Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tillatt.

Fiskets Ga g Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 29. oktober 1953 Nr. 43 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr; 1 0.00, eers kr. 1 6.00 pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fisket~ Gang s teefoner 16932, 14850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse:.. Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 24. oktober 1953 Fiskeforhodene i uken som endte 24. oktober var noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Sidefisket tok en oppsving i Senjadistriktet i Troms, hvor store deer av fangsten besto av små fetsid av størrese 13/19 stk. pr. kg. Eers var [fisket av ite format. Brisingfisket gir forhodsvis bra utbytte med snurpenot både på Vestandet og i Osofjorden samt med trå ved Skagen. Fisket i Finnmark viste også bedring i siste uke på grund av bedre værforhod. I Troms be det fisket ende sei og torsk, i Vesteråen noe sei. Tigangen på evende rusetorsk og på evende småsei er god. Bankfisket fra Møre og Romsda var devis værhindret, men adskiig bedre enn i de nærmest foregående uker. Sogn og Fjordane hadde påny ende pigghå. Eers var kystfisket i distriktene sørover forhodsvis bra. Det be også fisket ende makre1 og noen håbrann, men ikke noe størje. Skadyrfiskeriene går sin gang. Sidefisket: I uken s1o det ti med et betydelig- S<Uf!pef.i sj<je på diere fjo;rder i Send a, hv:or det 1et1:erihånden s.a1111e1: seg en stor ~redskapsrt:yngde- tils. 60-70 hruk. Isæ r de før:ste fa111gs;t.ene i Senja bestod i r.en 13-19 sor1tering, s enere er idet m10e n11er :s.måsid,iba1111det. I ai11jdne disrrriikter :i T.1 1 0IDS hadde '11Ja11 [irtt IS111'å:si1d og ffii.'ssa, 1ike1edes på H elg;em11d. Uk,ef.arugs<ten tor Nord Nonge b:i.e!på 41 345 ih1'ort 12 275 h1.11<jen if Ø1r. Av tficungs;ten ble 35 510 ih tcutrt i Troms, nemli1g på Usfjond 870, M1efjord, Senja 24 500, ØJfjord, Senja 60, Nordfjord, Senja 6550, Sifjord, Senjta 590 og RØds.and, Senja 300, 1samt Gratangen 1100, Kas&jord 780 og Kw efjord 760 h. N ondcund /hadde 5835 h, hvtor.av i VesteråLen 85, Pi1sik efj ord 200, Herj a111ge111 450 og på Hdg;eand 5100 h. På Hegeanid hcvr m an i engne t~d fåjdt en de fe1js1ldb!andintg v1ed N ygårds :s jpen, SaLten, men 111oen tyntgdie OiV.er 1f.isiæt ibjcur det ikke vær1t. I di s tråjkt et Buhomsr.åsa-StCd rfåes det itt s:ild hist og her. Den er trh!des sterkt bjcundet av småmt 'Og 1stor1: samt båjde makrd og mort. Ukef.cungs.te111 be 2271 ih fetsi1d og 585r1 h ISmåsi!d, hvorav 'satet henjhodsv~s 506 01g 147, ti1 herreb~kk O - 1897, rs11doje 1648-3807, ~cugn 117 - O. SØr for Stcud 1b:e det mirs[{jet 3275 skj epper JSmåsiLd ved gorø. Brisingfisket: Rå Vesdcundet \ble det i 'Uken tcut1: 15 615 skjj. ren hrijsli:ng \Qig 450,Sikj. banchng, nem1i.g i Sogn. henho1dsvji;s 4530 101g 200 sikj. og i H ardmg;er 11 085 521

og 250 skj. F:~s:mn,b1e Jevent ti~ s,ardinfaibdka,sjoa.v. Ø1s:tpå vajr resurt:atene arv i1!0bfisj~et!bedre enn i ':bor~ri:ge UJke. Det he tatt 3021 'Sikj., hvorav 200 sikj. v~ed Krage1Ø og Ri~sø~r, ~Pesten på I1ndr~e Os1ofjord. Faa.11gsten1e 'VaJr en de oppbandede med inuss:a ( 0--12 sen tim1eters) - oppti 50.pst. F ra Sk.a~gen be dert: ~bimø,rt 505CZ,skj. rt:rmvwre. 'Også 1derune v.a1r temme:i1g <bandet med 'nr a O ti 50 'PSt.. utkajst ('s:må:bris1ling og s:i:1d). He,e.:fiang,s.ten Øs±Jpå giik1k rt i ansrj osrf.r en1ts:t iing. fis ~ et i Finwnwr~: Ukef.angs1:en 1ma:n opp i 1362 t01nn. Det opp)ses at det i Øst- ogm:1dt~fi1111111ajrk 1e1r forhojdsv,i:s, bra fi1ske i bad~en og på bajnken med fang:s:ter på henho1dsv'i;s Oippti 2500 og 11 000 :kg ( 150 tij 200 kg [.i,sik pr. 1000 aa.1;gh~r). I M!idt-Pi1nnn1,<Lrk ha:r man hat,t tirtt seifii1sik,e. Av 111kents f:an1g,ster :nevnes 43 7 bo111n torsk, 464 rb0j1111 hysie, 333 tonn sei, 11 tonn brosttne, 14 tonn ikv~eite, 9,3 tonn,{i!j!ndre, 9,7 tonn steinhi:t, 78 tonn uer og 5 tto:n1111båkveite. Det :be sa1t.et 61 tonn torsk, 0011grt: 147 tonn tor:s[c, 62 11Jonn hys e, 108 t'oi1n sei og.w 1br,os11ne,.iis~et 133 toon torsk, 272 tonn hy 1 se, 94 tonn <Sei, nrrosset 63 ;ti01i tor:sik, 115 tonn hyse og fi,et.ert 3.2 torn111 11:<ors1k, 15 rt:o111n h ys,e og 00 tonn se: i. Res,ten æv ~~i~s~~en be iset. Troms: Her.mekLes det i u;<jei1 å vær~e,f,i,s~~et 148 tonn s.ei, 16 t:onrn tonsk, t0111111!hyse og tionn HynidPe. Vesteråen: A111dene1s,meder o:m,for;ts.a<tt dårig vær. LØ rdag 24. oj<:jttober t~r,ajkk :ma:n 5 nett.ar:s seigarn 'med toppfaa.1gister på 2600 Cig, mandag 26. måtte båtene gjøre v.en;der~ei:s på,g,nun1n av Sif:rØm, som hadde 'Sat:t 1 e:dskapene ned. BØ, V esiteråj en, 1mdder on1 rt:i de's gode S eisnrurpefa111gst1er 1av storsei på Hadsdfj ord og Vester.Ms,fjorid 'i.f'urøpne Uke. Uts1i1dene!Sy1nes i'<jke stabir,e, ihet.er :det. Levendefisk: Nonges Lev,eu.11Cerfiisdag,s dist,ri1kt byr,god tilgang. ajv rt:or:sk og ti de:s s1må:sei dor itiden. I uken he det rfira dette idistnikt ti1fø~rt Trondheim 55 tonn t01rsk, 10 tjoinn Leve111de srrnåsei, Ber~gen 27 to11111 rtor!sk og 15 tonn småsei a!rt 1twen:de. San1ti1dig beregn es en håa: fre:m,m.e :i Os,'o 28. oktober n1e:d 19 000 1\Jg torsk. Fra Sog1n Og Fjordane b~e Hengen t,ilf,ørt 20 to:nn ev. sn1:åsei, f~ra Hordaa1n:c 18 700 kg- o:g Roga,and 3000 kg. Ban~fiscet og ~ystfisket: JJ!føre og Romsda: A,es1unc n1eder om ca. 12 :cv,eitebåter f1ra AC~bivnessert etc. nrec 2000 ti.3 500 ikg, 7-8 'rtuu1jdfis,kbårter Ifra Egg a 111ed 01Pipti 7000 ktg og 2-3 1bå:ter fra T~ræ!.1aJba,11ken og Skjo1Ldryggen med 1000-1500 kg [cv.ei1:e. \Tærd var devis d:år,i,g. Fy J<Jet~s U1kda111K'st ut1gjonde 231 tonn, hvorav nevnes 12 ttonn i:jor:s1k, 28 'bonn 'sei, 21 tonn :ange, 4 tonn bå- 1ange, 30 ton,n brosm:e, 18 tonn hyse, 38 tonn kveite, 11,5 s:knte, 24 tonn pig1g;hå sa1mt :en de a.nn en fi,sik o:g skaudy,r. Sogn: og Fjordane MåØy og 01111egm ukef:aa.1jg!st.be.på 97.. 8 tonn, hvorav 92.tonn pioohå. I- ordaand: U1k:ef.wngsten :kon1 opp 'i 39,4 ton111, hvorav 19,3 ib01nn evende 1Disk, n1e1st sttn:å:sei og av :død [i sk 2 tonn æ111ge, 4,8 1onn bro:sn1e, 8,4 tonn hyse, 2,5 to1nn hå og, 3 tonn 's'mt.e.? ogaand: Man hadde ~ukefangst på 60 tonn fisk. S kagerad~ysten: s i1d. Det be tatt 30 tiqirtn 1fj o:rdfi,sk ~og 15 tonn fjord~ Osofiordert hwdde 6 tonn 1fis:k og 2000 kg 1sid. 1\!!akrefis~et: Dtet foreg,år ~or tiden en de :makrd1fi ske ve:d Åna Ska 'På snøt,enecs1kaper. Den isa,mede ukefa.ng:st kom opp i 75 000 C!g m!akre,, hvorav 20 000 i.c~g be ~ev~ert ti het,met:i'dc og re!s't.en ti.innen.a:ndshruk. 1åbrann: Det 1111:ddes 101111 ukefang1st på 23 000 kg dem: på 9 tta'11gste~r på 500 61 5000 1<Jg.,Fisket heu11:mes en de av r1uskevær. JJ!f akrcstørje be det ikke f:i:sket 111JOe av i u1ken. Suttu1Jbytif:et hi:tti utg~j Ør 7693 tonn n1ot 11 490 tonn i fjor. Fjerne farvann: Nioik en båt, :for ~øvrig :s,esongens 'sisrte, er hjemcommet :fra V est... GrØn1.and. Det var 111/s «Fo1s111avåg» med 170 'boinn sattiq!r<sk, 4.tonn fersk kve~t~e og 60 fat tran. Fortsettes side 537. 522

Fefsid- og småsidfiskef 1/1-22/10 1953. Finnmark-Buhområsa 2 ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand 1 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid - h h h h h h h h Fersk eksport... - - 8 521 81 13 689 3 753 22 210 3 834 Satet...... 5 025 171 9 746 559 2 463 2178 17 234 2 908 Hermetikk... 13 2 801 4141 12 929 5135 26149 9 289 41 879 Fabrikksid... 266 976 413 069 198 901 239157 83 602 428 031 549 479 080 257 Agn... 4 691 2 634 60 300 5 431 6 092 7125 71 083 15190 Fersk innenands... 1131 1207 582 6 050 5 330 8 388 5 913 I at 277 836 418 676 282 816 258 739 117 031 472 566 677 683 1149 989 1 ) Dessuten 6 641 h trås1d. 2 ) Dessuten er oppfisket 187 191 h odde ti fabrikkvare og 612 h ti agn. --- Dansk fiske i september måned. IfØge <<Fiskeribadeb>.s oktoberutgave var væræorhodene fortsatt mindre.gu,nsrti.ge for.f,i,sket på grunn av s-terkt vind. Den samede i danske havner iandbrakte fangst av fisk og skadyr utgjorde i september 1nåned 42 000 tonn, hv ike,t i forhod ti.forrige måned og ti. gjennomsnittet av se,ptemberrtan:gsten i år.ene 1943-52 er en stigning på henhodsvis 6300.og 22 400 tonn. Det s istnevnte høye ta skydes i det vesentige den betydeige,økning i f.ang.sten av incustr ~fisk. Av månedsfangsten be 3800 tonn evert av s;venske tiskefartøyer. Av cfersk fisk og skadyr be det i månedens Øp eksportert 6000!f:onn mot 5400 tonn i,september 1952; direkte everinger utenands er ikke medregnet. Av musinger be det eksportert 200,tonn. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og.sandfyndre - utgjorde 1i at 4000 tonn, hvorav ca. 3300 tonn rødspette, og viser en T]Iindre s ti_gining i forhod såve ti forrige måned som ti gjennomsn.~tts.fangsten for september 1943-52. StØrstedeen av ttangsten - ca. 2600!f:onn - be innbrakt fra N or.dsj Øen, og for rødspettens vedkommende vesentig fra,f>an_giststecer i Doggerbankområdet samt omkring Outer Rough. T:orske~,isket ga 1400 tonn eler itt mer enn i Æorr ige måned, men noe under.gjennomsnittsfangsten for september 1943-52. Sidefisket ga 4600 tonn e.er 2800.tonn mer enn i august og 1200 tonn 1ner enn.gjennomsnittig i sammenigningsperioden. Det meste av fangsten be tatt med trå i Skagerak og NordsjØen, nemig 3400 tonn. Av hris ing be det tatt 435 tonn, hvorav ca. 380 tonn var rfisket i Kattegat. Månedsfangsten å it,t over gjennomsnittsutbytte.t for september i.siste 1:iår. Makrertisket utbrakte 1200.tonn- 300 tonn under gjennomsnittsutbyttet for september 1943-52. Best resutater be oppnådd med bunngarn og.dorg i det norcvest 1ige Kattegat sa.mt Skagerak med henhods vis 600 o.g 400 tonn. Aerfisket ga 645 tonn not 500.tonn gj ennomsnitteg for september 1943-52. Av 1industri.fisk be det tatt 28 500 tonn, som er 300 tonn mer enn i augnst o.g 21 900 rtonn mer enn gjennomsnittig for.septeinber 1943-52. Ca. 15 500 tonn stammer fra tråfisket i Skagerak o.g eet nordvestige Kattegat. I Ska.gen, Hirtshas og Fredriks-havn be eet evert henhodsvis 10 500, 3700 og 1300 tonn. Ennvidere be Eshjer.g fra BØcen tif)6rt 12 000 tonn. Av sjøstjerner be eet vesentig i Litnfjorden tatt 300 -tonn. Fangsten av håbranc,.som hovedsakeig foregikk i Skagerak.og NordsjØen, utgjorde 230 tonn mot 400 tonn i.sept. 19_52. Fisket etter størje,.som især be drevet i NordsjØen, utbrakte 420 tonn mot ca. 1200.tonn i september i fjor. Av skam.dyr be den samede :fangst 150 tonn, hvorav 100 tonn dypvannshummer, 20 tonn am. hummer, resten reker. MusJ.ingf.isket i Limfjorden,ga 600 tonn mot 800 tonn i september 1952. Fiskefiet i ny form. LfØge «Fiskeribadeb>s oktobenutga ve har fiskefiet i Caifornia vært brakt i handeen i en ny form. Fiet av torsk, uer.og andre fiskesorter fryses i bokdorm. Disse bokkene skjæres deret-ter ut i skiver med runcsag og skivene dyppes i en deig o,g bestrøes med rasp, hvoretter det ved hjep av en pakkemas.<iine pankes seks skiver av gangen i kartonger, som etter amerikansk skikk f.å r en fott seorfanpakning. På denne kan husmødrene ese, at produktet sett ikke behøver å tines opp. Det kan uten videre egges på s tekepannen og er så dar ti å ny,tejs. Vest-Tyskands import av satsid. \1ens Tysk.anc i 1938 importerte 57 000 tonn satsid var,importen ti den tyske Æorbundsrepubik i 1952 bare 10 900 tonn. Nedgangen skydes i første rekke, at den de av Tyskand, som nå er Østsonen, var den s,tørste konsument av satsid. Dessuten har den vesttyske produksj.on av sats ir.d nå i vesentig,grad overtatt everansen ti hjemmemar- kedet. Den tyske pr-oduksjon 3.1v satsid utgjorde i 1952 69 000 tonn,.som er Ji.tt mindre enn produksjonen i 1938. HovedeverandØr av sa,tsi.c ti Tyskand i 1952 var Hoand med 8150 tom, ce.rnest Storbritannia med 2200 tonn. 523

Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke i tiden. januar - 17. oktober 1953. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet/ H~~t!Hengt' Fi:sk 3 me --~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 1892 1720 126 5 41 - Sei... 8 630 2 445 1462-4 720 3 Lyr... 191 188 - - 3 - Lange... 3 088 746 2 285-57 - Båange... 300 10 264-26 - Brosme... 1971 172 1617-182 - Hyse... 1004 003-1 - - Kveite... 807 807 - - - - Rødspette.. ".. 14 14 - -- - - Marefyndre... 4 4 - - - - Uer... 3 3 - - - - Skate og rokke 163 163 - - - - Annen fisk... 199 189 6-4 - Håbrann... 235 235 - - - - Pigghå... 538 538 - -- - - Makrestørje.. 441 410-31 - - Hummer... 101 101 - - - - Reker... 74 73 - - - Krabbe... 113 18-95 - - Herav ti: ------------ I at 19 768 8 839 5 760 133 5 033 3 Åesund... 9 418 4 959 4405 54 - - Kristiansund N. 803 650 111-39 ;3 Smøa... 372 147 30-1195 - Bud-Hustad 508 218 230 1 59 - Ona-Bjørnsund 615 584 21 9 - Bremsnes t.. 2 723 302 54 1 2 366 - Haram... 285 89 25 71 - - Søre Sunnmøre 2 562 325 829 5 403 - Grip... 422 27 - - 395 -- Kornstad... 1 060 438 55-567 - Leverkvantum 10 621 h. En tidigere så betydeig ev.erandør som Norge everte i 1952 bare ca. 500 tonn. Den tidigere betyddig import av ettsamet sik fra Storbdtannia (matje!s) er gåt.t sterkt tibake. Det er nå særig Hoand, ~Som everer denne sid, mens m:an også i Vest-Tyskand er begynt å,remstie e.n ettsatet vare, som 01fte når frem ti forbrukerne i form av s.ic i majones. Verdien av den av Vest-Tyskand i 1952 importer.te satsid utgjorde 6,9 mi. DM. (Fiskeribadet - oktober). Utvidet fiskerioppsyn ved Færøyane. Et av færøy.i,ske fiskere enge næret Ønske om å utvide f.iskeriinspeksj onstj ene sten ved FærØyane er nå bitt.imøtekommet av marinen, skriv.er <<Dansk Fiskeri6cende» den 16. oktober. I tieg~g ti fregatten <<Thetis» er en 40-tons kutter nå bitt stasjonert ved <<FærØenes marinedistrikt» i Thorshavn. I-Gut<teren Y 343 <<Lund in».bar påbegynt inspeksj anstjenesten. «Thetis» er bitt,popuær bant de ifærøy,iske fiskere, som acpi forgjeves anmoder fregatten om assistanse. Østersjøaksen. SpØrsmået om Æredning av akebestanden i ØstersjØen, oppyser <<Fiskeribacet» (oktober), har på ny vært gjenstand for forhandinger meom representanter rfor danske og svenske fi skeror,gani'sa<sjoner - denne gang i KjØbenhavn. Etter angvarige forhandinger be man enige om å anbefae de to ands akse~,iskere.å overhode føgende bestemmeser : Fti ske med d11ivine etter aks s ka være forbudt i hee ØstersjØen i tiden. mars-. oktober. Fiskeri med drivi.ne ska være tiatt i hee ØstersjØen i tiden. oktober ti 20. desember. Fiskeri med drivine i 1tiden 20. desember ti. mars ska kun være tiatt.syd for den 58. breddegrad. Laksefiskere ska respektere et minstemå for aks på 500 mm. Sp)6rsmået om krok størrese be foreøpig henag.t, ~ikeiedes spør.sjmå~et om tykkdsen på nyon. Det foryder at Hundested-!fiskerne har erkært at de ikke Ønsket å.gå med på cji.ss e beti<ngeser for aksefiske i Øs~tersjØen. Internasj.onae fredningsbestemmeser vi imidertid sikkert komme, når der i~ke p.å annen måte kan oppnåes enig1het meom fiskerne, og det er neppe kokt a.v da.nske f~iskere på fo.rhånd å sti.e seg uviige ti en for,fiskerne rimeig ordning. Dawson sev be tvunget ti å kjøpe mesteparten av sin første isandsast. FØ,gende utdrag har <<The Fishing News» for 17. oktober ti kide : Den store fiskekrigen begynte med fu styrke ea Georg-e Dawson fikj.<: evert 33 000 stone rfra tråeren «ngofur Arnarson» på onsdag og bare en Grimsby grossist kjøpte på markedet da fisken be fr.emhudt på au{jsjon. Vedkommende var Mr. Jack VVright, som1fikk tisa.g for 56 kasser, mesteparten torsk. En større skare samet seg ti saget, men ingen andre hud be fremsatt og resten av fisken be kjøpt av Davvsons eget firma J. R. Baxter Ltd. Mr. Da1vson var ikke ti stede under saget, men dro t.i Biingsgate for å være der under.sa.get av 700 stones av hans,fise Mr. Gra:ham C. Cann, som er sekretær for Grimsby Fis.hmerohant's Association erkærte overfor Fishing News' korre sponcent at han var «tifj. eds» med!saget, skjønt han hadde Ønsket at bokaden skue være 100 pst. ef[ektiv. Ethvert titak,i anedning <<back~isting» av Mr. VVright hvite på rederne, t.iføyet han. Lossingen, som be over.våket av den isj.andske visekonsu og mange andre forøp i ro og orden bortsett fra et tifee, hvor 5 tfjskere fra Hu be geeidet ut <uv dokken av poitiet etter at de hadde truet med å e,mpe fisken på sjøen. VIr. D;nvson fortate The Fish.ing Ne1V1S at han kom ti<å motta isandseveranser i to andre havner, derunder i Fraserburgh. Nok en isandsk tråer ber.egnes å ankomme ti Grimsby om 14 dager. Mr. Da1vson som tate om cfr.emtidsutsiktene da han var ombord i sin tråer, sa: «J e.g har aerede sikret meg en kontrakt med et fremmed and om evering av frossen f1sk for miion pundster.ling, og neste år kan jeg tå orcres ti et beøp av 6 mi. pund fra denne ene stat aene. Det er,ikke noe J ernteppeand. Jeg håper å.gjøre mesteparten av disse forretninger gjennom Grimsby, og i tifee kommer en he de Gdmsbyfiskere o,g andre i næringen, som for tiden 524

er uten arbe,id, ti å være i :fu beskjeftigese på denne tid neste år.» Et døgn før «ngofur An1arson«s beregnede ankomst bekreftet direktør Jack Vin cent.i Ros s Group,f,Øgende : «Siden D<rwson bekjentgjorde :sine hensikter har vi vært over,svømmet med forespør,ser fra våre inn1andskunder, som med aue mider Ønsker å Oiprettho1de sin nåværende hande og Ønsker å.støtte de britiske,fiskerne i deres kamp for å oppnå en rettferdig.ordning i isandstvisten. Jeg har derfor besuttet me,g ti å bekrefte mitt Øfte om å undersege Dawsons priser med 6 pence pr. s1tone uten begrensning. Mitt tihud omfatter dog bare kunder hvis navn nå finnes i v åre høker, idet det er min,hensikt å hode på og støtte våre nåværende forbindeser mot ae former for konkurranse. Uten hensyn ti omkostninger.ska vi bekjempe det vi mener er en 1trus.e mot vår frihet med ae ti rådig,het stående resurser. Våre innandsetajbissementer og depoter vi sette oss i stand ti å redusere våre hovedommstninger betrakte,ig. Vi teefonerer nå i de feste områder våre noteringer over okateefon istedenfor å benytte den kos,thare riksteefon. «Spot rate» everinger og dagig tommssereturnering representerer o,gså betrakteige bespareser. Vi ska forsyne våre kunder med ae sags fisk året rundt. Det er å bemerke at isandske farty)yer i.forgangne år har instiet sine everanser i månedene juni, jui og.august. «Hva kan Dawson ove når eet gjeder juni, jui og august. ved siden av eet begrensede utvag av fisk hans organisasj<011 kan tiby, ska vi oppretthode våre forsyninger av Nor.dsjØ-fisk, som iandbringes under ae værforhod og i en kvaitet som ikke kan oppdrives i is.andsfarvann. Skotsk aks, piggvar, settvar, Dover soes, krabbe, hummer, reker, sik og kippers og andre 1primasonter vi gi fiskehandernes disk et stenk av farge og skadje kvaitetsvarer ti middagsbordet, ~som <ingen isandsf-i,sk mn fremby. Man har kritisert meg for ikke å ha bekjentgjort prisreduksjonen i.ør Dawson opptrådte på scenen. S\raret er sevsakt at profitn1arginen i fiskerinæringen med sin intense kon<iurranse er uendeig iten, og a<t den i vårt tifee er n11indre enn verdien av eet avfal.som bir ti overs etter at fisken er bitt behandet ved våre tivirkeranegg. Man må huske på at vår næring ikke er noen monopoistisk næring, og at eet står Isand fritt å sende s-ine skip hit når som hes-t ved å trekke forbudet tibake og forhande åpent angående en rimeig og vennskapeig ordning av tvisten. På,samme måte kan Da,;vson tre inn i fiskebransj en på norma måte når som hest uten hindringer.» På spørsmå sva.rte VIr. Vincent at han vie sege med tap om nødvendig. «Hvis vi taper penger gjør i senderne eet også, og det tror jeg ikke v i vare enge. Jeg tror a<t Mr. Dawsons histor,ie om :forsyning av biig fisk er for fantastisk ti å være verdt overveiese.» Mr. Vincent oppyste at han ikke visste hviket beøp prisnedsettesen v ie koste hans.firma. Det hadde en aksjekapi,ta på : 250 000 og et årig ~sag på 5 mi. pund stering, og omsatte 10 pst. av den.fisk som be andet i Grimsby og Hu. East-Ang i as i defisket. Fra <<The Fishing News» for 17. oktober hitsettes: Engeske drivere fra den Østengeske.sidefåte brakte i forøpne uke nyheter, som ae har ventet på - nemig om de,f,ørste gode faa1jgster i Smiuh's Kno-området. Da disse Nr. 43, 29. oktober 1953. Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 17. oktober 1953. Fiskesort Mengde Satet! Anvendese Iset Herme-!Hengt! Fiske tikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 207 207 - - - - Sei... 1637 330 877 70 360 - Lange... 138 52 86 - - - Brosme... 228 141 87 - - - Hyse... 137 137 - - - - Kveite... 25 25 - - - - Rødspette,. 3 3 - - - - - Skate... 9 9 - - - - Annen fisk. 9 9 - - - - Størje... 593 593 - - - - Håbrann... 10 10 - - - - Pigghå... 7 224 6 704 - - - 520 Hummer... 17 17 - - - - Reker... 14 14 - - - - Krabbe... 62 30-32 - - --- --- I at 10 313 8 281 050 102 360 520 Iandbrakt fisk 24. oktober 1953. Fiskesort Troms tiden. januar- Meng- Fiet Satet,HengtJFiskefH~~de Iset Anvendese -~~ me metk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 ) 5145 473 768 1 567 2 337 - - Sei... 2 930 464 597. 59 1 810 - - Brosme... 780 3 32 31 714 - - Hyse... 1544 216 1 092-236 - - Kvete... 236 223 13 - - -- - Båkveite.. 78-78 - - - - Fyndre... 27 27 - - - - - Uer,... 592 119 470 3 - - - Steinbit... 1282 245 1 035-2 - - Makr.størje. 117 117 - - - - - Annen... 32 12 12 1 7 - - Reker... 2 )306 184 - - - - 122 I at 113 069j2 083 14 097 11 661 js 106-122 1 ) Inkuderer ikke skrei. 2 ) Omfatter bare Tromsø by. bå<tene kom inn.gikk også de skotske båtene ut ti omr;tcet 26 ti 34 mies fra Great Y a.rmouth. Great Yanmouth-håter som fisket søndag natt hadde gjennomsnittig 47 crans - sesongens hitti beste gjennomsnittsresutater. De rfeste skotske skippere visste om den putseige bedring ea de <Stakk ti sjøs. De var venøyde med bare å kunne ta en tur-retur tri,pp,på 60-70 mies ogs~~t. Sesongen hitti.største fangst på 208 crans be tatt av den nye Fraserburgmotorcriveren <<B righter Hope» forrige torsdag natt?o mies,fra Great Y armou1:jh. Den be sogt for 650 pund. Den traveste dag i forrige uke var Ørdag, som ga om ktg 2800 crans og dermed råstoff ti satere og <<redcers» 525

