Hva trenger barnet mitt?



Like dokumenter
Intervensjoner: Prinsipper

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

Tromsø. Oktober 2014

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

Mentalisering og tilknytning

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Vekst i det vanskelige

Emosjoner, stress og ledelse

Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.

DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

MBT heter det, men..

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl

Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Hvem skal trøste knøttet?

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Innleggelse ved tvang i Skjermingsposten ved Lade Behandlingssenter, betydningen av relasjonskompetanse og samhandling.

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

August Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Fagetisk refleksjon -

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

Miljøarbeid i bofellesskap

Oversikt kl

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Fladbyseter barnehage 2015

Foreldremøte Solvang barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Å BYGGE ET LIV OG TA VARE PÅ DET

Å bryte gjennom den usynlige muren

Virksomhetsplan

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Relasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

PEDAGOGISK PLATTFORM

La din stemme høres!

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Når barn er pårørende

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Psykisk Helse

BARNAS&BARNEVERN&2020&

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena. Andrea Fresk og Lene Amble

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl

«Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg

Progresjonsplan Capella barnehage

Voksne for Barn 2014

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?

LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Trygge voksne trygge barn.

Mentaliseringsbasert terapi i TSB. Ved Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

ROM MED BARNET I FOKUS

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Empatisk kommunikasjon

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Transkript:

Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier

Oktober 2013 Avdelingen for Gravide og Småbarnsfamilier, Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon innenfor spesialisthelsetjenesten Langsiktig behandlingsforløp- før, under og etter innleggelse i døgnbehandling Gravide frivillig og tvang Småbarnsfamilier Mentaliseringsbasert kombinasjonsbehandling PROSJEKTRAPPORT ****** Å*BYGGE*ET*LIV* *OG*TA*VARE*PÅ*DET * Konkretisering av helhetlig behandling med barnet i sentrum gjennom utviklingen av metodeverktøy for bedre funksjonsvurdering, kompetanseheving og samhandling Prosjekt Å bygge et liv og ta vare på det AVDELING FOR GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER Skrevet av prosjektleder Hege Renée Welde

Hva kjennetegner familiene Barn eksponert for rusmidler i fosterlivet Sammensatt rus og avhengighetsproblematikk Psykisk helse problematikk Fysisk helseproblematikk Økonomiske vansker, gjeld Problemer i familie, lite eller belastet nettverk Liten tillitt til hjelpeapparat Mye uavklart i livet, for eksempel bolig Stor variasjon i erfaring med vanlig hverdagsliv

Behandlingsarena

Hvordan hjelpe disse familiene? Voksne med store utfordringer Barn i risiko Mye må endres Endring må bli varig Er det mulig? Er det godt nok for barnet? Fravær av rusinntak er ikke nok!!

Funksjonssirkelen utviklet ved AGS, Lade BehandlingsSenter Utvikling og bruk i klinisk arbeid med familier

Avdelingens erfaringer Mangler et godt verktøy som favner alle livsområder som beskriver funksjonsnivå/mestring, problematikk og ressurser og som ivaretar helhet som tydeliggjør av hvilke livsområder familien må jobbe med og få hjelp til under innleggelse og etter flytting i egen bolig Utvikle verktøy som kombinerer beskrivelser av foreldres fungering som ivaretar helhet og som gir grunnlag for riktige tiltak. Som kan hjelpe i arbeidet med å vurdere hva som er godt nok i forhold til barnet.

Hva er godt nok for barnet? Evne til å yte godt foreldreskap avhenger av mer enn samspillet mellom foreldre og barn isolert Situasjonen man lever i spiller en rolle

Funksjonssirkelen - utvikling Identifisering av hensiktsmessige livsområder Innhenting av kunnskap og erfaringer fra andre tjenester i forhold til metodikk. Definere og utarbeide underkategorier for hvert livsområde Lage beskrivelser for hvert livsområde for nivåene 1-4 Aktiv brukermedvirkning!

