Vaksineprinsipper og immunrespons

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vaksineprinsipper og immunrespons"

Transkript

1 Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

2 Immunforsvaret Forsvar mot mikroorganismer bakterie virus sopp parasitt forhindre sykdom - Gjenkjenne mikroorganismer - Kvitte oss med mikroorganismer Forsvar mot kreft

3 Immunforsvaret er nettverk av: Lymfe og lymfoide organer Celler (hvite blodceller) thymus mandlene beinmarg milt lymfeknuter Proteiner (f.eks komplement, cytokiner, antistoff)

4 Immunforsvaret inndeles i : Medfødt forsvar (naturlig immunitet) Ervervet forsvar - det spesifikke forsvaret (spesifikk immunitet)

5 Medfødt forsvar Slimhinner - barriere Lysozym, enzym i tårer, spytt Flimmerhår - transporterer mikroorganismer til svelget Lactoferrin i brystmelk Lav ph i magesekk, urinveier, vagina Huden effektiv barriere mot mikroorganismer Normalflora ( commensals ) Antimikrobielle peptider

6 Medfødt forsvar mikroorganisme epitel vev Hvis mikroorganismen har klart å trenge inn i kroppen støter den på fagocytter ( eteceller ) - Naturlige dreperceller (NK celler ) - Komplementsystemet Bennelse cytokiner (signalstoffer) rødhet varme hevelse ømhet

7 Det spesifikke (ervervede) infeksjonsforsvaret B-celle T-celle Kjennemerker 1. Spesifisitet 2. Hukommelse 3. Toleranse Spesifikk immunitet mot de mikrobene vi blir utsatt for

8 B-celler & T-celler millioner av ulike reseptorer for mikroorganismer Antistoff T-celle reseptor B-celle T-celle Gjenkjenne enhver mikroorganisme Gjenkjenner makromolekyler som protein, karbohydrat Antistoff og T-celle reseptor gjenkjenner ANTIGEN

9 Hva er et antigen? Antigen (Ag) = antistoff generator influensavirus Substans som gjenkjennes av immunsystemet og som kan indusere en immunrespons mikroorganisme (bakterie, virus, sopp, parasitt) makromolekyl (protein, karbohydrat, DNA, RNA, lipid) hemagglutinin svært immunogene = stor evne til å indusere en immunrespons Vaksineantigen = Substans i vaksine som kan indusere en immunrespons

10 Hva gjør B-celler? antigen Gjenkjenner fritt antigen Hovedfunksjon: lage frie antistoffer B-celle antistoffer hukommelsesceller

11 Hvordan gjenkjenner T-celler antigen? antigen T-cellen gjenkjenner ikke fritt antigen (slik som B-celler) T-celle T-cellen klarer bare å kjenne igjen protein - ikke karbohydrat T-cellen gjenkjenner antigen i form av små proteinbiter peptider T-cellen gjenkjenner peptider kun når de blir vist fram av MHC molekyler som sitter på overflaten av andre celler (f.eks fagocytter) peptid

12 MHC (Major Histocompatibility Complex) HLA (Human Leukocyte Antigens), vevsforlikelighetsantigener Overflatemolekyler som finnes på alle celler i kroppen Må matche ved transplantasjoner MHC spiller en viktig rolle i regulering av immunresponsen

13 Kromosom 6 MHC molekyler mor far MHC molekylene finnes i mange varianter hos en art men ett individ har bare noen få ulike MHC molekyler Funksjon: MHC molekylene binder peptider (fremmed peptid fra Ag) og presenterer de for T-cellene Hvert MHC molekyl kan binde mange ulike peptider (relativt uspesifikk binding) Immunresponsen er genetisk bestemt Vaksinerespons

14 Bare T-celler som har en antigenreseptor som gjenkjenner MHC + peptid vil dele seg T-celler fagocytt hukommelsesceller

15 Hvordan virker T-celler? T-celler overvåker kroppens celler T-celler styrer den spesifikke immunresponsen To hovedtyper: dreper T-celler (Tc) & T-hjelpeceller (Th) Dreper infiserte celler (celler som har virus, bakterier eller parasitter inne i seg) Hjelper fagocytter Stimulerer betennelse Hjelper B-celler til å produsere antistoffer Nedregulerer immunresponsen T-celle responser = Celle-Medierte Immunresponser (CMI)

16 Hvor skjer den spesifikke immunresponsen? B Lymfeknuten den lokale pub en T B B T B T fagocytt

17 Ervervet forsvar Medfødt forsvar SAMSPILL Best mulig immunrespons

18 Immunsystem i balanse autoimmunitet kronisk betennelse allergi immunsvikt økt antall infeksjoner vaksiner virker dårligere

19 Prinsippet for vaksinasjon syk ikke syk - immunitet ved vaksinasjon

20 Influensavirus

21 Hva er det som gir beskyttelse ved vaksinasjon? Antistoffer (immunglobuliner) Cellulære immunresponser (CMI) T-celler

22 Antistoffer (Immunglobuliner) - grunnlaget for beskyttelse for de fleste vaksiner - hovedoppgave: gjenkjenne og binde seg til mikroorganismer (antigen) uskadeliggjøre mikroorganismen - 5 ulike typer antistoffer viktigst ved vaksinasjon

