AFP og seniorpolitikk

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport AFP og seniorpolitikk Februar 2009 Stavanger kommune

2 Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Hvor store er kommunens utgifter til AFP? Finansieringsløsninger Stavanger kommunes AFP-ordning i KLP Seniorpolitikk Revisjonens vurderinger og anbefalinger Rådmannens kommentarer Vedlegg AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

3 1 Sammendrag Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge kommunens finansiering av AFP-ordningen. Kontrollutvalget har også i sin bestilling bedt om en oppsummering av kommunens seniorpolitiske tiltak og kostnadene forbundet med disse. Hva er kommunens kostnader til AFP? Kommunens AFP-utgifter var i 2008 på knappe 26 millioner kroner, og utgiften har økt med nesten 50 prosent siden Vi har estimert at kommunens gjennomsnittlige utgift pr. AFPpensjonist i 2008 var på knappe kroner, ekskl. arbeidsgiveravgift. Her er både de som velger full og de som velger delvis AFP medregnet. Kommunen har høyest utgift pr. AFP-pensjonist i Statens pensjonskasse (SPK). Estimatene våre viser at de gjennomsnittlige utgiftene pr. AFP-pensjonist i SPK var nesten tre ganger høyere enn utgiftene til et medlem i KLP i Hvilken ordning har kommunen valgt for å dekke kostnadene til AFP, og er dette den rimeligste løsning for Stavanger kommune? Kommunen har valgt ordningen som 100 % selvassurandør i KLP. Dette har til nå vist seg å være den rimeligste ordningen for kommunen. I forhold til en ordning med 100 % utjevning har kommunen spart drøye 11 millioner fra 2006 til 2008 på den valgte ordningen. Den valgte ordningen gir sterke insentiver til en aktiv seniorpolitikk. Hvilke seniorpolitiske tiltak har kommunen iverksatt og med hvilke kostnader? Kommunen har en egen senioravtale bestående av et seniorvederlag på kroner og tilretteleggingstilskudd på pr. år i 100 prosents stilling for ansatte mellom år. Det er mulig å kombinere en avtale om delvis AFP med en senioravtale. Den nåværende senioravtalen er bedre og mer fleksibel enn den avtalen som gjaldt frem til høsten Seniorpolitikken følges opp systematisk. Totale utgifter ved de seniorpolitiske tiltakene i 2008 var på ca. 4,7 millioner kroner. Dette er en utgiftsøkning på 86 % fra Dette henger sammen med at senioravtalen ble forbedret i 2006, og at flere ansatte inngår avtale. Selv om utgiftsøkningen har vært betydelig, er utgiften pr. senioravtale relativt beskjeden sett i forhold til AFP-utgiftene pr. person. Et estimat viser at gjennomsnittlig total utgift pr. ansatt med senioravtale i 2008 var på kroner. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Arbeidstakernes rett til å gå av ved fylte 62 er nedfelt i gjeldende tariffavtale Avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen er relativt kostbar for kommunen og medfører også at kompetent personell slutter i sin stilling i en periode hvor kommunen har store problemer med å ansette nok personer med nødvendig kompetanse. Kommunen har iverksatt enkelte tiltak for å forsøke å få de ansatte til å være lenger i sine stillinger. Disse tiltak inngår i kommunens seniorpolitikk. Hensikten med prosjektet er å kartlegge kommunens finansiering av AFP-ordningen og vurdere Stavanger kommune i et bredere perspektiv. Rapporten skal også kort oppsummere kommunens seniorpolitiske tiltak og se på kostnadene forbundet med disse. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hva er kommunens kostnader til AFP? Hvilken ordning har kommunen valgt for å dekke kostnadene til AFP? Er dette den rimeligste løsning for Stavanger kommune? Hvilke seniorpolitiske tiltak har kommunen iverksatt og med hvilke kostnader? 2.2 Revisjonskriterier og metode Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Finansieringsløsninger i KLP Regelverk i KLP Regelverk i Statens pensjonskasse (SPK) Kommunens seniorpolitiske tiltak Metodisk er det benyttet dokumentgransking, gjennomgang av nøkkeltall og intervjuer. Se også vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

