konsekvenser for mottatt mva-kompensasjon for bygget. Dersom konsekvensene i forhold til mva-kompensasjon er betydelige, vil ikke forslaget ha økonomisk effekt. Støtte til lag og foreninger Totalt budsjett for 2011 er kr. 481 000 mot tidligere ca 1,2 mill kr. I tillegg støtter kultur Tiedemandsgården med 100 000. Fjerning av all støtte vil ramme alle de lag og foreninger som tidligere år kunne søke. 50

Redusert vedlikehold vei Det vil bli mindre grusing, kantklipping og grøfting. Dette vil føre til dårligere standard på grusveiene og dårligere fremkommelighet spesielt ved og etter store nedbørsmengder. Bruk av feiebilen vil bli redusert i sentrum og kapasiteten vil bli solgt til næringslivet som ønsker å ha det ryddig utenfor sin virksomhet. Redusert vedlikehold park og idrett Grøntanleggene rundt skoler og omsorgsentrene vil i liten grad bli vedlikeholdt. Nye planter og erstatning av planter som ødelagt vil ikke bli gjennomført. Ødelagt utstyr på lekeplasser og badeanlegg vil liten grad bli erstattet. Det vil bli redusert åpningstid på toaletter i Furulunden(kun høysesong). Redusert drift av Speilen isbane Isen vil kun bli vedlikeholdt på dagtid fra mandag til fredag. Ved stort snøfall må brøyting prioriteres - isen kan ikke ryddes. Konsekvensen ved påfølgende mildvær kan føre til at isen blir ødelagt og må bygges opp på nytt. Økte gebyrinntekter byggesak Selvkostberegningen for 2010 viser at det er grunnlag for en økning av satsene med 25 %. Mandal kommune har allerede svært høye satser og økning av satsene vil føre til mye klager og dermed mye ekstra saksbehandling. Økte husleiesatser Ved inngåelse av nye leiekontrakter vil leieprisen tilpasses markedsleie. Dette vil føre til større individuelle forskjeller i pris innenfor samme omsorgsenter. Redusert vedlikehold av bygg Det ble gjennomført forvaltningsrevisjon for vedlikehold av bygninger i Mandal kommune i 2011. En av konklusjonene var følgende; Revisjonen har bedt Bygg og Eiendom presentere tall for faktisk ressursbruk de siste tre år, samt budsjettall for 2011. Beregningene viser at ressursinnsatsen har vært rundt 60 kr pr kvadratmeter i perioden, mens anbefalt normtall ligger i intervallet 150-200 kr pr kvadratmeter. Selv om det hersker usikkerhet rundt tallene er det klart at nivået i Mandal ligger under anbefalt nivå. Da dette ser ut til å ha vært situasjonen over flere år, finner revisjonen grunn til å tro at det foreligger et vedlikeholdsmessig etterslep. Dette vedlikeholdsnivået må reduseres ytterligere. Konsekvensen vil bli større forfall av skoler, omsorgsenter og andre kommunale bygg. Realkapitalen som ligger i kommunens bygningsmasse vil ikke bli vedlikeholdt på dagens nivå. På sikt vil dette føre til at større utbedringer som må løses med investeringsmidler for at bygget skal dekke det behovet brukerne har. 51

Oppvekst Økonomisk effekt 2012 2013 2014 2015 Oppvekst Reduksjon av bemanning/lærertetthet ved skolene. 2 600 000 7 400 000 6 700 000 6 700 000 Reduksjon skole felles 450 000 450 000 450 000 450 000 Reduksjon kurs, deltakelse på tilbakemeldingsmøter etc. Bortfall av deltakelse på ordningen Kompetanse for kvalitet. 250 000 250 000 250 000 250 000 200 000 300 000 300 000 300 000 Endring i leirskoletilbudet for ungdomsskolene. 300 000 300 000 300 000 300 000 Reduksjon på Skinsnes skole 200 000 600 000 600 000 600 000 Legge ned pedagogisk senter 0 0 700 000 700 000 Bortfall av inntektsregulerte betalingssatser i barnehagene. 600 000 600 000 600 000 600 000 Bortfall inntak lærlinger 300 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000 Avslutte jobbrotasjonsavtale - reduseretioba 225 000 550 000 550 000 550 000 opplæring. Reduksjon hjelpetiltak i familier. 375 000 750 000 750 000 750 000 Innkjøp av materiell etc. for 2012 i 2011. 750 000 0 0 0 Sum Oppvekst 6 250 000 12 500 000 12 500 000 12 500 000 Vurdering av konsekvenser Reduksjon av bemanning/lærertetthet ved skolene. Enhetene må redusere bemanningen med oppsatt beløp i plan perioden. En reduksjon på 2,6 millioner i 2012 vil føre til en reduksjon på ca 4,5 lærerårsverk. Reduksjonen i 2013 på 7,4 millioner vil omtrent utgjøre 12,5 lærerårsverk. Fordelt på kommunens seks skoler vil dette være en nedbemanning på i overkant av to årsverk eller ca. 54 lærertimer pr. skole fra dagens nivå. Frøysland skole disponerer skoleåret 2011 2012 ca. 570 lærertimer. Nedbemanningen vil føre til en reduksjon i antall lærertimer på ca 9,5 %. Nedbemanningen vil i stor grad gjelde skolene og i noe grad barnehageenheten og PPT. Beskrivelsen nedenfor gjelder i all hovedsak skolene og gir følgende bilde av situasjonen. En indikator for ressursbruk i skolen som blir mye brukt er gjennomsnittlig lærertetthet. Utgangspunktet for indikatoren er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Her får man et gjennomsnittstall for hvor mange elever som befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Ulike fremstillinger viser at gruppestørrelsen i Mandal generelt er stor og at den har økt de siste årene. En reduksjon i budsjettet vil føre til en ytterligere økning av gruppestørrelsen noe som er svært uheldig. 52

I Fylkesmannens kommunemøte med Mandal kommune uttrykte Utdanningsdirektør Gunnar Skaar bekymring over den store gruppestørrelsen ved skolene i Mandal. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Mandal sammenliknet med landet og kommunegruppe 7 kan illustreres i følgende figur: Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-7. trinn - 2010 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Mandal Landet kom.gr.7 Gruppestørrelse 16,7 13 14,2 En av målsettingene i Fra god til bedre er spesifikt rettet inn mot tidlig innsats i både skole og barnehage. Her ønsker man å prioritere de laveste trinnene for å identifisere eventuelle behov hos elever så tidlig som mulig og sørge for at alle mestrer grunnleggende ferdigheter innenfor lesing og regning. Dersom man ser på gruppestørrelse som et uttrykk for hvorvidt man klarer å sette inn ekstra ressurser i de første årstrinnene så har man ikke lykkes i dette arbeidet i mandalsskolen så langt. Reduksjon skole felles Det legges inn en reduksjon på 750 000 fra og med 2012. Utvikling i fosterhjemsplassering har ført til at det er rom for reduksjon av denne posten med kroner 400 000. Det ligger også en besparelse i forhold til tilførte midler og faktiske utgifter på skolefrukt på 50 000. Den resterende besparelse på 300 000 er beskrevet og plassert under punkt 3. Reduksjon kurs, deltakelse på tilbakemeldingsmøter etc. Skole og barnehage har hatt stort fokus på kompetanseutvikling gjennom deltakelse på ulike kurs og samlinger. Dette har vært et viktig bidrag for å opprettholde og videreutvikle kompetansen i tillegg til blant annet kurstilbudet fra Pedagogisk senter. Budsjettet for deltakelse på kurs i skole og barnehage reduseres ned fra 600 000 til det halve. I tillegg reduseres deltakelsen på tilbakemeldingsmøter i forbindelse med overføring av informasjon. Dette gjelder i første rekke antall personer som deltar på møtet fra den enkelte enhet. Bortfall av deltakelse på ordningen Kompetanse for kvalitet. I 2009 ble det innført et varig system for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet. Dette ble gjort som en partnerskapsavtale mellom Kunnskapsdepartementet, lærerorganisasjonene, KS og Nasjonalt råd for lærerutdanning. For 60 studiepoeng dekker staten og arbeidsgiver, altså kommuner og fylkeskommuner, 40 prosent hver ved frigjøring fra de vanlige læreroppgavene. Læreren bidrar selv med 20 prosent. Videreutdanning i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk blir prioritert, samt leseopplæring. Mandal 53

kommune har i 2011 to lærere som deltar i ordningen. Diverse annen opplæring, kurs og stipender reduseres til et minimum det vil si en besparelse på ca. 300 000. Endring i leirskoletilbudet for ungdomsskolene Opplæringslova sier følgende om tilbudet på ungdomstrinnet: 54 Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utenfor skolen. Etter opplæringslova 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Med leirskole i denne samanhengen er meint leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng. Med "annan aktivitet" er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa. De siste årene har det vært tradisjon at ungdomsskolene legger sitt leirskoletilbud til Hovden. Tilbudet har vært en såkalt ubemannet leirskole med 4 overnattinger hvor skolenes egne lærere har stått for undervisningen. Tilbudet vil nå være av en lokal variant som må tilpasses innenfor søknadskriteriene for tilskudd. Budsjettet har tidligere vært på ca. 600 000, men vil for 2012 ha en ramme på ca. 300 000. Reduksjon på Skinsnes skole Skinsnes skole reduseres med 250 000 i 2012. Videre reduksjoner i perioden vil innebære besparelser på kroner 600 000. Dette vil medføre en nedleggelse av Naturskolen. Ved bortfall av dette tilbudet vil færre elever i mandalsskolen få muligheten til et særskilt tilrettelagt tilbud. Legge ned Pedagogisk senter Pedagogisk senter ble opprettet januar 2007. Bakgrunnen var at de skolefaglige i regionen ønsket å gå sammen for å legge til rette for kurs og kompetanseheving av lærene i regionen. De skolefaglige i de ulike kommunene brukte hver for seg mye ressurser på dette og de kom fram til at de ville få mer ut av hver krone ved å gå sammen. Pedagogisk senter server kommunene i Lindesnesregionen. PS tilrettelegger for kurs og kompetanseheving av ansatte i barnehage og skole og koordinerer kurs og kompetanseheving på felles interkommunale kursdager. Mye av arbeidet de siste årene har gått mer i retning av kompetanseheving og veiledning på systemnivå innenfor ulike satsingsområder. Pedagogisk senter skal bidra til at kommunen oppfyller opplæringslovens 10-8, det vil i korthet si at kommunen har riktig og nødvendig kompetanse i skolen. Kompetanseheving for ansatte som har vært en prioritert målsetting i Fra god til bedre vil bli kraftig redusert med dette tiltaket, i tillegg til tiltak beskrevet under punkt 2 og 3. Besparelsen vil være på kroner 700 000 fra 2014 hvis Mandal trekker seg ut av avtalen fra 1.1.2012. Bortfall av inntektsregulerte betalingssatser i barnehagene Forskrift om foreldrebetaling i barnehager trådte i kraft 1.mai 2004. 3 om moderasjonsordninger sier følgende: Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling. I Merknadene til forskriften slås det fast at det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. De fleste kommuner har slike ordninger. Det er muligheter for friplass med

hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernloven. Mandal kommune har i dag inntektsgradert betaling i alle barnehagene, både i de 3 kommunale og i de 20 private barnehagene. De private barnehagene får refundert sitt inntektstap fra kommunen 2 ganger pr. år. Innslagspunktet for rett til lavere sats er svært lav. Månedssatser pr. 01.8.11: Samlet brutto 0 165 000 165 001 210 000 210 001 300 000 Over 300 001 årsinntekt 5 dager pr. uke 880 1 390 2 010 2 330 2. halvår 2010 var det 52 familier som hadde inntektsgradert betaling i barnehagene, av disse hadde 15 kommunal barnehageplass og 37 privat barnehageplass. 23 familier betalte laveste sats på (kr. 880,- pr. mnd), 21 betalte mellomste sats (kr. 1390 pr. mnd) og 8 familier betalte nest høyeste sats (kr. 2330). Til sammen medførte ordningen en kostnad på kr. 600 000. I tillegg betales det kostpenger. Det er innført nasjonal maksimalpris for barnehagebetaling, kr. 2 330,-pr. mnd for heldagstilbud. (5 dager pr. uke, avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer). Enslige forsørgere som er i arbeid, reell arbeidssøker eller går på skole, kan via NAV få innvilget stønad til barnetilsyn. Dersom søker har arbeidsinntekt < seks ganger folketrygdens grunnbeløp, kan man få dekket 64 % av de dokumenterte utgifter til for eks. betaling for barnehageplass. Til sammen medfører inntektsregulert betaling en samlet kostnad på kr. 600 000. Dersom det vedtas å fjerne inntektsreguleringen, antas det at sum utbetaling barnetilsynspenger og kostnader til friplasser hjemlet i sosialtjenesteloven og barnevernloven vil øke. Bortfall inntak av lærlinger Bystyret har vedtatt at det skal tas inn inntil 3 nye lærlinger i Barne- og ungdomsarbeiderfaget hvert år. Det er Barnehageenheten har det administrative, faglige og økonomiske ansvaret for disse. Både for å sikre rekruttering, styrke grunnbemanningen og ikke minst opprettholde et faglig høyt nivå hos egne fagarbeidere / instruktører, har økning i antall lærlinger vært et satsningsområde de siste årene. Antallet ble doblet fram til 2010, men redusert grunnet økonomi ved innføring av rammefinansiering av barnehagesektoren. Kostnader til lønn lærlinger i 2011 er kr. 1 300 000. Det er tre 1. års lærlinger og fem 2. års lærlinger i Barne- og ungdomsarbeiderfaget inneværende år. Dersom det vedtas av å ikke ta inn nye lærlinger fra 1.8.12, antas det at vikarutgiftene spesielt i barnehagene vil øke. Avslutte jobbrotasjonsavtale redusere TIOBA opplæring Habu (Habiliteringsseksjonen for barn og unge) anbefaler Tioba opplæring for barn med autisme diagnose. Tioba er tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse og betyr strukturert trening av språk, sosiale og selvhjelpsferdigheter. Opplæringen er krevende ressursmessig både mht personalets kompetanse og kostnader. Det anbefales minimum 25 30 timer pr. uke pr. barn. I Barnehageenheten var det nødvendig å utvide antall ansatte i Spesialpedagogisk team for å kunne gi dette tilbudet til barnehagebarn som blir anbefalt dette fra Habu og PPT. 55

Tilbudet legger beslag på i underkant av to fagstillinger. En av trenerne har en jobbrotasjonsavtale fram til 31.7.12. Det foreslås å ikke forlenge avtalen og redusere tilbudet tilsvarende en stilling. Reduksjonen er kostnadsberegnet til kr. 535 000. Dersom Tioba opplæringen reduseres, antas det at barna med autismediagnose vil få mindre mulighet til best mulig utvikling og ha behov for betydelig mer hjelp senere i livet. Reduksjon av hjelpetiltak i familier Hjelpetiltak i familier omfatter blant annet ordninger som besøkshjem, økonomisk bidrag til barnehage og SFO samt deltagelse i kulturaktiviteter for utsatte barn og utgifter til støttepersoner ved gjennomføring av samvær mellom barn og foreldre. I 2011 har barnevernet også måtte bruke midler fra denne posten til asylsøkerfamilier hvor barn i perioder har vært uten tilstrekkelig omsorg fra sine foreldre. Hjelpetiltak i familier utføres av barnevern Sør. I enkelte saker leies det inn private aktører. Dette dreier seg ofte om komplekse saker. Hjelpetiltakene i familiene settes inn for å forebygge omsorgsovertakelser. Innsparingen vil føre til at flere barn ikke får barnehage eller SFO tilbud. De vil heller ikke kunne delta på kulturaktiviteter. Tilbudet om besøkshjem vil bli redusert og flere barn vil ikke få samvær med en av sine foreldre. Den ytterste konsekvensen vil kunne bli flere omsorgovertakelser. Budsjettet reduseres med 375 000 i 2012 og 750 000 i 2013. Innkjøp av materiell for 2012 i 2011 Noe av overskuddet for 2011 brukes for å kjøpe inn læremidler for år 2012. Dette vil være innkjøp etter avtale med hver enkelt skole og er noe skolene allikevel måtte ha foretatt seg i 2012. Skolene tilbakebetaler så beløp fra egne rammer i 2012. Reduksjon av bemanning ved enhetene i oppvekstområdet Enhetene må redusere bemanningen med oppsatt beløp i plan perioden. Dette vil i stor grad gjelde skolene og muligens noe grad barnehageenheten og PPT. Beskrivelsen nedenfor gjelder derfor i all hovedsak skolene og gir et bilde av situasjonen. En indikator for ressursbruk i skolen som blir mye brukt er gjennomsnittlig lærertetthet. Utgangspunktet for indikatoren er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Her får man et gjennomsnitt tall for hvor mange elever som befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Ulike fremstillinger viser at gruppestørrelsen i Mandal generelt er stor og at den har økt de siste årene. En reduksjon i budsjettet vil føre til økt gruppestørrelse noe som er svært uheldig. En av målsettingene i Fra god til bedre er spesifikt rettet inn mot tidlig innsats i både skole og barnehage. Her ønsker man å prioritere de laveste trinnene for å identifisere eventuelle behov hos elever så tidlig som mulig og sørge for at alle mestrer grunnleggende ferdigheter innenfor lesing og regning. Dersom man ser på gruppestørrelse som et uttrykk for hvorvidt man klarer å sette inn ekstra ressurser i de første årstrinnene så har man ikke lykkes i dette arbeidet i mandalsskolen så langt. Årsaken er i all hovedsak at et slikt virkemiddel er svært kostnadskrevende. En redusert budsjettramme vil føre til en økning av gruppestørrelsen. 56

