Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / EVALUERING AV SENIORORDNINGEN Forslag til vedtak: 1. Stavanger kommune viderefører seniorpolitikken med senioravtale fra 62 år. 2. Det gjøres endringer i seniortiltakene: A) Seniorsamtalen inngår som en naturlig del av medarbeidersamtalen B) Ordningen med seniorvedlag avvikles C) Ordningen med tilretteleggingstilskudd på kr videreføres og tilretteleggingstilskuddet kan brukes til redusert arbeidstid eller fridager, kompetansehevende tiltak eller annen tilrettelegging på arbeidsplassen. Det kan gis inntil 10 fridager for ansatte 100 % stilling. Tilretteleggingstilskuddet gis forholdsmessig etter stillingsstørrelse. Ordningen gjelder ikke undersvisningspersonell som har egen særavtale. D)Senioravtalen kan ikke kombineres med uttak av AFP og gjelder fast ansatte med minst 50 % stilling. 3. Ny ordning gjøres gjeldende fra 1.august 2015 for nye avtaler. For de som har inngått og innsendt avtale før 1. juli gjelder gammel ordningen. Sammendrag Fra januar 2004 har ansatte fått tilbud om senioravtaler for å motivere dem til å arbeide lengst mulig. Ordningen er todelt. Ansatte kan inngå avtale om både et seniorvederlag på kr og et tilretteleggingstilskudd på kr De fleste som har senioravtale får seniorvederlag og tilretteleggingstilskuddet tas ut i inntil 10 fridager. Ordningen gjelder fast ansatte i alderen år med minst 50 % stilling. Seniorvedlaget og tilretteleggingstilskuddet reduseres tilsvarende stillingsstørrelsen. Utgiftene til seniorordingen var i 2014 på kr 10,1 millioner. Ved behandling av Handlings- og økonomiplanen besluttet bystyret innsparinger og evaluering av seniorordningen. Seniorordningen ble sist evaluert og behandlet i administrasjonsutvalget i november 2012, (sak 64/12 journalnummer 67071/12). Det er vanskelig å vurdere om seniorordningen har den ønskede effekt. Mange faktorer påvirker pensjonsadferd og kommunens pensjonsutgifter. Arbeidsmiljø, helsetilstand, nasjonal og lokal seniorpolitikk og ektefelles pensjonering er de viktigste faktorene som påvirker pensjonsadferden. 1

2 EVALUERING AV SENIORORDNINGEN Bakgrunn for saken Stavanger kommune har i Strategi for likestilling og mangfold satt som mål å øke gjennomsnittlig fratredelsesalder ved å stimulere til lengst mulig yrkesaktivitet utover 62 år. IA avtalen, som Stavanger kommune er omfattet av, har som delmål 3 å heve den gjennomsnittlige alder for uttak av uføretrygd, avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon, og retter seg mot tidlig avgang og utstøting fra arbeidslivet også for de under 62 år. Fra januar 2004 har ansatte fått tilbud om senioravtaler for å motivere dem til å arbeide lengst mulig. Formålet med seniorordningen er: Å øke den gjennomsnittlige pensjonsalderen Hindre uttak av AFP og redusere kommunens utgifter til AFP for de mellom år Beholde verdifull kompetanse Seniorordningen i Stavanger kommune gjelder ansatte i alderen år. Senioravtalen ble sist evaluert og behandlet i administrasjonsutvalget i november 2012, (sak 64/12 journalnummer 67071/12). Ordningen ble da endret slik at laveste stillingsprosent for å kunne inngå senioravtale ble hevet fra 34 % til 50 %. Det ble heller ikke mulig å kombinere senioravtale med delvis AFP. Seniorvederlaget ble derfor uendret, mens tilretteleggingstilskuddet ble redusert fra kr til kr Endringene ble gjort gjeldende fra 1. mars Ved behandling av Handlings- og økonomiplanen besluttet bystyret innsparinger og evaluering av seniorordningen. Fakta Alderssammensetning i Stavanger kommune Gjennomsnittsalder for alle ansatte i Stavanger kommune er 42 år. Aldersfordelingen varierer mellom tjenesteområdene. Størst andel seniorer finner man på rådmannsnivå, i Kultur og byutvikling og i Personal og organisasjon. Innenfor Oppvekst og levekår er det helse og sosialkontorene som har høyest andel seniorer, mens barnehagene har lavest andel på 3 %. Samlet for Stavanger kommune er 7,4 % av de fast ansatte i alderen år. Etter en reduksjon i antall seniorer i 2010 har antallet steget jevnt, og ved utgangen av 2014 var det 400 seniorer (fast ansatte med fast lønn). Det er samme antall som i Tabellen under vises utviklingen i antall i alderen år som i nær framtid vil være i målgruppen for dagens seniortiltak. 2