5 3 Faktabeskrivelse 3.1 Hvor store er kommunens utgifter til AFP? I tabellen under ser vi nærmere på Stavanger kommunes AFP-utgifter de tre siste årene. Vi ser at kommunens AFP-utgifter har økt både for medlemmer av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (KLP). Tabell 3-1 Kommunens utgifter til AFP Utgifter KLP Utgifter SPK Utgifter totalt Den totale økningen er på nesten 50 prosent fra 2006 til Økningen innenfor KLP er på 77 prosent, mens økningen innenfor SPK er på 34 prosent. Det foreliggende materialet gir ikke grunnlag for å se hvor stor del av økningen som skyldes at det er flere personer som er omfattet av pensjonsordningen, og hvor mye som må tilskrives lønnsøkninger. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunens utgifter til medlemmer av KLP og medlemmer av SPK. Det er også langt færre AFP-pensjonister i SPK. Tall fra 3. tertial 2008 viser at kommunen hadde 203 AFP-pensjonister, hvorav o 133 i KLP, og 16 prosent med delvis AFP, og o 70 i SPK, og 21 prosent med delvis AFP. Hvis vi tar utgangspunkt i disse tallene og estimerer kommunens utgifter (ekskl. arbeidsgiveravgift) pr. AFP-pensjonist (full og delvis AFP) i 2008 finner vi at 2 : Den gjennomsnittlige utgiften pr. AFP-pensjonist er på ca kroner. Gjennomsnittsutgiften for SPK-medlemmer er på ca kroner. Gjennomsnittsutgiften for KLP-medlemmer er på ca kroner. Vi ser altså at kommunens AFP-utgifter er nesten tre ganger så høye pr. medlem i SPK. En del av årsaken er det kommunen har tjent på å være selvassurandør (se nærmere omtale i punkt 3.2). Effekten av dette kan beregnes til ca kroner pr. person. Det resterende avviket, ca kroner, er fortsatt betydelig. Forklaringen er trolig sammensatt: Medlemmene i SPK er alle lærere. Lærerne tilhører en av de gruppene i kommunen som er høyest lønnet. I tillegg står lærerne i gjennomsnitt lenger i arbeid enn andre yrkesgrupper, slik at kommunen dermed har mange lærere med høy ansiennitet på lønningslisten. Lærerne har dessuten redusert undervisningstid fra fylte 55 år, noe som må kompenseres ved en økning i antall stillinger. Vi har ikke tall på hvor mange årsverk som har tatt ut AFP i SPK og KLP, bare antall personer. Av de nåværende ansatte i kommunen ser vi at den gjennomsnittlige stil- 1 Kilde: Tall fra kommunen, KLP og SPK. 2 Vi har bare tall for 2. og 3. tertial 2008, og velger å bruke sistnevnte som grunnlag for estimatet. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

6 lingsprosenten i KLP er ca. 77 % mens den gjennomsnittlige stillingsprosenten i SPK er ca 90 %. Korrigerer vi for dette og ser på utgifter pr. årsverk er utgiftene pr. SPKårsverk ca 2,5 ganger høyere enn et KLP årsverk. Det er ikke urimelig å anta at tilbøyeligheten til å gå av med AFP er større i yrker med stor fysisk og psykisk belastning enn i andre yrker. Mange av disse er typiske helseog omsorgsyrker, som i utgangspunktet er relativt lavt lønnet og der forholdsvis mange har reduserte stillingsbrøker. Dette bidrar til å trekke utgiftene i forbindelse med KLP-ordningen ned. 3.2 Finansieringsløsninger KLP tilbyr tre ulike måter å dekke utgiftene i forbindelse med Avtalefestet pensjon for personer i alderen år: 1) 100 prosent selvassurandør. Dette innebærer at det er kommunen som dekker de faktiske pensjonsutgiftene til de arbeidstakerne som tar ut AFP. 2) 100 prosent utjevning. Kommunen betaler en premie på 1,05 prosent av pensjonsgrunnlaget. Premien er beregnet ut i fra det kommunene i gjennomsnitt har av AFPutgifter. Pensjonsgrunnlaget er summen av pensjonsgivende lønn til ansatte som omfattes av pensjonsordningene. Det faktiske uttaket av AFP får ingen betydning for hvor mye kommunen skal betale. 3) En kombinasjonsordning: 50 prosent utjevning og 50 prosent selvassurandøransvar. For kommuner som har et stort uttak avtalefestede pensjoner sammenlignet med andre kommuner, vil det lønne seg å velge utjevningsmodellen. Det er også slik at kommunenes utgifter blir mer forutsigbare med en slik modell, og vil sannsynligvis ikke være gjenstand for store svingninger over tid. Selvassurandørmodellen gir kommunene sterkere insentiver til å bruke personalpolitikken aktivt for å holde ansatte lengst mulig i arbeid. I Statens pensjonskasse er den vanlige ordningen at kommunene deltar i et premieutjevningsfellesskap. Dette gjelder også Stavanger kommune. Det er imidlertid igangsatt et prøveprosjekt hvor Bærum kommune har inngått en avtale om individuelt beregnet premie (selvassurandør). Vi får opplyst at man vil undersøke om dette er en ordning som også kan være aktuell for Stavanger kommune. 3.3 Stavanger kommunes AFP-ordning i KLP Stavanger kommune er 100 prosent selvassurandør i KLP, noe som har redusert kommunens utgifter betydelig i forhold til en utjevningsordning. Dette illustreres under. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