Helse og omsorg Økonomisk effekt Helse og omsorg Nedleggelse av avdeling på Mandal sykehjem Redusering av tilbudet om praktisk bistand (Hjemmehjelp) 2012 2013 2014 2015 3 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 250 000 500 000 500 000 500 000 Nedleggelse av Inn på tunet 200 000 300 000 300 000 300 000 Nedleggelse av Dagsenter for psykisk helse 250 000 500 000 500 000 500 000 Nedleggelse av Fyrlyset og Dagsverket 300 000 400 000 400 000 400 000 Nedleggelse av Familiesenteret 400 000 800 000 800 000 800 000 Nedleggelse av Dagsenteret på Mandal sykehjem 1 125 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Nedleggelse av Mandal legevakt 0 3 000 000 3 000 000 3 000 000 Nedlegge lærlingeplasser 350 000 700 000 700 000 700 000 Sum helse og omsorg 5 875 000 13 700 000 13 700 000 13 700 000 Vurdering av konsekvenser Nedleggelse av en avdeling på Mandal sykehjem Dette er et tiltak som virkelig vil kunne gi en stor økonomisk nettogevinst, dersom det blir gjennomført. I hvert fall på relativt kort sikt. Som tidligere nevnt, er det vanskelig å si noe om tiltaket vil kunne medføre noen negative økonomiske konsekvenser i fremtiden. Det som er helt sikkert, er at det vil bli enda vanskeligere å få en fast plass på sykehjemmet med en slik nedleggelse. Noe som åpenbart vil være et stort kutt i tilbudet til eldre innbyggere i Mandal. En eventuell nedleggelse av en avdeling vil medføre økte kostnader for hjemmebaserte tjenester hvor de aktuelle pasientene da vil måtte få sitt tilbud. Flere pasienter enn tidligere vil ha behov for omfattende tjenester i sitt hjem. Flere pasienter enn tidligere vil føle seg utrygge i sitt eget hjem. Det vil i tillegg bli et økt trykk på korttidsplassene og muligheten for at vi som en konsekvens må ta i bruk korridorplasser vil øke. Belastningen på ansatte vil også kunne øke som en konsekvens av dette tiltaket. Tiltaket kan isolert sett sies å være hjemlet i Eldreplan 2020, hvor det står omtalt å erstatte sykehjemsplasser med omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Hvis dette tiltaket iverksettes umiddelbart og før nye tilbud er på plass, vil det imidlertid bryte med planforutsetningene og føre til en markant standardsenking av tjenesten med at man erstatter institusjonsomsorg med ordinære hjemmetjenester. Per i dag ligger bruttokostnadene på en av de minst ressurskrevende sykehjemsavdelingene på ca. 12 000 000,-. Da er ikke medisinkostnader, og medisinske forbruksvarer tatt med. Beboerne på avdelingen genererer i brukerbetaling ca. 2 000 000,-. Det vil si at en nedleggelse av en sykehjemsavdeling vil gi en bruttogevinst på ca. 10 000 000,-. Dersom vi 57

tar høyde for økte utgifter hos PLO Vest og PLO Øst på ca. 4 000 000,- står vi igjen med en anslagsvis nettogevinst på 6 000 000,-. Redusering av tilbudet om praktisk bistand (hjemmehjelp) Overfor mange brukere blir det i dag tilbudt hjemmehjelp hver 3. uke. Dersom man går over til å tilby denne tjenesten hver 4. uke, vil man kunne realisere en netto økonomisk gevinst på ca. 500 000,-. Det er åpenbart at dette vil få konsekvenser for den enkelte bruker, og det kan ikke utelukkes at sjeldnere rengjøring også kan medføre økt fare for andre typer utfordringer som er knyttet til manglende renhold. Nedleggelse av Inn på tunet dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser Per i dag koster dette tilbudet Mandal kommune 462 000,-. Det er likevel ikke realistisk å hente ut hele dette beløpet som gevinst, da en nedleggelse av dette tilbudet vil medføre et økt press på andre tjenester. Nettogevinsten er vanskelig å anslå, men vil trolig kunne ligge på ca. 300 000,-. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, men vil likevel være et tiltak som vil ramme brukerne av tilbudet i sterk grad. For mange brukere representerer dagtilbudet det eneste tilbudet de har når det gjelder å fylle dagen med meningsfylt aktivitet. Nedleggelse av Dagsenter for psykisk helse I dag koster det Mandal kommune ca. 1 000 000,- å drifte Dagsenteret for psykisk helse. Som under tiltaket over, vil en nedleggelse her føre til økt trykk på andre tjenester, og oppfølging av brukerne på annet vis vil medføre økte utgifter på andre tjenester. Anslagsvis vil en nedleggelse av Dagsenteret føre til en nettogevinst på, mellom 500 000,- og 700 000,-. I likhet med foregående forslag er heller ikke dagsenter et lovpålagt tilbud, men vil likevel være et tiltak som vil ramme brukerne av tilbudet i sterk grad. For mange brukere representerer dagtilbudet det eneste tilbudet de har når det gjelder å fylle dagen med meningsfylt aktivitet. Nedleggelse av Fyrlyset og Dagsverket Mandal kommunes egenandel til dette tilbudet er per i dag på ca. 700 000,-. Staten bidrar med 360 000,- til kommunen og ca. 800 000,- direkte til Frelsesarmeen for tilbudet. Kommunen vil trolig gå glipp av de statlige midlene dersom dette tilbudet legges ned, men vil ha en bruttogevinst på 700 000,-. Nettogevinsten er vanskelig å anslå, da en nedleggelse av Fyrlyset og Dagsverket trolig vil føre til økt behov for andre tjenester. Avdeling for bo oppfølging og Pleie og omsorg vil trolig få økt trykk på sine tjenester. I tillegg vil samfunnsutgiftene trolig øke. Vi anslår nettogevinsten for kommunens del i første omgang til å være ca. 400 000,- På lang sikt er det umulig å si noe om dette vil ha noen positiv økonomisk effekt i det hele tatt. Målgruppen for Fyrlyset og Dagsverket er rusmisbrukere. Rusmisbrukere har i mange år vært en gruppe med brukere som i mange tilfeller har falt mellom flere stoler, og av den grunn har de i stor grad blitt neglisjert som gruppe. I Mandal kommune har det de senere år blitt bygd opp et bra tilbud til denne målgruppen, og det ville være svært trist dersom denne målgruppen igjen blir tilgodesett med få ressurser. Tilliten til kommunen som tjenesteyter vil trolig igjen bli kraftig svekket. 58

Dette er ikke et lovpålagt tilbud, men vil likevel være et tiltak som vil ramme brukerne av tilbudet i sterk grad. For mange brukere representerer dagtilbudet det eneste tilbudet de har når det gjelder å fylle dagen med meningsfylt aktivitet. Reduksjon av Familiesenteret Familiesenteret engasjerer i dag 4 høyt kvalifiserte familieterapeuter i tillegg til en kommunepsykolog som er delvis finansiert av statlige midler. Det er mulig å redusere i dette tilbudet, men en reduksjon i dette tilbudet vil være svært negativt for andre samarbeidende avdelinger og enheter. Barnevernet, helsestasjonen, skolene og barnehagene vil lide under en nedleggelse eller reduksjon i Familiesenterets tilbud. Per i dag, er ikke lovverket når det gjelder barns psykiske helse regulert på en slik måte at vi kan si at Familiesenteret er en lovpålagt tjeneste. På den andre siden, forplikter lovverket å sørge for at barn- og unges psykiske helse ivaretas. Familiesenteret er en tjeneste Mandal kommune har valgt å ha fordi tjenestetilbudet Familiesenteret yter, i sterk grad bidrar til å ivareta barn- og unges psykiske helse. En nedleggelse av tilbudet vil kunne gi en bruttogevinst på 2 000 000,-. En reduksjon på 50 % vil gi en bruttogevinst på 1 000 000,-. Hvor stor nettogevinsten vil kunne bli er bortimot umulig å anslå, da det er vanskelig å anslå både de kortsiktige og de langsiktige konsekvenser av en reduksjon eller nedleggelse. Her og nå vil vi anslå at nettogevinsten vil ligge på ca. 50 % ved en fullstendig nedleggelse. En reduksjon av halve familiesenteret vil trolig gi en større prosentmessig nettogevinst. Det vil si at nettogevinsten ved en reduksjon av tjenesten trolig vil ligge på 750 000,-. Et annet forhold som er med å komplisere bildet, er at Mandal kommune i samarbeid med ABUP/SSHF og de andre kommunene i Lindesnesregionen har startet et samarbeidsprosjekt innen psykisk helse. I denne forbindelsen er Familiesenteret en meget viktig brikke. Dersom vi velger å legge ned Familiesenteret, vil det kunne få store konsekvenser for samarbeidet med SSHF og de andre kommunene i Lindesnes regionen. Nedleggelse av Dagsenteret på Mandal sykehjem Dagsenteret ved Mandal Sykehjem gir et aktivitetstilbud til både sykehjemmets ordinære beboere og hjemmeboende. Ved å legge ned virksomheten ved dagsenteret vil dette kunne gi en bruttogevinst på 800 000,- i lønnsutgifter, og 700 000,- i. Det er selvsagt også en mulighet å halvere tilbudet som gis i dag. Da vil gevinsten halveres. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, men vil likevel være et tiltak som vil ramme brukerne av tilbudet i sterk grad. For mange psykiske pasienter representerer dagtilbudet det eneste tilbudet de har når det gjelder å fylle dagen med meningsfylt aktivitet. Nedleggelse av Mandal legevakt Nedleggelse av Mandal legevakt ble fremmet som forslag i rådmannens rammesak sommeren 2011. Tiltaket ble tatt ut av vedtaket i den politiske behandlingen av saken. Administrasjonen vil av den grunn ikke fremme dette som et konkret forslag i denne sammenheng. Likevel mener vi at situasjonen nå fremstår som så alvorlig at man ikke finner noen annen utvei enn igjen å peke på dette tiltaket som et aktuelt innsparingsforslag. En nedleggelse av Mandal legevakt, vil ikke føre til at legevaktstjenester til Mandal kommunes innbyggere forsvinner. En nedleggelse vil føre til at man må reise til Kristiansand for å få den samme tjenesten. Med det resultatet at tilgjengeligheten og servicen blir dårligere enn det 59

som er tilfellet per i dag. I lys av samhandlingsreformen vil det også være en kortsiktig strategi å legge ned legevakttilbudet i Mandal. Fra 2016 vil det være pålagt å ha et slikt tilbud, i det minste innen Lindesnesregionen. Mandal kommune har også kjøpt det tidligere Mandal sykehus med tanke på en mulig lokalisering av et lokalmedisinsk senter for regionen. Tidligere beregninger har vist at flytting av legevakttilbudet til Kristiansand vil gi en netto besparelse på kr 3 000 000,-. Nedlegge lærlingeplasser innen helsefagarbeider- og kokkefaget Innen profesjonene helsefagarbeider og kokk er det opprettet til sammen 8 lærlingestillinger. Disse går på toppen av ordinær bemanning og er hovedsakelig utdanningspolitisk motivert hvor Mandal kommune tar et samfunnsansvar med å tilby ungdommer i videregående utdanning lærlingeplass. Ordningen er med på å sikre tilbudet ved Mandal videregående skole samt at det for kommunen fungerer som et rekrutteringstiltak ved at ungdommer som er blitt kjent med en arbeidsplass gjennom lærlingperioden ofte sees igjen som ordinære jobbsøkere senere. Selv om lærlingene går på toppen av ordinær bemanning tilfører de en kjærkommen fleksibilitet til våre døgnbaserte tjenester. Særlig i siste fase av lærlingperioden hvor verdiskapningen er på 80 %, er ordningen med på å redusere vikarbehovet. Bortfall av denne ordningen vil kunne gi en netto besparelse i størrelsesorden kr 800 000,-. Stab Økonomisk effekt Stab Tjenestetorvet Overformynderiet over til staten - 25% stilling 125 000 125 000 125 000 Sentraladministrasjonen Politiske møter - møtene lagt til kveldstid (tapt arbeidsfortjeneste) 100 000 100 000 100 000 100 000 Personal og organisasjon Arbeidsgiverpolitiske tiltak 500 000 500 000 500 000 500 000 IKT PC8 215 000 580 000 580 000 580 000 Sum stab 815 000 1 305 000 1 305 000 1 305 000 Vurdering av konsekvenser Overformynderiet Overformynderiet planlegges overført til fylkeskommunene fra 2013. Sekretærfunksjonen for overformynderiet utføres i dag av en 25 % stilling. Oppgaven vil opphøre for kommunen, og det vil redusere driftsutgiftene ved Tjenestetorvet med kr. 125 000,- fra 2013. Tapt arbeidsfortjeneste politiske møter For første halvår 2011 er det utbetalt 49 000,- i tapt arbeidsfortjeneste til driftsstyrets medlemmer. Ved å gjennomføre politiske møter på kveldstid vil det kunne være en reduksjon i utgifter på kr. 100 000,- pr. år. 60

Arbeidsgiverpolitiske tiltak Bystyret vedtok en plan for arbeidsgiverpolitikk i 2009. Det ble vedtatt en handlingsplan, og for 2011 bevilget bystyret kr. 1 000 000,-. De prioriterte tiltakene i planen er seniorpolitiske tiltak og kompetanseutvikling. Kr. 500 000,- er allerede lagt inn som en reduksjon i budsjettforslag for 2012. Mange av forslagene til driftsreduksjoner for økonomiplanperioden innbærer reduksjon av stillinger. For å redusere omfanget av det, må det være riktig å ta bort arbeidsgiverpolitiske tiltak for hele planperioden. Konsekvensene av å ta bort ordningen kan bli at flere velger å ta ut avtalefestet pensjon, AFP, ved 62 år, samt at ansatte mister muligheten til kompetanseutvikling. Det er ikke mulig å beregne disse kostnadene. IKT IKT-enheten server alle enhetene i kommunen. Det brukes ca 3 årsverk inn mot barne og ungdomsskolene. PC8 ordningen med at alle elever som begynner i 8. klasse får hver sin bærbare PC er en ressurskrevende ordning, både i drift og investering. Til sammen på Blomdalen og Vassmyra er det i dag ca 630 elever som disponerer hver sin pc. Dersom man reduserer antall maskiner til kun ett datarom pr. årstrinn pr. skole, kan ordningen med egne maskiner til elevene opphøre. Antallet nye maskiner vil i så fall bli redusert fra 210 bærbare maskiner pr. år til 180 tynne klienter pr. 5. år. Datarommene utstyres da med tynnklient, skjerm og tastatur. En slik løsning forventes å gi en bedre driftstabilitet. Kostnader i forhold til en ny ordning med totalt 6 datarom ved skolene er at det må etableres ca. 20 servere. I tillegg kommer kostnader til kabling, hvis skolen ikke har datarom med kabling fra før. I løpet av en 3-års periode vil ordningen med tynne klienter redusere investeringsbehovet med ca. 2 500 000 kroner. En reduksjon i driftsutgiftene vil gi en årlig besparelse fra 2013 på kr. 580 000. I 2012 vil en ikke kunne forvente den samme besparelse. Det forventes at man på sikt kan redusere bemanningsressursen. Ved å innføre ordningen vil det være en utfordring i forhold til rombehov. Det vil også kreve en omlegging av undervisningsformen. Hvilke konsekvenser det vil få for læringsutbyttet for elevene er uklart, da ordningen pr. dags dato ikke er evaluert. Samlet vurdering av konsekvenser og økonomisk effekt Tabellen under oppsummerer den økonomiske effekten av tiltakene på områdene. For å oppnå balanse i økonomiplanen må tiltakene suppleres med en reduksjon av de ekstraordinære avdragene som er lagt inn. 2012 2013 2014 2015 Sum byutvikling 1 750 000 3 500 000 3 500 000 3 500 000 Sum helse og omsorg 5 875 000 13 700 000 13 700 000 13 700 000 Sum Oppvekst 6 250 000 12 500 000 12 500 000 12 500 000 Sum stab 815 000 1 305 000 1 305 000 1 305 000 Sum områdene 14 440 000 31 005 000 31 005 000 31 005 000 Reduksjon avdrag 2 010 000 2 395 000 6 595 000 3 895 000 Sum totalt 16 700 000 33 400 000 37 600 000 34 900 000 61

Oppsettet viser at den samlede effekten av de aktuelle tiltakene er i overkant av 31 mill kr fra og med 2013. Potensialet for 2012 er ca 14,4 mill kr, noe som i hovedsak skyldes problemer med å oppnå helårsvirkning av tiltakene allerede første år, samt at man i enkelte tilfeller må si opp inngåtte avtaler. I tillegg ble budsjettbalansen ytterlige svekket etter at innsparingskravene til områdene var sendt ut da utbytte fra Agder Energi ble betydelig lavere enn forutsatt. Som det fremkommer av utredningene fra de ulike områdene er konsekvensene av de foreslåtte tiltakene i sum betydelig. Enkelte tiltak vurderes som akseptable og kan anbefales gjennomført, mens enkelte tiltak i betydelig grad vil innebære en reduksjon av kommunens tjenestenivå. I tillegg vil det være en betydelig risiko for at man ikke oppnår full effekt av tiltakene, jf tiltakene fra rammesaken 2012. Konsekvensene for kommunens ansatte vil også bli betydelige, både i form av økt arbeidsbelastning og usikkerhet i forhold til egen jobbsituasjon. Ved en gjennomføring av såpass omfattende kutt kan rådmannen ikke utelukke at det vil måtte gjennomføres oppsigelser. Rådmannen finner at de foreslåtte tiltakene ikke kan anses som akseptable verken i forhold til gjeldende lovverk eller ut fra hensynet til brukere og ansatte. Utviklingen i kommunens gjeldgrad tilsier også at en reduksjon i avdragsbetaling ikke er ønskelig. En økning av kommunens inntektsnivå gjenstår da som virkemiddel for å oppnå en økonomiplan og budsjett i balanse. Enkelttiltak som vurderes som hensiktmessige vil bli videre utredet og gjennomført som en del av prosjektet Mandal mot toppen. Økte inntekter innføring av eiendomsskatt Bakgrunn eiendomsskatt Beskatning av fast eiendom er en gammel og velkjent skatteform både internasjonalt og i Norge. Eiendomsskatt anses som en relativt stabil og forutsigbar inntektskilde som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skatteyters side. Den styrker kommuneøkonomien, gir lokalpolitisk handlingsrom, og bidrar til å opprettholde eller bedre tjenestetilbudet til befolkningen. I og med at kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen skal vedta skattesatsen, vil eiendomsskatten kunne tilpasses lokale behov og preferanser. Regelverket åpner for å gi eiendomsskatten en sosial profil. Gjennom bruk av bunnfradrag får eiendomsskatten en omfordelende virkning slik at verdifulle eiendommer beskattes høyere enn eiere av mindre og billigere eiendommer. Videre kan det gis fritak for nye boligeiendommer i inntil 20 år fra ferdigstillelse ( 7c). Eiendomsskatten er en bruttoskatt, hvilket vil si at skatteyters gjeld ikke kommer til fradrag. En oversikt fra KS viser at 75 % av landets kommuner (314) i 2011 hadde innført eiendomsskatt. 62