23 Antistoffresponsen

24 IgG - Viktigste immunglobulin for bekjempelse av infeksjoner - Viktigste immunglobulin ved vaksinering - Vanligste immunglobulin i blod (ca 80%) - Transporteres fra mor via placenta til foster IgG

25 Hvordan virker antistoffer? binde seg til antigen (nøytralisasjon) virus, toksin hjelper fagocytter med å gjenkjenne antigen hjelper NK celler til å drepe virusinfiserte celler aktiverer komplementsystemet dreper bakterier og virus stimulerer betennelse

26 Dagens vaksiner 1. Levende, attenuerte (svekkede) bakterier eller virus 2. Inaktiverte (drepte) bakterier eller virus 3. Subenhetvaksiner

27 Adjuvans - adjuvere (lat.) = å hjelpe Substans som kan øke den spesifikke immunresponsen til en vaksine Aktiverer det medfødte immunforsvaret Antistoffer styre immunrespons Celle-medierte immunresponser (CMI) - Aluminiumsalter (hydroksid, fosfat, alum) - Brukt i vaksiner i mer enn 80 år - Stimulerer antistoffproduksjon - Sikre, lokalreaksjoner på stikkstedet Brukes i vaksiner mot: Difteri, tetanus, kikhoste, hepatitt A, hepatitt B, pneumokokk, HPV

28 Nye typer adjuvans Behov for nye adjuvans som stimulerer CMI Monofosforyl Lipid A (MPL) - detoksifisert celleveggkomponent i bakterier AS04 MPL, Aluminiumsalt (Hepatitt B vaksine) Olje-i -vann-emulsjoner MF59 - squalen AS03 squalen (Sesong influensavaksine) (Pandemisk influensavaksine)

29 Levende, attenuerte bakterier eller virus MMR gulfeber rotavirus (oral) influensa (nesespray) vaksine - én dose vanligvis nok (ikke orale) - adjuvans oftest ikke nødvendig - revertering - kan ikke gis til immunsupprimerte og gravide - ustabile (tåler dårlig lys, varme) Immunrespons: +

30 Eksempel på levende vaksine 2006 Vaksiner mot rotavirus (diarésykdom) Rotarix, GSK RotaTeq, Sanofi Pasteur Oral, levende, attenuert vaksine genteknologi

31 Drepte (inaktiverte) bakterier eller virus hepatitt A rabies polio (IPV) influensa japansk encefalitt vaksine - flere doser Immunrespons: - noen trenger adjuvans

32 Subenhetvaksiner toksoid protein polysakkarid (karbohydrat) konjugat Prinsipp: enkeltkomponenter fra bakterier og virus vaksine

33 Mange av sykdommene vi vaksinerer mot i dag er borte DIFTERI Foto: CDC

34 Bakterien Corynebacterium diphteriae (Klebs & Löffler, Berlin, 1883)

35 1888 Difteri skyldes giftstoff (toksin) (Roux and Yersin, Paris) toksin C. diphteriae

36 1926 vaksine mot difteri (Ramon & Glenny) toksin formaldehyd 37 C toksoid aluminiumsalt vaksine 1927 vaksine mot tetanus (stivkrampe) (Ramon & Zoeller) Toksoidvaksiner

37 Toksoidvaksiner (difteri, tetanus) Prinsipp: Uskadeligjøre bakterietoksin toksoidvaksine - 3 doser - god beskyttelse > 10 år - fra 1952 i Norge effektive vaksiner Adjuvans er nødvendig beskyttelse

38 Difteri i Norge

39 Spania, 3. juni, årig gutt fra Catalonia innlegges på Universitetssykehus i Barcelona Første difteritilfelle i Spania siden 1986 Vall d Hebron Hospital Gutten dør etter 3 uker på intensivavdeling

40 Gjennomgått difterisykdom gir ikke immunitet!

41 Proteinvaksiner Subenhetvaksiner mikroorganisme protein - Hepatitt B - Kikhoste (ap) - HPV (humant papillomavirus)

42 Vaksineprinsipp for HPV vaksiner VLP- Virus Liknende Partikler tomme viruspartikler uten DNA HPV 16 L1 VLPs Gardasil (Merck) & Cervarix (GSK) JIN W et al. Cleveland Clinic Journal of Medicine, 2013

43 Polysakkarid vaksiner (karbohydrat) Subenhetvaksiner Renset polysakkarid fra bakteriekapsel vaksine - vaksine mot pneumokokker - vaksine mot meningokokker (smittsom hjernehinnebetennelse) Ulemper ved polysakkaridvaksiner: virker dårlig i barn < 2 år kortvarig effekt T-celler reagerer ikke dårlig immunologisk hukommelse