7 Figur 3-1 Kommunens innsparing ved selvassurandørordningen % utjevning 100 % selvassurandør Besparelse Sum alle tre år Figuren viser at valget av selvassurandørmodellen har ført til en betydelig besparelse for kommunen, ca 11 millioner kroner over tre år. Konklusjon: Ordningen Stavanger kommune har valgt for å dekke utgiftene til AFP har vært den rimeligste løsningen for kommunen. 3.4 Seniorpolitikk Kommunen gir alle ansatte over 62 år med minimum 14 timer pr. uke og som er innmeldt i KLP/SPK, tilbud om å inngå senioravtale Kommunens nåværende senioravtale Kommunens nåværende senioravtale ser slik ut (januar 2009). Seniorvederlag på kroner ,- i 100 prosent stilling pr. år for ansatte mellom 62 og 67 år. Beløpet reduseres tilsvarende stillingsstørrelsen. Seniorvederlaget gjelder for kommunalt ansatte, inkludert pedagogisk personell og ansatte i institusjoner/bedrifter/foretak som kommunen har driftsavtaler med. Vederlaget utbetales årlig, og det må hvert år skrives ny avtale for ett år om gangen frem til fylte 67 år. Tidligere gjaldt avtalen fra fødselsdato til fødselsdato, og sluttet den ansatte før fylte år mistet den også seniortillegget for det året. Dette ble endret i vedtaket den i Administrasjonsutvalget. Dette betyr at seniorvederlaget blir utbetalt for de månedene ansatte faktisk arbeider etter 63 år. Tilretteleggingstilskudd på kr ,- pr. år i 100 prosent stilling. Beløpet blir redusert etter stillingsstørrelse. Kommunen er fleksibel mht. bruken av midlene og ønsker at hver arbeidsplass skal ta individuelle hensyns om kommer den enkelte senior 3 Evaluering av avtalen om seniorpolitikk, lagt frem for administrasjonsutvalget AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

