for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli"

Transkript

1 Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1

2 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer på peptider på antigenpresenterende celler T-celle Produserer og utskiller antistoff (Ig) som beskytter mot infeksjoner og kreft ved å gjenkjenne fremmede molekyler B-celle 2

3 ~10 10 forskjellige antistoff molekyler kan produseres i en person; variasjonen genereres i tre trinn på gennivå Stamcelle Ig locus S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 1. V(D)J rekombinasjon S Primær Ig V D J S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 IgM (IgD) 2. Somatisk Hyper Mutasjon 3. Klasse Switch Rekombinasjon Kuttes ut! Sekundær Ig * V D J S Cγ1 Ig (IgA, IgE) Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 3

4 1. V(D)J rekombinasjon Skaper variasjon ved å kombinere forkjellige gensegmenter fra et stort utvalg Benmarg Ikke antigen-avhengig Tung (IgH) og lett kjede (Igλ/Igκ) > 1 mill forskjellige IgM (primær repertoar) Ig Krom Komb. λ κ H ( ) x 8262 = 2.6 X 10 6 IgH locus V J IgH gen S Cμ IgM protein IgL gen V J Cλ/Cκ Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 4

5 Defekt V(D)J rekombinasjon SCID (Severe Combined Immunodeficiency) Mangler sirkulerende B- and T-lymfocytter Behandling: benmargtransplantasjon David fra Texas Bubble baby Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 5

6 2. Somatisk hypermutasjon (SHM) Formål: Øke affinitet for antigen! enererer mutasjoner i V(D)J regionen Sekundært lymfoid vev Tung (H) og lett kjede (λ og κ) Antigen-avhengig V J Ig protein V H C H Lav affinitet IgH gen S Cμ SHM V J Antigen IgH gen * S Cμ Høy affinitet Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 6

7 3. Klasse switch rekombinasjon (CSR) Formål: Ny effektor-funksjon, samme affinitet! Rekombinasjon mellom gensegmenter som koder for konstant region ( f.eks. Cμ og Cγ) Sekundært lymfoid vev Tung kjede (IgH) Antigen-avhengig V J Ig protein IgH gen * S Cμ Cμ IgM Antigen CSR V J IgH gen * S Cγ Ig Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 7

8 Defekt CSR og SHM Hyper IgM syndrom (HIM) Primær immunsvikt diagnostisert ved: Høyt serum IgM Lavt serum Ig, IgA and IgE Behandling: Intravenøs Ig V J V J SHM CSR V J IgM Ig (IgA, IgE) 8

9 Hvordan genereres mutasjonene i Ig genene (SHM)? Hvordan skjer rekombinasjon mellom genfragmenter som koder Ig isotype (CSR)? Mysterium? Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 9

10 Oppdagelsen av (Aktiverings-Indusert Deaminase) ; nøkkelen til ervervet immundiversitet essensiell for både SHM og CSR Identifisert i 1999 Uttrykkes spesifikt i aktiverte B-celler Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 10

11 er en cytosin deaminase (198 AA) In vitro, deaminerer cytosin til uracil i ssdna N NH 2 C HN O U ATACATAT O N O N ATAUATAT In vivo, deaminerer cytosin i Ig variabel (V) og switch (S) regioner initierer SHM og CSR i aktiverte B-celler Ig gen S Cµ Cδ S Cγ3 S Cγ1 11

12 SHM Ig gen IgV S Cµ V J SHM 1. C Antistoff med lav affinitet U 2. UN2 SHM Seleksjon Repl. DNA pol TLS DNA pol * T A C A T V J Transitions at C: Mutert Ig gen Transversions at C: * S Cµ Antistoff med høy affinitet 12

13 CSR IgM gen * S Cµ S Cγ3 V J C C C C U U U U IgM * UN2 * * UN2 * CSR NHEJ V J CSR Ig gen * S Cγ3 Ig 13

14 er et mutatorprotein; regulert på mange nivå 1. mrna: Transkripsjonsregulering (uttrykt i aktiverte B-celler) mrna stabilitet er regulert ved micro RNA (mir-155 og mir-181b) 2. Protein: nivået i kjernen reguleres ved ubiquitinylering og proteosomal degradering. Ustabilt, høy turnover! T27 3. Intraksjoner og aktivitet: Fosforylering av regulerer interaksjon med andre faktorer og muligens deaminerings-aktivitet. (-S38A transgene mus; 20-30% SHM og CSR aktivitet) T140 Y Celle lokalisering: er i hovedsak i cytoplasma og må transporteres til kjernen for å initiere SHM and CSR. 5. en- og region-spesifisitet: muterer Ig genet i bestemte regioner (V og S) S38 P-seter 14

