Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende



Like dokumenter
Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Motiverende samtaler (MI)

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

HANDLINGSPLAN MOBBING

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

MI og Frisklivssentralen - en god match!

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

[start kap] Innledning

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen?

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Målselvregionen Kriminalitetsforebygging Politirådsatsningen Enhetsleder Målselv kommune Siv Hege Severi SLT koordinator Arne-Markus Svendsen

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng Arguineguin Gran Canaria

Pedagogisk Plattform

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune


Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

OSLO POLICE DISTRICT Politiets ungdomspatrulje

KS, Gode medarbeidersamtaler

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Den motiverende samtalen

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen Tor Sæther- KoRus

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Barns trivsel- voksnes ansvar

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene

Fagsamling Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Velkommen til førskoledag!

Handlingsplan mot mobbing

SLT HANDLINGSPLAN

«Læring for livet» i Drammen kommune

Innledning. Denne handlingsplanen skal være et verktøy for Ferista friluftsbarnehage i å. Ferista friluftsbarnehage,

Transkript:

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politioverbetjent Tor Erik Rønne Forebyggende- og mangfoldskoordinator tor.erik.ronne@politiet.no Tlf 48887308

MI i politiet En målrettet innsats for å fremme ungdommers og foreldres motivasjon er særlig aktuell i tilknytning til: Bekymringssamtalen Ruskontrakter Overføring av saker til Konfliktrådet SMART-prosjekt: Ruskjøring samtaler hos TOR (tanker om rus) Stiller krav til god yrkesetikk og rollebevissthet.

Bekymringssamtalen Bekymringssamtalen kan være noe av det mest krevende og samtidig avgjørende arbeidet politiet gjør i forhold til utsatte familier, og kan således ikke være preget av tilfeldigheter. Implementeringsstrategi ved STPD: MI-kurs over 6 dager (4 underv.+2 veiled) for alle som jevnlig utfører bekymringssamtaler (starter april 2014) Etterfølgende veiledning på praksis 2 dager i året. Kombineres med: Implementering av nasjonal standard for Bekymringssamtalen høst 2014. 1. Instruktørutdanning v/ PHS mars/april 2014 2. Undervisning og veiledning lokalt for øvrige mannskaper etter dette.

Hva kjennetegner de ungdommene politiet arbeider med? Politiets arbeid med barn og ungdom er i hovedsak prioritert til selektive og indikative tiltak,- overfor de 10-15 % av barn og ungdom som er i forhøyet risiko, eller som har debutert med rus og/eller kriminalitet. Målrettet oppsøkende tjeneste (steder/ miljøer/ personer) Bekymringssamtaler Deltagelse i tverrfaglig oppfølging Skolebesøk og foreldremøter på utvalgte trinn. Etterforskning m/ tilrettelegging for bruk av Oppfølgingsteam som sanksjon. Fellestrekk: Det er noen andre som har definert at den unge har et problem og initiert kontakt med politiet. Møter politi og hjelpeapparat med naturlig motstand. Er i føroverveielse- eller overveielsesfase.

Bevissthet Utfordrende møter med ungdom og foreldre/foresatte i krise Stiller krav til bevissthet om alt vi er og alt vi gjør: Hvem er jeg? Hva er min forforståelse og mine fordommer? Hvorfor jobber jeg med dette? Hva er min rolle? Hva er målet i akkurat dette møtet med denne ungdommen og foreldrene? Hvilken strategi er best for å nå dette målet? Hvilket/hvilke verktøy skal jeg benytte? Og når og på hvilken måte kan jeg benytte valgte verktøy best mulig? Informere Støtte Kartlegge Motivere Veilede Gi råd Konfrontere Sette grenser

Jeg har ikke noe problem! MIs empatiske og klientsentrerte stil virker avvæpnende Mange av de unge politiet møter skriker etter å bli sett og lyttet til med respekt og tålmodighet av en stødig voksen. Meny / agenda fungerer utmerket for å gi de unge opplevelsen av å eie samtalen. Vi har en tanke om at det er nødvendig å prate om skolesituasjonen din, fritidsaktiviteter, og det at mamma og pappa er urolige for at du er i ferd med å delta i ulovlige aktiviteter. Hva mener du det er viktig at vi snakker om? Og hva synes du det er best at vi begynner å prate om? Overraskelsesmoment i at politibetjenten faktisk er god å snakke med. Fra total avvisning til etablert dialog, kontakt, og en innledende respektfull kontrakt om hva samtalen skal være på 10-15 min.

Jeg har ikke noe problem, sier jeg! Velg en strategi som stimulerer til endringsprat Bevisst sterk stimulering av diskrepans hos ungdommen er ofte nøkkelen til å få en åpen dør til ambivalensutforskning med rotfeste i følelser og verdier. Alternativt innlede en ambivalensutforskning på litt overfladisk nivå og bruke denne til å få ungdommen til å tømme seg for opprettholdende argumenter og sjølv oppdage ubalansen i den fordelaktige beskrivelsen av nåsituasjonen,- og derfra etterhvert komme nærmere et mer nyansert bilde og dypere følelser og verdier. avdekke diskrepans.. Ekte følelser sentrale verdier er viktige å identifisere og ha mot og trygghet til å jobbe med. Tårer/gråt er ofte et godt tegn! Forutsatt en etablert relasjon, et ivaretakende klima og trygghet hos begge Krever sterkt fokus på å avdekke endringsprat for å utnytte «gyldene øyeblikk»

Støtteteknikker Verbal kommunikasjon og abstrakt tenkning er ikke like enkelt for alle. For å skape struktur, fokus og tydelighet om sentrale refleksjoner og momenter er det nyttig å bruke små praktiske visuelle støtteteknikker: Eks: Prosess-fisken Pedagogisk sol Formørkelsen Hvis jeg var en blomst Trakta Heisen Brev til mor/far/foresatte Brev fra mor/far/foresatte Tegning/kunstnerisk uttrykk Avisutklipp/media Verdikort Verdifjell Verdivekt

Hvordan arbeider dere med tilsvarende utfordringer? Ambivalenskrysset Skala Bra Dårlig ( eller midt i mellom) Heisen m/ nettverkspersoner Tilbakefallssirkel (Risikofaktorer / støttefaktorer) Funksjonsanalyse Endringshjulet