3 Antall ansatte med fast stilling og fast lønn Alder år år år Seniorordningen i Stavanger kommune Seniorordningen i Stavanger kommune er todelt. Ansatte kan inngå avtale om å få både seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd. Seniorvederlaget er kr ,- pr. år for alle fast ansatte i 100 % stilling og blir redusert tilsvarende stillingsstørrelsen ned til 50 %. Dette gjelder også for undervisningspersonell og ledere. Seniorvederlaget utbetales etterskuddsvis en gang i året. Utbetalingen er ikke pensjonsgivende og inngår ikke i feriepengegrunnlaget, men regnes som skattbar inntekt. Det gis et tilretteleggingstilskudd på kr ,- pr. år for ansatte i 100 % stilling. Tilskuddet reduseres tilsvarende stillingsstørrelsen. Hvordan tilretteleggingstilskuddet brukes styrer arbeidsgiver. Leder og ansatt må sammen vurdere tiltak etter den enkeltes behov og arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging. Det kan brukes til redusert arbeidstid, fridager eller annen form for tilrettelegging på arbeidsplassen. Det kan gis inntil 10 fridager pr. avtaleår for ansatte i 100 % stilling. Antall dager reduseres i forhold til stillingsstørrelsen. Ordningen med tilretteleggingstilskudd og muligheten til å ta ut fri dager gjelder ikke for undervisningspersonalet da lærerne har egne seniortiltak i særavtale om arbeidstid (SFS 2213). Seniorkurs Stavanger kommune har tilbud om seniorsamling for alle ansatte i aldersgruppen 60 år og oppover. Kursene gjennomføres i samarbeid med KLP, og avholdes vår og høst med en av landets fremste pensjonsrådgivere. Kursene gir informasjon om hvilke muligheter som finnes og hvilke valg seniorene står overfor. I tillegg tilbys personlige samtaler med deltakelse av KLP for utregning av pensjonen. KLP-dagen gjennomføres en dag per måned. Sentralt inngåtte avtaler Kommunens arbeidstakere har tariff-festet rett til full AFP ved fylte 62 år, forutsatt at vilkårene for å få AFP er oppfylt. Med unntak av pedagogisk ansatte i skolen som er medlemmer i SPK, er alle ansatte med minst 36 % medlem av KLP. Seniortiltak for pedagogisk ansatte i skolen Lærerne har rett til å få redusert årsrammen for undervisning, dvs. antall undervisningstimer, fra skoleårets begynnelse med inntil 6 % fra det året de fyller 57 og 12,5 % det året de fyller 60. Reduksjon i årsrammen innebærer en omfordeling innenfor det ordinære årsverket. Lærere over 60 år har også redusert årsverk fra 1687,5 timer til 1650 timer per år. Det er ikke gjort egne kostnadsbergninger for denne ordningen. 3

4 Særaldersgrenser Mange kommuneansatte har avtale om særaldersgrense på 65 år og får alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra de fyller 65 år. De som har samlet alder og tjenestetid på 85 år (85 årsregelen) kan gå av med alderspensjon fra 62 år. Dette gjelder sykepleiere, fysioterapeuter, helsesøstre, hjelpepleiere, hjemmehjelpere, jordmødre, miljøterapeuter, vernepleiere, renholdere, badebetjenter, sjåfører og rådmenn. Status og utvikling i Stavanger kommune Antall seniorer og senioravtaler Ved utgangen av 2014 var det 400 seniorer i alderen år i fast stilling. Av disse hadde 278 inngått senioravtale. Antall og andel seniorer med senioravtale økte fram til I 2014 økte antall seniorer og andel seniorer med senioravtale økte i Utgifter til seniortiltak Utgiftene til seniortiltak økte jevnt fram til og med Justeringene av ordningen i 2013 førte til en reduksjon i utgiftene på kr 2,1 mill fra 2013 til Det er flere som har senioravtale ved utgangen av 2014 enn ved utgangen av 2013, og reduksjonen i utgiftene skyldes i hovedsak at tilretteleggingstilskuddet ble redusert fra kr til kr fra 1. mars Tilretteleggings 5,9 6,4 6,7 7,2 6,4 4,6 -tilskudd Seniorvederlag 4,3 4,6 4,9 5,3 6,0 5,7 SUM 10,2 11,1 11,6 12,5 12,4 10,3 Seniorvederlag inkludert arbeidsgiveravgift 4