Ulike alternativer for utskriving Eiendomsskatten er viktig for mange kommuner, og dagens regelverk åpner for en rekke ulike utskrivingsalternativer. Fleksibiliteten har økt vesentlig de senere årene, fra 2007 da det ble adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom i hele kommunen, og fra 2011 ble det åpnet for å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom i hele kommunen. En fleksibel eiendomsskatt gir kommunen mulighet til best mulig å tilpasse skatten til lokale forhold. I statsbudsjettet for 2012 foreslår finansdepartementet å øke fleksibiliteten ytterligere ved å innføre et nytt utskrivingsalternativ. Forslaget innebærer adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom. Lov om eiendomsskatt til kommunen gir nå anledning til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer og verk og bruk i hele kommunen ( 3). Det er kommunestyret som avgjør om det skal innføres eiendomsskatt ( 2). Kommunen har selv ansvaret for å taksere eiendommene til bruk i eiendomsskattesammenheng. Som utgangspunkt skal skattetaksten settes lik omsetningsverdien. Regelverket åpner imidlertid for å gi skatten en sosial profil. Det kan innføres et bunnfradrag på selvstendige boenheter som ikke blir nyttet til næringsvirksomhet ( 11). Videre åpner loven for at nye boliger kan fritas for eiendomsskatt i en periode på opptil 20 år fra ferdigstillelse. Ettersom en alminnelig taksering skal legges til grunn i 10 år framover, er det vanlig å legge skattegrunnlaget noen prosenter under dagens markedsverdi for å ta høyde for svingninger i markedsverdien de kommende 10 årene. Første året det skrives ut eiendomsskatt i en kommune, må skatten ikke være høyere enn 2 av grunnlaget ( 13). Eiendommer som drives som gårdsbruk eller skogbruk er unntatt fra beskatning (dog med unntak av våningshus). Videre er unntatt kommunale eiendommer, eiendommer som nyttes til kulturelle formål (f.eks. idrettsanlegg, museer, teater), kirker, visse statlige anlegg m.m. ( 5). Rollefordeling I forbindelse med en eventuell innføring av eiendomsskatt, vil rollefordelingen mellom de ulike aktørene være følgende: Kommunestyret: vedtar innføring av eiendomsskatt vedtar eiendomsskattvedtekter fastsetter skattesats på mellom 2 og 7 tar stilling til om bunnfradrag skal benyttes fastsette om en skal bruke, og størrelsen på % -fradrag(reduksjonsfradrag), fra omsetningsverdi som skal legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt oppretter ei sakkyndig nemnd på 3 medlemmer som fastsetter/vedtar takstene. oppretter ei sakkyndig ankenemnd på 3 medlemmer som avgjør klager på den utskrevne eiendomsskatten eventuelt vedtar hel eller delvis fritakelse for visse typer eiendommer og institusjoner ( 7) Sakkyndig nemnd (takstnemnd): vedtar retningslinjer/ sjabloner for takseringen (som ikke må stride mot prinsippeneom omsetningsverdi og likebehandlingsprinsippet) vedtar takster 63

Sakkyndig ankenemnd: behandler klager over taksten Formannskapet/Driftsstyre: kan påklage en takst (hvis takstarbeidet er åpenbart uriktig) kan forlange særskilt takst i tiden mellom to alminnelige verdsettelser (de tilfellene hvor en eiendom pga forandringer har steget eller minket vesentlig i verdi) Når det gjelder eiendomsskattevedtektene gir disse regler om hvordan de sakkyndige nemndene skal sammensettes, om hvordan takseringen skal foregå og saksbehandlingsregler for dette (besiktigelse, protokollering m.m.) utleggelse og kunngjøring av eiendomsskattelistene og klagemuligheter m.m. For de sakkyndige nemdene s vedkommende er det viktig at disse sammensettes med personer med teknisk innsikt og kjennskap til prisnivået i de ulike delene av kommunen for å få en mest mulig riktig takst. Likhetsprinsippet er viktig. I andre kommuner har en ofte benyttet en eiendomsmegler, profesjonell takstmann o.l. som medlemmer/ledere av nemndene. Ved innføring av eiendomsskatt har de sakkyndige nemndene en viktig rolle. Erfaringen fra andre kommuner har vist at det lønner seg å satse på grundig og solid dokumentasjon ved skattetakstfastsettelsen. Kommunen står da mye sterkere ved en eventuell ankebehandling. En vil derfor anbefale at den sakkyndige nemnd og ankenemnd blir sammensatt av en eiendomssmegler og takstmann i tillegg til politisk representasjon. Kort om gjennomføringen: I det året eiendomsskatt innføres for første gang er det tilstrekkelig at eiendomsskattetakstene er fastsatt innen utgangen av juni. Det er kommunen selv som må sørge for takstfastsettelse av de skattepliktige eiendommer, og det er da antatt omsetningsverdi man da skal komme frem til, jf. byskatteloven 5 første ledd. 8 i eiendomsskatteloven (vedr. ligningsverdier) har kun trådt i kraft hva gjelder verdifastsettelsen for anlegg av vannkraftproduksjon. Helst så snart som mulig etter at takstene er fastsatt bør skatten skrives ut dvs. at en eiendomsskatteliste legges ut til offentlig ettersyn i 3 uker og at en skatteseddel sendes samtlige skattytere. Årene etter innføringen skal skatten være skrevet ut innen 1. mars (eventuelt innen 1. april hvis bunnfradrag innføres for boliger og fritidseiendommer). Høring om nye regler for taksering: I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble det varslet en høring om at kommunen innenfor visse bestemmelser kan dra nytte av de nye verdsettingssystemene (likningstakst) til bruk ved taksering av eiendommene. (Høringsnotatet kan komme rundt nyttår, så det er ikke aktuelt at den kan gjelde for 2012) Dette vil kunne gi administrative besparelser for kommunen, som i dag kan ha betydelige kostnader til eiendomstakseringen, blant annet pga. dagens krav til befaring. Det blir presisert at det i høringen åpner for at dette kan bli et alternativ til egen taksering. For øvrig er usikkerhetsmomentene mange, ettersom ligningsverdiene bygger på en svært grovmasket taksering, uten besiktigelse. Uansett vil ikke disse reglene kunne omfatte alle eiendommer, kommunen vil dermed måtte taksere deler av eiendomsmassen selv. Og da antakelig særlig den delen av eiendommene som det er kostbart å taksere. 64

Anslag inntektspotensialet: Det er vanskelig å anslå hva som kan være realistisk å inntektsføre i eiendomsskatt i Mandal, fordi her er så mange usikre faktorer. Det finnes firma som ut fra matrikkelen kan beregne inntektspotensialet, dette er ikke gjort. Matrikkel viser at vi i Mandal har ca. 5834 boliger/leiligheter, 1500 hytter, 47 næringseiendommer og 51 lagerhaller, der noen av lagerhallene er næringseiendommer. Usikre faktorer er verdifastsetting på eiendommer, hvilke bygg en velger å kreve eiendomsskatt fra, bunnfradrag, utgifter til taksering osv. Ved hjelp av KOSTRA finner en oversikt over hvor stor % av bruttodriftsinntekter for kommunen som er eiendomsskatt. For Søgne kommune som har ca. 20 mill kr i inntekt fra eiendomsskatt, så utgjorde dette 3,2 % i 2010. Visst en overfører dette til Mandal, så hadde vi i 2010 840 mill kr i bruttoinntekter og 3 % av dette blir ca. 25 mill kr. Første året må en regne med utgifter til taksering og administrasjon av ordningen. Ved vedtak om innføring av eiendomsskatt må følgende punkter være med: 1. Utskrivingsalternativ: a. En må enten liste opp de det gjelder eller gjøre et generelt vedtak om at det skal gjelde for hele kommunen og vise til eiendomsskatteloven 3 bokstav a. 2. Eiendomsskatten er 2 første år 3. Bunnfradrag, vedtak om eventuell bruk av bunnfradrag må fattes av kommunestyre hvert år. (Eiendomsskatteloven 11 gir kommunene hjemmel for å tilordne (kun) bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag. Fradraget skal være et fast kronebeløp. Kronebeløpet som trekkes fra taksten før skatten beregnes kan være høyt, men ikke så høyt at de fleste boliger og fritidseiendommer unngår beskatning. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller fjernes fra ett år til et annet.) 4. Det samme gjelder vedtak om eventuelt bruk av % -fradrag av omsetningsverdien.(reduksjonsfaktor) Det anbefales imidlertid ikke å bruke reduksjonsfaktor, fordi dette binder fremtidige kommunestyre i hele takseringsperioden, som normalt er 10 år. En ordning med reduksjonsfaktor har heller ikke hjemmel i eiendomsskatteloven. Det anbefales bare å bruke bunnfradrag fordi dette kan kommunestyre forandre for hvert år. En oversikt over alle kommuner som har innført eiendomsskatt (314 stk) er det 74 kommuner som har bunnfradrag, og at dette i gjennomsnitt er kr. 251 000. 5. Vedtekter: forslag til vedtekter trenger ikke følge saken omeiendomsskatt, men må på plass så raskt som mulig, og før innføringen av eiendomsskatt. 6. Takstnemnd: Kommunestyre må oppnevne medlemmer til overskattetakstnemnd og ankenemnd på et eller annet tidspunkt. Kommunen kan ikke få gjort særlig forberedelser av takseringen uten nemnd. 65

Økonomisk effekt av eiendomsskatt For å saldere økonomiplanen foreslår rådmannen at eiendomsskatt innføres fra 1.1.2012 med 2 promille av skattegrunnlaget. For 2013-2015 forutsettes det at eiendomsskatten utgjør 4 promille av grunnlaget. Dette vil gi ca 50 mill kr årlig i eiendomsskatt, noe som er nødvendig for å saldere økonomiplanen og gi en nødvendig årlig bunnlinje. 2012 2013 2014 2015 Salderingsbehov 16,7 mill kr 33,4 mill kr 37,6 mill kr 34,9 mill kr Eiendomsskatt 20 mill kr 50 mill kr 50 mill kr 50 mill kr Bunnlinje 3,3 mill kr 16,6 mill kr 12,4 mill kr 15,1 mill kr Rådmannens forslag til driftsrammer i økonomiplanperioden Innledning I økonomiplanperioden legges det opp til stramme økonomiske driftsrammer. Kommunens totale driftsnivå er for høyt i forhold til inntektsrammene. Det er særlig betjening av kommunens gjeld som skaper stor utfordring i planperioden. Kapitalutgiftene vil øke de nærmeste år slik at realveksten ikke vil være tilstrekkelig til å dekke utgiftsveksten. Rådmannen har lagt stor vekt på utarbeidelse av økonomiplan for å få en best mulig oversikt over den økonomiske status. Driftskonsekvenser av de store investeringene får størst effekt på driftsbudsjettet i 2013 og videre i økonomiplanperioden. Driftsrammer I rammesaken som bystyret behandlet 16.6.11 var det forutsatt et overskudd i 2011 på 13,9 mill kr til saldering av budsjett 2012. Rådmannen ser det som urealistisk å budsjettere med et slikt overskudd, jfr. 2. tertialrapport. Driftsrammene i økonomiplanperioden er derfor meget stramme. I tillegg svekkes budsjettbalansen også betydelig som følge av omlegging av momsrefusjon fra investeringer, og økte driftsutgifter - spesielt til barnehagesektoren. Fra vedtatte innsparingstiltak i rammesaken er budsjettbalansen styrket med ca 6,1 mill kr. Dette er realistiske anslag på de innsparingstiltak som var forutsatt i 2012. Det er hovedsakelig effekten av legevakt, barnevern og innkjøp som utgjør avviket i negativ retning fra rammesaken. Foreløpig er det ikke grunnlag for å innarbeide innsparingseffekt fra disse tiltak, men det arbeides med tiltakene for å oppnå størst mulig effekt. Innsparingseffekt fra Mandal Parkering AS og Innkjøp er økt utover i økonomiplanperioden. I tillegg bør avdragsbeløpene økes i budsjettet ut over minimumsavdrag. Dette er et viktig tiltak for å få kommunens lånevekst under bedre kontroll. Det er innarbeidet avdrag på 45,4 mill kr i 2012, 49,4 mill kr i 2013, 52,1 mill kr i 2014 og 59,9 mill kr i 2015. Samtidig må investeringene reduseres betydelig. Vedtatte investeringer som nå gjennomføres, fører til økte kapitalutgifter og driftsutgifter i 2013 2015. På sikt må derfor budsjettbalansen styrkes. For å styrke budsjettbalansen er alternativene en reduksjon av driftsutgifter, en økning av inntekter eller en kombinasjon av disse. 66

Til fordeling enhetene Generelt har enhetene fått kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret innværende år. I sum utgjør det kr 10,5 mill. Det er ikke innarbeidet generell priskompensasjon som i praksis er en reell innstramming på driftsrammene. Imidlertid er det innarbeidet ekstra ressurser som følge av volumøkning på en del sektorer og kompensasjon for nye driftsutgifter som følge av ferdigstilte investeringsprosjekter. Økonomiske oversikter og budsjettskjema Budsjettskjema 1a og 1b for driftsbudsjettet ligger som vedlegg til økonomiplanen. Hver enkelt enhets ramme presenteres også i kapitlene om kommunal tjenesteproduksjon, delt inn etter område. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett i økonomiplanperioden Innledning Investeringsnivået de siste årene i Mandal kommune har vært langt høyere enn det som kan finansieres innenfor gjeldende inntektsrammer. Selv om dette har vært nødvendige og lønnsomme investeringer, må det også være økonomisk dekning til å gjennomføre prosjektene før endelig beslutning tas. Investeringsnivå i økonomiplanperioden 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Investeringsnivå 0 2011 2012 2013 2014 2015 Ordinære 111 550 39 890 19 280 27 550 68 300 Selvfinans 85 000 96 500 101 000 109 000 23 000 Tidligere vedtak 150 000 150 000 Sum inv 346 550 286 390 120 280 136 550 91 300 Grafen viser hvordan investeringsnivået vil utvikle seg videre i økonomiplanperioden i henhold til rådmannens forslag. Nivået vil fortsatt være høyt i 2012 grunnet overheng fra tidligere år. Dette er vedtatte prosjekter som enda ikke er satt i gang eller fullført. De nærmeste årene vil det i hovedsak bli gjennomført såkalte selvfinansierende prosjekter. Dette er prosjekter som bidrar til reduserte driftsutgifter eller medfører tilskudd i en slik grad at de i minimal grad skal belaste den løpende driften. 67

Både hittil gjennomført program for opprustning av skolene, bygging av nytt kulturhus og også flere infrastrukturprosjekter har ført til en for stor økning av lånegjelden. I tillegg har kommunen kjøpt eiendommer for nærmere 50 mill kr (Heslandsheimen, Mandal sykehus, Båtservice adm.bygg). Kommunen har heller ikke egenkapital eller driftsmidler til nye investeringer slik at investeringene dermed må lånefinansieres. Dette legger store begrensinger på rådmannens forslag til nye investeringer i økonomiplanperioden.. Rådmannens forslag til investeringer i økonomiplanperioden er dermed redusert slik at lånegjelden som belaster driftsbudsjettet med kapitalutgifter, ikke øker i planperioden. Ved årsskiftet er bruttolånegjeld kr 1,1 mrd. Det er i tillegg vedtatte prosjekter som ikke er gjennomført med ytterligere lånefinansiering på i størrelsesorden vel 223 mill kr. På bakgrunn av nye regler fra departementet vil dette beløpet bli løpende justert i forhold til medgåtte investeringsutgifter til prosjektene. Låneøkningen de siste par år gjelder hovedsaklig ut/ombygging av Blomdalen skole, bygging av nytt kulturhus og forskuttering av infrastrukturprosjekter. Det er inngått utbyggingsavtaler med grunneiere som skal finansiere infrastrukturprosjektene. Dette gjelder: Ca 85 mill kr til bygging av gang- og sykkelbro til Malmø og infrastrukturtiltak på Nedre Malmø. Ca 20 mill kr til infrastrukturtiltak på Sånum Ca 18 mill kr til utbygging av Speilen Renteutgifter til ovenstående forskutteringer belastes prosjektene. Tilbakebetalingen av disse investeringene til kommunen vil skje når utbyggerne igangsetter sine prosjekter i området. Kommunen har dermed ikke kontroll på når tilbakebetalingen finner sted. Lånemidlene inngår i beregningene av minsteavdrag som skal betales i avdrag over driftsbudsjettet. Rådmannen legger opp til at låneopptakene til investeringer som belaster driftsbudsjettet med kapitalutgifter, ikke skal være større enn avdragene slik at lånegjelden holdes på samme nominelle beløp som nå. For 2012 utgjør det 46,4 mill kr. Hvert år i økonomiplanen må også avstemmes med årlig låneopptak som tilsvarer anslått avdrag. Dermed vil Mandal kommune få kontroll på gjeldsutviklingen. Dette er det høyeste prioriterte tiltak i økonomiplanen og må følges nøye opp budsjettmessig og i løpende rapportering. Salg av kommunale eiendommer Rådmannen vil til en hver tid gå gjennom oversikten over kommunale eiendommer for å vurdere om enkelteiendommer med fordel kan selges. Økonomiske oversikter Budsjettskjema 2a og 2b for investeringsbudsjettet ligger som vedlegg til økonomiplanen. Det gjør også en oversikt over aktuelle investeringsprosjekter i økonomiplanperioden. I tillegg 68

omtales investeringsprosjekter som er aktuelle innen hvert enkelt område i kapitlene om kommunal tjenesteproduksjon. Risikoanalyse økonomi Lånegjeld og kapitalutgifter Økningen av lånegjelda er dramatisk fordi rente- og avdragsutgiftene vil øke mer enn realveksten i de frie inntektene, slik at disponible midler til tjenester og annen drift avtar i økonomiplanperioden. Rentenivået er i tillegg på et historisk lavnivå og vil øke i årene fremover. Det er derfor viktig ikke å øke lånegjelda reelt, men heller redusere den noe. For å motvirke effekten av renteøkning på driftsbudsjettet er det tegnet rentebytteavtaler som sikrer et rentetak på ca halvparten av gjelda. I økonomiplanperioden er det kun innarbeidet en renteøkning på 2 mill kr i 2013, 4 mill i 2014 og 6 mill i 2015. Dette tilsvarer en renteøkning på 0,5 prosentpoeng pr år. Høy lånegjeld kombinert med spesielt lavt rentenivå og en meget stram budsjettsituasjon, er en stor utfordring med risiko for at budsjettbalansen sprekker. Stramme driftsrammer Driftsbudsjettets rammer fra inneværende år og nåværende tjenestenivå er videreført i økonomiplanperioden. Som følge av økning i folketallet og demografiutviklingen er i realiteten driftsrammene strammere som følge av behov for økt volum av kommunale tjenester i perioden. Driftsrammene er dermed meget stramme. Rettighetslovgivning Det er begrensede reserver til uforutsette tiltak og nye brukere som enhetene må finne dekning for innenfor eksisterende rammer. Dette er en utfordring ut fra gjeldende rettighetslover der kommunen har plikt til å yte tjenester uavhengig av budsjettmidler. I tillegg er det viktig å få kontroll over barnevernstjenestene som øker fortsatt uten at utgiftsøkningen kompenseres i rammetilskuddet. Manglende bunnlinje Budsjettet er saldert med en svært begrenset bunnlinje og reserver slik at løpende budsjettoppfølging og rapportering vil måtte omdisponere budsjettmidler og bystyret vedta innsparinger løpende. På grunn av omlegging av mva-kompensasjonsordningen på investeringer blir handlingsrommet for å saldere driftsbudsjettet mindre og avhengig av jevnt overskudd på løpende drift. Internasjonal usikkerhet Den lave veksten i internasjonal økonomi fører også til stor usikkerhet for god avkastning på plasserte AE-fonds midler. Utbytte fra Agder energi er også meget usikkert som følge av den internasjonale økonomiske situasjonen. 69

