Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge 3) Tilpasning må skje lokalt 4) Statlige retningslinjer for tilpasningsarbeidet 2/42 1
Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år 3/42 Dagens CO2-konsentrasjon (>380 ppmv) 4/42 2
Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå ser det ut til at menneskene for første gang står overfor en storstilt klimaendring vi selv skaper 5/42 6/42 3
Den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 C i løpet av forrige århundre. 12 av de siste 13 årene har vært de varmeste siden temperaturregistreringene begynte. 2005 og 1998 var varmest. 7/42 Globale temperatur forskjeller i 2001-2005 relativt til 1951-1980 (Jim Hansen NASA, 2006) 8/42 4
Kilde: IPCC Forskerne er enige om at: det pågår en global klimaendring deler av den er menneskeskapt som følge av utslipp av drivhusgasser og landskapsendringer. Diskusjonen i forskningsmiljøene går på hvor mye mennesket påvirker klimaet. mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt med 38 % på 100 år og at det meste av dette skyldes forbrenning av olje, kull og gass. klimaet vil endre seg i framtiden så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser, men det er usikkerhet mht. hvor stor endringen vil bli og hva konsekvensene vil være. 10/42 5
Stort potensial for en kommunal klimapolitikk Dagsavisen: 21.01.2007 Kilde: Vevatne, Westskog og Hauge (2005): Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer. CICERO Report 2005:06 11/42 Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå 12/42 6
Effekter av klimaendringer Klimaendringer påvirker økosystem og samfunn direkte og indirekte Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes Klimaendringer bare én av flere stressfaktorer som påvirker samfunnet Store regionale forskjeller Kilde: www.grida.no 13/42 B2- scenario Kilde: FNs klimapanel (IPCC) 14/42 7
5,8 C B2- scenario 1,4 C Kilde: FNs klimapanel (IPCC 2001) 15/42 Hvordan omsette globale data til lokal planlegging? Visse regioner varmes opp raskere enn andre C per +1 C i jordens middel temp. Nedbøren øker i visse områder, andre blir tørrere. % per +1 C i jordens middeltemp. 16/42 8
RegClim Temperatur Årlig gjennomsnittstemperatur stiger 2,5-3,5 C. Mest i innlandet og i nord. Mildere vintre. Min.temp. 2,5 4 C over dagens nivå, mest i Finnmark. Sommer-max stiger 2-3 C, mest på Sørlandet. Antall mildværsdager om vinteren (over 0 C) øker i lavlandet og i Arktis. Flere overganger mellom + og grader. Varme sommerdager (max-temperatur over 20 C) blir vanligere i sørøst. 17/42 Nedbørøkning (%) om høsten (RegClim) Prosentvis endring fra perioden 1961-1990 til 2071-2100. Størst prosentvis økning langs kysten i sørvest og i nord. 18/42 9
RegClim - Nedbør Årlige nedbørmengde øker 5 20 %. Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %. På Østlandet øker høst og vinternedbør med 15-20 %. Tørrere somre på Øst- og Sørlandet. 15 % mindre nedbør. Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med over 20 mm nedbør. Økningen er over 20 %. Døgn uten nedbør litt sjeldnere i alle landsdeler i vest. I øst og sør blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær per år (5-10 % økning). Oftere ekstreme nedbørmengder hele Norge. Årsmaxlangs kysten av Troms og Finnmark vil forekomme 2,5-3 ganger per år. 19/42 Økt antall døgn per år med nedbør over 20 mm 2071-2100 (RegClim) Sterkest økning i antall døgn med sterk nedbør på Vestlandet 20/42 10
Antall ganger per år som årets maksimale nedbørsmengde vil forekomme i 2071-2100 (RegClim) 21/42 Beregnet økning i antall dager per år med nedbør over 20 mm per døgn (RegClim) MPI 2050 HAD 2110 MPI/HAD 2050 22/42 11
Øker risikoen for flom? Tidligere vårflom som blir mindre? Flere vinterflommer spesielt i lavlandet. Økt fare for isgang pga hyppigere endringer i temperatur og nedbørforhold Langvarige regnflommer særlig høst Lokale skybrudd / Mer intense regnskyll i Norge => En annen type flom (nytt "flomregime ) annerledes enn vårflommene vi har tilpasset oss sidevassdrag og bekker blir mer utsatt. stort skadepotensial. bebyggelse på elvevifter blir mer utsatt. 23/42 Flere regnflommer sensommer og høst pga økt nedbørsintensitet og senere snø Varmere somre øker faren for lokale regnflommer. Slike flommer kan få små tverrelver til å svulme opp og kan føre til tap av liv. Bildet viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm oppstrøms i 1987. I 1997 var nedbørsintensiteten nesten like høy på Fulufjäll i Sverige på grensen mot Trysil som i Sveits i 1987. 24/42 12