44 Konjugatvaksiner Subenhetvaksiner Hvordan få stimulert T-cellene? protein polysakkarid Haemophilus influenzae type b (Hib) protein tetanus toksoid difteritoksoid CRM - difteriprotein meningokokkprotein Første konjugatvaksinen (1980-tallet) - Effektive vaksiner - Virker hos barn < 2 år - immunologisk hukommelse og tallet får vi konjugatvaksiner mot: Meningokokksykdom (A,C,Y,W) Pneumokokker

45 Forekomst av invasiv Hib sykdom i Norge Innføring av Hib vaksine Kilde: MSIS

46 Subenhetvaksiner toksoid (difteri, tetanus) protein (hepatitt B, kikhoste, HPV) polysakkarid (pneumokokk) konjugat (Hib, pneumokokk, meningokokk) Prinsipp: enkeltkomponenter fra bakterier og virus vaksine - Flere doser - Adjuvans Immunrespons:

47 Andre faktorer som påvirker vaksineresponsen Alder Ernæringsstatus Hvor bra du har det Fysisk aktivitet

48 Utvidet vaksinebegrep ikke lenger bare rettet mot infeksjonssykdommer kreftvaksiner autoimmune sykdommer (diabetes) allergi rusmiddelavhengighet (nikotin, kokain)

49 Takk for oppmerksomheten!

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv. Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019

Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv. Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019 Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019 Myter Vaksine av gresk mythos = fortelling KORT OM IMMUNFORSVARET

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten

Detaljer

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006 Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner Tone Fredsvik Gregers Alt du må vite om vaksiner HUMANIST FORLAG 2016 Humanist forlag 2016 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-8282-128-5 (epub) ISBN: 978-82-8282-127-8

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner ved immunsuppresjon Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HPV-infeksjon og HPV-vaksine Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HVP-infeksjon, HPV-vaksine og barnevaksinasjonsprogrammet Til nå Mulige endringer Færre doser? Gutter? HPV-vaksine innhentingsprogram for

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

SYSVAK-kode Beskrivelse Preparat ATCKode

SYSVAK-kode Beskrivelse Preparat ATCKode ANX01 Miltbrann (miltbrann antigen) Anthrax J07AC01 ANX01 Miltbrann (miltbrann antigen) BioThrax J07AC01 BCG01 Tuberkulose BCG-vaksine J07AN01 BCG01 Tuberkulose BCG-InterVax J07AN02 DIF01 Difteri (toksoid)

Detaljer

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Forsidebildet er hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv Immunologiens dag: Vaksinasjon Populærvitenskapelig

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Oslo november 2006. Hanne Nøkleby, Divisjonsdirektør Divisjon for smittevern

Oslo november 2006. Hanne Nøkleby, Divisjonsdirektør Divisjon for smittevern Endelig kan vi presentere en ny veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Denne utgaven har fått tittelen Vaksinasjonsboka og inngår i smittevernserien fra Folkehelseinstituttet. I likhet med tidligere

Detaljer

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Janne Dahle-Melhus Smittevernoverlege Stavanger kommune

Janne Dahle-Melhus Smittevernoverlege Stavanger kommune Janne Dahle-Melhus Smittevernoverlege Stavanger kommune Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen for å innlemme en vaksine i det norske vaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?»

Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?» Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?» Øystein Riise Fung. smittevernoverlege Oslo kommune, Helseetaten oystein.riise@hel.oslo.kommune.no Smitteverndagen 2018 Diakonhjemmet Influensa-

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Synflorix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot pneumokokkinfeksjon (polysakkarid, konjugert, adsorbert) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018 Margrethe Greve-Isdahl Overlege Humant papillomavirus (HPV) Mer enn 200 kjente typer Om lag 40 smitter ved seksuell kontakt

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program

Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland

Detaljer

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt VAKSINE MOT HERPES ZOSTER Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Herpes zoster (helvetesild) Varicella zostervirus tilhører herpesvirusfamilien vannkopper (varicella zoster)

Detaljer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 2 FORORD Dette er en revidert utgave av veilederen 1 fra 2002. I løpet av de nesten 15 årene som

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Varighet av immunitet er minimum 15 måneder for influensa og 36 måneder for tetanus. Begynnende immunitet er innen 2 uker etter grunnimmunisering.

Varighet av immunitet er minimum 15 måneder for influensa og 36 måneder for tetanus. Begynnende immunitet er innen 2 uker etter grunnimmunisering. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Equip FT Vet. injeksjonsvæske, suspension 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: Hver dose á 2 ml inneholder renset antigen fra følgende inaktiverte influensavirus

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Vaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet

Vaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksineråd til reisende Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet PMU 2018 Infeksjoner som overføres via mat og drikkevann Hepatitt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge Vaksinedagene 2013 Fredag 27.09.13 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arbeidsgruppe for

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv

Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv Barnesykepleierforbundets Vårseminar 2019 - Fredrikstad Kenneth Strømmen Overlege & PhD ved Nyfødtintensiv - Rikshospitalet April-19 Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv

Detaljer