Tjenesteområdene felles kommentarer Beskrivelse av området, utfordringer og føringer Vi vil i dette kapitelet beskrive noen utfordringer og fokusområder som har hatt et spesielt sterkt fokus i Mandal kommune og som også vil ha dette fremover, men som ikke gjelder et spesielt område i kommunen. Konkret gjelder dette sykefravær, medarbeidertilfredshet og og uønsket deltid. Beskrivelsen av mål, føringer og utfordringer på tjenesteområdene tar utgangspunkt i at økonomiplan og budsjett blir vedtatt i henhold til rådmannens forslag. Ved en eventuell gjennomføring av kostnadsreduksjonene som er beskrevet i kapitelet om saldering, vil forutsetningene være endret. Målene som reflekterer kvaliteten på tilbudet vil da måtte senkes. Sykefravær Mandal kommune har i flere år hatt sterkt fokus på å redusere sykefraværet og øke nærværet på jobb. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Fraværsprosent Fravær% Lineær (Fravær%) Gjennom Tillitsprosjektet er det satt i verk en rekke tiltak for å stabilisere det årlige fraværet på 6 %. Ved utgangen av september 2011 ligger det totale fraværet på 6,9 %. Det er håp om å nå målet på 6 % innen årets utgang. Som man ser av grafen, svinger fraværet fra år til år. Imidlertid viser trendlinjen (den røde streken) en jevnt fallende kurve. 70

Medarbeidertilfredshet Mandal bruker KS sitt verktøy for måling av medarbeidertilfredshet. Spørreskjemaet sendes årlig ut til samtlige ca. 1200 medarbeidere i kommunen og svarprosenten er svært høy 88 % i 2011. 2003 2004 2005 2006 Mandal 2007 2008 2009 2010 2011 Organisering av arbeidet 4,1 4,3 4,3 4,3 4,4 4,7 4,7 4,7 4,7 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 Innhold i jobben 4,4 4,6 4,5 4,0 4,6 5,0 5,0 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 3,8 3,9 3,9 4,0 4,0 4,1 4,2 4,1 4,1 Samarbeid med kollegene 4,7 4,9 4,9 5,0 5,1 5,3 5,2 5,2 5,2 Mobbing diskriminering og varsling 4,9 4,7 4,9 4,8 Nærmeste leder 4,2 4,4 4,5 4,5 4,7 4,8 4,7 4,8 4,8 Enhetsleder 4,3 4,3 4,2 4,3 4,7 Overordnet ledelse 2,8 3,5 3,6 3,5 3,7 3,8 3,8 4,0 4,1 Faglig og personlig utvikling 4,3 3,9 3,9 4,0 4,1 4,4 4,4 4,4 4,5 Lønns- og arbeidstidsordninger 4,0 3,7 3,6 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,4 4,7 4,7 4,8 4,8 4,8 4,9 4,9 4,9 Helhetsvurdering - trivsel 4,3 4,7 4,6 4,7 4,7 4,6 4,6 4,7 4,6 Snitt totalt 4,1 4,2 4,3 4,3 4,4 4,6 4,5 4,6 4,6 Selve undersøkelsen består av 54 spørsmål fordelt på 13 indekser. Skalaen går fra 1 6, hvor 6 er best score. Som man ser av tabellen er scoren jevnt høy, og har en stigende kurve fra 2003. De viktigste indikatorene er målsatt og gitt et definert ambisjonsnivå med fargekoding. For kommunen som helhet er alle så nær som en av disse indikatorene grønne. Svarprosent 71 % 72 % 79 % 74 % 84 % 88 % 83 % 89 % 88 % Medarbeidersamtale 60 % 74 % 77 % 84 % 83 % 87 % 94 % 93 % 89 % Kvaliteten på medarb.samtalen 4,6 4,6 4,6 4,7 4,9 4,9 4,9 4,9 Ufrivillig deltid Som i kommunal sektor for øvrig har også Mandal kommune en for høy andel av ufrivillig deltid. Ved utgangen av 2010 har 68 % av kvinnelige og 30 % av mannlige ansatte deltidsstillinger. I 2010 er det i kommunen foretatt en kartlegging i forhold til hvor stor andel av dette som representerer ufrivillig deltidsarbeid. Mandal kommune har søkt seg inn i Kommunal- og Regionaldepartementets prosjekt Sammen om en bedre kommune blant annet med et prosjekt vi har kalt Jobb i 100. Dersom finansiering går i orden vil dette prosjektet rigges så snart som mulig. Jobb i 100 vil ha fokus på økning av 100 % stillinger og reduksjon av ufrivillig deltid. Det jobbes hele tiden for å redusere ufrivillig deltidsarbeid, og med prosjektet vil dette arbeidet bli et viktig satsningsområde i 2011. Nøkkeltall - kommunebarometeret Siden i fjor har det kommet en god del endringer i Kommunebarometerets innhold. I fjor var det 47 nøkkeltall med i beregningene i år er det 60. Mange av indikatorene fra i fjor er også blitt erstattet med nye perspektiver for å gi et mer egnet oversiktsbilde av kommunene. Med bakgrunn i de store endringene fra fjorårets barometer har vi ikke sammenliknet resultatene for 2011 med resultater fra 2010. Sammenlignet med alle kommunene i Norge kommer Mandal på 25 plass (korrigert for inntektsnivå) av 429 kommuner. Kommunal Rapport gir følgende oppsummering av Mandals resultater i 2011: 71

Det blir gitt følgende totale oppsummering: En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Som en kommune med svært lav korrigert inntekt har derfor Mandal svært mange gode karakterer, selv når vi ignorerer 6-erne innen brukerperspektiv (som er svært lavt vektet). Dette bekrefter at den gode plasseringen i fjor ikke var noen tilfeldighet. Riktignok faller kommunen litt på totaltabellen, uansett om vi vekter for økonomi eller ei, men fortsatt er plasseringen god. De økonomiske nøkkeltallene er faretruende dårlige. Det er særlig høy og kraftig økende gjeld som slår ut, men korrigert netto driftsresultat de siste fire årene er heller ikke bra. Kommunen har samtidig flere enhetskostnader som virker høye, særlig innen barnehage med tanke på den lave bemanningen som kommunen har rapportert. Utgiftene i sosialtjenesten er svært høye, fører kommunen dette på samme måte som andre? Innen pleie og omsorg er det høy andel ansatte med utdanning, men dårlig sykehjemsdekning. I grunnskolen er det god sammenheng mellom gjennomsnittlige grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Mandal har store grupper og bruker lite på materiell. Kommunen får ingen eldrebølge det neste tiåret, men må vente sterk vekst i antall elever. Kostnadene per elev er allerede blant de laveste i landet, så det er lite mer å hente der. Kommunebarometeret overordnede nøkkeltall Samlet vurdering for Mandal kommune Vekting Status 2011 Samlet 6 Samlet uten hensyn til inntekt 5 Pleie og omsorg 20,0 % 6 Grunnskole 20,0 % 4 Barnevern 10,0 % 5 Barnehage 15,0 % 3 Sosialhjelp 10,0 % 5 Administrasjon 2,5 % 6 Kultur og nærmiljø 5,0 % 1 Økonomi 10,0 % 1 Brukerperspektiv 2,5 % 6 Enhetskostnader 5,0 % 4 Ovenfor er en samlet vurdering av de ulike sektorene som er gjort av Kommunal Rapport. Hele kommunen sett under ett oppnår karakteren 6, noe som er høyest mulig score. Karakteren indikerer at kommunen er blant den beste sjettedelen av alle landets kommuner med bakgrunn i de valgte indikatorene. Dersom man ikke korrigerer for kommunens 72

inntektsnivå, oppnås karakteren 5. Likevel er det på mange områder utviklingsmuligheter og forbedringspotensial. Enhetskostnader I kommunebarometeret for 2011 er kommunens enhetskostnader for sentrale tjenester vurdert samlet. Vekting Status 2011 Enhetskostnader 4 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) 25 % 6 Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time 20 % 2 Kostnad per time bistand i hjemmet 15 % 2 Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov 15 % 4 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 15 % 2 Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger 10 % 6 Mandal kommune oppnår en samlet karakter på 4. Delkarakterene viser at kommunen scorer høyt for lave driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger samt for lave driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev. Kommunen har derimot høye driftsutgifter til kommunale barnehager målt pr oppholdstime, høye kostnader til bistand i hjemmet og høye driftsutgifter til sosialtjenesten målt pr mottaker. Brukerperspektivet Også brukerperspektivet er gitt en samlet vurdering i kommunebarometeret. Vekting Status 2011 Mål 2015 Brukerperspektiv 6 6 Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 % 6 6 Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 % 6 6 Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 % 6 6 Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen. 20 % 6 6 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 % 6 6 Mandal kommune oppnår karakteren 6 på hver indikator. Dette innebærer i praksis at kommunen gjennomfører brukerundersøkelser innenfor alle de vurderte tjenesteområdene. Siden kommunen også fremover planlegger å gjennomføre brukerundersøkelser er det satt 6 som mål i økonomiplanperioden. 73

Tjenesteområde Byutvikling Beskrivelse av området, utfordringer og føringer Området byutvikling omfatter i Mandal kommune tekniske tjenester, teknisk forvaltning, egen enhet for eiendomsforvaltning samt enhet for kultur. Særlige mål og utfordringer innenfor område byutvikling er: Særlige mål og utfordringer innenfor område byutvikling er: Kulturhuset Buen er ferdigstilt etter planen ved årsskiftet 2011/2012 og ny gang- og sykkelbro våren 2012. Reguleringsplaner for Strømsvika og Skinsnes er ferdigstilte i løpet av 2012. Avhengig av prosessen videre er målet å ferdigstille planen for Gismerøya i 2012 eller 2013. Nytt hotell på Fundia-tomten er ferdig i løpet av økonomiplanperioden. Byanalysearbeidet har lagt grunnlag for gjennomføring av vei gjennom Kronheia/Uranienborg og realisering av nytt parkeringshus. Kommunedelplanarbeidet knyttet til ny E39 og tilslutningsveier er gjennomført i løpet av 2013. En utvidelse av Amfi Mandal er ferdig i løpet av økonomiplanperioden. Kulturenheten Mye av kulturenhetens fokus i planperioden vil være å få etablert en god og solid driftsform i kommunens nye storsatsning, BUEN kulturhus. Flere av enhetens avdelinger flytter primo 2012 inn i de nye lokalene og utfordringene blir å få til en god samdrift mellom disse. Et mål på suksessrik samflytting vil være målbare synergier og effektivitetsgevinster. Likeledes utgjør idrettens storstue, Mandalshallen, også en krevende eiendomsmasse, som etter hvert står overfor et behov for betydelige oppgraderinger. Utfordringen her blir i stor grad av økonomisk art. Bygg og Eiendom Vedlikehold av kommunale bygg Det ble gjennomført forvaltningsrevisjon for vedlikehold av bygninger i Mandal kommune i 2011. En av konklusjonene var følgende: Revisjonen har bedt Bygg og Eiendom presentere tall for faktisk ressursbruk de siste tre år, samt budsjettall for 2011. Beregningene viser at ressursinnsatsen har vært rundt 60 kr pr kvadratmeter i perioden, mens anbefalt normtall ligger i intervallet 150-200 kr pr kvadratmeter. Selv om det hersker usikkerhet rundt tallene er det klart at nivået i Mandal ligger under anbefalt nivå. Da dette ser ut til å ha vært situasjonen over flere år, finner revisjonen grunn til å tro at det foreligger et vedlikeholdsmessig etterslep. Dette lave vedlikeholdsnivået over flere år fører til betydelig forfall av skoler, omsorgsenter og andre kommunale bygg. Realkapitalen som ligger i kommunens bygningsmasse vil ikke 74

bli vedlikeholdt på dagens nivå. På sikt vil dette føre til at større utbedringer må løses med investeringsmidler for at bygget skal dekke det behovet brukerne har. Nøkkeltall Kommunebarometeret gir resultater for kultur og nærmiljø. I tillegg er enkelte av indikatorene under området Administrasjon i kommunebarometeret aktuelle for området byutvikling. Dessverre mangler det i Kommunebarometeret indikatorer for tekniske tjenester, noe man håper vil bli lagt til i senere utgaver av barometret. Kommunebarometeret kultur og nærmiljø Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer kultur og nærmiljøsektoren: Vekting Status 2011 Mål 2015 Kultur og nærmiljø 1 4 Kultur som andel av totalbudsjettet 40 % 2 4 Venteliste musikk- og kulturskole 15 % 1 3 Utgifter til barn og unge 15 % 1 3 Elever i musikk- og kulturskole 10 % 1 3 Utgifter til bibliotek 10 % 1 3 Bruk av fritidssentre 10 % 4 5 Kulturområdet i Mandal har hittil oppnådd svak score i kommunebarometeret. Vi har klare mål om å bedre denne og legger til grunn en realistisk plan med en konservativ, gradvis karakterforbedring frem mot 2015. Bibliotek og Kulturskole er to av institusjonene som drives effektivt, men i relativt uhensiktsmessige og ineffektive lokaler. Tilskuddene til aktiviteten har vært holdt på et lavt nivå, men tilbudet til publikum har vært opprettholdt gjennom sterk grad av økonomisering med midlene. Starten av planperioden, 2012, kan betegnes som et paradigmeskifte for kulturenheten. Tidlig dette året tar vi i bruk kommunens nye kulturanlegg (Buen kulturhus) som åpner for mer effektiv drift (og samdrift) av kulturskole, bibliotek, kino, øvingslokaler, galleri, konsertsaler og kontorer for kulturadministrasjonen. Forventningene er store til synergieffekter innen alle de nevnte områdene. Parallelt jobbes det med vasking av ventelistene til kulturskolen (for å avdekke hvorvidt navnene på listen fortsatt er interessert i plass?). Vi erfarer at Mandal, ved å kunne tilby undervisning til 55 % av de som er interessert, ikke skiller seg vesentlig ut fra andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Overføring av midler rettet mot barn og unge får en utilfredsstillende score på 1. Over flere år har kommunen hatt begrenset økonomisk evne til å støtte frivillig sektor, som i all hovedsak baserer sin drift på egenandeler og stor dugnadsinnsats. I dialog med lag og foreninger gjennom brukerråds møter er dette området foreslått løftet opp på prioriteringslisten. Kommunen har som mål å bedre innsatsen på området, og målkarakter settes til 3. Innflytting i moderne, tilpassede lokaler har ikke bare en ren effektiviseringsgevinst. 75

