Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå

Transkript

1 Saksnr.: 2011/10237 Løpenr.: 118/2014 Klassering: 082 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget Fylkestinget Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå Vedlegg 1 Brev fra KLP av Dokumentasjon om regelverket og premiesatser Bakgrunn for saken Ny pensjonsordning for folkevalgte Fylkestinget har gjennom Reglement for godtgjøring til de folkevalgte og partiene (godtgjøringsreglementet) punkt og med hjemmel i kommuneloven 43, besluttet at fylkeskommunen skal ha en pensjonsordning for folkevalgte (som fyller kravene til minstekravet for medlemskap, 33,33 % stilling). Det er ikke lovpålagt å ha pensjonsavtale for folkevalgte. Grunnet endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar 2014, opphører gjeldende pensjonsordning for folkevalgte og erstattes av en ny ordning der en kan velge mellom to alternativer. KLP melder i brev av 31. oktober 2013, at kommuner og fylkeskommuner innen utgangen av mars 2014 derfor må beslutte hvilken framtidig pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte i sin kommune/fylkeskommune. Folkevalgtes godtgjøringsnivå og etterlønn De folkevalgtes godtgjøringsnivå er fastsatt i prosent av regjeringsmedlemmenes årsgodtgjøring ved at fylkesordføreren ytes en årsgodtgjøring på 75 % av denne, mens øvrige folkevalgtes godtgjøringer regnes ut i prosent av fylkesordførerens godtgjøring. Ved en sammenligning av avlønningen av de folkevalgte i omkringliggende fylkeskommuner og de største Østfoldkommunene, viser det seg at fylkeskommunens nivå for godtgjøring av fylkesordføreren har sakket akterut til godt under gjennomsnittsnivå. Fylkestinget bes derfor i saken om å ta stilling til regulering av folkevalgtgodtgjøringen.

2 Videre bes fylkestinget ta stilling til en mindre korrigering av etterlønnsbestemmelsen for folkevalgte. Alle forholdene er regulert i godtgjøringsreglementet, og endringer i de nevnte forholdene påkrever endringer av reglementets aktuelle bestemmelser. Fakta A. Ny pensjonsordning for folkevalgte Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner har til nå vært tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte som i hovedsak tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med noen særskilte bestemmelser, bl.a. knyttet til opptjeningstid. Til nå har denne vært 16 år i stedet for 30 år som er det som gjelder for offentlig tjenestepensjon, med pensjonsalder fra 65 år. Dette bortfaller. Også ventepengeordningen faller bort. De to alternativene som det fra kan velges mellom og som begge innebærer 2 % pensjonsinnskudd fra den folkevalgte, er: 1. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte (Fellesordning for fylkeskommuner) Alderspensjonen blir en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte, men med noen særbestemmelser eller tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i Fellesordningen (OfTP). De særskilte tilpasningene for folkevalgte er: Hovedintensjonen er 66 prosent alderspensjon av pensjonsgrunnlaget etter 30 års opptjeningstid. Ytelsene levealdersjusteres. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse. Dette er slik det har vært i den gamle ordningen hvor både representantens stillingsressurs og fastgodtgjøring utgjør grunnlaget. Medlemskap: o Nedre grense for medlemskap er godtgjøring for tillitsverv beregnet ut fra 1/3 av full godtgjørelse for den høyest lønnede heltidspolitikeren (dvs. fylkesordførerens årsgodtgjøring legges til grunn). o Verv eller ansettelse i forskjellige kommuner eller fylkeskommuner sees i sammenheng for å oppnå medlemskap (tilsvarende som for ansatte med flere små stillinger). o Det kan avtales egne opptaksbestemmelser med lavere eller høyere grense. I følge KLP har ingen andre så langt gjort slike vedtak. Aldersgrensen er 70 år (for folkevalgte som har tillitsvervet som hovedfunksjon). AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan i tillegg avtales. Dersom Fellesordningen velges, må fylkestinget derfor også ta stilling til om de folkevalgte skal ha rett til AFP fra 62 år. 2. Særskilt pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Denne innebærer at det må etableres en helt ny pensjonsordning for folkevalgte etter mønster av stortingsmodellen. Ordningen er betinget av at den får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. 2