Fisk brakt i and ti 24. oktober 2 ) 1953. Finnmark tiden 1. januar Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengt\Fiskefrosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 56 677 3 963 1697 15 830 35187 - Hyse... 18 695 9 408 381 97 7 809 - Sei... 15 485 1433 2 213 576 10 138,1125 Brosme... 739 13-8 718 - Kveite... 690 690 - - - - Båkveite... 423 423 - - -- - Fyndre... 310 310 - - - - Uer... 938 1825 113 - - - Steinbit... 2 581 2 578 2 - - I at 97 538 20 643 )s 406 16 511 53 853 1125 Lever 76 920. Utvunnet damptran: 31009 h, rogn 2 550 h, herav satet 630, iset 1920. 1 )Herav ti rotskjær 1750 tonn. 2 ) Heri inkudert 5 tonn brosme, 8 tonn kveite, 9 tonn fyndre, 8 tonn steinbit, 150 tonn uer og 1 tonn båkveite utegemt i uken 3-10 oktober. etter at hjemmemarkedet hadde fått sitt. Hjemmemarkecskj Ø p erne betate oppti 08 sh. pr. c ran i Æorrige uke. Ansagsvis var 150 skotske drivere, hvorav de Hes.te motorfartøyer ankom1111et ti Grea.t Y armout.h og man ventet ennå noen stykker. At i at be eet i forrige uke iandbrakt 7000 crans ti en verdi av :E 25 300. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 10. oktober be eet i hoandske havner ianclbmkt 35 260.tnr. fiskepakket satsid, hvorav 20 950 tnr..tråsic. Siden rfiskets begynnese har det vært innbrakt 564 795 tønner mot 555 587.tnr. i fjor. Årets,f,angst bestrn av 360 162 tnr. matjes, 115 380 tnr. fusic, 75 311 tnr. utgytt sid og 16 924 tnr. runcsatet vare. Det er i år eksportert 198 751 tnr. hoandsk -sid.mot 129 423 tnr. samtic.i.g i fjor. ) ATLAS FISKEFINDER Det nye ekkoodd med Atas Echograph og Echoskop i et apparat. Både Echographen (skriveren) og Echos<opet (ysskjermen) <an stå inn<opet samtidig si< at man får registrert på papiret at man observerer på yss<jermen. (Skriveren kan også kopes ut nar man ønsker å spare papir). Registrering. ECHOGRAPH: O -100 ECHOSKOP: 25favnerdyptfet, 00-200 innstibart hvor- 200-300 favner. somhest meom O - 300 favner. Instaasjon og service ved dyktige forhandere over hee andet AKSJESELSKAPET NERA PILESTREDET 75 c SENTRALBORD 46 19 50 OSLO Abonner på "Fiskets Gang'#~ Da er du trygg! Da går du ikke gipp av noen meding. Du sikrer deg din de av angsten - og hoder god kontakt med 1-nd. med engere b. ukstid. ~--~=========~ 526

Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Nr. 43, 29. oktober 1953 VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET 1953. Ved sekretær Arthur Hom Med dett.e egges fram resutatene av direktoratets driftsøkonomiske unders}jkeser for vintersidfisket 1953. Unde~:sØkesen for 1953 er en fortsettese av den serie årig.e undersøkeser som har vært foretatt for dette sesongfi~ke fra og med 1941, unntatt.i årene 1944-46. UndersØkesen er som tidigere basert på friviig innsending av re,gnskaper dir.ekte ti Fiskeridirektonatet. Regnskapene avgis på et spesiet oppgjørsskjema som gjennom Noregs Si.desasag s.endes ti et :tørre utvag av J.arko.ster. Detakese og representasjon. Som det går fram av oppstiingen nedenfor, omfatter undersøkesen i år i at 66 Jærre farkoster enn i fjor. Garnfarkoster i undersøkesen Snurpere,i undersøkesen.. 1952 376 98 1953 302 106 I at 474 408 Imidertid var også den totae deta1cese gåh e,n de tibake fra foregående år. I 1952 var tauet på garntfarkoster med fangstmengde ov er 100 hj i at 1885, mens det tisvarende ta for 1953 var 1587. Repr,esentasj.onspr.osenten for garn kom,såedes også i år rt:i å ig.ge på om ag 19 pst. (se oppstiingen nedenfor). For.snurperne Økte den totae detakesen fr,a 47 4 farkoster i fj.or ti 482 i år, mens utvaget i under.søkesen samtidig.gikk opp fra 98 ti 106 farkoster, s.ik at mpresentasj.onspwsenten be noe større, nemig 22 pst. I at 1 I under- pst. søkesen Garn. Anta brkos ter 587 302 19.0 Fangstm.eng.de, h.. 2 413 956 494 072 20.5 Fangstverdi, kr... 41 240 821 8 552 942 20.7 Snurp. Anta farkoster 482 106 22.0 Fangstmengde, h.. 3 996 578 058 304 26.5 Fangstver.di, kr... 71 566 347 18 581 058 26.0 Representativiteten. S:pØr små.et om hrvorvidt en kan nytte de forskj dige r,e.gnsmpstau i undersøke&en - tf. eks. ~fangstverdi, mstnader, otter o. 1. - som uttrykk for tisvarende størreser i hee massen, er et spørsmå om undersøkesesmateriaets 1 Oppgaver.fra Noregs Sidesasag. representativi,tet. I noen utstrekning kan en kontroere dette. En kj.e.nner nemig både fangstmengde og -verdi for både garnfåten og snurpefåten i under.søkeis.esåret, samt detakesen. Når det gjeder størresesforcleingen av Hå ten har en oppgaver for året som.går foran undersøkesesåret. Disse oppg1aver kan også nyttes idet variasjone,ne fra år ti.i år ikke.er store. Når en i det etterføgende i dette avsnitt taer om at visse data,i under.søkdsen igger for høyt ej.er avt) eer at uncer>søkesen viser for gode eer dårige resutater, er eet hee tiden i forhod ti.hva en mener den samme størrc.se i hee massen.taktisk har vært. Av oppstiingen ovenfor ser en at mens taet på garnfark oster i undersøkesen u.tgj orde 19 pst. av ae.garnfarkoster, omrfattet deres rfangstmengde 20.5 pst. av a gm 111fangst. Dette er bar.e et annet uttrykk rfor fo.rskj een i den gjennomsnittige fangstmengde i,utvag og masse, som var henhodsvis 1636 h og 1521 h pr. farkost. Av dette kan en sut.te at en i utvaget i.sin hehet har fått med for mange gode garnfarkoster, e. v. s. farkoster med stor fang.shnengce. Da store farkoster gj ennomgåe.nde har-stø.rre fangstmengder.enn mindre rfarkoster, er eet naturig å søke forkaringen i.at en har tf,ått med for mange store farkoster. En ser ea også.av tab. at de store garn,farwstene er angt.sterkere 1 epresentert i 1953-uncersØkesen enn i 1952... undersøkesen. Tar en det forhod i betraktning at prosent-fordeingen for <<ae g;armfarkoster» i 1952 også on11fattet farkoster anec fangstmengde under 100 h, mens derin11ot dette ikke var tifee for prosentfordeingen for garnfarkostene i undersøkesen 1952, må 1952~uncers)Z)kesen sies å vær.e meget representativ m.. o. t. farkost- størresen. Men sev om eet kan konstateres at undersøkesen i år onrfatter for 1mange store (og gode) farkoster, dersom en betrakter ae gam1jm koster under ett, kan.en ikke dermed utede om dette utsagn.gjeder samtige tre farmstgrupper, criv.garn,.settegarn o.g kombinerte, eer bare en euer to av dem, - og i tifee hv.iken. Tdi,gere pnbikasjoner. <<Vintersidfiskets Ønnsomhet 1940-43», Årsberetning vedkommende Nor.ges giskerier 1943 - nr. 5. <<Vi111tersicJ:f.iskets Ønns01nhet.1947-49», År sberetning vedkommende Norges F.~skerier 1949 -nr. 6. «v"'-intersi,cfiskets Ønnsomhet 1950», trykt i <<Fiskets Gang nr. S, 1950. Og:stå utgitt.som særtrykk, «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr. 2-1951. «Y~inters~cfiskets Ønnsomhet 1951», trykt i «F.i~Skets Gang» nr. 47, 1951. Og:så utg;i.tt som særtrykk, <<Fiskeric~rektoratets SmåskriÆter» nr. 13-1951. «V-intersicfiskcis Ønnsomhet 1952», trykt i «F.i skets Gang» nr. 39-40, 1952. Også.utgitt som særtrykk, <<Fisker.idirektoratets Småskrif,ter» nr. 8, 1952. 527

Tabe. Under 35,0 fot 35,0-39,9 fot... 40,0-44,9 >).. 45.0-49,9 )).... 50,0-54,9 ))...... 55,0-59,9 )).. 60,0-64,9 >). 65,0-69,9 )).... 70,0 fot og over U oppgitt engde... Garnfarkoster i undersøkesen Ae garnfar koster 1952 % 1,3} 8,5 18,9 67,0 18,9 19,4 10,6} 10,4 7,5 33,0 4,5 1953 % 0,9} 3,3 12,3 47,0 11,3 19,2 14,6} 16,2 12,3 53,0 9,9 1951 % 7,2} 12,9 20,9 76,0 22,2 12,8 10,2} 6,2 3,5 2,40 3,2 0,9 1952 % 8,2 20,1) 76,4 8,9 21,9 14,3 9,6} 7,1 4,0 23,6 3,1 2,8 I at.... Gjennomsnittsengde.... Fot 51,1 Fot 56,6 Fot 48,9 Fot 48,4 Ae fo11hod tatt i betraktning, ser det imidertid ut ti at det er s1pesiet for dr,iv,~arn en har fått med for mange stor.e og gode [ar koster (stor bngs.tmengde). Der1mot ser det ut ti at de Øvrige gruppe.r, settegarn og kombinerte, er bra re,pre,sentative m. o. t. disse størreser. Den gjennomsnittige farkoststørrese og gj ennomsnittsrfangsten for «aje garnfarkoster under ett» i.gger såedes noe for høyt både som føge av at de,store driverne er for sterki: representert, og videre på 1grunn av at de enkete farkostgrupper går inn i undersøkejsesmateria1et i et,annet forhod enn hee massen. Gjennomsnittsfangsten for hee smwpefåten var i 1953 om Jag 8290 h.pr. farkost, - verdten om ag kr. 148 500 pr. farkost. I undersøwsesmatericijet var de tisvarende ta i 1953 h.h.v. 9984 h og 175 293 kr. (se tab. i a). Fon~kje en var atså betyde.i~g. Det,er naturig å søke årsaken ti denne tforskjeen i det forhod at en har fått med for mange Store farkoster i utvaget. Studerer en tab. 2 ser en at i.1952 besto 41.4,pst. av snurpefåten av farkoster på 100 rfot og ov,er, og 58.6 pst. av farkoster under 100 fot. I utvaget i 1953 har en 57.6 pst. av farkostene i si:ørresen 100 fot og over, og 42.4.pst. under 100 fot, - a.tså et motsatt forhod. De store fangstmengc1ene har så.jedes.fått for s tor vekt,i gj.ennomsnitttet for hee utvaget (for damifarwstene o,g,motorfarmstene på 100 fot og over). Dette forkarer :imidertid ikke hee forskjeen. Ogs å gjennom SJnittsfangsten f.or de uike :f.ar~ostgrupper må avvike noe f.m de tisvarende gjennomsnitt i hee massen. Sammenhodt med resiutajtene fra.tidigere års undersøkeser, er det grunn ti å anta,at det er særig tcvet for den m:inste snurpergrup,pen (under 100 fot).som ig.ger for høyt. Hvor mye for høyt, er,i {ike godt å si. Undm forutsetning av at,f,angstmengdene for de Øvrig;e grupper 'er riktige, vi dif,feransen utgjøre om ag 1700 h. I den utstrekning også fangstmengden for de andre,farkostgrupjper ig;ger for høyt, vi sjøsagt denne differansen reduseres. Hovedtabeenes form. Hovedtabetene for 1953 (tab. I og i) er utarbeidet p~ samme måte JSom for 1952. (For en nærmere beskrivese se «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr. 2, 1951). Tabe 2. Under 50 fot 50,0-59,9 fot.... ' '. 60,0-69,9 >)..... 70,0-79,9 ))..... 80,0-89,9 ))..... 90,0-99,9 )).. -109,9 )).... 110,0-119,9 ))...... 120,0-129,9 ))...... 130,0 fot og over... Uoppgitt. ' I at.... Gj ennomsnittsengde Snurpere i undersøkesen Ae snurpere 1952-2,0 % 1~:~ 56,1 15,3 23,5 13,3} 13,3 8,2 43,9 9,1 Fot 98,6 1953 % ~:~\42,4 15,1 17,0 20,8} 16,0 13,2 57,6 7,6 Fot 102,2 1951 % 2,51 2,8 1~j 56,2 16,7 18,8 17,4} 15,6 5,5 43,8 5,1 0,2 Fot 96,0 1952 % 4,51 3,6 4 7 9,9 58 ' 6 15,8 20,1 15,0} 14,8 6,1 41,4 5,3 0,2 Fot 94,6 528