Nyhetens interesse for publikum og ny giv for ansatte i kulturhusets mange tjenestetilbud vil, sammen med den nye infrastrukturen åpne for både reell og oppfattet forbedring i service til innbyggerne. Det er forventet at denne vil være gradvis stigende i planperioden frem mot 2015. En åpenbar utfordring ligger i hvorvidt kulturområdet rår over nok midler til drift av både det nye kulturanlegget og de anleggene som tilligger ansvarsområdet. Det er først gjennom å fylle anleggene med innhold og dermed bli attraktiv for brukerne at man kan oppsummere hvorvidt satsningen har vært en suksess. Kommunebarometeret administrasjon Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for administrasjon. Vekting Status 2011 Mål 2015 Administrasjon 6 Saksbehandlingstid byggesaker 20 % 4 4 Saksbehandlingstid vedtatte reguleringsplaner 15 % 3 5 Energikostnader per kvadratmeter 25 % 6 6 Andel av budsjettet til adm. og styring 15 % 6 6 Indikatorer som gjelder området stab er utelatt fra tabellen disse inngår i den samlede karakteren som det derfor ikke er satt mål for Saksbehandlingstiden for byggesaker med tidsfrist er i all hovedsak innenfor kravene som er satt. Imidlertid trekker særlig dispensasjonssaker som gjelder fritidsbebyggelse opp den samlede saksbehandlingstiden. Teknisk forvaltning jobber med å markedsføre bedre et tilbud om at søkere med kurante og godt forberedte saker kan få disse saksbehandlet over disk etter å ha forhåndsbestilt tid og oversendt dokumentasjon til kommunen. Økt bruk av dette tilbudet vil kunne frigjøre ressurser slik at den øvrige saksbehandlingstiden kan gå ned. Det forventes ingen umiddelbar nedgang i saksbehandlingstiden på private reguleringsplaner. Man har fortsatt en del planer som skal behandles fremover som har vært en stund i systemet, men situasjonen forventes å forbedre seg i løpet avøkonomiplanperioden. Generelt prioriterer enheten Teknisk forvaltning saker som gjelder næring høyest og saker som gjelder boligbygging nest høyest. Saker relatert fritidsbebyggelse prioriteres til slutt. Driftsbudsjett og kommentarer investering Oversikt drift (kr) Enhet 76 Regnskap 2010 Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Bygg og eiendom 24 073 852 25 083 400 25 945 400 25 945 400 25 945 400 25 945 400 Teknisk forvaltning 3 164 830 4 411 900 4 741 500 4 043 500 4 043 500 4 043 500 Teknisk drift 14 302 705 14 125 100 14 924 800 14 924 800 14 924 800 14 924 800 Kultur 11 253 921 11 051 900 15 567 200 15 567 200 15 567 200 15 567 200 BYUTVIKLING 52 795 308 54 672 300 61 178 900 60 480 900 60 480 900 60 480 900

Kommentarer drift Bygg og Eiendom Bygg og eiendom dekker driftsutgifter til Mandal sykehus og får leieinntekter av den delen som leies ut i henhold til en langsiktig avtale. Dette gir et budsjettmessig overskudd på ca kr 500 000 som rådmannen trekker ut av enhetens driftsramme. Beløpet vil være et bidrag til å dekke kapitalutgiftene som beløper seg til vel 2 mill kr. Dermed vil sykehuset belaste driftsbudsjettet med ca 1,5 mill kr i årlige utgifter. Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning skal utarbeide et revidert gebyrsystem i henhold til vedtak i rammesaken. Rådmannen forutsetter at det vil gi kr 500 000 i økte gebyrinntekter. Det må foretas en korrekt selvkostberegning slik at reelt inntektspotensial for enheten blir avklart. For å få til en oppdatert kartløsning med ajourførte kart er det innarbeidet utgifter til et interkommunal GIS samarbeid i Lindesnesregionen. Mandals andel av etableringskostnadene utgjør kr 860 000 og løpende utgifter på kr 365 000 er innarbeidet i økonomiplanen med noe lavere utgifter første året. Teknisk drift Teknisk drift overtar driftsansvar for Speilenanlegget og nytt, oppgradert anlegg i Idrettsparken. Enhetens rammer er styrket med kr 600 000 for å dekke merutgiftene. For inneværende år ble rammen økt med kr 200 000 til styrking av budsjettet i forbindelse med oppstart av Speilenanlegget og drift av nytt anlegg i Idrettsparken som er videreført. Økte utgifter til strøm dekkes på Flerbrukshallen og må kompenseres over kulturbudsjettet. Vann og kloakkgebyr Inntektsgrunnlaget for vann og avløp er også budsjettert med finansutgifter (kapitalkostnader) Selvkostberegninger viser at gebyr avløp fra 2011 kan opprettholdes også i 2012. Vann derimot må økes i 2012. Vanngebyret har ikke hatt økning fra 2009 til 2011, dvs. samme avgift i 3 år. I tillegg benyttes selvkostfondet som tar opp svingninger i inntektsgrunnlaget. Kultur Kulturbudsjettets ramme er økt med 4 mill kr for å dekke netto driftsutgifter til nytt kulturhus Buen. Det skal utarbeides et detaljert budsjett med bruttodriftsutgifter og driftsinntekter. Driftspersonell skal i utgangspunktet være meget nøkternt budsjettert til det vinnes erfaring med driftskonseptet og at alle synergieffekter med eksisterende bemanning på kulturhussektoren utnyttes maksimalt. I ovennevnte ramme forutsettes Mandal kino å bidra med nettoinntekt på i størrelsesorden 1,3 mill kr som følge av kommunal kinodrift med eget personell. Dersom kinodriften blir konkurranseutsatt og andre eksterne skal drive kinoen, endres forutsetningene og dermed også driftsbudsjettet for kulturhuset. I tillegg er kulturbudsjettet styrket med kr 500 000 for å finansiere løpende drift. Det er særlig Mandalshallen/Flerbrukshallen som krever økte driftsutgifter/vedlikeholdsutgifter. Økte strømutgifter for drift av Speilen belastes Mandalshallen og samtidig vises effekten av ENØK-tiltak(jordvarmeanlegg) med en nettobesparelse på kr 185 000. 77

Kommentarer investering Til planlegging av ny idrettshall i Holum er det ført opp 1 mill kr i 2015. Til oppgradering av Rådhuset/nye lokaler for sentraladministrasjonen er ført opp 10 mill kr i 2014 og ytterligere 10 mill kr i 2015. Under siste budsjettbehandling avsatte bystyret 20 mill kr i 2014. Rådmannen arbeider ut fra en plan om samlokalisering av sentraladministrasjonen og best mulig utnyttelse av eksisterende lokaler. Det kan være et aktuelt alternativ å inngå i nye utbyggingsprosjekter i samarbeid med private investorer. Til anskaffelse av nye maskiner til teknisk drift er ført opp en ramme på 1 mill kr. Enheten må selv prioritere hvilke maskiner/utstyr som er viktigst for neste år. Til nødvendige brannsikringstiltak er ført opp 1 mill kr hvert år i økonomiplanen. En del mindre beløp er ført opp i økonomiplanen slik det fremgår av tabell for økonomiplan investeringer 2012 2015. Selvfinansierte prosjekter holdes utenfor disse beregningene da kapitalkostnadene dekkes av innsparte driftsmidler. I tillegg til VAR-sektoren gjelder dette investeringer i omsorgsboliger i hele perioden og for 2012 nytt bygg til Kvalifiseringsenheten på Skinnsnes og kjøp av 3. etasje i Amfi i Øvrebyen. Rådmannen forutsetter en egen sak fremmes til bystyret om kjøp av Amfi der forutsetningene er kvalitetssikret og gjennomgått grundig. Det er innarbeidet nærmere 130 mill kr til omsorgsboliger i planperioden hvor hovedprosjektet er nye boliger på Orelunden. De totale investeringskostnadene utgjør nærmere 150 mill kr hvor av statstilskudd utgjør vel 42 mill kr. Leieinntekter skal disponeres til å dekke drift og kapitalutgifter. Det vil være netto 4,5 mill kr til disposisjon til kapitalutgifter. Denne investeringen skal ses i sammenheng med omlegging av driftskonseptet for sykehjemmet som anslagsvis vil reduseres med kr 10,5 mill. Totalt bidrag til forbedring av driftsresultatet vil utgjøre ca 13,5 mill kr i 2015. Det må gjennomføres et forprosjekt for å kvalitetssikre beregningene og utarbeide en plan for gjennomføring av nødvendige driftsendringer. 78

Tjenesteområde Oppvekst Beskrivelse av området, utfordringer og føringer Område oppvekst omfatter i Mandal kommune skolene, barnehagene, kvalifiseringsenhet, barnevern, PPT og pedagogisk senter. Kommunebarometeret angir resultater for skole og SFO, barnehager og barnevern. Skole og SFO Grunnskolene i Mandal er organisert i seks enheter; Vassmyra og Blomdalen er ungdomsskoler, mens Furulunden, Frøysland, Holum og Ime er barneskoler. I tillegg gis det opplæring til barn ved mottaksskolen ledet av Kvalifiseringsenheten. Grunnskolene i Mandal gir: 79 opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen spesialundervisning til elever som ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet særskilt språkopplæring til elever med minoritetsbakgrunn tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever 1.-4. trinn tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever med særskilte behov 5.-7. trinn Det er definert klare målsettinger for resultatoppnåelse forbundet med elevenes læringsmiljø, læringsutbytte, foreldretilfredshet og medarbeidertilfredshet. Disse måltallene kommer frem i langtidsplanen for oppvekst og utvikling Fra god til Bedre og blir rapportert årlig til bystyret gjennom en kvalitetsmelding for barnehage og skole. Barnehage I 2009 ble det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Retten er hjemlet i barnehagelovens 12a. Dette innebærer at kommunen plikter å tilby barnehageplass til barn som oppfyller følgende vilkår: Fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass Er bosatt i kommunen Har søkt innen fristen 1. mars Barnehagesektoren i Mandal består av 23 virksomheter. Frøysland, Kvisla og Skjebstad er kommunale barnehager og i underkant av 22 % av kommunens barnehagebarn er tilknyttet disse. De private barnehagene består av 20 virksomheter, der 8 av disse er familiebarnehager. Både i 2009, 2010 og 2011 har alle søkere med rett fått tilbud om barnehageplass i Mandal. Per 1. oktober 2011 er 87 barn på venteliste. 24 flere barn hadde plass i barnehagene i 2010 enn i 2009. Antallet barn i kommunen øker og antallet barn med full plass er økende. Samtidig går barnehagedekningen i Mandal ned fra 88,6 % i 2009 til 86,8 i 2010. I plan for oppvekst og utvikling Fra God til Bedre har følgende målsettinger blitt uttalt for barnehagesektoren: Vektlegging av sammenheng og progresjon i hele opplæringsløpet (0-18 år)

Sørge for gode systemer for overgangen mellom barnehage og skole Styrke rollen til ledere i barnehagene Vektlegge høy kompetanse blant ansatte og bidra til kompetanseutvikling Systematisk og forpliktende samarbeid med hjemmet Sørge for at det finnes systemer som kan dokumentere og bidra til utvikling Barnevern Barneverntjenestens hovedmål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten har tidlig innsats som det viktigste satsingsområdet. Tidlig innsats gjelder for barn og familiene deres som trenger hjelp. Det gjelder for ungdom og vi har en særlig satsing i forhold til kriminalitetsforebyggende arbeid. Mandal kommune er vertskommune for Barnevern Sør som for øvrig er barneverntjenesten for kommunene Åseral, Marnardal og Lindesnes. Nøkkeltall Kommunebarometeret skole og SFO Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for grunnskolesektoren: Vekting Status 2011 Mål 2015 Grunnskole 4 5 Grunnskolepoeng 25 % 4 5 Andel ansatte SFO uten utdanning 20 % 6 6 Nasjonale prøver 15 % 4 5 Gruppestørrelse 15 % 1 2 Undervisning av lærere med godkjent utdanning 15 % 5 5 Driftsutgifter til undervisningsmateriell 10 % 2 3 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng forteller hvilke karakterer 10.trinns elevene oppnår i standpunkt og eksamen. Innenfor skolesektoren er det denne indikatoren som har mest vekting av samtlige Kommunebarometeret. Her får man en pekepinn på i hvilken grad kompetansemålene i Kunnskapsløftet er oppnådd. De siste årene har det vært en stigning i karakterene for avgangselevene og kommunens elever scorer både i 2010 og 2011 over landsgjennomsnittet. Strategien fremover er å opprettholde læringstrykket og jobbe mot målsettingene som er definert i Fra god til bedre. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i grunnskolen i Mandal er svært høy. Dette betyr at det vanligvis undervises i langt større elevgrupper enn gjennomsnittet er ellers i landet. Det er en målsetting for mandalsskolene å øke pedagogtettheten på de laveste trinnene. Dette er et ledd i strategien om tidlig innsats som er definert i Fra god til bedre. Kunnskapsdepartementet har for tiden et lovforslag til høring der det foreslås å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet i skolen. Beregninger foretatt for Mandal kommune, dersom forslaget slik det foreligger i dag blir vedtatt, er at man må øke med 9,2 årsverk 1.-4. trinn og 1,3 årsverk på 5.- 10. trinn. Det må understrekes at man i Mandal har en utstrakt 80

bruk av assistenter og på de laveste klassetrinnene og dette mener man i noen grad kompenserer for den lave pedagogtettheten man ser mandalsskolene i dag. En økning av antall årsverk vil være kostnadskrevende, men det kan komme statlige føringer i planperioden som medfører at man blir tvunget til å endre på strukturen i forhold til slik det praktiseres i dag. I all hovedsak gjennomføres undervisningen i mandalsskolene av lærere med godkjent utdanning. Alle fast ansatte er personell med godkjent utdanning, men i enkelte tilfeller blir undervisningen gjort av vikarer som ikke i alle tilfeller har pedagogisk utdanning. I årene fremover blir det viktig å ha fokus på rekruttering siden gjennomsnittsalderen blant de ansatte i mandalsskolen er relativt høy. Også innenfor SFO er utdanningsnivået høyt sammenlignet med andre kommuner og vi får her høyeste score i kommunebarometeret. Ifølge Kostra bruker skolene i Mandal kr. 1539 i gjennomsnitt til driftsutgifter til undervisningsmateriell i 2010. Dette er veldig nært landsgjennomsnittet. Denne indikatoren blir vektet lavest i kommunebarometeret innenfor skoleområdet. Resultatene på de nasjonale prøvene har kommet inn som ny indikator i Kommunebarometeret dette året. I plandokumentet Fra god til bedre er det satt høye målsettinger til hvilke resultater mandalsskolene skal oppnå i perioden frem mot 2013. Ved gjennomgang av kvalitetsmeldingen i mai 2011 ble disse ambisjonene justert noe ned, men man har fortsatt ambisjoner om at resultatene skal være betydelig over landsgjennomsnittet. Dersom man får dette til, vil også scoren i Kommunebarometeret bevege seg i positiv retning. Kommunebarometeret - barnehage Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for barnehagesektoren: Vekting Status 2011 Mål 2015 Barnehage 3 3 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager 30 % 1 1 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd. 30 % 5 6 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager 20 % 3 3 Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning 15 % 5 6 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 5 % 3 3 Leke- og oppholdsareal for barn i barnehager er i årets Kommunebarometer en av fem indikatorer som man mener kan bidra til å gi et innblikk i den objektive kvaliteten til barnehagene. Det antas at romslige barnehager gir bedre hverdag for barna enn trange barnehager. Normen for leke- og oppholdsareal er henholdsvis 4m2 pr.barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. I de kommunale barnehagene er ovennevnte arealnorm fulgt. I 2012 er det planlagt utbygging av Frøysland barnehage. Denne utvidelsen vil innebære oppstart av en ny avdeling fra august 2012 og av hensyn til fleksibilitet til barnegruppens sammensetning, er en noe høyere arealnorm enn minimumskravet fulgt. En økning i arealene vil også komme på plass idet nye og utbedrede garderober og toaletter kommer på 81

plass i Skjebstad barnehage. Hvorvidt disse tiltakene vil gi utslag på Kommunebarometerets sammenstillinger er usikkert. En viktig kvalitetsindikator for barnehagesektoren i Kommunebarometeret er antall barn per årsverk. Det legges til grunn at flere voksne per barn vil gi høyere kvalitet i hverdagen. Ifølge Kommunebarometeret får Mandal laveste score i denne forbindelse. Mandal kommune har følgende bemanningsnorm i sine barnehager: I grupper over 3 år skal det være minimum en pedagog og to assistenter per 18 barn. I grupper under 3 år skal det være minst to pedagoger og to assistenter per 14 barn. Dette er innenfor normen og kravene til pedagogisk bemanning slik barnehageloven krever. I tillegg til dette er det morsmålsassistenter og lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget ved samtlige kommunale barnehager. Det har vært en bevisst strategi innenfor barnehagesektoren å satse på at de ansatte innehar høy kompetanse og faglighet. Det er lagt til rette for at assistenter kan ta fagbrev og det kreves fagbrev ved nyansettelser. Samtidig innebærer de økonomiske rammene at det er nødvendig med en svært kostnadseffektiv drift. I sum innebærer dette en lavere voksentetthet enn i enkelte andre norske kommuner, men de fleste sammenlignbare kommuner i Vest-Agder har samme antall årsverk i grunnbemanningen. Mandal skiller seg imidlertid ut når det gjelder personalets kompetanse. Dette blir tydelig dersom man ser på de to påfølgende indikatorene i kommunebarometeret. Både Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning og Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning, eller annen pedagogisk utdanning får karakteren 5. På grunn av den økonomiske situasjonen som er skissert i den neste 4-års perioden synes det vanskelig å øke voksentettheten i særlig grad, da dette vil medføre økte lønnskostnader og få store økonomiske konsekvenser også i form av økte utbetalinger til de private barnehagene. Følgelig opprettholdes inneværende norm for bemanning og satsingen på pedagogisk personale. I Kommunebarometeret vurderes hvor stor andel av barnehagene som har 10 timers åpningstid eller mer. Her skårer kommunen 3 på kommunebarometeret. De kommunale barnehagene har en daglig åpningstid fra 06.45 16.30, i underkant av 10 timer per dag. I brukerundersøkelser og i brukerrådene har det ikke kommet fram behov om utvidet åpningstid. Hvorvidt dette blir aktuelt å endre for de kommunale barnehagene i økonomiplanperioden vil bli vurdert fortløpende. Flere private barnehager i Mandal tilbyr åpningstider på mer enn 10 timer. Fra øremerkede midler til rammetilskudd Fra 1. januar 2011 overtok kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene. Tidligere fikk barnehagene øremerkede statlige tilskudd, mens man fra og med 2011 fikk overføringer inn i det faste rammetilskuddet til kommunen. Kriteriene for fordeling av midlene til rammetilskuddet blir basert på følgende indikatorer : 82 Antallet barn i kommunen mellom 3 og 5 år Barn mellom 1 og 2 år uten kontantstøtte Utdanningsnivået i befolkningen Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de private barnehagene og behandle disse likeverdig med egne barnehager. Overføringene til de private barnehagene baserer seg på kostnader i de kommunale barnehagene. Da Mandal kommune har så stor andel private barnehager får

en eventuell kostnadsøkning i de kommunale barnehagene store økonomiske konsekvenser. Fra 1.8.2011 mottar de private barnehagene 91 prosent av hva de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Dette økes med 1 prosent i 2012 og trappes opp årlig inntil de private barnehagene er 100 % likebehandlet. Kommunebarometeret - barnevern Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for barnevernsektoren: Vekting Status 2011 Mål 2015 Barnevern 5 5 Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder 30 % 6 6 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 30 % 3 6 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år 20 % 3 3 Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år 10 % 6 6 Innført internkontroll i barnevernstjenesten 10 % 6 6 Inngangsporten til barneverntjenesten er bekymringsmeldinger. I 2010 mottok Barnevern Sør 280 bekymringsmeldinger. 150 av disse gjaldt barn i Mandal kommune, og om lag 90 % av bekymringsmeldingene resulterte i en barnevernundersøkelse. Barneverntjenesten har klare myndighetskrav knyttet til saksbehandlingstid. En slik undersøkelse skal sluttføres innen 3 måneder. Når det gjelder å holde seg innenfor 3 måneders fristen på undersøkelser, ligger barneverntjenesten i Mandal blant de 5 % beste kommunene i Norge. Slik har det også vært de 3 siste årene. Dette resulterte i toppscore. Disse indikatorene vektes også strekt og blir sett på som en viktig kvalitetsindikator. Barnevern Sør har som hovedsatsing i virksomhetsplan å komme tidlig inn i forhold til barn og familier som trenger hjelp. Vi har et utstrakt samarbeid med barnehager, helsestasjon og andre hjelpeinstanser knyttet til det å melde fra om bekymring til barnevernet. Vi regner med at dette i de nærmeste årene resulterer i flere meldinger på barn i førskolealder. Med økt arbeidsmengde vil vi få en stor utfordring i å holde tidsfrister. Til tross for at vi har store levekårsutfordringer i Mandal kommune ligger vi på et gjennomsnitt når det gjelder bemanning i Barnevern Sør og scorer dermed kun 3 på denne indikatoren. Kommunene i Barnevern Sør ligger lavere på bemanning enn de fleste kommunene i Vest Agder. I Barnevern Sør har alle saksbehandlere fagutdanning. Kun en økt bemanning vil bringe oss høyere på scoren her. Barnevernpanelet som har avlagt sin rapport i år peker på at det skal innføres en bemanningsnorm i barneverntjenesten. Med bakgrunn i kommuneøkonomien har vi ikke forventninger om en økt bemanning. Alle barn som har tiltak i barnverntjenesten skal ha tiltaksplan. Her scorer vi til et gjennomsnitt av kommunene. Her vil vi i 2012 legge ned et arbeid slik at dette kravet blir oppfylt i løpet av planperioden. 83