3 Alderspensjonen i denne ordningen vil bli en netto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende. Den er basert på prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og hvor pensjonen gis som tillegg til folketrygdens alderspensjon og ikke samordnes. De viktigste elementene er: Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Opptjening: o Det bygges opp en pensjonsbeholdning pr år som danner grunnlaget for beregning av alderspensjon. Det siktes mot 66 % alderspensjon av opptjeningsgrunnlaget fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. o Årlig pensjonsopptjening gjøres ved at maksimalt 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget (godtgjørelsen) opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden og 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G, tilføres beholdningen. o Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten fram til uttak av alderspensjon. Alle år teller. Krav om ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Ingen rett til AFP. Alderspensjon: o Kan tas ut fleksibelt fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år, slik som i folketrygden med mulighet for kombinasjon av jobb og pensjon uten avkortning. o Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. o Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. o Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, som divideres på et delingstall. o Ingen samordning, pensjonen gis som et tillegg til folketrygdens alderspensjon. o Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. o Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i fellesordningen. Eksempler på årlig pensjonsutbetaling KLP har på sine nettsider utarbeidet disse eksemplene på årlig pensjonsutbetaling på de to ordningene: Siden nye ytelser er levealdersjustert, vil utbetaling avhenge av alder og fødselsår. I eksemplene antas personen å være ansatt Født 1961 (53 år) 14 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepresentant kr ,44 Ordning som for kommuneansatte kr ,40 Født 1974 (40 år) 27 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepresentant ,17 Ordning som for kommuneansatte ,32 Født 1984 (30 år), 37 års opptjening, pensjonsgrunnlag : 3

4 Ordning for stortingsrepresentant ,67 Ordning som for kommuneansatte ,85 Kriterier ved valg av løsning KLP har på sine nettsider listet opp følgende tre kriterier ved valg av løsning: Mal etter kommuneansattes Mal etter stortingsordning ordning (Fellesordningen) Hva er billigst for kommunen? BILLIGST Det er gjennomsnittet i det totale fellesskapet som bestemmer premien i kollektive forsikringsordninger. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Til tross for at en dårligere ytelse normalt ville vært billigere (gitt alt annet likt), veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap kun bestående av folkevalgte. Hva lønner seg for folkevalgte? Mulighet for AFP? Fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen, vil det være billigst å melde folkevalgte inn i fellesordningen. MEST LØNNSOMT Regneeksemplene viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. JA Aldersgrensen blir 70 år i ny ordning (mot tidligere 65 år). Som for alle andre i kommunen vil det være anledning til å gå av med pensjon ved 65 år. I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i OfTP, og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil stortingsordningen lønne seg. Det er fordi dette er en netto ordning som kommer i tillegg til opptjening i OfTP. NEI Men mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden. (Med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak) Kommunen kan for folkevalgt i tillegg inngå avtale om AFP fra år. De foreliggende pensjonsløsningene er drøftet i et møte mellom alle gruppelederne og fylkesordføreren 18. november 2013, og det var enighet om å foreslå OfTP som ny pensjonsordning. 4

5 Opparbeidede rettigheter i gammel ordning Tidligere utmeldte folkevalgte med oppsatte rettigheter og allerede løpende pensjoner blir stående i gammel ordning. Alle aktive medlemmer meldes ut av gammel ordning pr og forsikres fra foreløpig i KLPs Fellesordning for fylkeskommuner. Rettigheter den enkelte har opparbeidet i den gamle ordningen fram til nå, blir stående og omregnes ikke til ny modell. Disse beregnes i hht. det gamle regelverket og kommer i tillegg til rettigheter som opparbeides i ny modell. Det er gitt regler på hvordan samordningen gjøres med den nye ordningen som velges. B. Folkevalgtes godtgjøringsnivå og etterlønn En sammenligning med fylkeskommunene Akershus, Vestfold, Buskerud og Telemark og kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, viser med et unntak at Østfold fylkeskommune har sakket betydelig akterut når det gjelder avlønningen av fylkesordføreren. Fylkeskommunens lønnspolicy er å ikke være lønnsledende, men heller ikke sakke etter lønnsnivået til omkringliggende fylkeskommuner og de store Østfoldkommunene. Det er fylkestinget som er gitt kompetanse til å fastsette godtgjøringen til de folkevalgte, jf. kommuneloven 42. Saken ble drøftet i det nevnte møtet mellom fylkesordføreren og gruppelederne 18. november, hvor det det ble enighet om å foreslå å øke fylkesordførerens godtgjøringsnivå til 85 % av regjeringsmedlemmenes årsgodtgjøring fra 1. januar Det vil gi fylkesordføreren en årsgodtgjøring på kroner. De øvrige godtgjøringene til de folkevalgte vil også bli regulert ved en endring, da alle godtgjøringer prosentvis er knyttet til fylkesordførerens godtgjøring. I samme møte ble også en mindre regulering av gjeldende etterlønnsordning drøftet. Ordningen har først og fremst til hensikt å gi folkevalgte som etter et valg ikke får fornyet tilliten eller får tillitsvervet vesentlig redusert og ikke har et arbeid å gå tilbake til, noe tid til å områ seg og redusere usikkerheten om egen privatøkonomi. Men også å gi folkevalgte noe fleksibilitet og tid til å områ seg i en helt ny situasjon. Dagens ordning omfatter fylkesordføreren og folkevalgte med lederverv og stillingsressurs. Disse kan etter søknad gis etterlønn i inntil 3 måneder til de tilrer i ny stilling/gjeninntrer i stilling. Det er ønske om å justere omfanget til å omfatte alle folkevalgte som har ombudsverv som sin hovedbeskjeftigelse, dvs. over 50 prosent. Videre å tydeliggjøre og nyansere ordningen dithen at folkevalgte som faller inn under bestemmelsen og som har en jobb å gjeninntre i/tilrer en ny stilling, kan gis etterlønn på 1,5 måneder, mens de som ikke har en jobb å komme tilbake til kan gis etterlønn i 3 måneder. Endringen vil bety at folkevalgte som har tillitsverv over 50 prosent som følge av frikjøpsordningen/stillingsressursen som partiene selv gis til disposisjon til fordeling på fylkestingsrepresentantene, også vil kunne søke om etterlønn. I praksis er det en meget begrenset utvidelse som hovedsakelig vil medføre at også representanter for opposisjonspartiet(ene) som har vært frikjøpt over 50 prosent, inkluderes. Fylkesrådmannens vurdering A. Ny pensjonsordning for folkevalgte 5