..&,_ r---------,--_.."";;".,.---,----.---.--------"''øo Nei-to ma~tnsou:.dt1v9a n-- SeHe9atn- - - - Kombinert 'jarnfoske.. Ae '3"'"{"-'kos-cr -...- \ \ / ''-,, 37So f----t--'\--t-----+-+/---1--- '~.,.---J..J' Ae snurpete- - - - - 1---:----t----:-'---'<- +----.----.---+---7/"'-f-1-~~~ \ / / sao \ // 275. \/ /1\.. \+-:-"-/-+--------A.c---4--_.._,.,s.......;,.. -r-----~~..--'1'/k)'j"jb' ~-~~ ~,... +. _._...:... :-1- ;:: r-., '-.,, '-- - - - q~. "... " y '~- /]Sa \_ ISoo,~ _/ "" /2$ø.,et--~.. '~ / ' ~~=--~C'-~:+----t----+---t-----''::...:--1-------r/~-+-_..:'~-+' øø ~/r--_~, ----v ' '\ 7So +---+~-"'----'>,ct----+---+----+---+-------+-----+ Soo I!Jif 17'17 19So 19.f 19>! Nedenfor ska en beskrive tabeene i hovedtrekk : Tabe I. (GarnfarJwster). P.å grunn av noe svakere representasjon, har.en i år ikke spittet.materiaet opp i så,mange undergrupper >Som tidigere. For drivgarn er det bar.e skit meom farm.ster.o-ver og under 55 fot, - tidigere va.r sistnevnte gruppe igjen det i to. For settegarn hadde en før hee 1f,ire størresesgrujpper,.i år har en bare to, og skiu.et er satt ved 40 fot. De mmbinerte er gitt samme gr.up;pering som driverne. I o.g med at en bare har sått SC:!mmen noen av de tidigere brukte undergrupper, er muigheten for sammeni~n:lng med tidigere år bibehodt. Pmzkt 11-14. Ikke ae oppgjør har hatt en fordeing av deingsfangsten på samtige tre Jmtegor,ier «far.kost», «redskap)> og <<mannskap». Der en 'Sik,fordeUng har mang.et, er den bitt beregnet. Pnnkt 10 a og 18. UtgiHer ti brense og smøreoje er i si,n hehet oppført under punkt 18. Den de av ci>sse utgifter som har vært dekket.som feuesutgiæter, er iført opp under punkt 10 a. Differa;nsen har vanigvis vært dekket av farkost.parten. Pzmkt 19 omfatter ae utgifter før og under sesongen ti nyanska#ese og vedikehod av redskaper. Trekker en recskapsutgi.ftene under punkt 10 c fra redsmpsutgitftene under punkt 19, får en fram de redskapsutgifter som i overveiende grad er bitt dekket av r.edsmpsparten. P.nnkt 10 b og 16. Utgifter ti proviant (ikke tørrmat) har vært dekket des.som fdesutgirfter og des som særutgi,fter f.or mannskapet. P'/nkt 24. På.spØrreskjemaet be fiskets varighet definert som tidsrommet. fra den dag ottmannskapet be beordret ombord tij den ca,g det gikk fra borde igjen. Den tid utover dette som måtte være anvendt i samband med Jar-bereding og avsutting av fisket, har en ingen oppysninger om. Tabe I. (Snur,pefarkoster). Som nevnt foran har en i år gitt tatbeien,f.or snurpere en noen annen form enn tid~ igere. Under punkt A er det,gitt en kort kara\ter.istikk av uncersøkesesmatedaet. Dernest er eet under punkt B gitt en framstiing av oppgjøret sik eet har væ~rt foretatt med mannskapet. FeLesutgiftene er ikke spesifisert her, men nedenfor under punkt C. 2. Under punkt C er satt opp det rf:ustenc:ige crirfrtsreg,nskap rf.or rederi og mannskap. Ptunkt D gir oppysning.er om redskapsutstyret, og punkt E am rf.iskets vari.ghet. :.S o Nr. 43. 29. oktober 1953. Samme størrejses,gruppering som tidigere er behodt. Av de enkete reg;nsmpsdata under punkt C er det bare avskrivninge1' på redskap som :ikkie har vært ta:tt med i tabeen for JSnur.pere tidigere. Rente1' på gjed er i år tatt ut av tabeen. Rentepo,sten \Utgjorde tkr. 2683 i gjennomsnitt for cve snurpere i 1953. Neden-bor ska en knytte noen merknader ti enkete regnskepsposter : P.nnkt B. 1 og B. 2. I ikihet med fjorårets undersøkese er g;odtgjørese ti hjepere («boms») tr.ukket fra i f-angstmengde og verdi. Punkt B. 10 om:fatter prov~antutgitfter som 1111Mnskapet har hatt p.å fejes ag, dag ikke tørrmatutgiæter som hver mann m:åtte ha.særskit. Eunkt B. 9 --;- B. 10 == B. 11. P.u.nkt C. 2 og C. 3 a. Regnskapsdataene under disse punkter er basert p.å,fiustendige og påiteige oppgaver. Anneredes fm hoder det seg med.regnskapsdataene under punkt C 3 b. Her hat en,i noen utstrekning måttet benytte seg.av beregninger, da o,p,pgavemater iaet har vært ufu.,stendig. Dessuten.cre.ier det seg her.om.regnsmpsop:pgaver som i.stor utstr.ekning må bi preget av op;pgavegiveren.s skjønn. Bortsett fra posten <<avskrivninger på redskap» har en imidertid for ae disse posters vedkommende hotdt seg ti de taj som er gitt opp i SIPØrreskj en1aet. I de tifeer spørsmåene ikke er bitt besvart, har en nyttet beregninger. A1t i at b1ir,såedes utsa.gnskrarf.ten ti regnskapsoppgavene under punkt C. 3 b ikke så god som for de Øvrige oppgavene, så ta,ene 1tnå brukes 1ned forsiktighet. Dette gjeder sjøs cvgt også taene under punkt C. 4, - rederiets net.to crirfts i nntekter. De avskrivn1ngsprosenter som er oppgitt for farkosten, varierer fra 5 ti O prosent, - de fteste fra 6 ti 8 prosent. Hviket verdigrunnag smn har vært nyttet, går ikke kart fram av op.pg;avene. Avskrivningene på redskap er beregnet.sik: Årig tap og forringese av nøter med utstyr (ikke notbåter og ettbåter) er.ansjått ti å utgjøre 25 pst. av verdien (p. D. 2). Tap og skcvde har en.imidertid oppgave over (p. C. 3 a). Disse beøp trekkes [ra. Ti resten egges JS.å avskrivninger på notbåter og ettbåter, hviket er ansått ti 5 pst. av verdien (p. D. 3). De totae avskrivninger kommer såedes ti å omfatte både <<Redskapsta.p, redskapssmce» (p. C. 3 a) og <<Avskrevet på.redskap» (p. C. 3 b). Driftsresutatene for garn. Lottmannskapets inntekter. Betrakter en det innbyrdes forhod mehom de tre bruksartene, drivgarn, settegarn og kmnbinerte (se tab. I) ser en at den sistnevnte viser de høyeste ta både m. o. t.,f.angst.mengde (o,g 1netto J.nannsott i 'sesongen. Lav'e.st igger settegam1sgruppen med en,:tangstmengde på ikke fut en tredjede av de kombinertes fangstmengde, og en netto mannsott på godt o.g ve en tredjede. De største driverne hadde en :6angstmengde som å ike opp ti de største kombinerte garnfarkostene. Netto mannsotten var imidertid atskiig avere på de største driverne enn på de største Jwmbinerte. På de minste driverne oppnådde mannskapet bare ve hav,parten så store otter som på de minste kombinerte. Betrakter en netto-ukeottene,.finner en ~kke den store [orskj.e meom setteg;arnsfarkostene og de Øvrige. Dette må ses i sammenheng med.settegarns[iskets korte sesong i 529

Tabe I. Vintersidfisket 1953. Regnskapsresutater. GMnjMkoster. Drivgarn Sette garn I II I II Ae Under 40,0 40,0 fot og fot over Ae Kombinert garnfiske I II Under 55 fot 55 fot og over Ae Ae ------------------------+-----~----~~----~-----------7------~----~----~------~----- 1. Anta fark. i undersøk... 2. Gjennomsn. engde i fot. 3. Gjennomsn. anta HK.. 4. Anta mann i at.... 5. Ant. mann (ottakere) pr. farkost.... Under 55,0 fot 51 49,8 40 382 7,5 55,0 fot og over 129 63,9 77 1 241 9,6 180 60,0 66 1 623 9,0 9 35,9 19 44 +,9 29 44,0 28 167 5,8 38 42,1 26 211 5,6 52 46,7 36 341 6,6 32 60,8 63 246 7,7 84 52,1 46 587 7,0 garnfarkoster under ett 302 56,6 52 2 421 8,0 Gfennomsnitt P1'. farkost: oppgfø1': 6. Fangstmengde, h.... 7. Fangstverdi........ kr. 8. Andre inntekter... >> 9. Inntekter i at (bruttof.) >> 10. Feesutgifter... Herav: a) Brense- og smøreoje m.v... >> b) Proviant... >> c) Garnsk. og redsk.tap >> d) Diverse... >> 11. Deingsfangst... >> Herav får: 12. Farkosten... >> 13. Redskapene... >> 14. Mannskapet... >> 15. Som gir mannsott.... >> 16. Utgifter ti fees prov. pr. >> mann... >> 17. Nett o manns ott... >> 1106 19 167 ' 34 19 201 833 627 112 17 57 18 368 4 482 4 996 8 890 1186 85 1102 2 018 35 398 405 35 803 1 983 1486 317 30 150 33 820 9 733 8 770 15 317 1 592 144 1448 1 760 30 799 300 31 099 1 657 1 245 260 27 125 29 442 8 245 7 701 13 496 1477 127 1 350 433 6 390 6 390 384 244 117 23 6 006 715 2 336 2 955 604 40 564 578 9102 308 9 410 745 546 179 O 10 8665 1 638 2 504 4 523 786 49 737 544 8 460 235 8 695 659 474 164 13 8 8 036 1419 2 464 4153 748 47 701 734 28 572 222 28 794 1 855 1294 420 78 63 26 939 5 873 7 678 13 388 2 042 136 906 2 082 34 926 303 35 229 2 177 1 751 289 37 100 33 052 7 834 9 387 15 831 2 059 181 1 878 1 866 30 993 253 31 246 1 978 1468 370 63 77 29 268 6 620 8 329 14 319 2 049 155 1 894 1 636 28 042 279 28 321 1 621 1 210 279 35 97 26 700 6 934 7 217 12 549 1544 125 1419 Spesiee utgifte1' i anedning sesongen: 18. Brense- og smøreoje m.v.>> 19. Redskapsutgifter... >> 20. Disse utgifter tisammen>> 016 3 756 4 772 1 864 6 289 8 153 1624 5 594 7 218 399 562 1 961 538 2 170 2 708 505 2 026 2 531 1 348 4 949 6 297 2 064 5 302 7 366 1 621 5 084 6 705 1482 5 003 6 485 Redskapsutstyret: 21. Anta garn.... 22. Verdi av garn med tihørende utstyr da sesongen tok ti, i at pr. farkost, kr. 23. Gjennomsn. pr. garn, kr.. 47 12 655 269 80 21 396 268 71 18 919 268 36 6 244 173 43 7 321 170 41 7 067 172 88 19 795 225 122 25 540 209 101 21984 218 76 18 280 241 Fiskets varighet: 24. Fiskets varighet i døgn 1.. 25. Anta fangstdøgn.... 26. Netto manns. pr. uke 2, kr. 49 10 155 53 13 191 52 12 183 28 7 155 32 8 159 31 8 158 64 18 207 64 20 206 64 19 207 53 13 187 Prosentta: 27. Bruttofangst.... 28. Feesutgifter.... 29. Deingsfangst...... 30. Ti farkosten.... 31. Ti redskapene.... 32. Ti mannskapet.... 33. Brense- og smøreoje m.v.. 34. Redskapsutgifter.... 35. Disse utg. tis. (33 +34).. 4,3 95,7 23,3 26,0 46,4 5,3 19,6 24,9 5,5 94,5 27,2 24,5 42,8 5,2 17,6 22,8 5,3 94,7 26,5 24,7 43,5 5,2 18,0 23,2 6,0 94,0 11,2 36,6 46,2 6,2 24,5 30,7 7,9 92,1 17,4 26,6 48,1 5,7 23,1 28,8 7,6 92,4 16,3 28,3 47,8 5,8 23,3 29,1 6,4 93,6 20,4 26,7 46,5 4,7 17,2 21,9 6,2 93,8 22,2 26,6 45,0 5,9 15,0 20,9 6,3 93,7 21,2 26,7 45,8 5,2 16,3 21,5 5,7 94,3 24,5 25,5 45,3 5,2 18,7 22,9 Fra ottmannskapet kom ombord ti det gikk fra borde igjen. 2 Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant. (16). 530

