Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010



Like dokumenter
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Vaksineprinsipper og immunrespons

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

BIOS 1 Biologi

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Grunnleggende immunologi

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

5. T cellers effektorfunksjoner

B celler og antistoffer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

1 FYS3710 Immunologi

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Alkoholens effekter på immunsystemet

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Naturfag for ungdomstrinnet

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv. Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Elementærmikrobiologi

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Utvikling av kreftvaksiner

Undervisning om Hepatitt

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunologiens dag 26. april 2012

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Medikamentell Behandling

Læringsutbyttebeskrivelse

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Varighet av immunitet er minimum 15 måneder for influensa og 36 måneder for tetanus. Begynnende immunitet er innen 2 uker etter grunnimmunisering.

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Influensavaksinering av helsepersonell

PREPARATOMTALE. 1 vaksine-dose (0,5 ml) inneholder minst 24 IE inaktivert hepatitt A-virus (stamme RG-SB), dyrket i humane diploide (MRC-5) celler.

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Tuberkulose.

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Informasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg)

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

ved inflammatorisk tarmsykdom

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Elementær mikrobiologi

Transkript:

Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010

Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010: 722 000 ( 15%) 2060: 1,1 1,6 mill Kilde: SSB

Alderdommen er ikke noe sted for sveklinger Bette Davis Infeksjoner Økt sykelighet og dødelighet hos eldre

Sykdommer som særlig rammer eldre urinveisinfeksjoner nedre luftveisinfeksjoner (pneumokokksykdom, influensa) hudinfeksjoner & infeksjoner i bløtvev mage-/tarm infeksjoner infeksiøs endokarditt (eks. streptokokker) bakteriell meningitt (pneumokokker, meningokokker, enterovirus) Claudia Wolf tuberkulose herpes zoster (helvetesild)

Økt risko for infeksjoner hos eldre Endret immunforsvar hos eldre Immunosenescence Nedsatt immunforsvar

Immunforsvaret - forsvarsystem mot mikroorganismer bakterie virus sopp parasitt forhindre sykdom Gjenkjenne mikroorganismer Eliminere mikroorganismer

Immunforsvaret er nettverk av: Lymfoide organer (beinmarg, lymfeknuter, milt, thymus) Celler (hvite blodceller) Neutrofil Eosinofil Basofil Monocytt Granulocytter Lymfocytt B-celler T-celler NK celler Dendrittisk celle Proteiner (eks. komplement, antistoff)

Immunforsvaret inndeles i: Medfødte forsvaret (naturlig immunitet) Eks. hud, komplementproteiner, fagocytter Ervervede forsvaret (spesifikk immunitet) B-celle T-celle T-hjelpe celle (CD4+) Cytotoksisk T-celle (CD8+) antistoff

Medfødt forsvar mikroorganisme epitel vev Hvis mikroorganismen har klart å trenge inn i kroppen støter den på: Fagocytter i vev, blod. Spesialiserte celler som gjenkjenner, spiser og nedbryter mikroorganismer Proteinmolekyler i blodet. Komplementsystemet

Ervervet, spesifikke forsvaret B-celler, T-celler millioner av ulike reseptorer for mikroorganismer Antistoff (BcR) T-celle reseptor (TcR) B-celle T-celle Gjenkjenne enhver mikroorganisme Antistoff og TcR gjenkjenner ANTIGEN (Ag)

Hva er et antigen? Antigen (Ag) = antistoff generator Substans som gjenkjennes av immunsystemet og som kan indusere en immunrespons mikroorganisme (bakterie, virus, sopp, parasitt) makromolekyl (protein, polysakkarid, DNA, RNA, lipid) Influenza virus svært immunogene = stor evne til å indusere en immunrespons Hemagglutinin (HA)

Immunitet 1. syk Bakterie, virus, sopp, parasitt antistoffer T B 2. Immunsystemet husker mikroben ikke syk immunitet

Beskyttelse etter vaksinasjon antistoffer 5 klasser (isotyper): IgG, IgA, IgD, IgM og IgE Nøytraliserende Opsoniserende økt fagocytose Aktivere komplementsystemet Celle-medierte immunresponser (CMI) CD8+ T celler (cytotoksiske T-celler) CD8 drepe infiserte celler (CTL) T-celle Peter Parham 2005

Eldre mer utsatt for infeksjoner - økt sykelighet og dødelighet Økt behov for vaksiner

Økt reiseaktivitet... økt behov for vaksiner

Eldre har økt behov for vaksiner... men dårligere respons på vaksiner

Influensavaksine Sesonginfluensa BeskytteIse: unge voksne: 68-88% (Demicheli,2000; Wilde, 1999) eldre: kontroversielt 56% (Gross, 1995) Lave antistofftitre mot HA (Keren,1998) Nedsatt CTL (Powers,1993; Mbawuike,1993) dannet færre spesifikke CD8+ T-celler