15 Prosjekt: Kartlegge med hensyn på regulering av intracellulær lokalisering og targeting til Ig V og S regioner Eksempel: Mutasjon av R19 slår ut import av til kjernen! -WT-CFP R19 -R19E-YFP Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 15

16 muterer Ig genene, men også andre gener blir mutert (oncogener, tumor-suppressor gener). Mutasjonsfrekvensen i gener in WT (over) og -/- (under) i aktiverte B-celler fra mus knockout Liu m et al nature

17 ; potensiell risikofaktor for utvikling av kreft Punktmutasjoner/rekombinering Ig gener Bekjempelse av infeksjoner! Punktmutasjoner/rekombinering Fare for kreft! Tumor-relaterte gener 17

18 Kreft i lymfoid og hemapotisk vev 8% av alle kreftdiagnoser i Norge i 2009 >20% for aldersgruppen år 95 % av alle lymfomer har B-celle opprinnelse (modne B-celler, germinal senter eller post-germinal senter). De fleste lymfoide leukemier har også B-celle opprinnelse Myelomatose; plasmaceller som har differensiert fra B-celler 8% 43-46% 16-17% 40-35% Kreftregisteret

19 i utvikling av B-celle relatert kreftsykdom ekspresjon er funnet i de fleste krefttyper med B-celle opprinnelse (Unntak!!! chodgkin s lymfom, Myelomatose) Kjennetegn B-celle lymfom; Kromosomale translokasjoner som ofte involverer Ig lokus og protooncogener Hyper-muterte onkogener/ tumor-suppresorgener Sannsynlig årsak: Uregulert aktivitet, feil under CSR og SHM!!!! IgH/c-myc translokasjonen karakteristisk for BL er avhengig av (forekommer ikke i -/- mus) 8 X 14 Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 19

20 er involvert i både tumor-initiering og tumor-progresjon Mutasjoner i proto-onkogener Translokasjon B-celle lymfom B-celle 1. Initiering 2. Progresjon Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 20

21 Kan også spille en rolle i utvikling av andre krefttyper? Mus: transgene mus (konstitutiv ekspresjon) utvikler T-celle lymfom, lungeadenom og levertumorer kan forårsake kreft i andre celler!!!! Menneske: ekspresjon i lever fra pasienter med kronisk leversykdom (post Hepatitis B-C) og levertumorer. protein ble detektert i 78% av Helicobacter pylori-infisert gastrisk kreftvev. ekspresjon i en rekke epiteliale brystkreft-cellelinjer. Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 21

22 kan induseres i naive B-celler og i ikke-lymfoide celler (epitel celler, hepatocytter) ved virus- og bakterie-infeksjoner (generell inflammasjon). Patogen: EBV H.pylori HCV Cytokiner Proinnfl. cytokiner Proinnfl. cytokiner Celle: NF-κB NF-κB B celle (ikke C) astrisk epitelcelle Hepatocytt Trans./mut. Trans./mut. Trans./mut. Kreft: B-celle lymfom (BL, non-hl?) astrisk cancer Lever cancer H.pyroli: Helicobacter pylori EBV: Epstein-Barr virus 22 HCV: Hepatit C virus

23 Kan også spille en epigenetisk rolle? Viktig ved kreftutvikling? Ofte reprogramering av genomisk imprinting (mc) i kreftceller Regulere genutrykk ved metylering ( )/demetylering ( ) av C/5-mC i DNA Mekanisme for demetylering i mammalske celler er ukjent uttrykkes i pluripotente celler (embrionale stamceller, oocytter, spermatocytter) hvor reprogramering foregår Studier i sebrafisk og mus indikerer en rolle for i DNA demetylering N NH 2 5m-C O N C* CH O 3 CH 3 HN O T N metylert Cp T C* T umetylert Cp C C DNA reparasjon (TD, MBD4) 23

24 Hvorfor har evolusjonen valgt et mutatorprotein som i forsvar mot infeksjoner? Effektiv beskyttelse av unge reproduserbare individer mot infeksjoner Risiko for genetisk ustabilitet kreftutvikling (langsom prosess, inntrer vanligvis sent i livet) Fagdagene 10.juni 2010, Bodil Kavli 24

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer.