forhod ti de Øvr i~es. De minste settegarnsfarkostene oppviste ti og med ike store umotter som de minste driverne. De kombinerte garnfarmstene hadde i gjennon1!snitt 12 dager enger driftstid enn driverne, så utregnet pr. uke var ikke mannsjotten på de kmnbinerte stort høyere enn på de største dr.iverne. I figur er,g itt en grafisk framstiing av nettomannsottene for årene 1941~3 og 1947-53. Av denne ser en at.nedgan~en i netto-nrannsotten (i gjennomsnitt for ae garnfarkoster) &.ra 1951 ti 1952 fortsatte i 1953. I perioden 1947-53 OPipviste både 1947 og 1948, 1951 og 1952 høyere.o1tter enn 1953. Og mens en i 1952 hadde en stigning i ottene både for settegarn og kombinerte, hadde en.i 1953 nedgang for.samtige bruksarter. Nedgangen har vært sterkest for,settegarn, - eet er bare 1941 som viser CLvere ta for netto-mannsotten på settegarn. I tab. 5 er gitt en oversikt over netto-1nannsottene i årene 1949-1953. Som det går fram av tabej. 3 er det hare for 1953 en har søkt å komme.fr.am ti et wstnadsovers.ia.g for de uike [arkostgrupper. Når de samme tastørreser i tabeen også er nyttet som ansag for årskostnadene også i de to foregående år, er ikke det gjort ut fra den tro at størresene o~så faktisk har vært konstant. Tvert inrot,regner en med at en nøyaktig bere~~ning vie vist forskje i kostnadstaene fra år.tij år, både som fø~ge av forandringer i prisnivå og som fø Lge av variasjon i undersøkesesmater.iaets sammensetning. Da det id<:e har vært muig å foreta den nødvendige justering av kostnacstaene,for 1951 og 1952, har en ikeve nyttet kostnadstalene for 1953, ut fra den betraktning at år skostnadene har en angt større stabiitet over en periode på.tre år, enn fangstinntektene. Om taene for netto driftsinntekten i 1951 og 1952 bir usikre, vi de ikeve, - sammenhodt 1nec netto criftsinntektsta.ene for 1953, - gi et inntrykk av nivået for denne størrese i perioden 1951-53. Og noe mer gjør ikke beregningen krav på å si. Farkostens inntekter og kostnader. Da de siste tre årene representerer et godt år, et middes år og et mindre.godt år i vintersidfisket (en tenker her på de otter mannskapet har oppnådd), kan det være av interesse å ;ior søk:e å komme fram ti et uttrykk for hvor store netto cr.i.fts inntekter farkosteiere.n har hatt etter at ae kostnader har vært ced<:et. I tabe I finnes bare ta for.brutto-farkostpart, sclmt oppgave over de utgifter ti brense- og smøreoj.e som har vær t dekket a:v farkostparten. Ska: en imidertid komme fram ti farkostens netto-driftsinntekter, trenger en i ti.egg.oppgave over,f.arkostens årskostnader, så som vedikehod, assuranse og avskrivninger, og den ande av disse kostnader som kan henregnes ti vintersicsesongen. Sike o.p.p.g<vver har en ikke kunnet innhente direkte f.r,a fiskeren, så en har vært nødt ti å nytte beregninger for disse. poster.s vedkommende (se tabe 3). Det må her understrems at de beregnede ta ikke gjør krav på å være annet enn.gr.ove ansag for de størreser eet her dreier seg om. FØgende merknader.ska gjøres ti taene i ko. 3-8 i tabeen : Vedikehodskostnadene (kol 3) er beregnet på grunnag av Fiskeriteingen 1948, 3. hefte, tab. 168 og størresesfordeingen av farkostene i 1953-undersØkesen. En ha.r regnet med 40 pst. pris.stig;ning fra 1948 ti 1953. Oppgavene over,assuranse (ko. 4) bygger på regnskapsdata fra regnskapspiktige debitorer i Statens F iskarba.nk. Avskrivningene (ko. 5) er satt ti 8 pst. av den verdi (av farkost med utstyr) som oppsynssjefen oppgir i Vintersicberetnin~en 1952. I henhod ti denne var gjennomsnittsverdien pr. farkost om.ag kr. 94 500 for driverne, kr. 31 000 for settegarn o.g om,ag kr. 58 000 for kombinerte. (V erdigrunna.get er 1a.ntakei.g,sa.g.s.verdi). Av summ:en a v beregnete år.skostnader.f.or 1953 (ko. 6) har en henregnet ti vintersidf.isket ansagsvis 40 pst. for driverne, 30 pst. for settegarn.og 50 pst. for de kombinerte. Tabe 3. Beregning av farkostenes netto driftsinntekter 1951-53. Gjenno1nsnitt pr. farkost. Beregnete årskostnader Farkost Sesong- Ande av års- Netto part kostnad Vedike- Assu- Avskriv- I at kostnad, driftshod ran se ning vintersidf. inntekter kr. kr. kr. kr. kr. kr. % kr. kr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Drivgarn... 1951 16 001 613 7 840 7 548 1952 9 635 433 7 840 1 362 1953 8 245 379 9100 3 000 7 500 19 600 40 7 840 26 Settegarn... 1951 1664 118 1 800 -;- 254 1952 2 295 96 1 800 399 1953 1419 31 3 500 1 000 2 500 7 000 30 1 800 -;- 329 Kombinert... 1951 7 777 66 6 800 911 1952 8 128 123 6 800 1205 1953 6 624 153 7 000 2 000 4 600 13 600 50 6 800 329 Ae garn... 1951 10 484 334 6 410 3 740 1952 7 883 290 6 410 1183 1953 6 934 272 7 500 2 360 5 780 15 640 41 6 410 252 531

Nr. 43, 29. oktober f953, Tabe 4. Beregning av redskapens 1Mtto-d1'iftsinntekter 1947-53. Gfennomsnitt pr. farkost. Drivgarn Settegarn ' 1947 1947 Redskapspart kr. 10 403 1948 11111 1949 7 352 1950 7 322 1951 13 093 1952 8 496 1953 7 701 4441 1948 8 623 1949 5118 1950 3145 1951 3 570 1952 7 224 1953 2 464 J{ombinert..,... 1947 11195 1948 17 092 1949 8 226 1950 8 926 1951 10 520 1952 10 578 1953 8 329 nyanskaffese avskrivning inntekt kr. kr. Vedikehod, Vedikehod, Netto drifts- Redskapsverdi ved årets begynnese kr. kr. 2 3 4 5 4 620 4 265 6138 11225 3 603 4 013 7 098 10 560 4 875 4 769 2 583 12 549 5 590 5 358 1964 14101 7114 6 455 6 638 16 987 7 204 6 632 1864 17 452 5 567 7 189 512 18 919 1900 1539 2 902 4 810 2 338 795 6 828 5 610 2 535 2 163 2 955 6 759 2 645 2 815 330 8 797 2 020 2 399 1171 7 496 2 002 2 457 4 767 7 679 2 013 2 261 203 7 067 4 420 4 094 7101 12 040 4 670 4 736 12 356 13 930 5 001 4 725 3 501 13 897 6 271 5 848 3 094 17 201 5 394 5 409 5 111 15 908 5 558 5 656 4 922 16 634 5 021 6 215 2114 18 280 Redswpens 1:nnte!?ter og!?ostnade1'. Tabe 4 viser.en beregning av hv.or ~Store netto dr iftsinntekter redskapseierne har hatt i.de siste 7 årene. TaMene i koonne, 2 og 5 er hentet [ra de driftsøkonomi ske undersøkeser for hvert.av.år.ene. K~oonne 3 viser SW11 1nen av vedikehold og arvskrivninger for hve.rt av årene, og disse ta.uene er en mmmet fram ti på grunnag av føgende beregning: F.or hee perioden 1947-53 har en surnmert opij ae vedikehods- og nyanskaffeseskostnader, og så rejgnet ut hvor mange prosent dette beøp utgjør av summen av.redsmp sverdiene for samme periode. Enr drivgarn utgjør denne prosent 38, for settegarn 32 og for kombinerte 34. For criv.gar.n f. eks. er så 38 pst. av redskaps!verdien v.ed hvert års begynnese nyttet som ansag rfor summen av v.edikehods- o.g avskriv.ningskos tnader,f,or hvert a'v årene. P.å samme,måte er tilsvarende.ta for,settegarn og kombinerte regnet ut, bare med den forskje at for disse bruksarter er nyttet h.h.v. 32 o.g 34 pst. Sammenikner en ko. 2 og ko. 3, egger en me,rke ti at bevegesene i førstnevnte.tarekke er mer ujamn enn i sistnevnte. En må.i den.forbindese huske på at nyanskaffesene ett år i en vis,s utstreming bir påvirket av hvor store recskapsinntektene har vært i.året før, og da variasjonene i inntekt er ganske stnre fra år ti år, vi nyanskaf- 1fesesrekken få et annet fm.1øp enn hva det faktiske nyanskaff.esesbehovet.skuue tisi.i de enkete år. Det er imidertid rimeig å anta at summen a v nyanskaffeser og vedikehod av redskapen i Øpet av hee perioden gir et tinærmet uttrykk 1for hv,a som er tapt, sett og påko,stet i vedikehod i sam1111e periode. Taene i koonne 3 viser en rimeig utv.iking når en tar den stigende redska.psverci Cf.orårsaket av større recska.psbehodninger ved opphev.esen av rasjoneringen,.og av pr-isstigning) i betraktnmg. Det går [ram av monne 4 at nettodriftsinntekten for drivgarn i årene 1949-53 har igget på et avere nivå enn for årejne 1947-48. Et unntak.er her 1951 som var et særs godt år for driverne. Et Eknende forhod har en for de kombinerte. Dog ser det ut ti at denne gruppen har hedre greid å hode netto-driftsinntekten oppe i de senere år. Settegarn har vi,st en iknen.ce tendens som driverne, - for cejm er det imicertid 1952 som representerer det gode året etter 1948. Driftsresutatene for snurperne. Lotmanns!?apets innte!?te1. Av <Snur perne er det 1notorfarkostene på 100 f.ot og over som vis.ejr de heste resutatene både fangstmessi.g sett, og når eet gjeder 1111annsottene (se t.ab. II a). Forskjeen i netto mannsjott mei.om de største og minste motonsnurperne i utv.a.get, utgjør om ag kr. 900. Det er mui.g at forskjeen har vært enda større meom tisvarende grupper i hee massen, da det ser ut ti at det i ut!vaget er kommet med,fo,r mange gode farkoster bant de minste motorsnurperne (jfr. avsnittet om representativ.itet). I 1952 hadde.mannskapet på de.største k01nbinerte garnfarkostene nesten ike stor nettoott s.om mannsmpet på de minste motorsnurperne, - forskjden v.ar bare om ag kr. 100 i de sistnevntes favør. Også i 1953 va1' det otten på de ko11111binerte garn,{arkostene som å nærmest opp ti otten på de små motorsnunperne, men for,skjeen var større. Ved sammenikning meom netto mannsottene for garn og snurp må en imidertid være merksam på at proviantutg.i.ftene i større utstrekning trekkes f.ra [Ør deing på snurperne enn på garnbåtene, sik at,garnfiskerne av sine otter må hode en de proviant.sj Ø, noe som fiskerne på snurperne oftest shpp.er. 532