6 Valg av pensjonsordning må slik KLP i sitt brev framholder, gjøres på et langsiktig og prinsipielt grunnlag, og ikke knyttet til enkeltpersoners verv i dag. Begge ordningene innebærer i forhold til dagens folkevalgtordning en innskjerping i det den gamle ordningen ga full opptjening etter 16 år. Det er vanskelig å gi en entydig vurdering av det økonomiske aspektet og hvilken ordning som vil være mest økonomisk gunstig for fylkeskommunen. Slik fylkesrådmannen vurderer alternativene, vil valg av ordning ha relativt liten økonomisk betydning for fylkeskommunen i det det er relativt få folkevalgte som har rett til folkevalgtpensjon, så lenge grensen for innmelding opprettholdes som i dag (pr er 7 folkevalgte innmeldt i folkevalgtordningen). Selv om ytelsene i stortingsmodellen normalt trolig vil være dårligere og isolert sett skulle tilsi lavere premie, vil det veies opp ved at denne ordningen kun består av folkevalgte som er en dyrere gruppe. I fellesordningen vil premien utjevnes, og det er gjennomsnittet i hele ordningen som bestemmer premien. I følge KLPs kriterieoversikt ovenfor, ser det derfor ut til at OfTP vil være billigst. Når det gjelder hvilken ordning som er mest fordelaktig for den enkelte folkevalgte, vil det avhenge av flere faktorer. KLPs regneeksempler tyder på at Fellesordningen vil være mest lønnsom i de fleste tilfeller og aller mest lønnsom ved kortere folkevalgtansiennitet og lavere opptjeningsgrunnlag. Stortingsmodellen lønner seg mindre ved kortere karrierer, og mest ved full opptjening i OfTP og når en avslutter karrieren som folkevalgt fordi det er en nettordningen som kommer i tillegg til opptjening i offentlig tjenestepensjon og ikke har samordnes med andre ytelser. Slik fylkesrådmannen forstår KLP, er det en viss usikkerhet knyttet til etablering av stortingsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner i det den er betinget av at modellen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Alle forsikringsløsninger må ha et minimum av antall forsikrede. Fellesordningen på sin side er en innarbeidet og godt kjent ordning. Dersom OfTP-ordningen velges, er det mulighet for å redusere grensen for medlemskap til mindre enn godtgjøring tilsvarende 1/3 stilling. Folkevalgte som pr i dag er i et arbeidsforhold og har godtgjøring svarende til lavere enn innmeldingsgrensen, sikres normalt sitt pensjonsmedlemsskap hos arbeidsgiver ved at denne opprettholder pensjonsinnmeldingen og sender refusjonskrav til fylkeskommunen. Det bør være er en klar generell forventning om at hovedarbeidsgivere tilrettelegger for utøvelse av ombudsverv på denne måten, da dette er en 0-sumsordning for arbeidsgiveren. Pensjonister (med offentlig tjenestepensjon) som driver med politikk "på si", er på sin side ofte ikke tjent med å bli meldt inn i pensjonsordningen på en lav stillingsprosent. På den annen side vil en lavere opptaksgrense, f.eks. 20 %, gjøre at flere folkevalgte i «små-stillinger» og som f.eks. ikke er et arbeidsforhold eller er i deltidsarbeid i annen offentlig tjeneste, i større grad vil kunne opparbeide seg opptjening i offentlig tjenestepensjon. Ingen grense vil medføre at folkevalgte uten frikjøp vil bli innmeldt bare med grunnlag i å inneha en fast godtgjøring. Dersom OfTP-ordningen velges, er det videre mulighet å etablere AFP også fra år. Et argument for å etablere det, er bortfallet av ventepengeordningen for eldre folkevalgte som ikke blir gjenvalgt og som ikke har nådd pensjonsalder. På den annen side skiller det å være 6