Nedbørmengde Fulufjället, Dalarna kl 14.00 30.aug. - kl 14.00 31.aug. 1997 Øker risikoen for skred? Liten økning i hyppigheten i nord og innlandet Moderat til sterk økning i sørlige kystregioner Flomskred direkte knyttet til stor nedbørsintensitet Økt hyppighet av våte snøskred og sørpeskred forventes hvor? særlig på Øst- og Vestlandet Økt risiko for jordskred pga økt nedbørsintensitet også i områder hvor jordskred sjelden/aldri har forekommet. Økt hyppighet av leirskred ventes hele landet 26/42 13
RegClim vind Stor usikkerhet Sannsynligvis økt hyppighet av de aller kraftigste stormene i fremtiden Små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke. Størst økning beregnes i Skagerrak - opptil 0,5 m/s. Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjella, med opptil 0,5 m/s for gjennomsnittsdøgnets maksimale vind. I hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s (stiv til sterk kuling). Inntil 8 flere døgn per år i Skagerrak og Nordsjøen med slik vind (økning på rundt 20 %). 27/42 BT: 25.01.07: Stormflo vil kunne lamme Bergen sentrum Prof. Helge Drange: - Havet vil stige nærmere en meter på Vestlandet. Stormflo på toppen av dette, vil medføre at sjøen flommer inn over kaier, veier og underetasjene på bygninger. Kilde: Helge Drange, Kommunalavdeling for byutvikling i Bergen kommune og Bergens Tidende 28/42 14
Norge er et sårbart samfunn: Kriseberedskap og langsiktig tilpasning én enkelt værhendelse kan ikke knyttes til menneskeskapte klimaendringer. En rekke ekstremhendelser og flommer de siste årene passer inn i RegClims projeksjoner. Kommunene er ansvarlig for arealplanleggingen og blir pliktige til å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Vi vet likevel nok til å starte tilpasningsarbeidet. 29/42 Klimatilpasning: vann og avløp Økt risiko for urban flom (dette er også som følge av endring av arealbruk) Forbedret system for overvannshåndtering og drikkevannsforsyning Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver åpnes fordrøyning myr og kantvegetasjon bevares Ikke asfaltere for store områder overvann og kloakk må ikke mikses sikrere lokalisering av vannpumper; bedre rutiner og beredskap 30/42 15
Plan- og bygningsloven to viktige paragrafer vedr. bebyggelse og fare for flom og skred: 25: I reguleringsplanen avsettes i nødvendig utstrekning: 5. Fareområder:...områder som på grunn av ras og flomfare... ikke tillates bebygget. 68: «Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bygningsrådet kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.» 31/42 ROS inn i ny Planlov Forslag til ny Planlov 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse:...ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. 32/42 16
St.prp. nr. 1 (2006-2007): Miljøverndepartementet vil og arbeide målretta med å vurdere sårbarheit og leggje til rette for tilpassingstiltak innafor sitt eige ansvarsområde. Endringar av klima har til dømes betyding for arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Farane for flaum, ras og sterk vind vil ha betydning for lokalisering av busetnad og infrastruktur. Det er derfor viktig at omsynet til samfunnstryggleiken i forhold til klimaendringar blir innarbeidd i arealplanlegginga i kommunane. Plikt til å gjennomføre risiko- og sårbarheitsanalysar vil bli foreslått i ny plandel til plan- og bygningslova. 33/42 Vikingeskipet i Hamar Kilde: DSB 34/42 17
Vikingeskipet i Hamar Brannstasjon Kilde: DSB 35/42 Viktige anbefalinger fra DSB: Vurder risiko før ny arealutnyttelse Ta hensyn til risiko- og sårbarhet i planleggingen Unngå å bygge inn ny sårbarhet i samfunnet Målet er å bygge et trygt og godt samfunn som er robust overfor alvorlige påkjenninger. Kilde: DSB 36/42 18
Prisen ved å ikke gjøre noe Forsikringsbransjen saksøker kommunene Flakstad kommune dømt i skredfaresak Flakstad kommune må betale erstatning for å ha gitt byggetillatelse i skredfarlig område. Det ubetenksomme vedtaket vil koste kommunen millioner av kroner. Rådmannen vil heretter pålegge byggesøkerne selv å undersøke skredfaren Krever 11,6 mill. av Kristiansand kommune. Kommunens dårlige rørsystem har skylden for flomskadene i 1996. Det mener If skadeforsikring, som går til sak for å få sine 11,6 millioner kroner tilbake Kilde: DSB 37/42 Viktige virkemiddel og verktøy i arealplanleggingen ROS-analyser GIS-verktøy Flomsonekart Skredkart Kvikkleirekart SeNorge.no MEN: når klimaet endrer seg, stemmer ikke nødvendigvis kartene like godt lenger. Temakartene bør oppdateres/revideres Og behandles med varsomhet. 38/42 19
Flom og skredfare i arealplanlegging Flom og skred er viktige moment å vurdere i alle arealplanprosesser. Klimaendringer sammen med økt press på vassdrag og vassdragsnære områder krever grundige utredninger. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag under revisjon. NVEs flomsonekart. 39/42 40/42 20
NGU: www.skrednett.no 41/42 www.senorge.no Endring i normal årsmiddel 42/42 21