Funksjonssirkelen for å få et bilde på funksjon med hensyn til ivaretakelse av omsorg. Hvordan er barnets omsorgsmiljø? se sammenhenger mellom ulike livsområder synliggjøre ressurser og utfordringer, samt progresjon samkjøre de ulike behandlingsdelene slik at de i større grad er i samsvar med den enkelte families ressurser og utfordringer. Finne fokus. samhandling med samarbeidspartnere styrke forelderens evne til selv å reflektere omkring egne behov, ressurser og utfordringer og hvordan dette virker inn på barnet

Erfaringer Foreldrene liker sirkelen, samtaler lettere ønsker å vite hva vi ser og hva vi tenker opptatt av å få tilbakemelding viser hva som skal jobbes med Personalet liker sirkelen, god å bruke i samtaler opplever at de blir tydeligere i kommunikasjon strukturerer arbeidet og tydeliggjør fokus

Hva tenker du det er viktig jobbe med nå som du skal bli forelder? Har du noen tanker om hvordan kan vi best hjelpe deg slik at du kan være en god forelder for barnet ditt? Vi har også noen tanker om hvordan vi kan hjelpe. Vil du høre? Eieforhold til eget foreldreskap! Få mulighet for å selv være bekymret for barnet sitt

Fra kasusformulering M skal bli mamma om 4 måneder. M sier at hun tidligere snakket om gardinene når snakket med psykologer. Hun orket ikke å snakke om seg selv, hun var redd for å si for mye og stolte ikke på noen.

Mentaliseringsbasert miljøterapi Med relasjoner i fokus

A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver Fonagy, 2002.

Mentalisering Kapasiteten til å forstå seg selv og andre med hensyn til mentale tilstander (følelser, intensjoner, tanker, tro) Bruk av miljøet for aktivt å styrke foreldrenes evne til mentalisering

Mentalisering Å forstå eget og andres sinn Se andre innenfra og seg selv utenfra Redusere misforståelser Ubevisst og intuitiv reaksjon på menneskelige interaksjoner. Bygger på tilknytningsteori Mentaliseringssvikt

Miljøet som unik kontekst for sosial læring En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid Struktur! Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane Affektive møter Relasjoner over tid gir muligheter for å jobbe med regulering Reparasjoner! Aktiviteter

Mentaliserende miljøer Vi trener på mentalisering ved å være nysgjerrige på hvorfor andre oppfører seg sånn som de gjør.

Mentaliserende miljøer Smi mens jernet er lunkent Skråsikkerhet Fremme refleksjon Misforståelsens mulighet

MBT - M Vi kan ikke vite hva som skjer i forelderens sinn Ikke-vitende holdning Aktiv Tydelig Nysgjerrig og undrende for å fremme utforskning Akseptering av forskjellige perspektiver

Mentaliseringsbasert miljøterapi Behovet for å bruke tid på oss og ikke bare dem. Emosjonell smitte. Aktivt fokus på egen mentalisering Arbeidsmiljø Finn Skårderrud & Bente Sommerfeldt

Erik Larsen, 2012 den godt egnete miljøterapeut er kjennetegnet ved å være fleksibel uten å være ettergivende, sensitiv uten å miste den (nødvendige) profesjonelle distansen. Videre er de kjennetegnet ved at de kan bruke sin autoritet som voksen uten å være undertrykkende, og de er vitale og optimistiske.

17 ledd i MBT (Manual for MBT, Karterud og Bateman, 2010) 1. Engasjement, interesse og varme 2. Utforsking, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning 10. Fokus på følelser 11. Fokus på følelser og interpersonlige hendelser 12. Bruk av stopp og spol tilbake 3. Utfordring av uberettigede oppfatninger 4. Tilpasning til mentaliseringsnivå 5. Regulering av spenningsnivå 6. Stimulering av mentalisering gjennom prosessen 7. Påskjønning av god mentalisering 13. Bekreftelse av følelsesmessige reaksjoner 14. Fokus på overføring og forholdet til terapeuten 15. Bruk av motoverføring 16. Sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser 8. Håndtering pretend mode 9. Håndtering av psykisk ekvivalens 17. Integrering av erfaringer fra samtidig gruppeterapi

MENTALISERING S A M A R B E I D! Hva trenger barnet mitt?

Veien videre Barnets sirkel Samarbeid om videre utviklingsarbeid

Takk for oss Tora & Hege Ta gjerne kontakt! tora.fyksen.sommernes@ladebs.no hege.renee.welde@ladebs.no Avd. leder Einar.hajum@ladebs.no