5 Uttak av AFP Et av formålene med seniorordningen er å hindre uttak av AFP. Vi ser av tallene under at etter en nedgang i antallet i 2011, men at det var like mange ansatte som tok ut AFP i 2014 som i 2009 og Uttak AFP år KLP % Delvis SPK 100 % *Tall for delvis uttak av AFP SPK mangler Gjennomsnittlig pensjonsalder for uttak av AFP og alderspensjon har i perioden økt selv om det løpet av perioden i enkelte år har vært et høyere snitt enn i Gjennomsnittlig pensjonsalder Alderspensjon/AFP KLP 63,0 år 63,7 år 64,3 år 65,8 år 64,9 år SPK 64,5 år 66,1 år 65,7 år 65,7 år 65,6 år Utvikling i utgifter til seniortiltak og uttak av AFP Stavanger kommune er selvassurandør for AFP for de mellom år som er medlem i KLP. Å være selvassurandør betyr at kommunen tar hele regningen og risikoen med å utbetale AFP- beløpet til den enkelte ansatte. Ansatte i aldersgruppen år inngår i utjevningsordningen. For ansatte som er medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) er AFP en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres ved premieutjevningsfelleskap. Det betyr at det betales en premiesats for hver ansatt. Det foretas en årlig avregning om innbetalt beløp er tilstrekkelig i premiegrunnlaget. Er det innbetalt for lite premie vil alle kommunene få en økt premie for påfølgende år. Statens Pensjonskasse Premien til AFP i Statens pensjonskasse (SPK) var i 2014 kr I snitt har utgiftene de 3 siste årene vært på kr Premien til SPK har økt fra kr 17 millioner i 2012 til kr 19 millioner i Etter en reduksjon i antall nye AFP- pensjonister (delvis eller full) i 2010 og 2011 har antallet nye AFP- pensjonister med medlemskap i SPK økt fra 2012 og ligget jevnt på et høyere nivå enn tidligere. Siden utgiftene til pensjon i SPK er en utjevningsordning vil utgiftene ikke bare påvirkes av utviklingen i antallet AFP- pensjonister i Stavanger kommune, men også av forhold/utvikling hos de andre medlemmene i ordningen. KLP Kostnadene til AFP for de mellom år var i 2014 kr millioner. De siste 3 årene har utgiftene til AFP i snitt vært på kr millioner i året. Dersom Stavanger kommune var del av utjevningsordningen i KLP for de mellom år er det beregnet at utgiftene ville vært kr i Utgiftene til AFP er redusert fra 2011 til Det 5

6 er flere faktorer som påvirker utbetalingene. Utgiftene påvirkes av både tilgang og avgang, om de som mottar AFP har delvis eller full pensjon, og hvor mye pensjon den enkelte får utbetalt (avhengig av beregningsgrunnlaget). Det er derfor vanskelig å måle om endringene i seniortiltakene alene påvirker utgifer til AFP. Utgifter til AFP år KLP SPK *mangler tall for utgiftene til SPK Seniortiltak og seniorordninger i andre kommuner Av de store kommunene har Stavanger, Bærum, Kristiansand, Sandnes og Tromsø universelle ordninger som ekstra fridager og bonus. Oslo, Bergen og Trondheim har ingen økonomiske insentiver/seniortiltak. I Bergen får seniorene 2 ekstra fridager fra fylte 65 år og ytterligere 3 dager fra det kalenderåret de fyller 66 år. Sandnes har ordning med individuelt tilpasset tiltak på arbeidsplassen eller hjemme/i fritiden. Mange får økt fritid med full lønn. Etter fylte 63 år gis det også en seniorbonus. Sandnes kommune evaluerte sin seniorpolitikk i Konklusjonen var at utviklingen i Sandnes er den samme som i andre kommuner med eller uten seniortiltak. Sandnes kommune har ikke gjort endringer i ordningen