Vaksine utviklet spesielt for eldre 2006 - ZOSTAVAX (Merck/Sanofi Pasteur) Vaksine mot Herpes zoster (helvetesild) for alle > 60 år Efficacy of ZOSTAVAX on HZ Incidence Compared with Placebo (Merck, 2006) ZOSTAVAX PLACEBO Age group # subjects # HZ cases Incidence rate # subjects # HZ cases Incidence rate Vaccine Efficacy (95% CI) Overall 19254 315 5.4 19247 642 11.1 51% (44%, 58%) 60-69 10370 122 3.9 10356 334 10.8 64% (56%, 71%) 70-79 7621 156 6.7 7559 261 11.4 41% (28%, 52%) 80 1263 37 9.9 1332 47 12.2 18% (-29%, 48%) VIKTIG - mindre alvorlig sykdom, - reduserer forekomst av postherpetisk nevralgi (PHN) med 66%

Hepatitt B virus (HBV) vaksine Rekombinant vaksine basert på HBsAg protein Nøytraliserende antistoffer 3 vaksinedoser anti-hbs nivå 10 miu/l (96% seorespondere) HBV vaksine virker dårligere hos de over 40 år! Denis et al. 1984, Gellin et al. 1997 anti-hbs nivå

Hva skjer med cellene i immunforsvaret? Neutrofil Eosinofil Basofil Monocytt Granulocytter Lymfocytt Dendrittisk celle B-celler T-celler NK celler

B-celler & antistoffer (Cancro et al. 2009) Produksjonen av B-celler avtar med alderen Repertoaret av B-celle reseptorer avtar Redusert evne til å danne ulike klasser (isotyper) av antistoffer Ofte nedsatt affinitet (bindingsstyrke) av antistoffene Endringer i antistoffresponsen - Dårligere antistoffrespons mot de fleste vaksiner - Nedgang i antistoffer mot spesifikke antigener Flere antistoffer spesifikke for autoantigener (antigener på kroppens egne celler)

T-celler Endringer i T-celle populasjoner (Miller, 1996; Chakravarti & Abraham, 1999) CD28+ alder CD28 co-stimulator CD28- T-celle aktivering T-celle proliferasjon T-celle overlevelse

Humane T-celler som mangler CD28 øker med alderen Weng et al. 2009

Hva innebærer det at vi får CD28- T-celler? Gjentatte antigen stimuleringer Cytokiner (IL-2, IL-7,IL-15,TNF-α) CD28- T-celler Dårligere til å gjenkjenne nye Ag Bedre cytotoksisk aktivitet Nedregulering (oppregulering) Weng et al. 2009 inhiberer CD4 T-celle responser CD28- T-celler Dårligere respons på vaksiner og mikrober hos eldre Skyldes denne økningen av CD28- T-celler kroniske virusinfeksjoner?

NK celler ( Natural Killer Cells ) Lymfocytter med cytotoksisk aktivitet - virus - kreftceller Produserer cytokiner regulerer ervervede immunforsvaret (eks IFN-ү) Antall NK celler øker hos eldre Nedsatt cytotoksisk aktivitet

Granulocytter Eosinofiler, basofiler få studier, sprikende resultater Neutrofiler - Nedsatt funksjon hos eldre Nedsatt fagocytose Dendrittiske celler (DC) endring i DC hos eldre? Ikke avklart, flere studier pågår Langerhans celler i hud (Bhushan et al. 2002; Bodineau et al. 2007)

Monocytter / makrofager monocytt makrofag Nedsatt fagocytose hos eldre Defekter i Toll-like reseptor funksjon (TLR) (Panda et al. 2009) - Gjenkjenning av mikroorganismer - Regulering av spesifikk immunrespons - Nedsatt antistoffrepons mot influensavaksine (van Duin et al. 2007) - Eldre har dårligere medfødt forsvar mot West Nile virus (Kong et al. 2008)

Oppsummering - Immunrespons hos eldre - Økning i CD28- T-celler - Nedsatt B-celle repertoar - Nedsatt antistoff kvalitet - Nedsatt funksjon av fagocyttiske celler - Nedsatt funksjon av NK celler Dårligere immunrespons på vaksiner men vaksiner gir beskyttelse hos eldre! Dårlige til å respondere på nye antigener Ofte god respons på gamle antigener God effekt av booster doser

Kan vi gjøre noe for å motvirke de aldersavhengige endringene i immunforsvaret? Da vil også vaksiner virker bedre...

Kosthold har betydning Underernæring hos eldre gir ytterligere nedsatt immunforsvar Kosttilskudd Sink, selen, vitamin E, vitamin B 12 Effekt av HBV vaksine Effekt av pneumokokk PS vaksine

Fysisk aktivitet kan ha en viss effekt Studie med influensavaksinering (Kohut et al. Vaccine 2004) 27 eldre >65 år Gruppe 1 (N=14): trening 3 dager pr. uke (30 min) i 10 mnd Gruppe 2 (N=13): kontrollgruppe - ingen trening Gruppe 3 (N=8): referansegruppe 20-30 år trivalent influensavaksine (Fluzone): Høst 2000 : startet trening 4 uker etter vaksinering Høst 2001: ny vaksinering og blodprøve 4 og 12 uker etter vaksinering

Antistoffrespons mot HI A/New Caledonia (H1N1) A/Panama (H3N2) B/Victoria

Tom Spear, 102 år.

Takk for oppmerksomheten!