7 seg folkevalgt fra ordinære stillinger og ordningens opprinnelige intensjon, bl.a. med mulighet for å gå ned i stillingsbrøk og ta ut delvis pensjon. Fylkesrådmannen vurderer totalt sett Fellesordningen (OtTP) som den beste pensjonsløsningen for fylkeskommunen og de folkevalgte, og vil anbefale denne, primært med ordinær opptaksgrense på godtgjøring tilsvarende 1/3 stilling. Lavere grense vil øke medføre en økning av fylkeskommunens pensjonskostnader. Sekundært anbefales OtTP med en opptaksgrense på 20 % stilling. Når det gjelder AFP-spørsmålet, anbefaler fylkesrådmannen at det åpnes for AFP for folkevalgte fra 62 til 65 år. B. Folkevalgtes godtgjøringsnivå og etterlønn Hensikten med gjeldende kobling av fylkesordførerens godtgjøring til regjeringsmedlemmenes lønn, er å sikre de folkevalgte en forutsigbarhet i økonomiske vilkår og en automatikk i lønnsutviklingen uten at spørsmålet må tas opp av de folkevalgte selv årlig. Sammenlikningen med de aktuelle fylkeskommunene og kommunene avdekker at den nåværende koblingen ikke lenger ivaretar det som må forventes å være et rimelig avlønningsnivå sammenliknet med andre sammenlignbare tillitsverv, og det er derfor grunn til at saken framlegges for fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at nivået på koblingen endres slik at fylkesordførerens årsgodtgjøring oppjusteres til 85 % av statsrådslønn. Fylkesrådmannen tilrår også å justere omfanget av etterlønnsordningen som foreslått. Dette er i tråd med KS anbefalinger om at ordningen skal omfatte alle folkevalgte som har det å være i et tillitsverv som sin hovedbeskjeftigelse. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget velger Fellesordningen for ansatte som ny pensjonsordning for folkevalgte i Østfold fylkeskommune gjeldende fra 1. januar Folkevalgte med minimum 1/3 av full godtgjørelse innlemmes i ordningen og trekkes 2 % pensjonsinnskudd. Det etableres AFP for folkevalgte fra år. Godtgjøringsreglementets punkt Pensjon og forsikringer, endres i henhold til dette til: «Østfold fylkeskommune har Fellesordningen for fylkeskommuner (OfTP) i KLP som pensjonsløsning for folkevalgte i fylkeskommunen. Folkevalgte med minimum 1/3 full godtgjørelse meldes inn i ordningen og trekkes 2 % pensjonstilskudd. Disse er samtidig dekket av gruppelivs- og ulykkes/yrkesskadeforsikring. Pensjonsgrunnlaget svarer til den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse. Alle folkevalgte er dekket av en tjenesteforsikring som også dekker død/invaliditet ved tjenestereise/ulykke. Folkevalgte som faller utenfor pensjonsordningen, skal etter særskilte regler sikres at de ikke taper pensjonsrettigheter i sitt arbeidsforhold som følge av fylkeskommunale verv.» 2. Fylkesordførerens godtgjøring justeres til 85 % av statsrådens årsgodtgjøring gjeldende fra Øvrige godtgjøringer til de folkevalgte justeres tilsvarende, jf. modellen nedfelt i godtgjøringsreglementet. Reglementets aktuelle bestemmelser endres i henhold til dette. 7

8 3. Godtgjøringsreglementets punkt Etterlønn endres til: «Fylkesordføreren og folkevalgte som har ombudsvervet som sin hovedbeskjeftigelse (over 50 %), kan gis etterlønn ved valgperiodens utløp slik: Den faste godtgjøringen kan etter søknad opprettholdes i 1, 5 måneder dersom vedkommende kan gjeninntre i stilling/tiltrer i ny stilling. Den faste godtgjøringen kan etter søknad opprettholdes i 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til.» Sarpsborg, 10. januar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen sekretariatssjef 8