8 til gode 4. Tilretteleggingstilskuddet gjelder ikke for undervisningspersonalet, da lærerne har egne seniortiltak i særavtale om arbeidstid (SFS 2213). Fra 55 år får lærerne redusert undervisningstiden med 5,8 prosent og fra 60 år får de redusert undervisningstiden med 12,5 prosent. Det er også mulig å kombinere delvis en avtale om delvis AFP (eller uførepensjon) med senioravtale. Stavanger kommunes avtale om seniorpolitikk ble evaluert den i administrasjonsutvalget. Med unntak av endringen som ble gjort med hensyn til bindingstid i dette møtet, har denne avtalen vært gjeldende siden høsten I saken opplyses det om at senioravtalen vil evalueres igjen senest i januar Den første senioravtalen Kommunens første senioravtale startet den Den gjaldt da bare vanlig kommunalt ansatte, og ikke undervisningspersonale. Dette ble begrunnet med at lærerne hadde egne seniortiltak i særavtale om arbeidstid. Kommunens daværende senioravtale: Sluttvederlag på kroner i 100 prosent stilling for hvert år mellom 62 og 65. Det vil si at dersom den ansatte jobbet til fylte 65 år, fikk vedkommende utbetalt et vederlag på kroner. Sluttet den ansatte etter fylte 64 år, ble sluttvederlaget kroner. Vederlaget ble redusert etter stillingsstørrelse. Tilretteleggingstilskudd på kroner i 100 prosent stilling, med reduksjon etter reduksjon i stillingsstørrelse. Vi ser altså at kommunens senioravtale er bedre i dag enn den var fra Forbedringer i den nye avtalen kontra den gamle Sluttvederlag o Økt med 6000 kroner pr. år o Utbetales årlig, istedenfor som et sluttvederlag o Gjelder også ansatte som er 66 og 67 år gamle, ikke bare de fra 62 til 65 o Gjelder også undervisningspersonell o Blir utbetalt for de månedene ansatte faktisk arbeider etter 63 år Tilretteleggingstilskudd (gjelder ikke for undervisningspersonell, jf ) o Økt med kroner for ansatte med 100 prosents stilling o Gjelder også ansatte som er 66 og 67 år gamle, ikke bare de fra 62 til Informasjon om seniorpolitiske tiltak Kommunens egen evaluering av seniorpolitikken tyder på at kommunen har gjennomført en rekke tiltak for å sikre at seniorene skulle skrive avtale. 4 Behovene varierer. Noen ønsker frigitt tid til kompetanseheving og/eller erfaringsoverføring til yngre kollegaer. Andre ønsker kortere arbeidsdager, redusert arbeidsmengde, tilpasset vaktordning eller en og annen fridag. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

9 Informasjon på Intranett og i Stavangerinfo, brosjyren Det gode liv som senior, personalhåndboken samt i lokale aviser og media Årlige seminar om rettigheter som medlem av KLP og SPK Seniorkurs vår og høst for de over 60 Personlige seniorsamtaler Vi får også opplyst at det er arbeidet aktivt med å bevisstgjøre ledere om det tilbudet som eksisterer. I medarbeiderundersøkelsen 2007 svarte 92,1 prosent av ansatte over 62 år at de var kjent med senioravtalen. På spørsmål om de opplevde seniorpolitikken som tilfredsstillende, var den samlede verdien 68 poeng på en skala fra 0 til 100. Mange etterlyste økt fleksibilitet i bruk av tilretteleggingstilskudd og seniorvederlag. I etterkant av medarbeiderundersøkelsen har man endret reglene for utbetaling av senioravtalen (se 3.1.1). Tidligere gjaldt avtalen fra fødselsdato til fødselsdato, og sluttet den ansatte før fylte år mistet den også seniortillegget for det året. Nå utbetales vederlaget for de månedene ansatte faktisk arbeider etter 63 år. I evalueringen pekes det på at arbeidsgiver ser det som viktig at ansatte i barnehager og skoler følger barnehage- og skoleåret, og slutter til sommerferien og ikke ved fødselsdato Hvor mange inngår senioravtale i Stavanger kommune? I tabellen nedenfor ser vi på antall og andel inngåtte senioravtaler de siste årene. Andelen er i prosent av antall ansatte pr. tertial. Tabell 3-2 Antall og andel ansatte i målgruppen som takker ja til senioravtale pr. tertial 5 3 tertial 06 3 tertial 07 1 tertial 08 2 tertial 08 3 tertial 08 Antall ansatte mellom 62 og 67 Ikke grunnlagstall Antall senioravtaler ikke grunnlagstall Antall inngåtte avtaler i prosent 39,4 % 76,5 % 73,9 % 77,1 % 75,9 % Vi ser at det har vært en markant oppgang fra 2006 til 2007, og at andelen de siste to årene har ligget på drøye 75 prosent. Fra kommunen pekes det på at bedre informasjon om AFPordningen har hatt stor betydning for økningen i andel inngåtte senioravtaler fra 2006 til I underkant av 25 prosent har ikke skrevet under på avtale. Vi får opplyst at dette er ansatte som ønsker å inngå en AFP-avtale når de får mulighet til det. I tabellen nedenfor ser vi hvor mange personer som har inngått senioravtaler, hvor mange som ikke har gjort det, og hvor mange som har inngått full eller delvis AFP 6. 5 Hentet fra kommunens egen evaluering av avtalen om seniorpolitikk. Tallene for 3. tertial mottok vi i januar etter evalueringen ble lagt frem fro administrasjonsutvalget. 6 Tall fra kommunen fått i januar Vi har ikke tall på alle disse indikatorene før 2. tertial AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

