Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager"

Transkript

1 Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr EKSAMEN I: BI 2013, IMMUNOLOGI BOKMÅL DATO: 07. desember 2006 Antall timer: 4 Studiepoeng: 7,5 Antall sider: Tillatte hjelpemidler: Ingen Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager VED SENSUR TELLER OPPGAVEDEL I 2/3 og OPPGAVEDEL II 1/3. Oppgavebesvarelsen for alle spørsmålene i oppgavedel I skal leveres inn på original arkene (dvs. utdelt oppgave arkene) og oppgavedel II skal leveres inn på eget ark. STUDENT NR. (skriv inn student nr. her) OPPGAVEDEL I: Multi-choice spørsmål. Av 3 svar alternativer er et riktig og to feil. For hvert riktig svar gis det 1 poeng og det blir ingen poeng trekk ved valg av feil svar alternativ. Medfødt immunitet og komplementsystemet 1) Hvilke celler regnes for å være fagocyttiske? a) B-celler, NK-celler og makrofager b) Neutrofile granulocytter, monocytter og makrofager c) Alle celler 2) Hvilke av disse komponentene er direkte toksisk for mikrober? a) Reaktive oksygenintermediater b) Tumor nekrose faktor (TNF) c) Kjemokiner 3) Fusjonen mellom et fagosom og et lysosomfagosomet (fagolysosomet) er spesialutviklet for å degradere makromolekyler. Hvorfor blir ikke fagocytten selv degradert? a) Fordi fagocytter men ikke andre celler er resistente mot degradering. b) Fordi fagocytter inneholder andre makromolekyler enn mikrober. c) Fordi de degraderende enzymene kun virker ved lav ph som man finner i fagolysosomer.

2 4) Røde blodceller har reseptorer for komplement. Hvorfor? a) Fordi de fungerer som transportceller for immunkomplekser til milt. b) Fordi malariaparasitten Plasmodium falciparum lever i røde blod celler og komplement er viktig for å bli kvitt parasitten c) Fordi røde blodceller mangler MHC klasse I og komplement dermed er viktig i å forsvare røde blodceller mot virusinfeksjoner. Antigen, antibody and B-cells responser 5) Klonal seleksjon forekommer når antigen møter: a) Neutrofiler b) Mast celler c) T celler 6) Komplementaritet bestemmende (Complementarity determining) områder: a) Er begrenset til lett-kjeder. b) Er i den konstante delen av Ig molekylet. c) Er deltagende i antigen gjenkjenning. 7) Hvilken av følgende stemmer IKKE for IgG? a) Forekommer tidlig i den primære immunresponsen. b) Nøytraliserer bakterielle. c) Påvirker komplementsystemet. 8) Spesifisiteten til et utskilt antistoff av en B-celle trenger ikke å være av samme spesifisiteten som antistoffet på celle-overflate til klonal foreldre. Dette kommer av: a) Klasse switching. b) Somatisk hypermutasjon. c) Alternativ spleising. 9) Hoved kilde for vedvarende fremmede antigen i kroppen er: a) Komplekser på overflaten to follicular dendrittiske celler. b) Antigenisk peptider bundet til gropen (the groove) i MHC molekyler. c) Det finnes ingen vedvarende kilder av fremmede antigen i kroppen. Major histocompatibility complex (MHC) og antigen presentering 10) β2-mikroglobulin har følgende egenskaper: a) Er en del av T-cell reseptorkomplekset b) Er en del av MHC klasse I molekylet c) Viser stor genetisk polymorfisme 11) Følgende celler har reseptor for MHC klasse II molekyler: a) T H -celler b) B-celler c) NK-celler 12) Peptider presentert på MHC klasse II (HLA-DR) blir trimmet til rett størrelse i:

3 a) lysosomer b) cytosol c) endoplasmatisk reticulum 13) Invariant chain har som funksjon å: a) varsle om infeksjoner b) hindre cellens egne peptider å binde seg til MHC klasse II c) transportere peptider fra cytosol til lumen av endoplasmatisk reticulum for binding til MHC klasse I 14) Hvilke celler kan kryss-presentere peptider? a) Cytotoksiske CD8 + T-celler b) Dendrittiske celler c) Alle kjerneholdige celler T-celler og cellemedierte immunitet 15) Priming av naïve T-celler foregår hovedsaklig i: a) Milt b) Lymfeknuter c) Epidermis 16) Priming av naïve cytotoksiske CD8 + T-celler skiller seg fra aktivering av modne cytotoksiske CD8 + T-celler ved at: a) Priming forutsetter ko-stimulering, mens aktivering gjør det ikke b) Priming skjer via MHC klasse I (HLA-A/B/C), mens aktivering skjer via MHC klasse II (HLA-DR/Q) c) Priming skjer i thymus mens aktivering skjer i lymfeknuter 17) Følgende gjelder IKKE for determinanten CD3: a) Er en spesifikk markør for T-lymfocytter b) Formidler signal fra T-celle reseptor inn i cellen c) Danner en sekundær binding fra T-cellen til MHC-molekylet 18) Superantigen stimulerer T-celler ved å binde: a) Bare til T-celle reseptor b) Til T-celle reseptor og MHC-molekyl c) Direkte til CD3 NK celler og apoptose 19) NK celler kalles MHC-unrestricted. Hvorfor? a) Fordi peptider presentert på MHC klasse I er irrelevant for NK cellen b) Fordi NK cellene er blant de få cellene som ikke uttrykker MHC klasse I c) Fordi NK celler kan drepe både celler med MHC klasse I og MHC klasse II

4 20) NK-celler deltar ofte i frastøtning av allogene transplantater. Hvorfor? a) Fordi peptider presentert av transplantatet ofte er forskjellig fra vertens peptider b) Fordi transplantater ofte har MHC haplotyper som skiller seg vesentlig fra vertens c) Fordi transplantater inneholder store mengder antistoffer fra donor 21) Reseptormediert apoptose skiller seg fra granule-mediert apoptose ved at: a) Caspaser blir bare aktivert av reseptormediert apoptose b) Bare NK celler kan indusere reseptormediert apoptose c) Reseptormediert apoptose er avhengig av MHC klasse I 22) Activation-induced cell death (AICD) er: a) at aktiverte immunceller etterhvert dør eller drepes for å begrense immunresponser b) fjerning av selvreaktive T-celler i thymus c) at Toll-lignende reseptorer fører til apoptose i immunceller Leukocytt aktivering og migrasjon 23) Hvilket av følgende molekyler er ikke celleadhesjonsmolekyler (CAMs)? a) Integriner b) Selektiner c) Plasminer 24) Hvilken av følgende oppgaver tilegnes ikke kjemokiner? a) Redusere aktiviteten av Cox-2 b) Dirigere leukocytter mot en inflammasjon c) Regulere uttrykk og/eller effektivitet av integriner 25) Aktivering av Hageman-faktoren fører til: a) Aktivering av kininsystemet b) Produksjon av prostaglandiner c) Aktivisering av leukocytter 26) Den systemiske responsen forbundet med en lokal inflammasjonsrespons kjennetegnes ved: a) Økt vaskulær permeabilitet i nærheten av infisert vev b) Utvikling av HEV-liknende strukturer i nærheten av infisert vev c) Feber og produksjon av akuttfase-proteiner i leveren 27) Hvilke av følgende stoffer er ikke anti-inflammatoriske? a) Kortikosteroider b) NSAID c) TNF-alpha Toleranse, autoimmunitet og transplantasjon 28) Et av autoantigen til systemic lupus erythematosus (SLE) er:

5 a) Ribosomer b) Glycoprotein c) beta-celle antigen 29) Autoimmunitet utvikles når balansen mellom T H -celle 1 (T H C1) and T H -celle 2 (T H C2) er: a) T H C1>T H C2 b) T H C1=T H C2 c) T H C1<T H C2 30) Hvilken av følgende utsagn er FEIL? Autoimmunitet kan oppstå når: a) Eksogene antigener kryss-reagerer med egne-idiotyper b) T-suppressorer er stimulert c) Cytokin ubalanse forekommer Infeksjon og vaksinasjon 31) Beskyttende antistoffer mot infeksjonskomponenter er ofte: a) Auto-antistoffer b) Nøytraliserende c) Ikke-spesifikke 32) Bruk av liten protein subenhet i en vaksine kan medføre at T-celle immunitet IKKE blir stimulert. Da skyldes det: a) Mangel på bærerer determinanter b) HLA-relatert ikke-responsivitet c) For lav antigen konsentrasjon 33) Interferoner: a) Spiller en vktig rolle ved tilfriskning etter infeksjon. b) Forhindrer at virus i å komme inni celler. c) Beskyttelse mot re-infeksjon. 34) Inaktiverte vaksiner induserer: a) Humoral respons b) Celle-mediert respons c) Humoral- and celle-mediert respons 35) Hukommelse i forhold til naïve T-celler: har hukommelse T-celler: a) Økt ko-stimulerende krav b) Økt produksjon av antistoffer med høyere affinitet c) Økt frekvens (frequency) Svar oppsummering for oppgavedel 1: Oppgave nr.: Svar:

6 OPPGAVEDEL II Alle oppgavene telles likt.

7 A) Beskriv de primære immunologiske organer og deres funksjon i immunresponsen. B) Beskriv kort hva som karakteriserer molekyler i immunglobulin superfamilien. C) Nevn tre immunologiske metoder der monoklonale antistoffer benyttes og beskriv prinsippet og bruksområde for en av disse metodene. D) Hva er et antigen og hvilke egenskaper påvirker dets immunogenisitet? E) Beskriv de ulike B-celle reaksjonene som skjer i et kimsenter. F) Hvordan kan T-celler delta i drap av kreftceller og hvordan kan kreftcellene unnslippe immunsystemet?

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelse Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing

Detaljer

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

AKUTT LEUKEM HOS BARN

AKUTT LEUKEM HOS BARN AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an

Detaljer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Blod og kroppen sitt forsvarssystem 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Norsk Biotekforum 30.10.2014 Gustav Gaudernack, Prof. em. Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital Norwegian Radium Hospital

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Latent Tuberculose: Til sengs med fienden

Latent Tuberculose: Til sengs med fienden Latent Tuberculose: Til sengs med fienden Mekanismer hos den humane vert og tuberkulosebasillen som bidrar til vedvarende infeksjon Dag Gundersen Storla 2007 Millennium målene Case Detection Rate (CDR)

Detaljer

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer.

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer. Oppgave 1 (9 poeng) Immunologi Læringsmål: ID 3.1.1, 3.1.3 Jesper er en gutt på 3 år som blir innlagt for andre gang med lungebetennelse. Ved analyse av en blodprøve oppdages det at serumet til Jesper

Detaljer

ML-316 generell informasjon

ML-316 generell informasjon ML-316 generell informasjon Emnekode: ML-316 Emnenavn: Transfusjonsmedisin og klinisk immunologi Dato: 30.05.2018 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Merknader: Begge seksjoner (langsvar oppgavene-transfusjonsmedisin

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland Prosjektidé Utvikle verktøy som i kombinasjon med andre tilgjengelege metodar bidreg til best mogeleg kontroll

Detaljer

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE Systemisk Lupus Erythematosus Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet Hva er Lupus? 1) Lupus som hudsykdom: Diskoid Lupus 2) Systemisk Lupus Erythematosus

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

ABO - uforlikelig transplantasjon. Anna Varberg Reisæter Nyreseksjonen Rikshospitalet -OUS

ABO - uforlikelig transplantasjon. Anna Varberg Reisæter Nyreseksjonen Rikshospitalet -OUS ABO - uforlikelig transplantasjon Anna Varberg Reisæter Nyreseksjonen Rikshospitalet -OUS Problemstilling Utvide tilgang på nyregivere Nyre transplantasjoner Rikshospitalet 1969-2009. 300 250 200 LD (n=2465)

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

Strategier ved trombocyttrefraktæritet. Mona Høysæter Fenstad Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin

Strategier ved trombocyttrefraktæritet. Mona Høysæter Fenstad Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin Strategier ved trombocyttrefraktæritet Mona Høysæter Fenstad Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin Platetransfusjoner Gis til pasienter med blødning, lave platetall eller defekte plater 1950 tallet:

Detaljer

Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling

Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling Ø Y S T E I N F Ø R R E P R O F E S S O R E M E R I T U S U N I V E R S I T E T E T I O S L O Revmatiske sykdommer Inflammatoriske

Detaljer

Flowcytometri ved PNH

Flowcytometri ved PNH Einar K. Kristoffersen Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland Universitetssykehus Paroksysmal noctural hemoglobinuri: PNH Klonal stamcelle mutasjon i pig-a genet Glykosylfosfatidylinositol

Detaljer