1'abe IL a. Vintersidfisket 195:3. Regnskapsrestttater. Snttrpere. A. 1. Anta farkoster i undersøkesen.... 2. Gjennomsnittig engde i fot.... 3. Gjennomsnittig anta HK.... 4. Anta mann i at.... 5. Anta mann pr. farkost.... 6. Herav ottakere pr. farkost.... Gjemwwzsnitt pr. fa1 1 kost: B. Brttttofangst, feestttgifter m.1n. 1. Fangstmengde.......................... h. 2. Fangstverdi 1...... kr. 3. Andre inntekter........................ >> 4. Inntekter i at (bruttofangst)............ >> 5. Feesutgifter............................ >> 6. Deingsfangst............................ >> Herav får: 7. Farkost og redskap(rederiet).............. >> 8. Lottmannskapet........................ >> 9. Brutto mannsott........................ >> 10. Fees proviant pr. mann................ >> 11. Netto mannsott........................ >> 12. Nettoott pr. mann pr. uke 3 >> 1. Bnttto d1'iftsinntekter (B. 4)... kr. 2. Fees-driftskostnader (B. 5).............. >> Stuerthyre.............................. >> Teefon, teegram o...................... >> Assuranse av fangst og proviant.......... >> Annet... >> 3. Rede1'iets sæ1'-d1'iftskostnade1'.' a. spesiee for sesongen:... kr. Brense og smøreo j e o.............. >> Redskapstap, redskapsskade............ >> Annet vedikehod av redskap.......... >> Ekstraotter, hyrer, ønn.............. << Diverse.............................. >> b. Ande av årskostnade11:.... kr. Vedikehod av farkost................ >> Dekks- og maskinrekvisita............ >> Forsikring av farkost.................. >> Forsikring av redskap................ >> Avskrevet på farkost.................. >> Avskrevet på redskap................ >> Diverse.............................. >> 4. Rederiets netto driftsinntekter (B. 7 -;-C 3.)... kr. 5. Lott111Mmskapets netto driftsinntekter (B. 8).. >> C. B1'tttto driftsinntekter, driftskostnade1' og netto driftsinntekte1'. Dampfarkoster 4 119,7 325 86 21,5 16,0 10.000 165.996 4 635 170 631 4 945 165.686 114 299 51 387 3 212 449 2 763 252 170 631 4 945 3 614 138 564 629 69 653 19 884 8 595 9 091 28 878 3 205 49 956 14 351 7175 3 650 1 875 9 000 8 905 5 000 5 310 51 387 1 Nr. 43, 29. oktober 1953. M-,----o_to_r_f_ar_k_o_s_te--c-r. Damp- og Under 100 fot 45 84,7 151 858 19,1 15,7 8.246 141 204 2 344 143 548 3 660 139 887 94 069 45 818 2 912 361 2 551 253 143 548 3 660 2 716 108 432 404 34 605 5 782 3 952 5 697 17 558 1616 40 133 9130 1 399 3 004 1 736 9 518 13 616 1 730 19 331 45 818 100 fot Ae motorfark. og over under ett 57 114~8 319 1167 20,5 15,9 11.353 194 586 6 096 200 682 5 181 195 501 133 471 62 030 3 894 435 3 459 311 200 682 5 181 3 948 154 652 427 60 712 9 968 6 869 9 363 31 979 2 533 65 322 20 256 3 408 5 710 1771 16 539 13 129 4 509 7 437 62 030 102 101,5 245 2 025 19,9 15,8 9.983 171 038 4 437 175 475 4 510 170 965 116 088 54 877 3 464 403 3 061 287 175 475 4 510 3 404 134 555 417 49193 8 121 5 582 7 746 25 616 2128 54 353 15 347 2 521 4 517 1 756 13 442 13 487 3 283 12 542 54 877 106 102,2 248 2111 19.9 15,8 9.984 170.845 4 448 175 293 4 527 170 766 116 020 54 746 3 454 404 3 050 286 175 293 4 527 3413 134 555 425 49 881 8 565 5 696 7 796 25 740 2 084 54 017 15 310 2 697 4484 1760 13 104 13 314 3 348 12 122 54 746 D. Redskapstttstyret: 1. Anta nøter.... 2. Verdi av redskap med tihørende utstyr da sesongen tok ti........................ kr. 3. Verdi av notbåter og ettbåter........... >> E. Fiskets va11ighet: 1. Fiskets varighet i døgn 2 2. Anta fangstdøgn.... 2,8 62 250 38 750 77 7 2,8 63 677 32 986 71 11 3,2 72 678 36 558 78 11 3,1 69 425 34 265 75 11 3,0 69153 34 435 75 11 1 Etter fratrekk av godtgjørese ti hjeperne (<<boms>>). 2 Fra ottmannskapet kom ombord ti det gikk fra borde igjen. 3 Etter fratrekk av utgifter ti fees proviant. 533

Tabe I b. Regnskapsresutater. Smwpe1'e. ProsentjMdeing. Dampfarkost Under 100 fot Motorfarkoster 100 fot og over Ae Damp og n1.otor under ett. Brutto driftsinntekter i at.... 2. Rederiets brutto driftsinntekt.... 3. Lottmannskapets bto. driftsinntekter.... 4. Fees-driftskostnader: Stuerthyre.... Assuranse av fangst og proviant.... Annet.... 5. Rederiets sær-driftskostnader. a. Spesiee for sesongen: Oje og annet ti maskin.... Redskapsutgifter.... Hyrer m.v.... Diverse.... b. Ande av årskostnadene: Vedikehod av far kost...................... Dekks- og maskinrekvisita.... Forsikring av farkost og redskap.... Avskrevet på far kost.... Avskrevet på redskap.... Diverse.... 6. Rederiets netto driftsinntekter.... 7. Lottmannskapets netto driftsinntekter.... 67,0 30,1 2,1 0,3 0,5 11,7 10,3 16,9 1,9 8,4 4,2 3,2 5,3 5,3 2,9 3,1 30,1 65,5 31,9 1,9 0,3 0,4 4,0 6,7 12,3 1,1 6,4 1,0 3,3 6,6 9,5 1,2 13,4 31,9 66,5 30,9 2,0 0,3 0,3 5,0 8,1 15,9 1,3 10,1 1,7 3,7 8,2 6,5 2,3 3,7 30,9 66,2 31,3 1,9 0,3 0,4 4,6 7,6 14,6 1,2 8,7 1,4 3,6 7,7 7,7 1,9 7,1 31,3 66,2 31,2 1,9 0,3 0,4 4,9 7,7 14,7 1,2 8,7 1,5 3,6 7,5 7,6 1,9 6,9 31,2 Fangstmengden og Jattene på damp.snurperne ig.ger i år betrakteig under tisvarende ta fo.r de.største motors.nurperne. Om dette er et trekk som har vært fees for hee f,åten, er det vanske.,ig å ha en begrunnet mening om, da datnpfarkostene er så svakt repnesentert i utvaget, - bare 4 farkoster. Da de store,snur.perne har noe enger dri,ftstid enn de små, h.h.. v. 78 O.g 71 døgn, vi forskjeen i otten utregnet pr. uke bi reativt mindre enn for nettosesongotten. Og sammenikner en ukeottene ti garnfiiskerne med ukeottene.f.or not,f.iskerne, bir hidet.et annet enn hva sammenhkninge.n av seson,gottene g~ir. Gj ennomsniuig driftstid rfor aue.garnfarkoster var 53 døgn, mot 75 for aue snurpere. Mens netto-sesongotten f,or ae.snurpere og ae garnfarkoster var h.h.v. kr. 3050 og kr. 1419, var nettoukeottene h.h.v. kr. 286 og kr. 187. Rederiets inn.tecter og kostnader. Av en gjennomsnittig bruttoinntekt på kr. 175 293 :for ae snurpere, fikk rederiet kr. 116 020, eer.om ag 66 pst. (se tab. II b). De små motorsnurperne f.ikk gjennomsnittig pst. mindre av bruttoinntekten enn de store. De kostnader som denne receriparten ska dekke, er for eet første aue de kostnader som er spes.iee for vintersidsesongen (1punkt C. 3 a i tab. II a), og for det andre den de av årsmstnadene.som.må beastes vintersi.jcsesongen (punkt C. 3 b i tab. II a). Av de førstnevnte kostnader er eet faste hyrer!ti mannskapet og ekstr.aotter som er de mest cominer.ende. For.de små motorsnurperne utgjorde denne post 12.3 pst. av bruttoinntekten og for de.store motorsnurperne hee 15.9 pst. Ti dritvstof.f og annet maskinjm bruk gikk det med,h.hn. kr. 5782 og kr. 9968, eer 4.0 og 5.0 pst. I at hadde de,s tore motorsnur1_jerne nesten dobbet så store spes.iee,sesongkostnacer som de små, nemig kr. 60 712 mot kr. 34 605. Betrakter en ae kostnader på.recska pen, - både vedikehod og av.sk r.ivninger - under ett, egger en merke ti at disse kostnader utgjør en større pr.osent av brutto inn: tekten ifor de små motor.snurperne enn for de st.ore, nemig h.h.v. 16.2 og 14.6 pst. (I 1952 var de tisvarende prosenter 12.6 og 10.8). Av årskostnadene er det eers vedikehod av farkosten og avs<tivninger på.fm kosten som representerer de s tørste kostnads.beøp. I tab. 6 er gitt en oversikt over de viktigste av rederiets kostnader for årene 1949-53. Vedikehods- og avskrivningskostnadene både for farkosten og r.edsk.apen viser en jevnt stigende tendens i hee perioden. Drivs.toiff- og hyrekostnadene varierer mer i takt med fangstinntekten. Tisammen utgjorde dis.se kos,tnadene om ag 85 pst. av rederiets samete kostnader. Neste tabd, tabe. 7, viser reder,iets totae kostnader stiet sa11nmen med neceriets inntekter fo r sa,n11me periode. I tabden har en behodt skiet meom de kostnader.som er spesiee f.or sesongen (ko. 2) og den beregnete ænde av årswstnadene (ko. 3). Sammenhodes ta-jene i koonne 2 med taene i koonne, vi e.n egge merke ti1 at det er ganske.sterk.samvapiasjon, - hviket også er natur-ig, da hyrer ng ekstraoher som.er den.dominerende av sesong Jwstnacene, er direkte avhengig av f.ang1stinntekten. Anneredes forhoder det seg med år.swstnacene (ko. 3). Disse viser en stadig stigning i Øpet av 1_Jerioden, - ogs.å i de år r,ederiinntekten har gått tibake. Stigningen er jamnt 50 ;pst. J,ra 1950 ti 1953. Når en.ska forj.dare denne store.stigningen i vintersidfiskets ande av årskostnadene, må en J.Ørst og fremst ha.det forhod for Øye, at undersøkesesmateriaet icke bestå' av de smmne farkoster fra år t Z:Z år. En kan.så.iedes,godt tenke seg,at utvaget i de senere år har bes.tått a.v stadig kostbarer.e farkoster. Dette medfører stadig større avskrivningsgrunnag og dermed større avskrivninger på farkosten, se1v med satnme avskrivningspr.osenten fra år ti år. 534

Tabe 5. Netto mannsott 1 ) 1949-1953. Gjennomsnitt pr. farkost. 1949 kr. 1950 kr. 1951 kr. 1952 kr. 1953 kr. Drivga1'n: Under 45,0 fot o. o o 45,0-54,9 fot... 55,0 fot og over o Ae... 399 692 1 559 1 308 658 1 081 1 563 1411 1 085 1987 2 771 2 550 860} 1 511 1 979 1 680 1102 1448 1 350 Settegarn: Under 35,0 fot o. o o 35,0-39,9 fot... 40,0-44,9 fot... 45, O fot og over... Ae... 773 1 053 1 076 1 516 1198 378 523 949 1161 879 286 496 877 950 837 246} 869 1485} 1 595 1 308 564 737 701 Kombinert garnfiske: Under 45,0 fot o 45,0-54,9 fot... 55,0 fot og over o Ae Ae ga1'nfarkoster unde1' ett. o o.. 1714 1645 1 919 1 800 1 368 1488 1 825 2 019 1 861 1402 1 802 2196 2 611 2 254 2 226 2 248} 2 296 2 543 2 348 1 802 1 906 1 878 1 894 1419 Snurpenot: Dampfarkoster Motorfarkoster under fot.... Motorfarkoster fot og over Ae motorfarkoster o o Damp og motor under ett... 2 209 2 295 2 286 1 ) Etter fratrekk av utgifter ti feesproviant. 3 106 2 499 3 028 2 801 2 830 5 677 3 022 4 298 3 757 3 923 4475 2 653 4 479 3 399 3 454 2 763 2 551 3 459 3 061 3 050 Dessverre kjenner en ikke farmstv:er.dien -i undersøkesesmateriaet hvert av årene, og er denfor av~skåret fra å kontroere et s<ikt utsag.n. Når det gj eder redskapen derimot, har en oppgaver over verdien, - se ko. 6. I 1950 var gj ennomsnittsrverdien an redskapene (nøter og båter) for ae motorfark.oster 71 600 kr. mens den i 1953 var steget ti 103 700 kr. Da avskrivningene på redskapen er beregnet som en fast prosent av 1~edskapsverdien hve rt år, kan.det kanskje innvendes at dette vi føre ti1 f,or store avskrivninger etter.s om redsmpsverdien stiger. Resonnementet er ea at i den utstrekning redska,psverdien stiger som føge av :større.redskapsbehodninger (Here nøter pr. if.arkost) skue dette betinge enger evetid og avere avskrivningsprosen.ter. I denne forbindese må en imidertid ta i betraktning at fisket ve drives stadig n1er.e intest, med derav føgende stadig større tap og si1t av redskapen. Dette at f.isket drives stadig mere intenst, vi sj Øsa.gt betinge større vedikehods- og avskrivningskostnader både på farkost og redskap. I tiegg ti de faktorer som er nevnt, kommer så for-' ancr.inger i prisniv.a.et. Det ser ikke ut ti at en større.prosent av rederiets årskostnader!har vært henregnet ti vintersidsesongen 1950 enn vinters idsesonge.n 1953. I sesongen 1953 be den beregnete netto dr,iftsinntekt for de minste n1:o.torsnurperne kr. 19 331 og kr. 7437 for de st Ørste.motor.snuDperne (Dampfarko.ste.ne vis.te et underskott 1på kr. 5310. I.denne reorb1ndese må understrekes på nytt cam.pfarkostenes s:vake re1pr.esentasjon i undersøkesesmateriaet). Det vihe væ're av stor interesse å regne ut hvm stor prosent netto driftsinntekten utgjør av kapitainnsatsen. Dessverre.m.anger en.sike oppgaver. Utregnet i prosent av brutto croifts.inntektene (tab. TI a, punkt C. ) var rederiets netto crjftsinntekter i 1953 13.4 pros.ent og 3.7 prosent for h.h.v. de små og store motors.nurpere. Pr.osenten var a.tså størst for de små motorsnur.pe.rne, og.også i de tre ;f;oregående år hadde en et iknende forhod, sev om rfor,skj een meom de to gruppene var.gjennnomgående mindre. (I 1950, 1951 og 1952 var prosentene 20.5, 22.6, 15.4 for de små motorsnurper,ne og 10.4, 15.4, 12.8 for de store). Sev uten.å kj.enne den absoutte,størrese på f.orrentningsprosentene (netto dr,iftsinntekten i.prosent av kapitainnsatsen) kan det være næriggende å dra den sutning at de små motorsnurujerne i 1ttvaget har gih en større!forrentning.enn.de store. Av tabe 7, ko. 5 går j.o fram at bar.e 1952 ga en vesentig stør.re nettodrhtsinntekt fo r de store motorsnurpe1me enn for de små. I 1950 og 1953 var netto driftsinntekten for de små motorsnurperne ti og med betrakteig større enn for de store. Når det gjeder redskapen vet en at kapitainnsatsen er minst på de små motorsnmperne (se ko. 6). Gj enno.msnittstøresen på farkostene i gruppen «.under 00 fot» er gjennomgående 85 fot, - i gruppen «100 rfot og o;ver» gjennomgående 115 fot. Hvor stor ;horskje i farkostverdien (anskahe.se.sverdien) dette representerer, er vanskeig å si noe eksakt omj - det vi jo b. a. avhenge av forhodet nybygde/game farkoster og forhodet ombygde/ikke omby.gde!farkoster o. s. v. i h.h.v. den.ene og den andre.gruppen. Dersom en imidertid innskrenker seg ti å 1fo.rutsette at fark.ostvercien er mindre på de små motorsnurperne enn på de store, uten å ta s.tandpunkt ti hvor mye, vi1 de beregnete ne.tto driftsinntektene i k:o. 5 bety en stø rre forrentningspr.osent f.or de små motor.snurper.ne enn de sto.re. Når det gjemer.sammenikning av netto driftsinntektene for de to farkos tgruppene, vi en for ø.vrig bemerke at for begge grup,per er om ag 41 pst. av årskostnadene hem egnet ti vintersilcsesongen, - atså smnnze prosent. Om 535