10 Tabell 3-3 Antall personer med senioravtale og full eller delvis AFP pr. tertial (2008) 2 tertial 3 tertial Inngåtte senioravtaler Ikke inngåtte senioravtaler Full AFP Delvis AFP Vi får opplyst fra kommunen at alle som har en delvis AFP også har inngått senioravtale. Som regel inngås en avtale om 20 eller 40 prosents AFP, og 80 eller 60 prosents senioravtale. I tabellen nedenfor ser vi på hvor mange personer som har inngått senioravtale i prosent av hvor mange som kunne ha gjort det. Dette er alle som er i målgruppen, dvs. alle mellom 62 og 67 år som enten har inngått senioravtale, som har valgt å la være, eller som har inngått full AFP. I motsetning til tallene i tabell 3-2, inkluderer altså disse tallene de som har tatt ut full AFP. Tabell 3-4 Antall personer som har inngått senioravtale i % av de som kunne ha gjort det (2008) 2 tertial 3 tertial Inngåtte senioravtaler 49,7 % 48,7 % Ikke inngåtte senioravtaler 14,7 % 15,5 % Full AFP 35,6 % 35,8 % Vi ser at nærmere 50 prosent av de som kan velge en senioravtale, faktisk har gjort det. Rundt 15 prosent har ikke skrevet under senioravtale. Vi får opplyst at dette er personer som ønsker å inngå AFP-avtale når de får mulighet til det Utgifter ved de seniorpolitiske tiltakene I tabellen nedenfor ser vi på kommunens direkte utgifter med de seniorpolitiske tiltakene 7. Vi ser at det har vært en markant økning i utgifter de tre siste årene (86 prosent). Tabell 3-5 Utgifter ved de seniorpolitiske tiltakene Seniorvederlag Tilretteleggingstilskudd Totalt Et estimat viser at hver senioravtale i gjennomsnitt har kostet kommunen ca kroner i I tillegg kommer blant annet ressursbruk i forbindelse med informasjonstiltak og lignende. 8 Antall personer med senioravtale varierer fra måned til måned og tertial til tertial. I beregningen vår antar vi at det i gjennomsnitt var 203 personer med senioravtaler i Dette er beregnet slik: Antall personer med senioravtale tredje tertial i antallet i 2008 delt på 2. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