Driftsbudsjett og kommentarer investering Oversikt drift (kr) Enhet Regnskap 2010 Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Barnehager 5 838 350 81 385 200 97 608 800 99 808 800 99 808 800 99 808 800 Furulunden skole 30 296 264 31 528 500 32 079 000 32 079 000 32 079 000 32 079 000 Ime skole 19 853 277 20 512 000 21 175 600 21 175 600 21 175 600 21 175 600 Frøysland skole 16 995 897 17 391 000 17 881 900 17 881 900 17 881 900 17 881 900 Holum skole 10 517 181 10 455 900 10 814 000 10 814 000 10 814 000 10 814 000 Blomdalen 21 805 266 21 956 300 22 145 300 22 395 300 22 745 300 22 745 300 ungdomskole Vassmyra 18 584 230 18 363 300 18 892 800 18 892 800 18 892 800 18 892 800 ungdomskole Barnevern Sør 18 933 175 18 837 900 19 841 400 19 841 400 19 841 400 19 841 400 Skole felles 12 300 392 16 336 900 16 547 400 16 547 400 16 547 400 16 547 400 PPT/PS 124 063 0 Kvalifisering 4 766 659 5 421 700 6 011 600 6 011 600 6 011 600 6 011 600 OPPVEKST 160 014 754 242 188 700 262 997 800 265 447 800 265 797 800 265 797 800 Kommentarer drift Skolene og PPT/PS Undervisningssektorens samlede driftsramme utgjør 139,9 mill kr for 2012. Dette omfatter nødvendige driftsutgifter til samtlige 6 grunnskoler, Skole Felles samt PPT/PS. PPT/PS vil bli organisert etter vertskommunemodellen i Mandal. Gjeldende betalingsreglement for skolefritidsordningene i Mandal kommune foreslås revidert. Forslaget forutsetter at endringene i vedtektene, slik de blir fremmet i politisk sak (15.12.2011), er vedtatt. Endringene i betalingsreglementet innebærer en større fleksibilitet for brukerne av SFO ved at det foreslås å tilby 2-dagers plass ved alle skolefritidsordningene i kommunen. Samtidig innføres det noe reduksjon i betalingen dersom man velger å benytte seg av leksehjelpstilbudet i kommunen. En søskenmoderasjon på 15 % innføres med for å redusere den økonomiske belastningen for familier som har flere barn på småskoletrinnet. I det nye betalingsreglementet foreslås det å øke betalingssatsene for de som mottar 3 og 4 dagers plass, mens det blir en noe lavere maksimalpris for barn som mottar fulltidsplass. Følgende satser foreslås gjeldende fra 1. januar 2012. Justeres for prisstigning i økonomiplanperioden. Antall dager i uken Fra 1. jan. 2012 Per i dag inkl. kostpenger 5 2 466 2 548 4 2 252 2 074 3 1 753 1 593 2 1 254 Barnehageenheten 2011 er første året barnehagesektoren finansieres gjennom inntektssystemet og rammetilskuddet. Mandal kommune fikk et betydelig trekk på grunn av kriteriene for tilskudd(lavt utdanningsnivå). 4,5 mill kr ble finansiert gjennom avsatte bundne fondsmidler 84

som nå er brukt. I tillegg ble tilskuddene til private barnehager økt med 5,5 mill kr i 2011 ut over vedtatt budsjett. For 2012 er tilskudd til private barnehager beregnet til 71 mill kr. Drift av kommunale barnehager er beregnet til netto 26,6 mill kr slik at barnehagesektorens driftsramme utgjør 97,6 mill kr. Det er innarbeidet kr 478 000 til netto drift av en ny avdeling på Frøysland fra 1.8.12 for 18 plasser barn over 3 år. I økonomiplanen er innarbeidet ytterligere 2,2 mill kr for å dekke helårsdrift av begge avdelingene. I ovenstående tall er innarbeidet en økning av tilskudd til private barnehager fra 91 til 94 % samt effekten av lønnsoppgjøret for 2011. Barnevern Sør Barnevern Sør drives med Mandal kommune som vertskommune. Driftsrammene videreføres fra inneværende år. Tiltaksdelen ble økt med i alt 2 mill kr for inneværende år og det anslås noe merforbruk inneværende år. Rådmannen har derfor sett det nødvendig å øke rammen for 2012 med ytterligere kr 700 000 som er videreført i økonomiplanen. Enheten må selv iverksette tiltak for å overholde budsjettrammen for neste år da det er meget vanskelig å gi ytterligere økninger til barnevern. Disse merutgiftene fører til mindre disponible midler til øvrige kommunale tiltak. I statsbudsjettet er øremerkede midler til barnevern oppjustert med 50 mill kr til i alt 290 mill kr som forutsettes disponert til nytilsatte. Barnevern Sør søker Fylkesmannen om økte tilskudd. Kvalifiseringsenheten Kvalifiseringsenheten har en netto driftsramme på 6 mill kr for 2012. Inntil nå har enheten vært spredt på flere steder med 3 leiekontrakter. Når Nye undervisningslokaler ved Orelunden tas i bruk fra 1.1.13, vil ovennevnte leiekontrakter avsluttes og enheten vil få en mer effektiv og rasjonell drift. Kommentarer investering Etter at utbygging/renovering av Blomdalen skole er gjennomført i 2012 til i størrelsesorden kr 120 mill., må det foretas en nøye planlegging og videre prioritering av skoleprosjektene. Planene for Furulunden skole må gjennomgås og reduseres. Arbeidsrom for lærerne er et høyt prioritert tiltak. Det er ført opp kr 150 000 i planleggingsmidler i 2012 for å oppdatere planene og avsatt kr 250 000 i planleggingsmidler i 2014 med en planlagt oppstart i 2015 på kr 10 mill. Eventuelt ytterligere bevilgninger til Furulunden vil måtte innarbeides i neste økonomiplanperiode. Ime skole er allerede for liten etter forrige utbygging. Paviljongen ved Blomdalen skole vil bli disponert midlertidig igjen ved Ime skole. Ved revisjon av kommuneplanen neste år vil det bli avklart hvor utbygging av nye skolelokaler skal prioriteres. For Frøysland skole er det ført opp kr 500 000 i planleggingsmidler i 2014 og en ramme på 20 mill kr i 2015 til påbegynnelse av ny Gymsal. For Vassmyra skole er det ført opp kr 500 000 i planleggingsmidler i 2014 og en investeringsramme på 10 mill kr i 2015 til nye garderober i Gymsalen. 85

Tjenesteområde Helse og omsorg Beskrivelse av området, utfordringer og føringer Området Helse og omsorg omfatter i Mandal kommune enheter for pleie- og omsorgstjenester, helse/sosial og NAV. Helse og omsorg vil i 2012 stå over store utfordringer og omstillinger for å imøtekomme forventninger fra brukere og statlige myndigheter, samt oppfylle målsettinger i kommunalt planverk. Vi vil her nevne de mest sentrale: I første rekke trer Samhandlingsreformen i kraft fra 1.1.2012. Dette sies å være den største samfunnsreform i nyere tid. Det positive er at helsetjenesten i kommunene skal prioriteres og verdsettes. Utfordringen blir å bygge opp kompetanse og kapasitet slik at kommunen kan fylle sine nye oppgaver innen forebygging, folkehelse samt medisinsk behandling og rehabilitering. En annen utfordring blir å realisere mål og tiltak i Eldreplan 2020. Det er allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal etablere bestillerkontor for alle helse- og omsorgstjenester. Videre er man så vidt kommet i gang med å planlegge et nytt omsorgssenter med heldøgns bemanning på Orelunden. Dette er et stort og krevende prosjekt både med hensyn til fysisk planlegging og organisasjonstilpasning. Det legges også opp til å utarbeide en kvalitetsmelding for helse og omsorg i løpet av 2012 som legges fram til politisk behandling. Det er to sentrale planer som nå er under utarbeidelse: Boligsosial handlingsplan og Ruspolitisk handlingsplan. Etter at planene er ferdigstilt, vil det bli utfordrende å søke å implementere tiltakene i ordinær drift. Mandal kommune er blitt med i en stor statlig satsning i regi av Husbanken som har til hensikt å utvikle et boligsosialt utviklingsprogram. Nøkkeltall Kommunebarometeret pleie og omsorg Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren: Vekting Status 2011 Mål 2015 Pleie og omsorg 6 6 Ansatte med fagutdanning 35 % 6 6 Mottakere av pleie- og omsorgstj./årsverk 15 % 3 4 Lege- og fysioterapitimer 15 % 3 4 Bistand i hjemmet 15 % 4 5 Plasser institusjon og heldøgns bolig 10 % 1 5 Plasser tidsbegrenset opphold 10 % 4 5 Som det fremgår av tabellen oppnår pleie- og omsorgstjenestene i Mandal kommune en samlet karakter på 6, som er den beste karakteren. Dette er det tjenesteområdet i kommunen som scorer høyest. Likevel er det flere forhold som har forbedringspotensial. Det meste av dette er kjent og Eldreplan 2010 adresserer flere av disse utfordringene og 86

beskriver strategier for å bedre disse. I det følgende vil jeg knytte noen kommentarer til de enkelte områdene. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning: Forteller noe om de formelle kvalifikasjonene til de som jobber i sektoren. Dette er det viktigste kriteriet, ut fra tanken om at fagutdanning gir økte kvalifikasjoner og dermed bedre pleie. Her er det full score for kommunen. Det er over lang tid satset på å sikre medarbeidere med god kompetanse. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt: Gir et generelt bilde av bemanningen. Her scorer kommunen midt på treet. Det er ikke overraskende i og med at man driver med svært lave enhetskostnader innenfor sektoren. For å få god score på denne indikatoren må man ha mange ansatte per bruker. Dette vil ikke være mulig å få til for en minsteinntektskommune som Mandal. Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem: Sier noe om tilbudet på to helt sentrale tjenester på sykehjem. Her ligger Mandal på gjennomsnittet av norske kommuner. I forbindelse med samhandlingsreformen vil man kunne anta at dekningen for lege og fysioterapi vil stige i takt med nye oppgaver. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, i % av befolkningen 80+: Den klassiske "sykehjemsdekningen", gir et bilde av hvor god kapasitet det er, selv om mange beboere også er under 80 år. Dette er den enkeltindikatoren som scorer lavest i Mandal. Det er en hovedstrategi i Eldreplan 2020 å øke andelen heldøgnsplasser til 30 %, noe som føre til at Mandal vil bedre resultatet betraktelig. Det er særlig tilbud i heldøgnsbemannet bolig som må økes opp. Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av befolkningen 80+: Gir et bilde på hvor god kapasitet det er for folk som trenger korttidsplass på institusjon. Også dette tilbudet vil bli bedre i den grad tiltakene i Eldreplan 2020 blir gjennomført. Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken: Gir et bilde av hvor omfattende hjemmetjenesten er. Også dette forhold ble avdekket i arbeidet i forbindelse med Eldreplan 2020. Noe kan muligens tilskrives feilrapportering. Likevel ser man behovet for å profesjonalisere vedtaksproduksjonen ytterligere og samordne standarden på de ulike tjenestene på tvers av geografiske skiller. Det er satt i gang et arbeid med å etablere et felles bestillerkontor / forvaltningskontor for samtlige tjenester innen helse og omsorg. Kommunebarometeret sosialtjenesten Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for sosialtjenesten (NAV): Vekting Status 2011 Mål 2015 Sosialtjenesten 5 5 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 25 % 6 6 Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år 20 % 4 5 Sosialhjelpsmottaker per årsverk 20 % 6 6 Andel som går over 6 måneder på stønad 10 % 5 5 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 10 % 5 5 Tilgjengelig telefontid 10 % 2 6 Andel mottakere med individuell plan 5 % 1 5 87

Samlet score for sosialtjenesten er karakteren 5, som er svært bra. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år: Gir et bilde på hvor raskt unge mottakere kommer videre. På dette området leverer NAV Mandal svært bra! Det er gledelig at man klarer å få unge arbeidssøkere fort over i arbeid og aktivitet. Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år: Viser om voksne mottakere kommer raskt videre til jobb eller andre tiltak. Også for voksne brukere klarer sosialtjenesten å få dem fort over i meningsfull aktivitet, selv om resultatet her er litt svakere enn for de unge brukerne. Andel som går over 6 måneder på stønad: Gir et bilde av hvor mange som mottar sosialhjelp over lang tid. Gjennomløpshastigheten er svært god ved NAV Mandal. Sosialhjelpsmottaker per årsverk: Sier noe om kapasiteten i tjenesten; er det tid til å følge opp brukerne. Dersom man holder dette resultatet opp mot gjennomsnittlig stønadslengde, viser det at de ansatte ved NAV klarer å kombinere en effektiv saksbehandling med en grundig behandling av hver enkelt bruker. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned: Gir et bilde på om stønaden er til å leve av. Mandal scorer her 5, som viser at satsene på økonomisk sosialhjelp ligger på et akseptablet nivå. Andel mottakere med individuell plan: Et tilbud, ikke obligatorisk. Gir et bilde på hvor systematisk oppfølgingen er. For Mandal kommunes vedkommende må det her være tale om en feilrapportering til SSB. Mandal har helt siden ordningen ble innført satset på å ta dette verktøyet i bruk på en systematisk måte. Per i dag har ca. 150 brukere IP. Det er nedsatt en tverrfaglig gruppe som behandler slike søknader. Det er også lagt inn i kvalitetssystemet. Tanken er at dette er en ordning som innlemmes i bestillerkontoret når dette er ferdig. Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke: Sier litt om hvor lett det er for brukerne/kundene å kontakte tjenesten. Også når det gjelder denne indikatoren må tallgrunnlaget være feil. NAV Mandal har et svært godt system for å kvalitetssikre henvendelser. Alle henvendelser blir besvart på NAV kontaktsenter som ligger i Mandal. Kontoret er betjent i perioden kl.08:00 15:30 alle dager. Kontaktsenteret setter over til aktuell saksbehandler. Dersom saksbehandler er opptatt, får han beskjed om å ringe tilbake til bruker. Dette skal skje innen 48 timer som er nasjonal standard i NAV. Er det behov for umiddelbar kontakt blir bruker satt over til en egen kommunal vakttelefon som kan bistå i de fleste tilfeller. 88

Driftsbudsjett og kommentarer investering Oversikt drift (kr) Enhet Regnskap 2010 Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 NAV 13 687 519 16 142 200 17 769 000 17 269 000 17 269 000 17 269 000 Helse og sosial 35 977 515 36 493 400 32 776 700 32 776 700 32 776 700 32 776 700 Sykehjemmet 80 716 326 82 025 200 93 798 100 93 798 100 93 798 100 93 798 100 Pleie og omsorg Vest 48 211 897 49 912 100 51 684 600 54 784 600 54 784 600 54 784 600 Pleie og omsorg Øst 61 997 775 66 105 000 67 505 400 67 505 400 67 505 400 67 505 400 HELSE OG OMSORG 240 591 031 250 677 900 263 533 800 266 133 800 266 133 800 266 133 800 Kommentarer drift Pleie- og omsorgsenhetene Pleie- og omsorgsektorens driftsramme er videreført med 209,7 mill kr. Rammen vil bli justert for merinntekter til nye ressurskrevende brukere. Det vil først og fremst gjelde for sykehjemmet som nå har fått slike brukere som gir en økt inntektseffekt på 4 mill kr inneværende år. Prosjekt nye omsorgsboliger på Solhøgda forutsettes ferdig 1.10.13. Det er innarbeidet 3,1 mill kr i netto driftsutgifter i økonomiplanen. Fra 1.7.11 ble avdeling for fysio-, ergoterapi og hjelpemidler organisatorisk flyttet fra Helseog sosialenheten til Mandal sykehjem. Omlegging innen sektoren til bestillerkontor og endret tildeling av ressurser i enheten er satt i gang i henhold til vedtatt eldreplan. Konsekvensene av disse omleggingen er ikke avklart foreløpig. NAV NAV skal dekke kommunens utgifter til sosialhjelp, rusforebyggende tiltak og utgifter til flyktninger inkludert introduksjonsordningen. Rådmannen legger opp til å videreføre driftsnivået under forutsetning av at nivået på mottak av antall flyktninger videreføres. Bystyret vil bli forelagt en egen sak om mottak av flyktninger for 2012. Helse- og sosialenheten Helse- og sosialenheten har fått kompensert rammen innværende år som følge av økte utgifter for ressurskrevende brukere. Rammen er økt med ytterligere kr 400 000 for 2012. 89

