1 FYS3710 Immunologi
|
|
- Ingve Christoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler
3 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter : Bakterier Virus Sopp Protozoer (éncellede, eukaryote organismer) Orm Molekyler som alle disse produserer Immunitet: Når vi er immune mot en sykdom betyr det at vi ikke lenger lar oss smitte av akkurat denne sykdommen. I virkeligheten er det ikke sykdommen som immunsystemet gjenkjenner. Det gjenkjenner derimot noen bestemte molekyler som normalt ikke finnes i kroppen vår, men som akkurat denne sykdommen skaper. Det adaptive immunsystem: Ordet adaptiv skal indikere at immunsystemet tilpasser seg. Immuniteten er altså ikke medfødt, den tilpasser seg det miljøet vi lever i. Medfødte immunresponser: Dette er beskyttelse mot mikroorganismer som ikke krever ytterligere tilpasning og som er uavhengige av det miljøet vi lever i.
4 4 De invaderende mikroorganismene er oftest utrolig små og fleksible med hensyn til tilpasning, men de er også preget av spesifikke makromolekylære egenskaper
5 5 Generelle observasjoner angående immunitet. Det er dette som kan være resultatet av cytostatikabehandling eller store stråledoser mot hele kroppen Det er et forsvar utviklet i virveldyr, virvelløse dyr har makrofager, men ikke immunsystem. Uten et immunsystem vil vi dø raskt. Kan vare livet ut Dersom man har hatt en sykdom og kommet seg er man immun (beskyttet). Immuniteten er helt spesifikk, rettet bare mot denne sykdommen. Immunsystemet angriper mikro-organismene såvel som molekyler. Et stoff som fremkaller en immunrespons kalles et antigen (antistoff-generator). Det er to klasser immunresponser A) Antistoffrespons Antistoffene er våre forsvarsmolekyler B) Cellemediert immunrespons NB: Gjenkjennelsen skjer kun på molekylnivå
6 6 Definisjoner av begreper. Immunsystemet reagerer stort sett på makromolekyler: Proteiner DNA RNA Av småmolekylære stoffer som immunforsvaret kan reagere på er polysaccarider. Dette er sukkermolekyler som ofte kan sitte tilknyttet proteiner eller fettmolekyler og som kan være karakteristiske for bakterieoverflater. Immunforsvaret må gjenkjenne våre egne molekyler og ikke angripe disse. Samtidig må det gjenkjenne fremmede molekyler og angripe disse. Dersom immunforsvaret angriper våre egne molekyler har vi en autoimmun sykdom (eks leddgikt, psoriasis, astma).
7 7 Definisjoner av begreper. Antigen: Dette er et hvilket som helst fremmed molekyl som immunforsvaret oppfatter som ikke å tilhøre den egne organismen. Det kan også være molekyler som stammer fra oss selv noen ganger.
8 8 Det er to hovedtyper av immunforsvar. Ett som er medfødt (innate) og ett som er tillært (adaptivt). Vi skal for det meste se på det adaptive immunforsvaret. Figure 25 1 Innate and adaptive immune responses. Innate immune responses are activated directly by pathogens and defend all multicellular organisms against infection. In vertebrates, pathogens, together with the innate immune responses they activate, stimulate adaptive immune responses, which then work together with innate immune responses to help fight the infection.
9 9 Immunforsvaret baserer seg på to forskjellige hovedforsvarsteknikker: Antistoffresponser Cellemedierte immunresponser
10 10
11 11 Følgende eksperiment ble gjort for å avsløre hvilken av de hvite blodcellene som var ansvarlig for immunresponsen. (Brukte mus fra en innavlet stamme (inbred strain)) Hvorfor forsvinner de hvite blodlegemene etter store stråledoser?
12 12 Polypp Mandel Lymfoid vev i tynntarmen Milt Blindtarm
13 13
14 14 B-cellen er antistoffproduserende og med en kolossal evne til proteinsyntese. Man ser at den har cytoplasma fylt opp med endoplasmatisk reticulum (med ribosomene tett i tett).
15 15 Et eksempel på en stor kreftcelle som blir angrepet av en cytotoksisk T-celle.
16 16 Klonseleksjonsteorien β β
17 17
18 18 Spørsmål i forbindelse med klonseleksjonsteorien Hvordan kan immunsystemet respondere på millioner av forskjellige antigener? (Svar: Individforskjeller mht reseptorer) Hva er en antigen-determinant (eller epitop) Hva er en polyklonal respons? Hva er en oligoklonal respons? Hva er en monoklonal respons? Hvordan blir lymfocyttene utsatt for sine antigener?
19 19 Betyr: leder til et organ Betyr: leder fra et organ Lymfocyttaktivering ved infeksjon eller annen fare
20 20 Lymfocyttaktivering ved infeksjon eller annen fare
21 21 Lymfocyttaktivering ved infeksjon eller annen fare
22 22 Immunologisk hukommelse
23 23 Immunologisk hukommelse Figure A model for the cellular basis of immunological memory. When stimulated by their specific antigen, naïve cells proliferate and differentiate. Most become effector cells, which function and then usually die, while others become memory cells. During a subsequent exposure to the same antigen, the memory cells respond more readily, rapidly, and efficiently than did the naïve cells: they proliferate and give rise to effector cells and to more memory cells. Memory T cells might also develop from effector cells (not shown).
24 24 Immunsystemets spesifisitet innebærer at det klarer å gjenkjenne egne molekyler og ikke angripe disse. Denne «lærdommen» får cellene i det primære lymfoide organ.