11 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger Kommunens AFP-utgifter var i 2008 på knappe 26 millioner kroner, og utgiften har økt med nesten 50 prosent siden Vi har estimert at kommunens gjennomsnittlige utgifter pr. AFP-pensjonist var på knappe kroner i Kommunen har høyest utgift pr. AFP-pensjonist i SPK. Estimatene våre viser at utgiftene til en AFP-pensjonist i SPK var i gjennomsnitt nesten tre ganger så høye som utgiftene til en som var medlem i KLP i Kommunens utgifter til seniorpolitiske tiltak var på ca 4,7 millioner kroner. Utgiftene økte med 86 prosent fra 2006 til Dette henger sammen med at senioravtalen er forbedret og at flere ansatte inngår avtale. Selv om utgiftsøkningen har vært betydelig, er utgiften pr. senioravtale relativt beskjeden sett i forhold til AFP-utgiftene pr. person. Et estimat vi har gjort viser at gjennomsnittlig utgift pr. avtale var på kroner i Kommunen har valgt den rimeligste løsningen for å dekke utgiftene til AFP. Kommunen kan velge mellom tre finansieringsordninger i KLP. De to ytterpunktene er 100 prosent selvassurandør og 100 prosent utjevning. Kommunen har valgt selvassurandørløsningen, og våre beregninger viser at kommunens besparelser har vært på drøye 11 millioner kroner de tre siste årene. Så selv om det har vært en betydelig økning i AFP-utgifter, er de mindre enn de hadde vært om kommunen hadde valgt en annen finansieringsløsning. Løsningen kommunen har valgt gir kommunen sterke insentiver til å bruke personalpolitikken til aktivt for å holde ansatte lengst mulig i arbeid. Gjennomgangen av kommunens seniorpolitiske tiltak tyder på at kommunen gjør dette. Kommunen har en egen senioravtale, og den er fulgt opp, forbedret og evaluert. Dagens avtale består av et seniorvederlag på kroner og tilretteleggingstilskudd på pr år i 100 prosents stilling for ansatte mellom år. Dette utgjør en økning på hhv og kroner til hhv. sluttvederlag og tilretteleggingstilskudd. I tillegg gjelder den både for 66- og 67-åringer og undervisningspersonell, noe som var nytt i forhold til den gamle avtalen. Den nye avtalen er også mer fleksibel enn den gamle. I tillegg tyder tallene våre på at andelen inngåtte senioravtaler har gått opp de siste årene. I tillegg til forbedringer av selve avtalen, tilskrives et mer aktivt informasjons- og bevisstgjøringsarbeid mye av årsaken for økningen. Kommunen har også fått stadig bedre nøkkeltall på feltet. Blant annet har man tall på antall ansatte som har inngått senioravtaler, og antall personer som har tatt ut full eller delvis AFP. Vi tror imidlertid det vil være en fordel om disse tallene også vurderes sammen når en beregner andelen med inngått senioravtale for hver periode. Dermed vil man kunne få et bedre bilde av hvor mange som velger senioravtale i prosent av hvor mange som faktisk kunne ha gjort det (jf tabell 3-2). Dette vil kunne være et nyttig supplement til andel ansatte som har skrevet avtale, fordi det også involverer de som har gått over på avtalefestet pensjon. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

12 5 Rådmannens kommentarer I brev av uttaler rådmannen følgende: Rapporten synliggjør tall og fakta om bruk av seniortiltak og kommunens finansiering av AFPordningen. AFP-ordningen er kostnadskrevende for kommunen og kan medføre at kompetent arbeidskraft slutter. Stavanger kommune har derfor nedfelt i sin arbeidsgiverstrategi at ett av satsningsområdene skal være tiltak for å beholde seniorene lengst mulig i arbeid. Seniortiltak har vært et prioritert satsningsområde siden Rapporten bekrefter at arbeidet har bidratt til at flere seniorer utsetter pensjoneringstidspunktet. Valget av 100 % egenrisiko/selvassurandør i KLP har gitt redusert premie. Stavanger kommune vil i løpet av kort tid vurdere tilsvarende avtale med SPK. I det videre arbeidet vil vi fortsatt ha fokus på holdninger og vilje til å tilrettelegge for at seniorer ute i de forskjellige virksomhetene skal fortsette i arbeid lengst mulig. Resultater etterspørres i den årlige medarbeiderundersøkelsen, og er tema i ledersamtalen som fagsjefene har med sine medarbeidere. Arbeidet med å ta ut nøkkeltall og analysere disse vil fortsette, og vi vil i dette arbeidet også bygge på revisjonens anbefalinger. Den nye pensjonsreformen og de nye AFP-reglene skal behandles i vårens tariffoppgjør og vil være en viktig faktor for den videre utvikling av Stavanger kommune sin seniorpolitikk. AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

13 6 Vedlegg Om forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det årlig gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Denne rapport er utarbeidet av forvaltningsrevisor Svein Kvalvåg og oppdragsleder Tove-Gunn Moen, og kvalitetssikret av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset. Kilder Evaluering av avtalen om seniorpolitikk Regnskapstall og andre nøkkeltall fra Stavanger kommune Nøkkeltall fra KLP og SPK Informasjon fra KLP og SPK Samtaler med nøkkelpersonell i kommunen AFP og seniorpolitikk Stavanger kommune

14 Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Løkkeveien Stavanger Tlf Faks