etter evalueringen. Trondheim kommune avviklet sine seniortiltak i De opplevde da en økning i uttaket av AFP det påfølgende året, men uttaket av AFP har etter dette stabilisert seg på samme nivå som før avviklingen av tiltakene. I 2013 startet de prosjekt «Sluttsamtale» for å kartlegge hvorfor medarbeidere i Trondheim kommune velger å gå av med hel eller delvis AFP. 83 seniorer deltok i undersøkelsen som viste at det var stor variasjon og sammensatte årsaker som lå til grunn for valget om å ta ut AFP. De viktigste grunnene var: Ønske om mer fritid/ ønske om mer tid sammen med familien Helseutfordringer Arbeidsbelastning De fleste svarte at det var lite arbeidsgiver kunne gjort for at de skulle valgt annerledes. Noen svarte at flere fridager og bedre oppfølging fra leder kunne ha påvirket valget deres. Evalueringen medførte ingen endringer i seniortiltak i Trondheim kommune. Bærum kommune har evaluert seniorordningene sine i De konkluderer med at det er vanskelig å si om seniortiltakene har effekt. Det ble ikke gjort endringer i seniorordningen, men de vil utarbeide forslag til en livsfasepolitikk som skal legges fram i Forskning og utredninger Ved innføringen av fleksibel og levealder- justert alderspensjon fra folketrygden i 2011 har pensjonsalderen i Norge økt. Pensjonsalderen har økt mer i privat sektor enn i offentlig sektor. Pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor gjør det økonomisk gunstig å utsette pensjonstidspunktet. I offentlig sektor har man forsøkt å 6

7 utsette ansattes pensjoneringstidspunkt med ulike seniorordninger fordi uttak av AFP er en kostbar ordning for arbeidsgiver. Det har de siste årene vært en nedgang i antall virksomheter som har seniortiltak og kompetanse- og karriereutviklingstiltak for seniorer (55+). (Anne Inga Hilsen og Tove Midtsundstad, FAFO 2012) Én av tre virksomheter i offentlig sektor oppgir å ha seniortiltak som: ekstra ferie og fridager redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon eller bonuser og høyere lønn Forskerne mener at seniortiltakene har karakter av å være seniorgoder og ikke målrettede seniortiltak. I en undersøkelse gjennomført av FAFO svarte 68 % av de som ble spurt at tilbud om seniortiltak ikke hadde hatt betydning for deres beslutning om å gå av med pensjon. Tiltakene ser ut til å ha litt mindre effekt på de med høyere utdanning enn dem med lavere utdanning. (Midtsundstad og Nielsen, FAFO 2014:45) Pensjonsadferd FAFO finner at ektefelles pensjonering, i tillegg til kort utdanning, øker sannsynligheten for å ta ut AFP som 62 åring. For mange yrkesgrupper er det et psykisk og/eller fysisk belastende arbeidsmiljø som er hovedårsaken til tidligpensjonering. Helseproblemer/redusert arbeidsevne og forhold til nærmeste leder, sammen med jobbmestring og det at en ikke føler seg verdsatt på arbeidsplassen, øker sannsynligheten for å ta ut full AFP som 62 åring. Helsetilpasset arbeid og ekstra fridager oppgis som et av tiltakene som kan bidra til at ansatte i stillinger med belastende arbeidsmiljø greier å jobbe lenger. Seniorene er ikke en ensartet gruppe. Årsakene til tidligpensjonering er mange og varier avhengig av yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Kort oppsummert viser forskning at de viktigste faktorene som påvirker pensjonsadferden er: Arbeidsmiljø Helsetilstand Ektefelles pensjoneringstidspunkt Nasjonal og lokal seniorpolitikk 7