Tjenesteområde Stab Beskrivelse av området, utfordringer og føringer Området stab i Mandal kommune består av avdelinger for økonomi, personal og organisasjon, fellessekretariat og utvikling. Internkontroll Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt og feil og mangler i virksomhetens prosesser. En egen arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldepartementet har gjennom rapporten 85 anbefalinger for å styrke egenkontrollen i kommunene gitt råd om blant annet internkontroll. Av arbeidsgruppen tilrår blant annet at kommunene styrker arbeidet med internkontroll og ser dette arbeidet i sammenheng med arbeidet for å sikre kvalitet på tjenestene og effektiv ressursbruk. Tjenesteområde Stab vil ha et økt fokus på å sikre en betryggende internkontroll i kommunen og formalisere samt dokumentere det arbeidet som i dag gjøres på området. Innkjøp Å gjennomføre effektive innkjøp er et prioritert mål for Mandal kommune. Gjennom effektive innkjøp forventes det et betydelig innsparingspotensial. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser stiller også strenge krav til kommunen der brudd på regelverket kan medføre gebyrer og tapt omdømme. På bakgrunn av dette vil område Stab ha et særlig fokus på innkjøpsområdet. Styringssystem og rapportering Innenfor tjenesteområde Stab vil det være en prioritert oppgave å videreutvikle Mandal kommunes styringssystem Faset. Det tas sikte på å benytte dette systemet også til den løpende budsjettrapporteringen gjennom året, for på den måten å sikre en enhetlig rapportering og spare ressurser. 90

Nøkkeltall Kommunebarometeret administrasjon Kommunebarometeret gir resultatindikatorer for administrasjon. Flere av disse indikatorene er allerede kommentert under området byutvikling, men indikatorene for sykefravær og andel av kommunens budsjett som går til administrasjon og styring er aktuelle for området stab. Vekting Status 2011 Mål 2015 Administrasjon 6 6 Andel av budsjettet til adm. og styring 15 % 6 6 Sykefravær 15 % 5 6 Indikatorer som gjelder området byutvikling er utelatt fra tabellen disse inngår i den samlede karakteren I vurderingen av kommunens enhetskostnader oppnår Mandal kommune karakteren 6 for netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger. Kommunen oppnår også karakteren 6 for andelen av totalbudsjettet som benyttes til det samme. Grafen under sammenlikner andelen av kommunens lønnsutgifter som går til administrasjon og styring. Denne viser at Mandal kommune her ligger lavt i forhold til sammenlikningsgruppen. Lønn til administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 Mandal Gruppe 7 Snitt Vest- Agder Landet u. Oslo Lønn til administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter Driftsbudsjett og kommentarer investering Oversikt drift (kr) Enhet Regnskap 2010 Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Tjenestetorvet 5 047 916 5 062 100 5 526 000 5 526 000 5 526 000 5 526 000 IKT 9 548 731 9 539 600 10 612 900 10 612 900 10 612 900 10 612 900 Ansvar 1700/1710 5 458 573 5 788 400 5 441 800 5 441 800 5 441 800 5 441 800 Sentraladm. 21 982 271 22 199 300 24 854 700 24 914 700 24 654 700 24 654 700 Ansvar 1600/1650 28 872 813 29 062 800 28 450 900 27 850 900 27 850 900 27 850 900 STAB 70 910 304 71 652 200 74 886 300 74 346 300 74 086 300 74 086 300 91

Kommentarer drift Tjenestetorvet I Tjenestetorvets driftsramme er det innarbeidet nåværende stillinger og kompensert for lønnsoppgjøret inneværende år. IKT-enheten IKT har fått økte utgifter til lisenser, datalinjer og vedlikehold av programmer. Inneværende år er rammen økt med i alt kr 800 000 som er videreført for 2012. I tillegg er det avsatt kr 385 000 til prosjektutgifter og andre kostnader i DDV-samarbeidet. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonens driftsramme er videreført med eksisterende antall årsverk og stillinger. Det er innarbeidet kr 200 000 i 2012 og videre kr 260 000 slik at IKAVA kan gjennomgå og ta hånd om gammelt arkivmateriell i henhold til lov og forskrift. Diverse fellesutgifter ansvar 1600 Diverse fellesutgifter ansvar 1600 er budsjettert med 29 mill kr. Her budsjetteres fellesutgifter for hele kommunen som ikke er relatert til enkelte enheter. En rekke tilskuddsposter til interkommunale selskaper(brannvesen Sør IKS) og tiltak belastes her samt utgifter til Fellesrådet. Kommunens utgifter til tillitsvalgtordningen belastes også dette ansvar. Her er det innarbeidet en økning på kr 400 000 for div. kontingenter og samarbeidsavtaler særlig med de andre kommunene i Lindesnesregionen. Til utarbeidelse av en Likestillingsplan, et prosjekt for elektronisk signatur i skolen og samarbeidsprosjekt med Husbanken er det ført opp kr 600 000. Politisk styring og kontrollorganer Til politisk styring og kontrollorganer, ansvar 1700 er avsatt 5,4 mill kr. Dette omfatter også utgifter til revisjonen. Diverse fellesfunksjoner Under diverse fellesfunksjoner er en del poster som anslås årlig og ikke inngår i enhetenes driftsrammer. Den største posten gjelder anslag på lønnsoppgjøret totalt i kommunen for neste år. Det er hovedoppgjør neste år og rådmannen har avsatt 15 mill kr. Dette utgjør vel 3 % på årsbasis av kommunens totale budsjett til lønn, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. I forhold til lønnsdeflatoren på 4 % er merutgiftene anslått til 14,5 mill kr. Hovedlønnsmassen har virkningstidspunkt 1.5 slik at den resterende del av årslønnsmassen fremkommer som såkalt overheng til neste år. Øvrige Til tillitsprosjektet er videreført kr 500 000 for 2012. I løpet av 2012 vil status til prosjektet være avklart slik at det kan innarbeides i ordinær drift. Til gjennomføring av vedtatte prioriteringer i plan for arbeidsgiverpolitikk er det avsatt kr 500 000 mot 1 mill kr inneværende år. Vedtatt handlingsplan vil styre prioriterte tiltak. 92

Kommuneplanen skal revideres på en omfattende måte neste år særlig når det angår byutvikling. Til dette arbeidet må det disponeres noe ekstern bistand og konsultent hjelp til utredningsarbeid. Rådmannen har foreslått en avsetning på kr 500 000 i 2012. For at Halse Eiendom AS skal kunne opprettholdes på et minimumsnivå har bystyret tidligere i år vedtatt et årlig tilskudd på kr 330 000. Dette beløpet er videreført i økonomiplanperioden. Selskapet bør opprettholdes så lenge eiendommene selskapet besitter på Nedre Malmø ikke er solgt av skattemessige årsaker. Til planarbeid i forbindelse med nytt boligfelt B3 og ny gravlund øst for elva har rådmannen avsatt kr 300 000 i 2012. Prosjektet Mandal mot toppen De totale innsparingseffekter av Mandal mot Toppen er budsjettert med 6,1 mill kr på budsjettbalansen og skal fordeles på korrekte ansvar i detaljert budsjett for 2012 og videre i økonomiplanen. Det vises til eget kapitel. Kommentarer investering IKT Mandal kommune har gitt sin tilslutning til Det Digitale Agder sitt prosjektopplegg for bedret mobildekning og opprettholdelse/forsterkning av bredbåndsdekningen. Prosjektet skal også innebære felles innkjøp av bredbåndskapasitet og telefoni. Prosjektet innebærer et finansieringsbehov på ca 1 mill kr. Dette vil bli foreslått finansiert av kapitalfondet. Prosjektet er ikke innarbeidet i budsjettet for 2012 eller økonomiplanen, men vil bli fremmet som en del av en kommende budsjettrapport. 93

Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til vedtekter eiendomsskatt FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - MANDAL KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 velger formannskap/bystyret én sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd til å verdsette eiendommer i Mandal kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn. Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Den sakkyndige ankenemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Formannaskap/Bystyret velger leder og nestleder for hver sakkyndig nemnd og ankenemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt 94 Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av sakkyndig nemnd eller ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til bystyret.. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, f) er medlem av formannskapet. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og sakkyndig ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.

1-4 Sakkyndige. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. 95 De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Rådmannen utpeker hvilken avdeling som skal fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og ankenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Listen skal også inneholde eiendommer som skal unntas eller kan fritas for eiendomsskatt, jf eiendomsskatteloven 5 og 7. Det bør etableres en egen liste over verk og bruk. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten. 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsesmenn i samråd med den sakkyndige takstnemnd. Hver besiktigelsesmann anvises et takstdistrikt eller liste over verk og bruk. KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i takstnemnda/takstenemndene. Eiendomsskattekontoret berammer takstene i samråd med den sakkyndige nemnd og besiktigelsen i samråd med besiktigelsesmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige

retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelsesmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier bør varsles om at takst skal holdes. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle besiktiges av en besiktigelsesmann. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5. Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Besiktigelsesmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten. 3-7 Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder, og takstsummen. Videre bør den kort angi hva som inngår i taksten og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens takstforslag. Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av byskattelovens 4, 3. og 4. ledd. 96 Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. KAP. V - OVERTAKST

5-1 Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller driftsstyre. 5-2 Begjæring om overtakst må fremsettes innen tre uker fra utleggelse av skattelisten det året alminnelig omtaksering finner sted eller fra melding av vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering etter byskatteloven 4, 3. og 4. ledd. 5-3 Ved fristoversittelse kan fristutsettelse innvilges når skattyter ikke kan bebreides for fristoversittelsen eller det er av særlig stor betydning å få behandlet begjæringen. 5-4 Begjæring om overtakst sendes eiendomsskattekontoret. Så snart som mulig etter at klagefristen er ute oversender eiendomsskattekontoret samtlige begjæringer til den sakkyndige nemnd. 5-5 Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner Begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til den sakkyndige ankenemnd. 5-6 Den sakkyndige ankenemnd avholder overtakst etter forutgående besiktigelse. 5-7 Den sakkyndige ankenemnd kan prøve alle sider av saken og kan endre taksten til skattyters ugunst. 5-8 Den sakkyndige ankenemnd utarbeider en overtakstprotokoll med en kort begrunnelse for overtaksten. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse overtaksten bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Overtakstprotokollen må ta stilling til klagerens anførsler. 5-9 Begjæring om overtakst har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Bystyre/driftsstyre fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og besiktigelsesmenn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst og hvem begjæringen skal sendes til. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som formannskap/bystyret fastsetter. 97

Vedlegg 2: Oversikt drift økonomiplanperioden Vedlegg 3: Budsjettskjema drift Vedlegg 4: Budsjettskjema investering Vedlegg 4: Oversikt investeringsprosjekter 98

ØKONOMIPLAN DRIFT 2012-2015 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-677 000 000-687 100 000-697 000 000 Samhandlingsreformen -17 000 000 2 Skatt på eiendom -20 000 000-50 000 000-50 000 000-50 000 000 3 Andre direkte og indirekte skatter 4 Momskompensasjon -47 000 000-47 500 000-18 000 000-18 500 000 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -30 000 000-30 000 000 Momskompensasjon fra driftsregnskapet -17 000 000-17 500 000-18 000 000-18 500 000 5 Andre generell statstilskudd -35 983 600-36 348 000-36 103 000-35 848 000 Investeringskompensasjon Skolereform -97-893 000-870 000-855 000-830 000 Rentekomp. Skolebygging -1 469 800-2 053 000-2 023 000-1 993 000 Komp.tilskudd handlingsplan eldreomsorg -3 296 000-3 100 000-2 900 000-2 700 000 Tilskudd ressurskrevende brukere -15 300 000-15 300 000-15 300 000-15 300 000 Integreringstilskudd flyktninger -15 000 000-15 000 000-15 000 000-15 000 000 Rentekomp, kirkebygg -24 800-25 000-25 000-25 000 Sum frie disponible inntekter -769 983 600-810 848 000-791 203 000-801 348 000 7 Renteinntekter og utbytte -20 900 000-20 900 000-20 900 000-20 900 000 Renteinntekter bankinnskudd -6 500 000-6 500 000-6 500 000-6 500 000 Renteinntekter formidlingslån -2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000 Avkastning forvaltning AE fondsmidler -2 900 000-2 900 000-2 900 000-2 900 000 Økt avkastning AE fondsmidler Utbytte Agder Energi -9 000 000-9 000 000-9 000 000-9 000 000 Utbytte Maren AS -500 000-500 000-500 000-500 000 Aksjeutbytte Agder Energifond - verdiregulering 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 39 497 000 49 500 000 52 000 000 58 500 000 Byggelånsrenter -5 220 000-2 700 000-4 200 000-2 000 000 Økt renteanslag 2 000 000 4 000 000 6 000 000 9 Avdrag på lån 35 350 600 39 400 000 42 100 000 44 900 000 Ekstra avdrag utover minimum 10 000 000 10 000 000 10 000 000 15 000 000 10 Pensjonskostnader utover dekning enhetene 1 000 000 2 500 000 5 000 000 7 500 000 11 Netto finansinntekter/-utgifter 59 727 600 79 800 000 88 000 000 109 000 000

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger (mva.komp.drift 10 mill) Til ubundne avsetninger (integreringstilsk) 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Til ubundne avsetninger (samh.ref.) 17 000 000 17 255 000 17 513 000 17 780 000 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 11 Netto avsetninger 29 000 000 29 255 000 29 513 000 29 780 000 12 Overført til investeringsbudsjettet (pålagt mva inv) 18 000 000 24 000 000 - - Avskrivninger/motpost avskrivning (+/-) -40 000 000-42 000 000-44 000 000-46 000 000 Motpost kapitalkostnader vann og avløp -11 656 000-11 500 000-11 500 000-11 500 000 Sum overført til investeringsregnskap/ motposter -33 656 000-29 500 000-55 500 000-57 500 000 Til fordeling drift enhetene -714 912 000-731 293 000-729 190 000-720 068 000 Sum fordelt til drift (fra skj. 1 B) 711 591 800 714 703 800 716 793 800 704 963 800 Mindreforbruk (overskudd) -3 320 200-16 589 200-12 396 200-15 104 200

ØKONOMIPLAN DRIFT 2012-2015 - MIDLER FORDELT TIL ENHETENE/TJENESTEOMRÅDENE Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Bygg og eiendom 25 945 400 25 945 400 25 945 400 25 945 400 Bygg og eiendom 25 945 400 25 945 400 25 945 400 25 945 400 Teknisk forvaltning 3 678 500 3 678 500 3 678 500 3 678 500 Etablering felles GIS 860 000 GIS 203 000 365 000 365 000 365 000 Teknisk forvaltning 4 741 500 4 043 500 4 043 500 4 043 500 Teknisk drift (ekskl. VAR-sektor) 14 924 800 14 924 800 14 924 800 14 924 800 Teknisk drift 14 924 800 14 924 800 14 924 800 14 924 800 Kultur 15 567 200 15 567 200 15 567 200 15 567 200 Kultur 15 567 200 15 567 200 15 567 200 15 567 200 BYUTVIKLING 61 178 900 60 480 900 60 480 900 60 480 900 Barnehager 97 608 800 97 608 800 97 608 800 97 608 800 Helårsvirkning ny barnehage Frøysland 2 200 000 2 200 000 2 200 000 Barnehager 97 608 800 99 808 800 99 808 800 99 808 800 Furulunden skole inkl Skriverhaven sk 32 079 000 32 079 000 32 079 000 32 079 000 Furulunden skole 32 079 000 32 079 000 32 079 000 32 079 000 Ime skole 21 175 600 21 175 600 21 175 600 21 175 600 Ime skole 21 175 600 21 175 600 21 175 600 21 175 600 Frøysland skole 17 881 900 17 881 900 17 881 900 17 881 900 Frøysland skole 17 881 900 17 881 900 17 881 900 17 881 900 Holum skole 10 814 000 10 814 000 10 814 000 10 814 000 Holum skole 10 814 000 10 814 000 10 814 000 10 814 000 Blomdalen ungdomsskole 22 145 300 22 145 300 22 145 300 22 145 300 Drift nybygg 250 000 600 000 600 000 Blomdalen ungdomsskole 22 145 300 22 395 300 22 745 300 22 745 300 Vassmyra ungdomsskole 18 892 800 18 892 800 18 892 800 18 892 800 Vassmyra ungdomsskole 18 892 800 18 892 800 18 892 800 18 892 800 Barnevern Sør 19 841 400 19 841 400 19 841 400 19 841 400 Barnevern Sør 19 841 400 19 841 400 19 841 400 19 841 400 Grunnskole felles 16 347 400 16 347 400 16 347 400 16 347 400 Valgfag 8. kl. fra august 200 000 200 000 200 000 200 000 Grunnskole felles 16 547 400 16 547 400 16 547 400 16 547 400 Kvalifisering 6 011 600 6 011 600 6 011 600 6 011 600 Kvalifisering 6 011 600 6 011 600 6 011 600 6 011 600 OPPVEKST 262 997 800 265 447 800 265 797 800 265 797 800