25 25 Aktiviseringen av lymfocyttene skal normalt skje i det sekundære lymfoide organ. Dersom lymfocytten aktiveres i det primære organ skal den normalt gå i apoptose og dø. Men det finnes et unntak ved såkalt «receptor editing»
26 Et kostimulerende signal mottatt fra det medfødte immunforsvaret 26 Det medfødte immunforsvaret hjelper til med aktivering av det adaptive immunforsvaret ved at fagocyterende celler kan lære opp lymfocytter.
27 27 Antistoffer = Immunoglobuliner (Ig)
28 28
29 29
30 30
31 De to proteolyttiske enzymene papain og pepsin deler opp immunoglobulinet på to forskjellige måter 31
32 32
33 33 Antistoff av klassen IgM er den første typen en B-celle produserer
34 34 Antistoffer av klassen IgG er en moden klasse: Denne har et Fcdomene som gjenkjennes av fagocyterende celler.
35 35 Antistoffklassen IgA er sekretorisk. Melk, tårer svette, sæd osv. Alle væsker som skilles ut av kroppen har beskyttelse mot bakterier. Figure A highly schematized diagram of a dimeric IgA molecule found in secretions. In addition to the two IgA monomers, there is a single J chain and an additional polypeptide chain called the secretory component, which is derived from the Fc receptor (see Figure 25 26) and is thought to protect the IgA molecules from digestion by proteolytic enzymes in secretions.
36 36
37 37 Antistoffklassen IgE beskytter mot fremmede stoffer som kommer inn for eksempel ved inn-pust.
38 From Wikipedia An antibody molecule. The two heavy chains are colored red and blue and the two light chains green and yellow. 38 Vi har ikke snakket så mye om IgD. Dens funksjon er minst kjent blant immunoglobulinklassene. Den uttrykkes av B-cellene etter at de kommer ut av benmargen og produseres parallelt med IgM av B-celler under modning. Men mengden IgM er langt større enn mengden IgD. Man mistenker at IgD spiller en viss rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner.
39 39 Komplement er en del av det medfødte immunforsvaret. Det består av en kaskade av proteiner som kan aktiveres enten via overflatemolekyler på bakterieoverflaten eller via antistoffer som bindes til bakterieoverflaten. Sukkerbindende proteiner Dannelsen av en pore i bakteriemembranen gir en osmotisk sprengkraft
40 40 Hvordan poren dannes. MERK: Komplement kan også angripe virusoverflater.
41 41 C9-molekyler
1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerImmunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010
Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager
Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerB celler og antistoffer
Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons
Detaljer6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.
Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon
Detaljer5. T cellers effektorfunksjoner
Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell
DetaljerGenerell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt
Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerT celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk
DetaljerSelv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerGrunnleggende immunologi
Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerImmunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden
AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for
DetaljerImmunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert
DetaljerFørste Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?
Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerTNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS
TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerColostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter
Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum
DetaljerFagplan For Immunologi
Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet
Detaljer4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.
Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med
DetaljerFigurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156
Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger
DetaljerOppgave 16.2 fortsetter
Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerGMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse
Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
DetaljerImmunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human
DetaljerINNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon
INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
Detaljerfor overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli
Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer
DetaljerFasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.
Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerBenmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus
Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling
DetaljerMennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan
Detaljer5a Immunologi og mikrobiologi
5a Immunologi og mikrobiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål immunologi og mikrobiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Hvordan immunsystemet inndeles og fungerer
DetaljerImmunologiens dag 26. april 2012
Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens
DetaljerSerologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus
Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae
DetaljerAKUTT LEUKEM HOS BARN
AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerKARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac
Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt
DetaljerUønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes?
Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Bård Smedsrød Founder and CSO Blood clearance function of the liver: Fate of i.v. administered macromolecule ( 125 I-FSA) Blood
DetaljerNy kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning
Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen
DetaljerUtvikling av kreftvaksiner
Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bokmål Eksamen i MBV 3010, Videregående cellebiologi. Eksamensdag: august 2006. Tid for eksamen: kl (3 timer). Oppgavesettet er på
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerBioingeniørens rolle innen immunhistokjemi
Bioingeniørens rolle innen immunhistokjemi Patologi kurs Lillestrøm 18.-19. oktober 2018 Hilde Fløystad Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for immunhistokjemi, Avdeling for patologi, St. Olavs Hospital
DetaljerBehandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerFYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
DetaljerOppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL
Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Foto: Terje Heiestad Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 90 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 12 sider og består av 30 flervalgsoppgaver Hver oppgave
DetaljerBlod og kroppen sitt forsvarssystem
1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerImmunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org
Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Forsidebildet er hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv Immunologiens dag: Vaksinasjon Populærvitenskapelig
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 3010, Videregående cellebiologi. Eksamensdag: 14. juni 2006. Tid for eksamen: kl 14.30 (3 timer). Oppgavesettet er
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerSvarrutiner 23.02.09 kl. 13.30-14.00
TB QuantiFERON Svarrutiner 23.02.09 kl. 13.30-14.00 14.00 Fremlegg av artikkel: "T-cell Assays for Tuberculosis Infection: Deriving Cut-Offs for Conversions Using Reproducibility Data" Konklusjon på om
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon
ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerHva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås
Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Spørsmål Har mørke flekker lik eller ulik profil? Vevsskade og nydannelse av vev? Type betennelse?
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerUrinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner
Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,
DetaljerAuto/alloadsorbering. Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018
Auto/alloadsorbering Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018 Disposisjon Autoantistoff av varmetypen PEG adsorbering
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerTuberkulose.
Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
DetaljerBetydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).
Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
DetaljerImmunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling
MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,
DetaljerGrunnleggende kunnskap for vaksineutvikling
Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner
Detaljer