1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015"

Transkript

1 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015

2 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt

3 Komponenter av medfødt immunitet (NB: se ILC senere)

4 Medfødt immunforsvar i epiteloverflater Antimikrobielle peptider: defensiner, m. fl.

5 Fagocytose

6 Innate lymphoid cells (ILC) Medfødte lymfoide celler (innate lymphoid cells - ILCs) er en familie av lymfocytter som skiller raskt ut signalstoffer som hjelper i forsvar mot patogener tidlig ved infeksjon. Nylig beskrevet mye ukjent. Nå (foreløpig) klassifisert i 3 grupper: ILC1, ILC2 og ILC3.

7 Natural killer celler (i dag definert inn under ILC men fortsatt presentert som egen celletype i mange tekstbøker) A. Drap av celler med intracellulær infeksjon B. IFNg sekresjon som øker makrofagers evne til å drepe fagocyterte mikrober Celledrap blir indusert gjennom frigjøring av granuler (granzym/perforin) eller gjennom signalering av celledød gjennom Fas/FasL (se senere). C. Celler som eksponerer antigen i membranen kan ble dekket av antigenspesifikt IgG. NK celler kan binde dette IgG og drepe den infiserte cellen (ADCC - antibody dependent cellular cytotoxicity).

8 Komplementsystemet

9 Hvordan kjenner immunforsvaret igjen mikrober? Medfødt immunforsvar: Direkte: Reseptorer og løselige molekyler som binder til konserverte mikrobielle molekyler som skiller mikrober fra verten. Reseptorene heter Pattern Recognition Receptors (PRR) De konserverte mikrobielle molekylene kalles for Pathogen-Associated Molecular Patterns (PAMP) eller - mer korrekt - Microbe-Associated Molecular Patterns (MAMP) Indirekte: Reseptorer for diverse signalstoffer som formidler celle/vevsskade forårsaket av infeksjon (bl a Danger Associated Molecular Patterns DAMP) Ervervet immunforsvar: reseptorer på B og T celler kjenner igjen molekyler som er spesifikke for de enkelte mikrober. Reseptorene heter T celle reseptor (TcR) og B celle reseptor (BcR) De spesifikke mikrobielle molekylene heter antigener.

10 Signaler Medfødt immunitet: Pattern Recognition Receptors (PRR) kjenner igjen Microbe-Associated Molecular Patterns (MAMP - PAMP) CD14, CARD CARD: viral RNA Aksjon! - Cytokiner - Fagocytose - Kjemotaksi - Antimikrobielle peptider - Adhesjonsmolekyler

11 Eksempler på celle-assosierte PRR og deres ligander

12 Gjenkjenning av mikrobielle produkter i ervervet immunitet: BcR, TcR, MHC B celle reseptor (BcR) T celle reseptor (TcR) MHC BcR på: naive B celler: IgM og IgD hukommelsesceller: IgG, IgA eller IgE Reagerer på antigener med forskjellig kjemisk sammensetning som proteiner, polysakkarider, DNA/RNA og lipider. TcR: TcR: kjenner igjen kun peptidantigener presentert på MHC I eller II (figur). TcR: kjenner ssl. igjen antigen direkte, f eks fosfolipider fra mycobakterier. Mye ukjent.

13 Dannelse og seleksjon av antigen-spesifikke kloner

14 Effekter av B og T celle stimulering: humoral og cellemediert immunitet CD4+ CD8+

15 I korte trekk: utvikling og aktivering av lymfocytter Naive og effektor lymfocytter har forskjellige «homing» karakteristikker. Naive «homer» primært til sekundære lymfoide organer mens effektor drar til vevet.

16 Lymfocyttresirkulering: betinget av adhesjonsmolekyler og kjemokiner

17 Medfødt immunitet Andre betegnelser Non-adaptiv, non-spesifikk Adaptiv, spesifikk Aktiveringsstatus Konstitutivt, deler aktiverbare Må aktiveres Responstid Umiddelbar eller rask Forsinket Gener for reseptorene Ligander PRR (pathogen recognition receptors): stamcelle-kodet, dvs genene modifiseres ikke Konserverte mikrobielle molekyler (PAMP - MAMP*). De gjenkjente strukturer er essensielle for mikrobens liv. Graden av spesifisitet Lav Høy Potensiale for vevsskade Potensiale for autoreaktivitet Betydelig (kraftige effektorvirkninger) Teoretisk lav (ingen spesifikke autoreaktive reseptorer), men reguleringen kan svikte (autoinflammatoriske sykdommer) Hukommelse Nei Ja *Pathogen-associated molecular patterns - Microbe-associated molecular patterns Ervervet immunitet Antigen reseptorene TcR og BcR: tilfeldige gensekvenser, bl a gjennom somatisk rekombinasjon Diverse mikrobielle antigener i nativ form (B celler og noen sære T celler) eller peptidsekvenser i kontekst av MHC (T celler) Lav (fokusert spesifisitet og få direkte effektor-virkninger) Tilstede, men nedregulert eller eliminert under normale forhold (hvis ikke: autoimmune sykdommer)