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 NAV 17 769 000 17 269 000 17 269 000 17 269 000 NAV 17 769 000 17 269 000 17 269 000 17 269 000 Helse og sosial 32 776 700 32 776 700 32 776 700 32 776 700 Helse og sosial 32 776 700 32 776 700 32 776 700 32 776 700 Sykehjemmet 90 498 100 90 498 100 90 498 100 90 498 100 Ressurskrevende brukere 3 300 000 3 300 000 3 300 000 3 300 000 Sykehjemmet 93 798 100 93 798 100 93 798 100 93 798 100 Pleie og omsorg Vest 51 684 600 51 684 600 51 684 600 51 684 600 Solhøgda - drift nye omsorgsboliger 3 100 000 3 100 000 3 100 000 Pleie og omsorg Vest 51 684 600 54 784 600 54 784 600 54 784 600 Pleie og omsorg Øst 67 505 400 67 505 400 67 505 400 67 505 400 Pleie og omsorg Øst 67 505 400 67 505 400 67 505 400 67 505 400 HELSE OG OMSORG 263 533 800 266 133 800 266 133 800 266 133 800 Tjenestetorvet 5 526 000 5 526 000 5 526 000 5 526 000 Tjenestetorvet 5 526 000 5 526 000 5 526 000 5 526 000 IKT 10 227 900 10 227 900 10 227 900 10 227 900 DDV - økte utgifter 385 000 385 000 385 000 385 000 IKT 10 612 900 10 612 900 10 612 900 10 612 900 Sentraladminstrasjonen 24 654 700 24 654 700 24 654 700 24 654 700 Nytt bortsettingsarkiv IKAVA 200 000 260 000 Sentraladministrasjonen 24 854 700 24 914 700 24 654 700 24 654 700 Diverse fellesutgifter - ansvar 1600 27 450 900 27 450 900 27 450 900 27 450 900 Økte utgifter div. kont./samarbeid 400 000 400 000 400 000 400 000 Likestillingsplan/Feide/Husbanken 600 000 Diverse fellesutgifter 1600 28 450 900 27 850 900 27 850 900 27 850 900 1700/1710 Politisk styring og kontrollorg. 5 441 800 5 441 800 5 441 800 5 441 800 Politisk styring og kontrollorganer 5 441 800 5 441 800 5 441 800 5 441 800 STAB 74 886 300 74 346 300 74 086 300 74 086 300 Leieinntekt/tjenester fra Barnevern Sør -1 800 000-1 800 000-1 800 000-1 800 000 Kvalifisering - besparelse -1 600 000-1 600 000-1 600 000 Nye omsorgsb. - reduksjon sykehjemmet -13 500 000 Ansvar 8400 Avskrivninger (+/-) 40 000 000 42 000 000 44 000 000 46 000 000 Leieinntekter Havnevesenet Gismerøya -500 000-500 000-500 000-500 000 Tillittsprosjektet 500 000 500 000 500 000 500 000 Arbeidsgiverpolitikk 500 000 500 000 500 000 500 000 Planarbeid boligområder - B3 300 000 Prosjekter/planer 800 000 500 000 500 000 500 000 Halse Eiendom AS 330 000 330 000 330 000 Ansvar 8600 (lønnsregulering) 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Innsparingstiltak rammesak 2012-6 135 000-6 635 000-6 635 000-6 635 000 Diverse fellesfunksjoner 48 995 000 48 295 000 50 295 000 38 465 000 SUM NETTOBUD. ENHETENE/TJEN.OMR. 711 591 800 714 703 800 716 793 800 704 963 800

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen -17 000 000 Skjønnsmidler -220 000 3 Skatt på eiendom -20 000 000 4 Andre direkte og indirekte skatter -48 596 5 Momskompensasjon -47 000 000-55 500 000-44 399 482 Momskompensasjon fra investeringsregnskapet -30 000 000-40 000 000-29 358 235 Momskompensasjon fra driftsregnskapet -17 000 000-15 500 000-15 041 247 6 Andre generell statstilskudd -20 983 600-17 900 000-17 845 525 Investeringskompensasjon Skolereform -97-893 000-700 000-886 000 Rentekomp. Skolebygging -1 469 800-1 000 000-888 761 Komp.tilskudd handlingsplan eldreomsorg -3 296 000-3 400 000-3 224 090 Tilskudd ressurskrevende brukere -15 300 000-12 800 000-12 828 800 Rentekomp. Kirkebygg -24 800-17 874 7 Integreringstilskudd flyktninger -15 000 000-15 000 000-3 000 000 Sum frie disponible inntekter -769 983 600-692 119 000-557 899 063 10 Renteinntekter og utbytte -20 900 000-26 900 000-30 402 989 Renteinntekter bankinnskudd -6 500 000-6 500 000-10 438 285 Renteinntekter formidlingslån -2 000 000-1 000 000-1 587 120 Andre renteinntekter -295 044 Avkastning forvaltning AE fondsmidler -2 900 000-2 900 000-1 715 402 Provisjonsinntekt AE Økt avkastning AE fondsmidler Utbytte Agder Energi -9 000 000-16 000 000-15 950 006 Utbytte Maren AS -500 000-500 000-417 131 Agder Energifond - verdiregulering Renteutgifter, provisjoner og andre 11 finansutgifter 39 497 000 26 300 000 25 310 458 Byggelånsrenter - belastes investeringsregnskapet -5 220 000 12 Avdrag på lån 35 350 600 31 000 000 26 877 892 Ekstra avdrag utover minimum 10 000 000 13 Pensjonskostnader 1 000 000 2 606 761 14 Netto finansinntekter/-utgifter 59 727 600 30 400 000 21 785 397

Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige 15 merforbruk 0 5 566 600 16 Til ubundet driftsfond (integr.tilsk) 12 000 000 12 500 000 5 000 000 Til ubundet driftsfond (mva.komp drift) 10 000 000 17 Til ubundet driftsfond 17 000 000 76 232 18 Bruk av tidl års regnsk.messige mindreforbruk 0 19 Bruk av ubundne avsetninger 22 Bruk av likviditetsreserven 0 Netto avsetninger 29 000 000 22 500 000 10 642 832 Overført til investeringsbudsjettet lovpålagt 18 000 000 16 000 000 5 842 257 Overført til investeringsbudsjettet vedtatt 26 472 Avskrivninger/motpost avskrivninger (+/-) -40 000 000-38 000 000-37 548 364 7 Motpost kapitalkostnader vann og avløp -11 656 000-10 600 000-11 982 972 Sum overført til investeringsregnskap/ motposter -33 656 000-32 600 000-43 662 606 Til fordeling drift enhetene -714 912 000-671 819 000-569 133 440 Sum fordelt til drift (fra skj. 1 B) 711 591 800 664 912 000 554 226 323 Mindreforbruk/merforbruk(overskudd) -3 320 200-6 907 000-14 907 117

Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 MIDLER FORDELT TIL ENHETENE/TJENESTEOMRÅDENE: Bygg og eiendom 25 945 400 25 083 400 24 073 352 B Bygg og eiendom 25 945 400 25 083 400 24 073 352 Teknisk forvaltning 3 678 500 3 715 900 3 164 830 Etablering felles GIS 860 000 GIS 203 000 Økte gebyrer -400 000 C Teknisk forvaltning 4 741 500 3 315 900 3 164 830 Teknisk drift (ekskl. VAR-sektor) 14 324 800 13 925 100 14 302 705 Drift Speilen/idrettsparken 600 000 200 000 D Teknisk drift 14 924 800 14 125 100 14 302 705 Kultur 11 252 200 10 751 900 11 253 921 Økte driftsutgifter kulturhuset 4 000 000 Økt driftsramme Flerbrukshallen 500 000 Strøm isbanen 400 000 Besparelser - ENØK - jordvarmeanlegg -585 000 Tilskudd til lag og foreninger 100 000 Tilskudd til korps 100 000 In Club 100 000 H Kultur 15 567 200 11 051 900 11 253 921 BYUTVIKLING 61 178 900 53 576 300 52 794 808 Barnehager 83 630 800 6 971 200 5 838 350 Fra fond 2011 8 000 000 Frøysland 5/12 (2 mill 2011 minus ny 1 avd) 478 000 Økning tilskudd til private (4,3% lønn) 3 500 000 Økt tilskudd til private (fra 91% til 92%) 500 000 Barnehageplasser i andre kommuner 1 500 000 Statstilskudd 2010 81 764 000 Beregnet reduksjon ramme -5 350 000 Frøysland - 2 nye avdelinger fra 1. aug 2 000 000 Legge ned Åpen barnehage -500 000 Økt tilskudd til private (fra 88% til 91%) 1 000 000 Bruk av bundne driftsfond barnehagetilskudd -4 500 000 I Barnehager 97 608 800 81 385 200 5 838 350 Furulunden skole inkl Skriverhaven sk 32 357 000 31 528 500 30 296 264 Besparelser - ENØK - jordvarmeanlegg -278 000 J Furulunden skole 32 079 000 31 528 500 30 296 264 Ime skole 21 175 600 20 512 000 19 853 277 K Ime skole 21 175 600 20 512 000 19 853 277 Frøysland skole 17 881 900 17 391 000 16 995 897 L Frøysland skole 17 881 900 17 391 000 16 995 897 Holum skole 10 814 000 10 455 900 10 517 181 M Holum skole 10 814 000 10 455 900 10 517 181

Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Blomdalen ungdomsskole 22 482 300 21 956 300 21 805 266 Besparelser - ENØK - jordvarmeanlegg -337 000 N Blomdalen ungdomsskole 22 145 300 21 956 300 21 805 266 Vassmyra skole inkl. Skinsnes 18 892 800 18 639 900 18 584 230 Ryvingen overført til 1600-276 600 O Vassmyra ungdomsskole 18 892 800 18 363 300 18 584 230 Barnevern Sør 19 141 400 16 837 900 18 933 175 Økt driftsramme 700 000 2 000 000 S Barnevern Sør 19 841 400 18 837 900 18 933 175 Grunnskole felles 16 347 400 14 336 900 12 300 392 Rammeøkning 2010 2 000 000 Valgfag 8. kl. august 200 000 U Grunnskole felles 16 547 400 16 336 900 12 300 392 PP-Tjenesten/Pedagogisk Senter 0 0 124 063 W PP-Tjenesten/Pedagogisk Senter 0 0 124 063 Kvalifisering 6 011 600 5 421 700 4 766 659 Z Kvalifisering 6 011 600 5 421 700 4 766 659 OPPVEKST 262 997 800 242 188 700 147 714 363 NAV 17 269 000 14 342 200 13 687 519 Kvalifiseringsprogram 500 000 Rammeendring (2,4-0,5) 1 800 000 F NAV 17 769 000 16 142 200 13 687 519 Helse og sosial 31 196 300 34 193 400 35 977 515 Økn. Ressurskr. 900' minus red 500' 400 000 Tilskudd krisesenter mv (fra ansvar 1600) 1 180 400 Legevakt 500 000 Økning ressurskrevende brukere 1 800 000 G Helse og sosial 32 776 700 36 493 400 35 977 515 Sykehjemmet 90 498 100 82 025 200 80 716 326 Ressurskrevende brukere 3 300 000 P Sykehjemmet 93 798 100 82 025 200 80 716 326 Pleie og omsorg Vest 51 684 600 49 912 100 48 211 897 Q Pleie og omsorg Vest 51 684 600 49 912 100 48 211 897 Pleie og omsorg Øst 67 505 400 65 105 000 61 997 775 Leasingbiler 1 000 000 R Pleie og omsorg Øst 67 505 400 66 105 000 61 997 775 HELSE OG OMSORG 263 533 800 250 677 900 240 591 031 Tjenestetorvet 5 226 000 5 062 100 5 047 916 50% stilling som midl. Har vært prosjektfinansi 300 000 A Tjenestetorvet 5 526 000 5 062 100 5 047 916 IKT 9 727 900 9 239 600 9 548 731 Rammerøkning 2011 videreføres 500 000 DDV - økte utgifter 385 000 Rammeøkning 300 000 E IKT 10 612 900 9 539 600 9 548 731

Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Sentraladminstrasjonen 24 654 700 22 395 300 21 982 271 Nytt bortsettingsarkiv IKAVA 200 000 Økt ramme 400 000 V Sentraladministrasjonen 24 854 700 22 795 300 21 982 271 Diverse fellesutgifter - ansvar 1600 28 131 300 27 476 200 28 872 813 Økning div. tilskudd 500 000 Tilskudd krisesenter mv (til H og S) -1 180 400 Økte utgifter div. kont./samarbeid 400 000 Likestillingsplan/Feide/Husbanken 600 000 Økt ramme SLT-prosjekt 200 000 Tilskudd Risøbank inkl. jubileumsmark. 250 000 Krisesenter 700 000 Ryvingen overf. Fra Vassmyra 376 600 Handlingsplan Haydom kommune 60 000 X Diverse fellesutgifter 1600 28 450 900 29 062 800 28 872 813 1700/1710 Politisk styring og kontrollorg. 5 841 800 5 388 400 5 458 573 Valg -400 000 400 000 T Politisk styring og kontrollorganer 5 441 800 5 788 400 5 458 573 STAB 74 886 300 72 248 200 70 910 304 Leieinntekt/tjenester fra Barnevern Sør -1 800 000-1 800 000-1 800 000 Rigghavn 300 000 Energibesparelse ifm Enøk-tiltak -370 000 Barnehjemsbarn - erstatning 0 5 251 908 Ansvar 8400 Avskrivninger (+/-) 40 000 000 38 000 000 37 548 364 Drift nytt kulturhus - netto 1 000 000 Leieinntekter Havnevesenet Gismerøya -500 000-500 000-500 000 Diverse inntekter -13 003 Tillittsprosjektet 500 000 500 000 Arbeidsgiverpolitikk 500 000 1 000 000 Avsatt til disp.fond enhetene 6 659 542 Prosjekter/planer 800 000 200 000 Planarbeid boligområder - B3 300 000 Halse Eiendom AS 330 000 Fordeling pensjon/premieavvik -4 930 993 Ansvar 8600 (lønnsregulering) 15 000 000 4 000 000 Lokalte fohandlinger/kompetanse 2010, virkn 2 0 3 890 900 0 Innsparingstiltak rammesak 2012-6 135 000 Diverse fellesfunksjoner 48 995 000 46 220 900 42 215 817 SUM NETTOBUD. ENHETENE/TJENESTEOMR. 711 591 800 664 912 000 554 226 323

BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETT 2012 Budsjett 2012 Revidert 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 1 Investeringer i anleggsmidler 132 490 000 177 050 000 157 962 818 2 Utlån og forskutteringer 20 000 000 20 000 000 30 871 829 Overføring til andre 35 664 316 3 Kjøp av aksjer og andeler 1 624 954 4 Avdrag på lån 10 724 464 5 Renteutgifter 2 375 767 6 Dekn. Av tidl. Års merforbruk 7 Avsetninger 55 000 000 51 000 000 81 860 802 8 Årets finansieringsbehov 207 490 000 248 050 000 321 084 950 9 Finansiert slik: Budsjett 2012 Revidert 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 10 Bruk av lånemidler -143 750 000-191 200 000-230 728 457 Inntekter fra salg av anleggsmidler 11 og fast eiendom -500 000-2 884 130 12 Tilskudd/refusjon til investeringer -5 500 000-5 700 000-42 460 802 13 Salg av aksjer -50 000 Mottatte avdrag på utlån og 14 refusjoner -6 073 404 15 Ref. fra utbyggere -28 000 000-33 000 000-12 040 210 16 Andre inntekter -9 000 000-2 151 045 17 Sum ekstern finansiering -186 250 000-230 400 000-296 388 048 18 Overført fra driftsbudsjettet -18 000 000-16 500 000-6 053 255 19 Bruk av avsetninger -3 240 000-1 150 000-18 643 648 20 Sum intern finansiering -21 240 000-17 650 000-24 696 902 20 Sum finansiering -207 490 000-248 050 000-321 084 950 21 Udekket/udisponert 0 0 0

BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETT 2012 Investeringer i anleggsmidler (Fra budsjettskjema 2A) 2012 2011 Invest.ramme - udisponert 2000 2 000 Rådhuset - oppgradering 350 IKT utvikling/oppgradering 3000 3 000 IKT skolene 2000 2 000 Furulunden skole - planlegging 150 Vassmyra - parkering/buss 500 Vassmyra skole - gymsal 500 Blomdalen skole - utbygging 22000 45 000 Skoler - mindre strakstiltak 1500 1 500 Frøysland barnehage utvidelse 2 000 Omsorgsboliger (sos.bolig) 1 200 Kjøp av omsorgsboliger 4 800 Kulturhus - div. utstyr 1000 In-Club - revitalisering 1000 Trygghetsalarmer 200 200 Mandal sykehus, kjøp 7 000 Maskin/utstyr ingeniørv./parkv 1000 1 300 Nærvarmeanlegg på Speilen 12 450 Sykkelbyprosjektet 2 000 Ime Skole - paviljong 1300 Skjebstad barnehage 540 Universell utforming 200 200 Lekeplasser 100 100 ENØK-tiltak investering 1000 1 000 Vassmyra skole - varmepumpe 2 800 Kvisla barnehage - ventilasjon 300 500 Ulvegjelet omssenter -varmepumpe 1800 Holum oms.senter - varmepumpe 1800 Mandalshallen - ramme 400 Mandal oms.senter - digitalisert medisinrom 1 700 Mandal omsorgssenter - vannbåren varme + varmepumpe 700 Mandal oms.senter - ventilasjon 1 200 Holum kirkegård - utvidelse 1 000 Mandal Sykehus - varmegjenvinnere 700 Brannsikringstiltak 1000 1 000 Rådhuset - pumpekum og sanering slamavskillere 700 Solhøgda omsorgsbolig 10 250 Mandal Omsorgssenter - vinduer, dører 1 000 Skoler - overvåking/sikringstiltak 200 400 Stoveland bro 3 500 Infrastruktur Sånum - forskuttering 6 000 Intrastruktur Malmø - og bro 30 000 Gang/sykkelbro over Mandalelva brohode Vestbredden (tilskudd Fylkesm.) 0 Skinsnesheia B22 omsorgsboliger 1 000 Skinsnesheia B7 infrastruktur 8 000 Sum investeringer 42990 157 050