8 Vurdering Arbeidsgiver kan i liten grad påvirke den nasjonale seniorpolitikken. Pensjonsreformen i 2011 har ført til pensjonsalderen har økt, men mest i privat sektor. Mange offentlige virksomhet har seniortiltak som skal bidra til at ansatte utsetter pensjonstidspunktet. FAFO har i sin forskning ikke funnet at seniortiltak har effekt på uttak av AFP. Det kan imidlertid ikke trekkes entydige konklusjoner om seniortiltakene har den ønskede effekt eller ikke. Ser vi på utviklingen i Stavanger kommune er det vanskelig å si noe om seniortiltakene har ønsket effekt. Antall seniorer med senioravtale økte samtidig som flere tok ut AFP. Økningen var størst i antall nye som tok ut delvis AFP. Ektefelles pensjonering er en av de viktigste faktorene som påvirker pensjonsadferden. Dette er en faktor som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Det kan imidlertid antas at en generell økning i pensjonsalderen i privat sektor kan påvirke pensjonsalderen i offentlig sektor i noen grad. Arbeidsmiljøet er en av faktorene somarbeidsgiver kan påvirke. Et godt arbeidsmiljø, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og det å føle seg verdsatt på arbeidsplassen er viktige faktorer som påvirker pensjonsadferden. Å følge opp medarbeiderne og legge til rette arbeidsoppgaver og arbeidstid er et lederansvar. Et godt arbeidmiljø, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidstid er viktig for ansatte i alle livsfaser. Helsetilstand og helsemessige utfordringer kan i noen grad påvirkes ved forebyggende tiltak og tilrettelegging for at ansatte med redusert funksjonsevne kan fortsette i arbeid. Som IA- virksomhet har Stavanger kommune en egen handlingsplan for IA- arbeidet og virkemidler knyttet til målene i avtalen. Disse tiltakene og virkemidlene er også er aktuelle for seniorer. Ordningen med tilretteleggingstilskudd gir mulighet for å tilrettelegge arbeidsoppgaver eller redusere arbeidstiden og kan bidra til at noen av seniorene utsetter pensjonerings-tidspunktet. Lite tyder på at ordninger som bonus eller seniorvedlag har betyding for tidligpensjonering. Økonomiske goder som seniorvederlag er viktigst for ansatte i yrker med lav lønn og mindre betydning for yrker med høyere lønn. Seniorvederlaget er samme beløp uansett lønn og vil nok derfor være av større betydning for de lavt lønnte enn ansatte i stillinger med høy lønn. Deltidsansatte og ansatte i stillinger med lav lønn har gjerne ikke mulighet for å gå av med alderspensjon fra folketrygden eller med AFP fordi de har for lav opptjening. For denne gruppen er ikke seniorvederlaget et incentiv for å utsette pensjonstidspunktet siden de ikke har mulighet for ta ut pensjon. Lite tyder på at ordningen med seniorvederlag bidrar til at flere utsetter pensjoneringstidspunktet. Det er vanskelig å si noe om effekten av seniorordningen. Mange faktorer påvirker pensjonsadferden og utgiftene til AFP. Det er relativt få, nye AFP pensjonister i Stavanger kommune hvert år og endringene vi ser i antall nye kan skyldes naturlig variasjon i utvalget. Ved behandling av Handlings- og økonomiplanen besluttet bystyret innsparinger og evaluering av seniorordningen. Reduksjon i utgiftene til seniorordningen kan gjøres på gjøres på ulike måter. 8

9 Avvikle ordningen helt eller delvis Det er usikkert hvordan en avvikling av ordningen vil slå ut med hensyn til uttak av AFP og kommunens utgifter til AFP. Å fjerne seniortiltakene helt kan gi uheldige signaleffekter og føre til at seniorene føler seg mindre verdsatt. Det er lite som tyder på at seniorvederlaget er et godt virkemiddel for å få hindre uttak av AFP. Derimot gir tilretteleggingstilskuddet mulighet for å for uttak av fridager/ justert arbeidstid, kompetanseheving eller annen tilrettelegging på arbeidsplassen. Selv om effekten av dette tiltaket ikke kan måles er det tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver tiltak som kan bidra til at noen av seniorene kan fortsette i jobb. Sammen med god oppfølging av leder og et godt arbeidsmiljø kan tilretteleggingstilskuddet bidra til at de er mulig å tilrette arbeidstid og arbeidsoppgaver og for kompetanseutvikling for seniorene. Dette krever at ledere har kunnskap om senior- og livsfasepolitikk. Et av tiltakene i IA- handlingsplan