Saksframlegg. Trondheim kommune. TILTAK FOR SENIORANSATTE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til innstilling:

Transkript

1 Saksframlegg TILTAK FOR SENIORANSATTE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/07041 Forslag til innstilling: 1. I perioden til iverksettes en forsøksordning for ansatte over 62 år i den hensikt å beholde seniormedarbeiderne og kompetansen de representerer lengst mulig i arbeid. Forsøksordningen omfatter ulike individuelle tiltak inntil kr per seniormedarbeider per år, det vises til saksframlegget. 2. Ordningen iverksettes for ansatte i skolesektoren fra og for resten av de ansatte fra Tiltakene i 2005 finansieres med å omdisponere kr fra de bevilgete kr. 7 mill. til HMS-tiltak og ved å redusere avsatt bevilgning til AFP med kr For 2006 og 2007 innarbeides kostnadene i budsjettet. 4. Forsøksordningen evalueres, og saken legges fram til ny politisk behandling etter forsøksperioden. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Bakgrunn for saken I bystyremøte den ble det fremmet et privat forslag fra bystyrerepresentant Svein Otto Nilsen. I innstillingen heter det: Bystyret ber Rådmannen vurdere 8 ukers ferie og andre tiltak for seniorer i Trondheim kommune slik at man kan beholde denne aldersgruppa og kompetansen de representerer lengst mulig i arbeid. Administrasjonen legger til rette for at representanter for denne aldersgruppa, sammen med Rådmannen, vurderer hvilke tiltak som er aktuelle. Bystyret ber Rådmannen komme tilbake med en sak om hvilke tiltak som vurderes innen utgangen av Innstillingen ble enstemmig vedtatt av bystyret. Avtalefestet pensjon Tjenestepensjonsordningen (AFP) er nedfelt i Hovedtariffavtalens bestemmelser og er gjeldende fram til Utgiftene til AFP for aldersgruppen år administreres av pensjonskassene, men innvilges og beregnes av trygdeetaten. De refunderes av arbeidsgiver, dvs. Trondheim kommune. Vilkåret for å få AFP er at den ansatte som ønsker å gå av med AFP, har minst ti år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden etter fylte 50 år og minst tre års sammenhengende tjeneste i offentlig sektor på det tidspunkt pensjonen tas ut. De fleste (vel 8.000) ansatte i Trondheim kommune er medlemmer i Trondheim Kommunale Pensjonskasse (TKP). Lærerne er medlemmer i Statens Pensjonskasse (SPK) og sykepleierne i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). AFP gir muligheter for fleksible løsninger. Medlemmer av TKP og KLP og som er i full stilling, kan ta ut fra 10% AFP og oppover etter behov og ønske. Medlemmer av SPK kan ta ut AFP opp til 40 % eller velge å pensjonere seg fullt ut. Det samlede antall arbeidstakere som er innvilget AFP per september 2004 er i følge de tre pensjonskassene 193 personer (TKP: 122, SPK: 64 og KLP:7). I den kommunale pensjonskassen har 91 personer full AFP, mens 31 personer har delvis, mens i Statens pensjonskasse har 56 personer full og 8 personer delvis AFP. Trondheim kommune overførte kr. 31,8 mill. til dekning av ordningen i Den ansattes økonomi ved AFP-pensjonering Når en ansatt skal vurdere AFP, vil størrelsen på inntektstapet måtte veies opp mot verdien av økt fritid. Konsekvensen for den enkelte ansattes økonomi ved å gå av med AFP varierer bl.a. i forhold til hvor stor inntekt en har hatt og opptjeningstid i folketrygden. For å belyse situasjonen beskrives her et forenklet regneeksempel som kan være typisk i skoleverket. I omsorgssektoren vil regnestykket se annerledes ut da den typisk ansatte i sykehjem og hjemmetjenestene har andre inntekter og annen opptjeningstid. Deres AFP-beregning vil normalt