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer. Oppgave 1 (9 poeng) Immunologi Læringsmål: ID 3.1.1, 3.1.3 Jesper er en gutt på 3 år som blir innlagt for andre gang med lungebetennelse. Ved analyse av en blodprøve oppdages det at serumet til Jesper

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Knut E. A. Lundin, Medisinsk klinikk Inger Nina Farstad, Patologiklinikken Hva er cøliaki? Normal proksimal tynntarm (Marsh

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

idet, en eller flere innskuddshendelser anvender den setespesifikke rekombinasjonen,

idet, en eller flere innskuddshendelser anvender den setespesifikke rekombinasjonen, 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten omfatter: innsetting inn i et gnagercellegenom;

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Bioingeniørkongressen 2016 Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Dag Andre Nymoen Ingeniør/stipendiat Patologen OUS Laboratorium for molekylærpatologi www.molpat.no Operasjon Biopsi Makrobeskjæring

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten

Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten omfatter: innsetting inn i et gnagercellegenom;

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning

Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Tom Tonheim, Anne Ingeborg Myhr og Terje Traavik GEAQUA; Hovedformålet Å identifisere risikoer

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Ingunn Østlie Cellebiologi for medisinsk/teknisk personell Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Berit

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT

Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT Kapittel 24: TUMOR CELLER OG STARTEN PÅ KREFT Benignitet, malignitet og metastase Tumor: en lokalisert nydannelse av celler hvor cellene fortsetter å vokse etter at den stimulering som startet celledelingen

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

Lymfom i GI-traktus

Lymfom i GI-traktus Lymfom i GI-traktus 19.01.2018 Oversikt over de vanligste lymfomtypene i GI-trakten og deres lokalisasjon Skille reaktive fra neoplastiske lymfoide infiltrater Insidens og etiologi Lymfomer er sjeldne

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

KG Jebsen senter for myelomforskning. Anders Sundan, IKM

KG Jebsen senter for myelomforskning. Anders Sundan, IKM KG Jebsen senter for myelomforskning Anders Sundan, IKM 1 Myelomforskning i Trondheim En sped start, en gang i 1991 Veileder Anders Waage: Dr.gradsstipendiat Magne Børset: 1. Isolering av myelomceller

Detaljer

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling for Patologi Stavanger Universitetssjukehus

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet 25 år Det norske benmargsgiverregisteret Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Samtidig markerer vi 25 millioner benmargsgivere i Bone Marrow Donors

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/ 53 Deres ref.: Dato: 21.10.2016 Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Immunterapi er lovende behandling for mange sykdommer.

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent Cøliaki En vanlig sykdom En kompleks sykdom med en autoimmun komponent Cøliaki Ervervet sykdom med vevsødeleggende immunrespons i tynntarmens slimhinne, rettet mot hvete gluten og liknende proteiner fra

Detaljer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 2 FORORD Dette er en revidert utgave av veilederen 1 fra 2002. I løpet av de nesten 15 årene som

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

Evolusjonens master-design : Samliv og helhet

Evolusjonens master-design : Samliv og helhet Evolusjonens master-design : Samliv og helhet Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Utfordringsbilde Evolusjonen har satt Jordens

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Cøliaki Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Prevalens Kaukasoide rase 1:70? Variasjon innen Europa Ca 20 % får diagnosen etter fylte

Detaljer

Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted

Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted Myelomatose -sett fra et cellebiologisk ståsted KG Jebsen Center for Myeloma Research Department of Cancer Research and Molecular Medicine - NTNU anders.sundan@ntnu.no 1 Multiple Myeloma ( Myelomatose

Detaljer

Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft

Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft Professor Ludvig Munthe Senterleder ludvig@uio.no B cellekreft Lymfekreft (Lymfomer) NHL, HL Blodkreft (Leukemier): B-ALL CLL Benmargskreft (myelomatose) Livstidsrisiko

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Materiale/ Beskrivelse Metode Markør for MRD

Materiale/ Beskrivelse Metode Markør for MRD Radiumhospitalet Analyse Aktuell ved/ Problemstilling Materiale/ Beskrivelse Metode Markør for MRD forsendelse AFF1-MLL AML (monocytisk), t(4;11)(q21;q23) pro-b-all, og ALL (MLL-AF4, MLLT2- hos spedbarn.

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende:

1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: 1 Patentkrav 1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: - Gruppe 1: 4-[4-(3,3-difenylprop-2-enyl)piperazin-1-yl]-N-[(3-nitrofenyl)sulfonyl]

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2336329 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12N 15/13 (2006.01) A01K 67/027 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.02.04 (80) Dato for

Detaljer

SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret VEILEDER. Antistoffsvikt. En gruppe primære immunsviktsykdommer

SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret VEILEDER. Antistoffsvikt. En gruppe primære immunsviktsykdommer SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret Antistoffsvikt VEILEDER En gruppe primære immunsviktsykdommer Utgiver: Senter for sjeldne sykdommer og syndromer Redaktør: Rose Maria Cocozza

Detaljer