er at dette styrkes i vår lederopplæringen. Begrense ordningen Ordningen er i dag begrenset til ansatte som har minst 50 % fast stilling og tilretteleggingstilskudd gis ikke til pedagogisk ansatte i skolen. Et alternativ til å avvikle seniortiltakene kan være ytterligere begrensning i ordningen slik at den bare gjelder seniorer på virksomhetsnivå. De aller fleste ansatte jobber på virksomhetsnivå innen Oppvekst og levekår. Å begrense ordningen til bare å gjelde ansatte i virksomhetene vil derfor ikke medføre store endringer i utgiftene til seniorordningen, men det kan medvirke til at ordningen blir rettet mot de gruppene som har størst behov. Samtidig vil en slik begrensing medføre forskjellsbehandling av seniorene avhengig av hvor man er ansatt. Justere ordningen For å redusere utgiftene til seniortiltak kan en beholde ordningen som i dag, men redusere utbetalingen av tilretteleggingstilskudd og/eller seniorvederlaget. De fleste avtaler at tilrettelegging i arbeidstid ved å ta ut fridager. Tilretteleggingstilskuddet brukes som vikarmidler, men dekker langt fra utgiftene. Tilretteleggingstilskuddet ble sist endret med virkning fra 1.mars 2013, da det ble redusert fra kr til kr Seniorvederlaget har vært det samme beløpet siden 2006 da det ble hevet fra kr til kr og har ikke fulgt lønnsutviklingen. Dersom vederlaget skal fungere et økonomisk incentiv må beløpet som utbetales være av en viss betyding økonomisk og kunne ha betydning for pensjonsadferden. Innspill og drøfting med tillitsvalgte Forslag til endringer er drøftet med de tillitsvalgte. De er skeptiske til at det gjøres reduksjoner i tiltakene og mener det kan føre til at flere ansatte tar ut AFP og svekke Stavanger kommune sitt omdømme som arbeidsgiver. Det ble gitt anledning for tillitsvalgte å sende skriftlige innspill etter møtet. Innen fristen hadde tillitsvalgte i Fagforbundet gitt følgende tilbakemelding: «Fagforbundet er opptatt av at Stavanger kommunes omdømme og arbeidsgiverpolitikk ivaretar seniorene og verdsetting av gruppen. Stavanger kommune har behov for kompetansen og arbeidskraften som seniorene besitter. Fagforbundet støtter ikke forslaget om å avvikle seniorvederlaget. Vi mener ordningen som er i dag bør opprettholdes.» 9

10 Konklusjon Stavanger kommune har som mål å heve den gjennomsnittlige pensjonsalderen i kommunen, og beholde verdifull kompetanse og oppfylle IA avtalens delmål 3. Seniorordningen skal bidra til å disse målene. Rådmannen forelsår at ordningen med tilretteleggingstilskudd på inntil kr videreføres, men at ordningen med seniorvederlag avvikles. Det gir mulighet for å tilrettelegge arbeidstid og arbeidsoppgaver på arbeidsplassen og for fortsatt kompetanseutvikling. Ved å beholde tilretteleggingstilskuddet og avvikle seniorvederlaget mener rådmannen at arbeidsgiver ivaretar og verdsetter seniorene - og beholder den del av seniorordningen som mest sannsynlig bidrar til at ansatte utsetter pensjonstidspunktet. Omleggingen av seniortiltakene og utfasingen av seniorvederlaget vil økonomiske tilsvare den reduksjonen bystyret har vedtatt i gjeldende Handlings- og økonomiplan. Ordningen iverksettes fra 1. august. Allerede inngåtte avtaler sies ikke opp, men fornyes etter ny ordning når den ansatte når neste åremål. Godt arbeidsmiljø og oppfølging fra leder er viktig for alle ansatte. Kunnskap om livsfasepolitikk og seniorpolitikk må derfor bli en del av lederopplæringen. Det forslås at seniorsamtalen avvikles og går inn som en naturlig del av medarbeidersamtalen. Det inngås egen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om bruk av tilretteleggingstilskuddet. Rådmannen vil følge utviklingen i avgangsalder og uttaket av AFP. Inger Østensjø Rådmann Olve Molvik Direktør Ranveig Isdal Hansen saksbehandler Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10