sett bli lavere enn i eksemplet. En lærer i skolen har jobbet i full stilling siden folketrygdloven ble innført i Hans årsinntekt i 2005, året før AFP-pensjonering, var kr brutto. Dersom han er 62 år i 2006, vil han ved full AFP- Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 pensjonering (100%) få en inntekt på kr Dersom han ved 62 år velger 60% jobb og 40% AFP, vil AFP utgjøre kr og lønnsinntekt kr per år, til sammen kr Dersom han er 65 år i 2006 og går av med AFP, vil han få 66% av lønna. Det forutsettes da full opptjening, 30 år, i Statens Pensjonskasse. Hans årsinntekt blir kr forutsatt en årslønn på sluttidspunktet på kr Ved 67 år vil en person i følge pensjonskassens vedtekter være garantert 66% av pensjonsgrunnlag. Hvis han slutter å jobbe ved 62 år, er det inntekta han har når han slutter, som blir lagt til grunn for alderspensjonen. Regneeksemplene viser at en ansatt vil gå relativt mye ned i lønn dersom full AFP velges. Lavere skatt på pensjonsinntekt vil imidlertid utjevne forskjellene noe. Dersom delvis AFP velges, er naturligvis ikke inntektstapet like høyt. Situasjonsbeskrivelse Trondheim kommune har ca. 350 ansatte over 62 år per november Av disse har ca. 320 personer mer enn 40 % stillingsandel. De fleste med mindre stillingsandel arbeider i legetjeneste- og smittevernsarbeid og i sykehjem/sone. Det store flertallet av seniorene befinner seg i skolen (ca. 36%). Sykehjem og Trondheim bydrift/trondheim byteknikk kommer på andre plass (ca. 10 % i hver). På kort sikt, fram til år 2007, vil antallet være på rundt 350 personer under forutsetning av at avgangen og tilgangen på hvert årstrinn er som i dag. Den demografiske framskrivingen av arbeidsstokken i samfunnet tilsier at antallet senioransatte på lang sikt vil øke. Dette gjelder også for ansatte i Trondheim kommune. Både på nasjonalt og lokalt plan er en særlig bekymret for kompetansetapet i grunnskolen, dersom en ikke greier å demme opp for tidligpensjonering. Gjennomsnittsalderen i Trondheimsskolene er 45,3 år (rektorer 55,8 år), mens snittet i hele kommunen er 42 år. Tabell 1* Alder Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 23 8, , , ,2 11 3,4 13 9, , , ,7 10 9, ,6 2 1,6 4 3,4 7 6, , ,1 Sum alder år og årsverk , , ,3 *Forutsetning for tabellen er at avgang og rekruttering er den samme som i dag. Årsverk er vanskelig å fremskrive pga. endringer i kommunens behov for arbeidskraft. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Forsøksordninger og erfaringer fra andre bedrifter Gjennom HMS-midlene som ble bevilget av bystyret for 2004, har kommunen satt i gang pilotprosjekter blant senioransatte. Målet er å øke den reelle pensjonsalder og redusere sykefraværet. I fem barnehager i Saupstad-området har enhetslederne satt i gang ulike tiltak i samarbeid med ansatte i aldersgruppen 55 år +. I barnehagene er det ansatt til sammen 128 personer, hvorav 20 ansatte omfattes av seniortiltak. To barnehager har hevet grunnbemanninga på avdelinger hvor seniorene er ansatt, fra 2,86% stilling til 3 hele stillinger per avdeling, men med likt antall barn som tidligere. Tre barnehager har disponert midler tilsvarende 20% av stillingsandel per seniormedarbeider til individuelle tiltak. Tiltakene varierer fra f. eks. sekstimersdag, fridag, avlastning av arbeidsoppgaver til ekstra person inn i travle perioder. Godt over halvparten av seniorene i barnehagene er positive til framtida i arbeidslivet, og den fysiske helsetilstanden til disse oppleves som bedre etter at det ble iverksatt seniortiltak. På Persaunet sykehjem er det ca. 50 personer i seniorgruppa av ca. 250 