Tabe 6. Snurp. De viktigste driftskostnader 1949-53. Gjennomsnitt pr. farkost. stoff 1 ) Hyrer og Vedikehod Avskrivning, Vedikehod Avskrivning, Prosent av ekstra- totae otter Dam pfarkoster... 1949 15.808 21 972 VIotorfarkoster under 100 fot... 1949 farkost farkost redskap redskap kostn. kr. kr. kr. kr. kr. kr. % 1950 16 679 28 829 11 526 2 303 3 970 13 144 85,5 1951 24 795 59 618 15 779 6 714 9 819 15 213 89,6 1952 23 643 44 539 19 500 8 875 15 095 18 620 88,0 1953 19 884 28 878 14 351 9 000 9 091 17 500 82,5 1950 5 595 15 927 6 368 5 091 4 380 11813 83,3 1951 6 471 20 038 5 378 6 747 4 510 13 489 83,2 1952 6 972 20 762 9 609 8 852 4 319 14 480 86 4 1953 5 782 17 558 9 130 9 518 5 697 17 568 87,3 IVIotorfarkoster 100 fot og over... 1949 1950 9 550 26 452 11 882 8 538 4 642 14114 80,7 1951 12 226 38 988 14 877 14144 7411 15 268 85,8 1952 12 136 39 800 19 810 18 814 8 747 18 363 87,4 1953 9 968 31 979 20 256 16 539 9 363 19 998 85,8 : A Ie motorfarkoster... 1949 6 685 18 947 1950 7 922 22118 9 408 6 999 4 490 13 160 81 6 1951 9 750 30 835 10 790 10 961 6 163 14 504 85,0 1952 9 082 28 541 13 777 12 922 6128 16 067 86,9 1953 8 121 25 616 15 347 13 442 7 746 19 069 86,3 1 ) Brense- og smøreoje, ku og annet ti m.askinen. Tab. 7. Snurp. Fm'kostens og 1'edskapenes (1'ederiets) inntekter, spesiee sesongkostnader, ande av årskostnader samt netto driftsinntekter 1949-53. Gjennomsnitt P1'. farkost. Rederiets Rederiets driftskostnader part av Driv- deings- Spesiee sesong- Ande av fangst årskostn. kostn. I at Netto Verdi av driftsinnt. redskapen kr. kr. kr. 1 ) kr. kr. kr. 1 2 3 4 5 6 Dampfarkoster... 1949 85 660 61 711 - - - - 1950 117 497 62 767 26 609 89 376 28 121 69 700 1951 205 642 104115 43 056 147 171 58 471 79 250 1952 166 992 92 208 55 829 148 037 18 955 96 400 1953 114 299 69 653 49 956 119 609 --;- 5 310 101 000 Motor under 100 fot... 1949 - - - - - - 1950 87 867 31 070 27 964 59 034 28 833 65 000 1951 105 047 36 721 31 344 68 065 36 982 72 700 1952 98 317 39 075 36173 75 248 23 069 77 600 1953 94 069 34 605 40133 74 738 19 331 96 700 ~1otor 100 fot og over... 1949. - - - - - - 1950 111 798 49 843 43 231 93 074 18 724 76 000 1951 157 509 67 436 52 513 119 949 37 560 80 300 1952 166 713 70 893 63 766 134 659 32 054 95 200 1953 133 471 60 712 65 322 126 034 7 437 109 200 Ae motorfarkoster... 1949 85 492 38 583 - - - - 1950 102 042 42103 36 414 78 517 23 525 71 600 1951 134 938 54 222 43 406 97 628 37 310 Ti 000 4952 126 264 52 076 47 449 99 525 26 739 84 800 1953 116 088 49193 54 353 103 546 12 542 103 700 1 ) Omfatter ikke renter på gjed. 536

dette er r.eai stisk.e.r eet vansmig å ha noen begrunnet mening om. TaUene er som tidigere nevnt basert på r.edernes egne 01ppg;aver. H v.or.stor prosent ajv årskos tnadene som i det hee.tatt ska beastes vintersi,cfisket, v.i i en viss utstrekning avhenge av skjønn. I undersøkesen har en hodt seg ti redernes skjønn på dette punkt, og eet.er verd å egge merke ti at denne prosenten ( 41 ps.t. i gjennomsnitt) er het stabi fra år ti år, enda utvagets sammensetning varierer Jra år ti år. Ved beregningen.av rederiets netto driftsinntekt er sjøsagt første be,tingese at en mmmer fram ti riktig tamessig uttrykk for rederiets sesongkostnader og årskostnader. I foreiggende t ifee er dette først og fremst spørsmå om beregningene av avsk1-ivnh1ger på. farwst og redskaper er forsvarige. Men dessuten vi eet jo være a;v avgjørende betydning rf.or netto driftsinntektens absoutte størrese hvor stor ande av årskostnacene som bea stes vintersidsesongen. I begge tifeer har en vært nødt å bygge på skjønn, og dette må.has i er,incring ved bruk av taene. For Øv.r.i:g vi. en egge ti at ved drøftingen ovenfor av rederiets dpiftsresutater, har en hee tiden beskeftiget seg med eet u,tvag av farkoster som undersøkesesmateriaet omæatter. I hviken ut s,trem.i.ng disse resutater kan gis gy:di ghet også for hee den massen utvaget er hentet fra, (1hee fåten), vi være avhengig av hvor representativt utvaget.er både m. o. t. inntektssiden og kostnadssiden. Hvor rtjpresentativt utvaget.er m. o. t. inntektsdataene, er omtat tidigere. Når det gjeder mstnadscataene, ska her bare kort bemerkes at hnukt med kri>tikk, vi disse gi et godt bide av mstnadsforhodene.også for snurperne i s.in hehet. Sammenfatning. Hovedinntrykket av årets uncersøk.ese er at vintersidfiskets Ønnsomhet i 1953 var betrakteig dårigere enn i 1952. N ecgangen i netto 1nannsotten var j a,mnt over kr. 400-600 for samtige redskapskas ser. Snurperne ga også i år den angt høyeste netto mannsotten, - om ag kr. 3.000 i gjennomsnitt, mot om a.g kr. 3.500 i 1952. Gjennomsnittsotten for garn utgjorde om ag kr. 1400, mot om Ia.g kr. 1800 i 1952. Lottene innen hver r.ecskapskasse avhenger imidertid sterkt av farko.ststørres.en. Et feestred<: for samttige recskapskas.ser synes å være at reduksjonen av ottene har vært sterkest for de stor.e farkostene. Eers ser eet ut ti at nedgangen i netto-farkostinntektene og netto-redskapsinntektene har vært reativt s1terkere enn nedgangen i netto mannsottene både for garn og snurp. Betingesen for at en ska få en utsagnskraftig drifts Økonomisk statistikk er at uncetsøkesesmateniaet er Æycig og jevnt. UndersØkesesmatePiaet for 1953 representerer i s.å måte et bekagdig tilbakeskritt i fonhod ti det materiaet en fikk inn året før. Absoutt var tibakegangen i cetake.sen på 66,farkoster, og det var særig de nuindre g~arnfarkostene som sviktet. Derved be de små farkostene ytterigere underrepresentert i utvaget. Når det gjeder snurperne var detakesen større enn året før. Det <:Junne imidertid være Ønskeig at de 1111indre snurperne be sterkere representert. En håper dette vi rette på seg i neste års driftsøkonomiske undersøkelse Jor vinter~s.idfisket. Swdyr: O v er sikt, forts. fra s. 522. Det mede1s for uken 01111 ÆØ,g ence ev.er:inger av hummer 1fra :f i1s1k er 1t;i fi,scter:ag: MØre og R101111sda 10 800 :<Jg ( p,is k r. 8 tpr. kg)j Sog'n og- Fjordane (\1.å1Øy) 1500 kg, Rog.aJ.a:ntc8000 '~g, Sik3Jgera1(ikyst.en 4000 i<jg. I Roga 1anc nppgi s det a1: 1pr i:sen ti!fisker v.i drei e se1g 101111 kr. 9 pr. 1<Jg. Rekef<i,s.ket vi1ste i s.i1ste u1ke en de bedni111;g.under 13Jnc, i sær ii La11iges.untdsdist,i.k bet innen Skcugierwdisk:s omtråde. Fi1sket på Revet deri,mot er 1m~get S11'åt1:, wntagei.g grunet m.en,gden av Uv ær i det 1S iste. Os of j 011den :hadde i u:ken 6000 <~g mkte o'g 5500 kg rå recter, Sk.agerak<kysten 8000 4000 :kg, Rng1a and 2500 kg koikte, \1Øre o1g R!OI111Sda 900 kg. Av k ra.bbe :hadde MØre og :RJo1Dsca, 28 200 ;\jg, Må,Øy 800 kg. Utandet (forts. fra side 526). Det taes om en ukket sesong i britisk sidefiske. I utgavene for 10. og 17. oktober av «The Fishing News>-\ omtaes spørsmået om innføringen av en stans i sidefisket en kort tid på vårparten. Lederen for Herring Baard Sir Frecerick Be har for en tid siden adva rt de skotske f:iskere og uttat at de må passe bedre på kvaiteten for å kunne behode s.ine markeder. \!Iange skotske fi skere Ønsker nå å vite, hvorfor de bir satt i en,særstiing og gitt advarse om kvaiteten når eet tiates engeske drivere å bringe 'iand sid av meget dårigere kvaitet i v.ånnå.nedene. «Det er aminnei.g anerkjent.at denne tidigere vårfangece sid gjør betydeig skade for næringen. Når pubikum kj 95per denne tidige s1id eer dppeds tivirket av den, bir fok så skuffet at de er.ferdige med sid og kippers for resten av året.» I mange år hadde man e.n anerkjent ukket tid,f,or sid meom sutten a1v vintersidfisket og begynnesen av eet skotske smnmersidfiske. Forts. s. 540. Nytt kurs i fisketivirking ved Statens ærebruk i Vardø. Ved Statens ForsØks- og Lærebr,uk før f1sker1bedrifte.n i Finnmark vi det i tiden 15. januar-6. juni 1954 bi hodt ~ti kurs i behanding av fiskeprodukter. Det gis først og tremst.praktisk oppæring (skjæring og [rysing av Æiet, fersk fisk, tivirking a;v sa.t fisk, rundfisk, røking m. v.). Eevene må ta de i at forefaende arbeid under kyndig instru\!sjon. Des suten g~is undervisning i. norsk, regning, bokhoderi, naturfag og.tivirkingsære. Eevene får fri under:visning, fritt opphod og sine reiseutgifter t~ og fm skoen dekket. LærebØker og arbeidskær må de betae sev. Brukets pan vi bi sendt ved henvende se ti Statens Lærebruk, VardØ. SkrdÆtitg søknad biagt med hese- og vandesattest og av skri# av skoevitnesibyrd må være innkommet Jt:i Læreb.ruket,innen 30. november d. å. 537

