Hva kan seniorer bidra med for å inkludere unge med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet? MIA-seminar 15. oktober 2015 Roger Moen Senter for seniorpolitikk
Senter for seniorpolitikk Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter Stimulere private og offentlige virksomheter til å utvikle en god seniorpolitikk, dvs. å inkludere et seniorperspektiv i personalpolitikken slik at vi kan nå felles mål om økt yrkesaktivitet Har en pådriver-, koordinerings- og formidlingsrolle Initierer FoU-prosjekter Finansiert over statsbudsjettet Partene i arbeidslivet er våre eiere
Hvem står bak SSP Til sammen 30 tilsluttede organisasjoner
Vårt samfunnsoppdrag Synliggjøre seniorer som en viktig ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv Bidra til at flere virksomheter integrerer seniorperspektivet i personalpolitikk og ledelse Skape økt seniorpolitisk bevissthet i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte
Hva er seniorpolitikk i arbeidslivet? Seniorpolitikk i arbeidslivet er samfunnets og virksomhetenes strategier for å forebygge uønsket tidligpensjonering og for å gjøre det mer attraktivt for seniorer å fortsette lenger i arbeid bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse i virksomheten en naturlig del av en virksomhets personalpolitikk, det å utvikle en seniorpolitikk betyr at personalpolitikken inkluderer et seniorperspektiv
Mentorordning Flere virksomheter har innført mentorordninger der eldre, erfarne medarbeidere møter de unge og mer uerfarne Hvorfor?: Personalpolitisk mål og beholde erfaren arbeidskraft, overføre erfaringskompetanse og samtidig sikre en god introduksjon og opplæring av nye Fellestrekk Erfarne medarbeidere med nøkkelkompetanse setter av tid og ressurser, får introduksjon til mentorordningen blir en mentor Nye, unge og/eller uerfarne medarbeidere har jevnlig samtaler med en mentor Erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis og kompetanse i samtaler med nye/ynge er stimulerende og verdifullt for mentoren, samtidig som samtalen og erfaringene letter introduksjonen for de nye En god samtale gir en god opplevelse for både mentor og adept
Tre eksempler Trondheim kommune Prosjekt «Junior-Senior»: Rekruttere og beholde unge helsefagarbeidere, og overføre erfaringskompetansen til de unge Samtaler, refleksjon, erfaringsdeling, opplæring Juniorene får en bedre introduksjon, føler seg verdsatt og motivert for å fortsette, seniorene likeså en vinn-vinn-situasjon! Langerud sykehjem, Oslo kommune Etablerte en praktikantordning, et opplæringsprogram over 6 måneder Erfarne hjelpepleiere fikk opplæring som seniorinstruktører, og hver instruktør hadde ansvaret for inntil 6 praktikanter Praktikantene var hovedsakelig fremmedspråklige utenfor arbeidsmarkedet Opplæring i fag (pleie), språk (arbeidsspråk og hverdagsspråk) og kultur Vinn-vinn-situasjon: Seniorene får variasjon og avlastning, praktikantene får fagopplæring, språk- og arbeidstrening, praktisk opplæring og forbedrer mulighetene på arbeidsmarkedet
Utenriksdepartementet Hovedmålet med mentorordning i UD: å øke evne og vilje hos sentrale og erfarne medarbeidere (mentorene) til å bruke sine kunnskaper, dele sine erfaringer og åpne sine nettverk å være et bidrag til organisatorisk læring og kunnskapsdannelse å overføre verdifull seniorkompetanse Mentor Økt bevisstgjøring om egen kompetanse Økt organisatorisk forståelse gjennom dialog med yngre kolleger En mulighet til å lære av yngre medarbeidere En arena for trening i kompetansedeling/ erfaringsoverføring Adept Økt kunnskap gjennom dialog med mentor og andre programdeltakere Økt organisatorisk innsikt/økt virksomhetsforståelse Økt selvinnsikt Å bli tatt på alvor
Mentor: ERFARING-KUNNSKAP Adept: LÆRINGSBEHOV Kilde: Jan Wiese, Trenmentor 2012
Quiz Hvor lenge tror dere folk har lyst til å jobbe? 1. 60 år eller yngre 2. 62 år 3. 65 år 4. 70 år eller eldre Kilde: Norsk Seniorpolitisk Barometer 2014
Norsk seniorpolitisk barometer 2014, yrkesaktive 70 Ved hvilken alder kunne du tenke deg å tre helt ut av arbeidslivet (gå av med pensjon) hvis du selv kunne velge helt fritt? 69 68 67 66 65 65,0 64,4 65,1 65,0 Gjennomsnittlig ønsket pensjonsalder 64 63 62 61 61,0 62,0 62,0 62,0 62,5 62,9 63,2 63,2 60 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
12