ansatte. Seniorgruppa defineres her som ansatte over 55 år eller ansatte med mer enn 20 års ansiennitet. Det er iverksatt ulike individuelle tiltak etter milepælssamtale med styrer for 21 personer. Eksempel på tiltak er: trening i arbeidstida, massasjestol, fleksibel turnus og opplæring. Noen tiltak er iverksatt for hele personalgruppa på Persaunet sykehjem. Renholdsoppgaver er tatt bort fra pleiepersonalet, og massasjestol og trening er tilgjengelig for alle ansatte på alle avdelinger. For over 50% av dem som er intervjuet av leder er helsetilstand og arbeidsforhold avgjørende for hvor lenge de vil stå i arbeid. De fleste vet ikke når de vil slutte i arbeidslivet, men de har ingen intensjoner om å slutte før pensjonsalder dersom helse- og arbeidsforhold fungerer bra. Pilotprosjektene startet i mai 2004, så det er for tidlig å vurdere virkningene av de ulike tiltakene. Vi kan imidlertid høste noen tidlige erfaringer fra prosjektene. De viser at det er mange ulike individuelle tiltak som ønskes av seniorene selv når målsettinga er å stå lengst mulig i arbeid. Tiltakene utformes etter en milepælssamtale mellom senior og enhetsleder og tidfestes og evalueres i dialog mellom enhetsleder og seniormedarbeider. Sandnes kommune kan vise til en stor nedgang i AFP etter at de startet å jobbe strukturert og bevisst med kommunens seniorpolitikk etter inngåelse av IA-avtalen i I 2004 har 64 personer hatt mulighet til å gå av med AFP, men ingen har valgt det. 82 personer har avtale med arbeidsgiver om å fortsette. Arbeidsgiver har gitt ett årlig tilskudd for å tilrettelegge arbeidsforholdene til den ansatte på kr til arbeidstakere i 100%-stilling fra fylte 62 år. I tillegg gir de et årlig vederlag på kr til arbeidstakere som blir i jobben i inntil tre år etter fylte 62 år. Stord kommune har tilsvarende erfaringer. Malmö-skolene startet med personalpolitiske prosjekter i Det settes inn tiltak som innebærer en avlastning fra ordinære arbeidsoppgaver. Eldre lærere har stor påvirkning på hvilke relevante arbeidsoppgaver de har i 25, 50 eller 75 prosent av arbeidstiden. Rektor og lærer kommer sammen fram til hva som egner seg. Trondheim byggservice, som fra 1. januar 2005 ble en kommunal enhet, har innført tiltak for seniorer. De har ca. 40 ansatte som er over 60 år. For disse er det fra sommeren 2004 innført årlig seks ekstra fridager for dem mellom 60 og 62 år og årlig 11 ekstra fridager for dem over 62 år. Tiltakene evalueres til neste år. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 Personalpolitiske og administrative vurderinger Trondheim kommune tilstreber en livsfaseorientert personalpolitikk. Det betyr at arbeidsgiver innretter personalpolitikken etter hvilken livsfase den ansatte er i. Formålet er å motvirke ekskludering og hindre utstøting fra arbeidslivet. Personalpolitikken må derfor være både fleksibel og mangfoldig. Senioransatte er en gruppe med like store individuelle forskjeller som enhver annen aldersgruppe. Den demografiske utviklingen i samfunnet gjør likevel at tiden er moden for å innføre tiltak for å beholde den kompetansen denne gruppa representerer. Innenfor rammen av den inkluderende arbeidslivsavtalen (IAavtalen) har Trondheim kommune også forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å øke den reelle pensjonsalderen. Det er mange årsaker til at 62-åringer velger å gå av med avtalefestet pensjon, enten helt eller delvis. Noen av årsakene ligger i den privat sfære, mens andre ligger i arbeidssituasjonen. Mange har ikke helse til å jobbe helt til pensjonsalderen, og tidligpensjonering gir en mulighet til å gå ut av arbeidslivet uten at det får alvorlige økonomiske konsekvenser for den enkelte. Det er viktig å ikke innføre ett tiltak - for eksempel åtte ukers ferie - for hele seniorgruppa i en så stor bedrift som Trondheim kommune. Individuelle tiltak bør iverksettes med fokus på hva som må tilrettelegges slik at senioren skal kunne stå i arbeid så lenge han og arbeidsgiver ønsker, jf. erfaringene fra andre forsøksordninger og kommuner. Tiltakene må iverksettes i dialog mellom enhetsleder og ansatt, og det må skrives en avtale på minimum et år av gangen. Suksessen er avhengig av det som skjer etter samtalen. Det må derfor legges vekt på konkrete tiltak. Noen tiltak kan iverksettes innenfor enhetens økonomiske og administrative rammer, mens andre tiltak trenger utvidede økonomiske rammer. Enhetsleder har ansvar for å gjennomføre seniortiltakene på sin enhet i nær dialog med sine seniorer og andre medarbeidere. Det er viktig at tiltakene gjennomføres uten at det rammer driften på enheten. Flere enheter vil trenge økonomisk kompensasjon for å greie dette. Som en overgangsordning må tiltakene også gjelde for seniorer som allerede har tatt ut delvis AFP. Forutsetningen er imidlertid at disse ikke tar ut ytterligere AFP etter inngått avtale med arbeidsgiver. Dette gjelder for ca. 40 personer. Tiltak som innebærer økte økonomiske rammer, anbefales å starte fra 62 år. Dette fordi at antall seniorer vil bli forholdsvis mye større dersom vi utvider aldersgruppen til f. eks. 59 år (jf. statistikken ovenfor). Starter vi tiltak fra 62 år, vil vi kunne få oversikt over om vi har økonomisk gevinst i form av mindre utgifter til AFP. Økonomisk sett vil det være lønnsomt å rette inn tiltakene mot de som har tenkt å gå av med AFP. Praktisk er dette ikke gjennomførbart da de fleste vil kunne hevde at de vil gå av med AFP for å få tilgang til tiltakene. Det er heller ikke noe personalpolitisk mål å prioritere noen yrkesgrupper eller tjenesteområder framfor andre. Imidlertid ønsker Rådmannen i første omgang å prioritere lærere med denne ordningen. Dette skyldes at det er flest seniorer i skoleverket, og det er ikke satt inn forsøkstiltak her. På sikt må ordningen gjelde for alle i den aktuell aldersgruppe. Det har stor personalpolitisk verdi å starte tiltak for å hindre tidligpensjonering på et tidligere tidspunkt enn 62 år. Det anbefales å utrede dette punktet under evalueringen. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Økonomi Kostnadene for AFP belastes i sin helhet arbeidsgiveren. I 2003 var kostnadene for de 193 AFPpensjonistene på kr. 31,8 mill. I tillegg kommer merkostnader som følge av at lønn for erstatter vanligvis belastes med en høyere arbeidsgiveravgift. Tabell 1 viser at kommunen har ca. 350 arbeidstakere mellom år. Antall mellom år som har valgt AFP er 193. Det betyr at av totalt 543 arbeidstakere mellom år har ca. 36% valgt å benytte seg av AFP. En av hensiktene med å iverksette tiltak må være å få redusert andelen som velger AFP. Kostnadene av tiltakene må altså ses opp mot sannsynligheten for at færre velger AFP. Dersom vi velger å prioritere f. eks. kr per årsverk for alle personer mellom år, vil dette ha en årlig kostnad på rundt kr. 5 mill. Regnestykker viser at kommunens kostnader for hver ansatt som velger AFP, er på rundt kr Dersom det skal være regningssvarende å iverksette tiltak med den skisserte kostnaden, er vi avhengig av at andelen som velger AFP går ned fra 36% til 30%. Om effekten av tiltakene er slik at denne andelen faktisk vil gå ned, vet vi ikke i dag. Erfaringer fra andre kommuner tyder imidlertid på at målrettede tiltak kan ha effekt. Trondheim kommune har i 2004 gjennomført egne tiltak rettet mot seniorer i pilotprosjekt innenfor tjenesteområdene helse og velferd og oppvekst og utdanning. Det er for tidlig å komme med konkrete resultater her ennå. Vi kan ikke komme unna at det er en risiko for at effekten av tiltakene ikke er som ønsket, og at kommunen ender opp med en reell merutgift. Ved å prøve ut ordningen for en begrenset gruppe vil vi kunne høste erfaringer om tiltakene har effekt på de ansattes valg av AFP. Dersom effekten er som ønsket, vil kostnadene med tiltakene kunne finansieres av reduserte AFP-kostnader. Finansiering av tiltak I utgangspunktet vil tiltakene være selvfinansierende dersom andelen som velger AFP går ned. Men dette vil først skje etter en tre - fireårsperiode, siden dagens kostnad på kr. 31,8 mill. er knyttet til dem som har AFP i dag, mens besparelsen vil komme etter hvert som nye årskull med AFP-pensjonister kommer til. Det er også usikkert om denne besparelsen i det hele tatt kommer. Det er derfor nødvendig med en finansiering inntil vi ser at kostnadene faktisk kan påvirkes med de skisserte tiltakene i denne saken. Det er vanskelig å anslå eksakt kostnad av tiltakene, men dersom vi begrenser oss til skoleområdet, så vil kostnadene for dette i andre halvår 2005 utgjøre ca. kr. 0,9 mill. Det foreslås at kr. 0,4 mill. av de bevilgete HMS-midlene omdisponeres for å finansiere tiltakene i Dette beløpet trappes ned etter hvert som vi ser effekten av tiltakene, og at lavere kostnader til AFP i sin helhet kan benyttes for å finansiere tiltakene. I budsjettet er det avsatt kr. 10 mill. for å finansiere en økning i pensjonspremien. Kr. 9,5 mill. av dette er disponert i forhold til økning i pensjonspremien i TKP. Resten er planlagt for å finansiere en økning i pensjonspremien i SPK. Dersom tiltakene reduserer andelen som velger AFP, vil dette påvirke pensjonspremien i SPK, og kan bidra til at en økning i premien kan unngås. Dermed kan det frigjøres kr. 0,5 mill. fra den avsatte bevilgningen. Det foreslås at disse midlene omdisponeres til tiltak rettet mot seniorer på skoleområdet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Helårseffekten av tiltakene innarbeides i budsjettet for Oppsummering Rådmannen foreslår at det iverksettes en forsøksordning i to år fra Alle fast ansatte i mer enn 40% stilling i Trondheim kommune og som fyller 62 år eller mer i 2005 skal få tilbud om en milepælssamtale med nærmeste overordnede. Samtalen resulterer i en handlingsplan for det neste året/de neste årene som beskriver konkrete tiltak. Målsettingen er å motivere for å utsette pensjonering. Enheten tilføres midler for å kunne iverksette tiltak som medfører økte kostnader. I tillegg kan det iverksettes tiltak innenfor enhetens egne økonomiske og administrative rammer. Inntil kr per år kan benyttes til individuell tilrettelegging/tiltak for hver enkelt senior i 100 % stilling som velger å stå i arbeid. Summen reduseres tilsvarende når stillingsandelen reduseres. Fra omfattes ansatte i grunnskolen av ordningen. Fra omfattes alle i målgruppa av ordningen. Kommunale foretak omfattes ikke av ordningen. Trondheim byggservice viderefører sine seniortiltak som evalueres neste år. Tiltakene koordineres og følges opp av Rådmannen. Rådmannen vil følge med eventuelle nye regler for AFP som kan ha betydning for den økonomiske lønnsomheten av tiltaket. Tiltakene evalueres innen utgangen av forsøksordningen. Rådmannen i Trondheim, Anne Aaker Konst. kommunaldirektør for organisasjon Einar Spjøtvold Ellen Edvardsen Tone Solberg Saksfremlegg - arkivsak 05/