z ;z.a:.. ~ :-o IV o... " o er., () ~ U'1 ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti O. oktober 1953 og uken som endte O. oktober. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for- feit- og brising Frossen Frossen Frossen for- feit- og brising sid i at storsid vårsid fangst- nordsjø- og små- sid i at storsid vårsid fangst- nord- og sid sid sid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks TOLLSTEDER --------- --------- ------------ Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031.OL 05 01.01 01.02 03101.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 01.33 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... 57 32 25 - - - - - - - - - 142 - - - - - - - Oso... 7 7 - - - - - - - - - - 71 2 18 2 7 2-33 Kristiansand S 19 - - - - 19 22 12 - - - O 283-4 - - - 192 7 Egersund... - - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - - Stavanger... 28 - - - - 28 2 059 1147 91.2 - - - 396 - - 17-8 18 13 Kopervik... - - - - - - 364 183 181 - - - - - - - - - - - Haugesund... 8407-8 386 21 - - 1412 639 773 - - - 133 - - 9-90 - Bergen... 6426 5 431 257 456-282 5 241 3 290 1876 75 - - 7126 1313 596 241 88 125-81 Forø... 8654 5 329 3 325 - - - 345 226 119 - - - 73 - - - - - - - Måøy... 10 592 7 349 3 225 18 - - 2 853 2 064 515 274 - - 854 23 2 62 17 8-7 Åesund... 2 820 1621 1169 30 - - 4 912 3 461 864 587 - - 2 325 379 48 484 375 23-8 Mode... 45 27 - - - 18 863 559 131 173 - - 141 - - 3 - - - - Kristiansund N.. - - - - - - 2171 1622 271 278 - - 171 12-17 43 6 - Trondheim... 57 39 - - - 18 1467 206 165 47-49 749 121 17 106 259 130-92 Bodø... - - - - - - - - - - - - O - - - 9 - - Svovær.. c - - - - - - - - - - - - 302 113-60 32 65 - - Tromsø... 44-29 - - 15 216 78 106-12 20 476 141-60 188 33-5 Hammerfest..... - - - - - - - - - - - - 104 6-41 23 23 - Vardø... - - - - - - - - - - - - 19 5-3 - 11 - - Andre... 63 17 11 - - 35 9 4 - - - 5 366 28 36 41 2 21 122-341 I at... 37 219 19 852 16427 525 --- 415 21934 14491 5 913 1434 12 84 14 743 2143 686 1107 1163 -ru ------------ ---------=-1-=-i-=- 1- I uken*).. - 174 8 67 3 27 26 - - *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke Yære kommet inn ved uke-oppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 taene hitti i år. 250 størje Frossen fiet i at å pigghå Fersk rogn skate TOLLSTEDER --------------- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031.23.26-27 031 01 031 01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40..42-56 01.88-99 hysefiet Annen fisk Tørrfisk i at Rund- frossen Frossen torskeseifiet fiet Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031.75-77.79-84 031 01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85.86-87 02.11-18 Kippfisk i at --- Stat.nr. 031 02.21-25 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad.. 142 - - - - - - - - Oso... - - - - 3 3-59 Kristiansand S 8 4 - - - - 68 - - Egersund... - - - - - - 2 - - Stavanger.. 31 16 13-215 - 65 - - Kopervik... - - - - - - - - - Haugesund.. - 3 27 - - - 3 2 - Bergen... 70 12 1196 83 3121 73 127 28 161 Forø... - - 73 - - - - - - Måøy... - 16 709 - - 2 8 4 84 Åesund... 82 72 95-33 725-7 Mode... - - 43-90 - 5 - - Kristiansund N - 23 62 - - 4 3-1450 Trondheim.. - 2 - - 16 2 4 32 1320 Bodø... - - - - - - - - 23 Svovær... - - - - 30-299 Tromsø... - 4 - - - 31 14 5 321 Hammerfest. - - - - - O - 351 Vardø.... - - - - - - - - 177 Andre... 100 3 - - 15-16 19 88 I at.. -m~. 3195-vB 3460 186 044 91 4340 I uke!!*) ---1 --.-2. 3_5}-=-----=- - 1 -. L tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn - - - - - - - - - 36-5 18 56-36 - 20 - - 716 684 32 - - - - - - - - - - - - - - 094 047 18 28 - - 195 129-60 6 - - - - 740 609 127 3 - - 12 17 132 1121 144 123 669 185 7 817 - - - - 40 - - 21 19 - - - - 84 891-25 307 559 - - - - 7 856-25 395 436 918 - - - - 42 - - 42 - - 183 52 609 606 357 12 276 68 798 578 4 278 460 550-370 76 104 186-20 - 3 189 - - 172 17-239 14-46 186 - - 139 47 2623 41 4 186 90 178-115 26 37 908 137 50 118 46 72-49 - 23 229 O 61 106 2-53 - - 35 917 727 101 3 365-861 2 - - 1277 156 1274 1633 8202 3341~1 2431 1587 13 844 - - ~J 8 167 39. 30, 78, 20 147 --- tonn - - 47 - - - 1511-106 8 223 - O 433-580 _, - -- 37 20 938 -w 01 (A) 00

z ;-; """'..., ~ s ~ o C" () '"' -.o tn ~ Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt sid feit-og skj:ere- nord- isands- satet satet fisk rogn sid og Hummer Reker Andre Herme- Sidmjø Fiske- Tang- i at vårsid storsid småsid sid sjøsid sid brising sid brising iat i at fisk iat skadyr tikk iat mjø mjø TOLLSTEDER ------------------------------------------ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 291 031 031 031 031 03.12.13 032 081 081 081 02.31-37 02.31 02.32 02.33 02,34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14.15.16 01.11-70 04.11 04.12 09.17 F o K E S1 K H B F M M V: tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn edrikstad... - - - - - - - - 41 - - - - - 6-166 - - - ;o... - - - - - - - - - - - - 18 21 18 3 260 - - - ristiansand S.. - - - - - - - - - - 22-67 294-29 273 533 - ~ersund... - - - - - - - - - - - - - - 50-11 5419 - - a vanger... 370-190 8 - O 162-144 4 14 92 211 164 305-9 386 5 256 16 20 opervik... 4621 2 299. 1873 38-16 395-1130 - - - -8-46 - - 477 - - augesund... 0575 4413 4 906 65 15 41 1135-506 - 22 26 78 - - 401 23145 - - ~rgen... 21164 125 17 643 231 181 5 2 979-2 388-43 1222 399 74 45 12 5 279 0142 32 51 orø... 3 757-3 757 - - - - - - - - - - - - - 133 2 738 - - åøy... 1323-1323 - - - - 267 - - - 18-247 6 576 253 - esund... 8766 6 7 526-3 - 1231 302-289 036 1407 11 305 17 449 989 116 o de... 2 700-2627 - - - 73-53 - 38 - - - 2 - - 040 - - ristiansund N.. 954-817 - 25-112 - - - 356 274 28-37 11 517 1723 751 1197 :ondheim... 504-248 256 - - - - - - 5 37 - - 157 71 1115 6 517 - - )dø... - - - - - - - - - - - - - - 7 - - 876 230 - ro vær... - - - - - - - - - - 29 1619 - - 23-115 685 2 261 6 :omsø... 33-5 - - 27 - - - - 73 - - 90-15 2180 444 - ammerfest... - - - - - - - - - - - - - - - - 6 2152 1385 - u dø... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2174 - n.dre... 3 081 1361 1222 60-437 - 298 - - - - O 235 O 177 019 545 122-9 613 1512 I at... 57 848 8 204 42137 ~ -m -----n 6 551 --- 6134 --4 818 4379 2149 336 1345 108 18162 87 667 - - 435 850 20 106 uken*).. 349 ~ 34 ---u- ~~---8 219 --- -rn --- 359 ---ro ~ 5 21 16 --- F o K E s F TOLLSTEDER Sperm- Andre og bot- Rå hod. tran, a. Veteri- Bank Brun raff. sjø- po. og spisefett tekn. fett fettsyre for- tien ose- se oje sjødyr- haitra'1, medisin- nærtran tran bank tran dings- tran dyroje, raff. sjø- av sjø- av sjø- av sjø- stoffer oje, rå oje haioje tran tran tran og oje matbruk dyroje dyroje dyroje dyroje Høyvit. Håkjerr. kobbe-og kappm.- skinn Annet Damp- Brun- Ean- Avfas- Po., Annen 1 Herdet 1 Herdet Oein, Se-, 081 04. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 ) 22.23, 411 411 411 411 411 411 411.of. 411 411 411 411 01.71, 411 01.72 H3 413 413 212 011 09.15, 031 08109.15 01.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 02.30 02.40 03.13.21 01.42.43 02.81, 032 02.00 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn redrikstad... - - 150 - - - - - 15 - - 5 002-31 908 2 563 2156-225 so... 5-104 35 87 204 249 344 896 O 15 108 50 61 654 2-2 1114 ristiansand S.. - - - - - - - - - - 132 - - - - - - - 122 gersund... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - :a vanger... 15 - - - - - - - - - - - - - - - - - 18 opervik... - ~ - - - - - - - - - - - - - - - - 194 augesund... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 1144 ergen... 155-624 121 053 1881 1198 151 238 30 300 120 4 295 1218 1365 17 110 533 7 023 orø... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - :å øy... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - esund... 108-070 62 29 1412 573-128 - - - 901 237 - - - 66 98 :ode... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 571 :ristiansund N.. 63 - - - 29 19 413 324 561 - - 198 - - - - - - 429 rondheim... - - - - - - - - - - - - - - - - - - 931 odø... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - vo vær... 462 - - - - - - - - - - - - - - - - - 223 romsø... - - - - - 39-60 - - O 475 - - - - 17 396 :ammerfest..... - - - - - - - - - - - - - - - - - - ar dø... - - - - - - - - - - - - - : - - - - - - ndre... 325-5 30 - - - 48 175 - - - 738 8 254 1230 2 347-2 858 I at... 1133 8 747 953 248 1198 3.'517 2472 -s67 2 073 ~ ~ 441 7 461 1517 42181 3 812 4 613 618 15 347 -- 23-554 - 14 -----si ----g{ --1 ---v ------ --- I uken*}.. _ - 162 84 - - 20 39 30 640-76 21 45 1) DeMJuten stat.nr, 211 09.21, 212 01.41.«, 271 01.11.12, 291 01.11.24, 291 09.of.1-H.49.of. 01.11.13.15.16.31,.of. 02.12.of.13 01.13.H 413 03.11.12.2.of.,.of.13 04.11, 5.of.1 01.00, 599 04.31, 921 09.65 U1 (A) 'O

Nr. 43, 29. oktober 1953: For noen år siden tok imidertid engeske dnivere o,pp vårfiske-fra Aberdeen. Skotske fiskere.fremsatte protester tii Herring Industry Bord, men de engeske driverne fikk fortsette. På grunn av den.skade denne tidigfangede sid gjorde på hjemmemarkedet støttet og så andre grener av næringen. de skotske protester. Dette protesterer de engeske fi,skerne. på. I et bmv fra Mr. Catchpo.o i Engish Herring Catchers Association heter det ibant annet, at antaet av fartøyer i den skotske fåte kan :forhode seg som tre ti en av engeske, mens det med hensyn ti fangste!vne er det omvendte fm- hod.» Argumenteringen med sidefisket.om våren har vært fremme i noen år nå og i.kke bare gjedende sid fra Aberd~en men også 'J,r.a vests.kotske havner. Forsaget om å innføre fiskestopp i apri måned er rettet mot den engeske fåte, som nå i mange år har driftet.f. a, Aberdeen i: avstander som Ligger Otppti 280 mies borte,fra havnen. Siden everes av fartøyer som makter så ange_ turer og den pakket i kasser og _ ises på sjøen. Ba1;e en brøkde av fartøyene i den skotske fåte er store nok ti å ha med seg tistrekkeig av kasser og arbeide under densags værforhod, som fartøyene har under Aberdeen-se~;ongen. Ved innføring av en ukket sesong i apri måned v&e ' de feste skotske fiskere forb!i uberørte,.fordi det vanigvis eg.ger o,p,p på denne tid. Dog har en de skotske båter i det seneste arbeidet på kystgrnnner på denne årstid og dedra 'iand brakt Øs:sic arv dårig kvaitet i rom. Brevet suttes med. forsag om. f?r skjeige k v<t,itets~edrende forordninger. Av artikene,f.remgår eet at Herr ing Incustry Boarc nekter å ha mottatt noen Æor.sJ.ag angående fiske~ta.ns ::på vårparten. Sekretær PhiHip Dawson i Scottish Herring Freshers'.and Kippers AssociaJtion fremhoder, at hans forening atid har vært av den o.ppfatni ng at det vi.e være ti stor hjep fo.r bransjen om det kunne bi innført fiskestans om ikke engre s,å dog i apri måned. Man hadde i mange år prøvd. å få i stand en sådan f.iskestans og hadde.senest i jui i fjor skrevet ti Hen ing Industry Board om saken. The Board hadde s vart at det vie foreegge saken for He1-ring Ad VIisory Counci. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. januar 1954 nytt 5 måneders motorpas.sermrs. Ved Statens Fiskarrtagsk!ue, La k:sev.åg begynner smtime -sags J(Jurs. februar 1954. EGur set tar sikte på å utdanne motorpas sere ti fiskefåten. For å bi QG:J:ptaJtt krev~s attest for minst 2 år.s [a:rtstid på dekket fartøy med Øvese i behanding av.motorer. Eevene får fritt. opphod i internatet og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. Læ.reibØker må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti Statens F1skarfagskoe, Auk ra, eer Statens Fiskarfagskue, Laksevåg-. Ved innsendese av søknad om o;pptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnemå Ifra fokeskoe, vandesattest J,m ensmann eer annen ohentig myndighet og vanig heseattes1t. SØknad sendes ti Statens Fiskar:fagskoe, Aukra, e.er Statens Fiskarfagskue, Laksevåg, innen. desember 1953. N o T M A s K N 404 skyter, 120 mm spoediameter, O mm deing, for garn 12/9, 12/12, 12/15 ite brukt, seges rimeig, AB LAXEN FISKEREDSKAPSFABRIK Umeå, Sverige 540