18 Ikke tenk for mye på denne delen

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelse Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo Immunologiske mekanismer SAMMENDRAG: Økningen av allergiske luftveissykdommer gjennom de senere tiår skyldes sannsynligvis et komplekst samspill mellom individets genetiske predisposisjon og en betydelig

Detaljer

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Ny IGRA Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Hva er IGRA? IGRA: Interferon-γ release assay TB-IGRA: Immunologiske blodtester for diagnostikk av latent tuberkulose

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

AKUTT LEUKEM HOS BARN

AKUTT LEUKEM HOS BARN AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god

Detaljer

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Blod og kroppen sitt forsvarssystem 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 - en litteraturstudie - Prosjektoppgave på profesjonsstudiet i medisin Forfatter: Stud.med. Erlend Skaga,

Detaljer

PLGA nanopartikler som vaksinebærere

PLGA nanopartikler som vaksinebærere PLGA nanopartikler som vaksinebærere Av Karina Lundvang Sævareid Mastergradsoppgave i Fiskehelse (60 stp) Institutt for marin bioteknologi Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Juni 2009 Forord

Detaljer

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste

Detaljer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

SOCS-proteiner i laksens antivirale forsvar

SOCS-proteiner i laksens antivirale forsvar Norges fiskerihøgskole SOCS-proteiner i laksens antivirale forsvar - til nytte for virus eller vert? Lisbeth Lindenskov Joensen Masteroppgave i Fiskehelse (60 stp) Mai 2014 Forord Denne oppgaven ble utført

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1010 Cellebiologi og genetikk Eksamensdag: 5. juni 2007 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Autoimmunitet -immune respons mot selvantigener

Autoimmunitet -immune respons mot selvantigener Autoimmunitet Utvikling av toleranse Brudd på toleranse Mulige mekanismer for utvikling av autoimmunitet SLE og anti-dsdna Kristin Fenton RNA and Molecular Research group February 2015 Autoimmunitet -immune

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Prosjektidé Utvikle verktøy som i kombinasjon med andre tilgjengelege metodar bidreg til best mogeleg kontroll

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Del I: Hjemme fra barnehagen

Del I: Hjemme fra barnehagen Ordinær eksamen, Modul 1 (MED/OD1100), blokk 3 Vår 2015 Torsdag 18. juni 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 3 sider, og 2 vedlegg. Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X Del I: Hjemme

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology

Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Institutt for biologi / Department of Biology Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Faglig kontakt under eksamen / Contact person during exam:

Detaljer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology

Detaljer

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Norsk Biotekforum 30.10.2014 Gustav Gaudernack, Prof. em. Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital Norwegian Radium Hospital

Detaljer

Evolusjonens master-design : Samliv og helhet

Evolusjonens master-design : Samliv og helhet Evolusjonens master-design : Samliv og helhet Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Utfordringsbilde Evolusjonen har satt Jordens

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer.

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer. Oppgave 1 (9 poeng) Immunologi Læringsmål: ID 3.1.1, 3.1.3 Jesper er en gutt på 3 år som blir innlagt for andre gang med lungebetennelse. Ved analyse av en blodprøve oppdages det at serumet til Jesper

Detaljer

Modeling the immune system

Modeling the immune system Master Modeling the immune system nnate mmunity Innate immunity or natural immunity refers to body's defense mechanisms that: are available instantaneously and for the first few day after microbial infection.

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Agnar Kvellestad Elin Valen Erling Olaf Koppang Norges miljø- og biovitskaplege universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (Veterinærhøgskolen)

Detaljer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 2 FORORD Dette er en revidert utgave av veilederen 1 fra 2002. I løpet av de nesten 15 årene som

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Nytt tlf nummer og pinkode.

Nytt tlf nummer og pinkode. Nytt tlf nummer og pinkode. Tlf: 800 88860 Pinkode: 915 915 # Hva har skjedd? MeetAt hos Telenor har avviklet assisterte møter og har nå kun selvbetjente møter. Spørsmål kan sendes til: nettundervisning@ous-hf.no

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer