«Kunsten å spille på mange» Barnehagekonferansen i Rogaland, 13. mai, 2014 Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 1
Bakgrunn og problemstilling: Barnehagen skal være [ ] et trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehageloven Barnehagen er arena for vennskap. Hvordan kan de voksne fremme og hemme muligheter for barns etablering av vennskap? 2
Disposisjon: 1. Vennskap Møte 2. Verdier i barnehagen Garderobesituasjon Lek 3. Diskutere voksenrollen Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 3
Små barns vennskap (Corsaro 1997, s. 126-127) Er tett knyttet til erfaringer med jevnaldrende Vennskap og lek felles aktivitet på et bestemt område, Kunne beskytte leken Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 4
Venn Kamerat? Camara, 'rom med hvelving (gresk) Camerata, personer som deler værelse, kammer (latin) Store norske leksikon Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 5
Målrettet arbeid i barnehagen (1982) Noe av det som er særeget ved barnehagen, er at her blir barn medlem av en større gruppe. De treffer nye lekekamerater og nye voksne. Her får de sjansen til å lære å være deltakere og oppleve tilhørighet til et fellesskap utenom familien. Elisabeth Ianke mørkeseth & Berit Tofteland 6
Rammeplan (2012) Venner/vennskap: 7 ganger Fellesskap: 26 ganger Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 7
Barns trivsel og medvirkning i barnehagen Bratterud m. fl. (2012) 4- og 5 åringer: Barna sier at venner er viktige De fleste barn liker mange eller noen andre barn 17% har få eller ingen venner 12% opplever at de ofte blir plaget Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 8
Kunsten å spille på mange på en gang «det er typisk barnehage: Når du jobber med unger, så klarer du aldri å konsentrere deg bare om en eller to, du har alltid mange som er innom deg, på en måte. Det er det som er barnehagesituasjonen, du må spille på mange på en gang. Det er vel det som er kunsten å jobbe i barnehage?» (Johansson et.al. 2014) Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 9
Grunnlaget for vennskap Bygges opp over tid: Gjentatt møter: Preget av en eller annen form for kommunikasjon Uavhengig av varighet (Greve, 2007/2009, Stern, 2004 i Greve 2009) Blir lagt veldig tidlig i barns liv. (Greve, 2009) Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 10
Ett-åringer og vennskap? De er generelt interessert i andre barn gjerne dem som er eldre, men ikke én bestemt. (Greve, 2009) Kan dette ses allerede i barnets første leveår? (Hay, 2004 i Greve, 2009) Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 11
Vennskap blant 2-åringer De har et ønske om å være sammen og gleder seg over det De har en sterk fellesskapsfølelse et felles «vi» De opplever å skape mening sammen De skaper felles humor (Greve 2007/2009) Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 12
Hver vennskapsrelasjon er unik Venner kan ikke byttes ut. Enhver venn er uerstattelig Konflikter, utestengelse Fortvilelse over ikke å få være med Sorg og savn (Greve, 2007) Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 13
Prosjektet Verdier i barnehagen (Johansson, 2014). 7 barnehager Forsknings- og utviklingsprosjekt Forskningsmateriale: Intervjuer og video-observasjoner Praksisfortellinger Hvilke verdier prioriteres og hvordan kommuniseres verdier? 14
Funn fra «Verdier i barnehagen» (Johansson, E. et. al. 2014): Omsorgsverdier prioriteres høyest Demokratiske verdier er ikke like fremtredende i de konkrete møter med barn Disiplinerende verdier kommuniseres mer implisitt enn eksplisitt Individuelt orienterte verdier ser ut til å være et gjennomgående mønster 15
Valg av samspillsformer Personalet gjør sine prioriteringer av samspillsformer i spenningsfeltet mellom individet og fellesskapet, mellom enkeltbarn og gruppen. Disse prioriteringene gir ulike vilkår for vennskap. 16
Verdifullt med mange barn samtidig «.. jeg kan godt spørre noen om noe, så er det en annen unge som svarer. Hun vet alt, luer...jeg tror de har skjønt dette her med «min tur» og «din tur», at alle kan ikke alltid. De har erfart det og at det blir jo min tur og Det er en god verdi i det tenker jeg». 17
Hva kan barn lære av å være mange sammen? «Det handler jo faktisk om sosial kompetanse. Om å være sammen med andre, altså på å kunne på en grei måte.[ ]Og de sier jo at vi former de voldsomt de først årene, så det er jo veldig viktig for hvordan en jobber og hvordan en tenker, tenker jeg På hvordan en skal få bygget opp den sosiale kompetansen. Jeg tenker noe må vi ha gjort siden vi har en god gruppe med unger. Altså det at de stort sett er gilde mot hverandre og snakker til hverandre på en ja, ganske god måte. De er opptatt av hverandre og de virker som de følger veldig med på hverandre". Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 18
Rammeplan for barnehagen (2012) Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. [ ]innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 19
Drømmesituasjonen i garderoben Én voksen og ett barn "Sånn som vi ønsker vi kan få tid til. Vet at ting fungerer ute, at det er nok voksne til at en faktisk kan bruke tid [på ett og ett barn]". 20
De skriker mer når vi hjelper mange på en gang «Jo mindre voksne vi er, jo mer kaotisk blir jo en sånn garderobesituasjonen. Det blir fort kaotisk når en er aleine med så mye unger. Du klarer ikke å hjelpe mer enn én om gangen». «Går det ikke an å hjelp mer enn en av gangen?» «Jo, selvfølgelig å snakke med de, men det er vanskelig. Det går an å hjelpe med en sele eller en sko. Men, det blir lett kaotisk når du ikke klarer å bli ferdig med en og den går ut. Hvis du skal hjelpe 4-5 stykker om gangen. Så trenger de lenge; ååå. Da skriker de. Jeg føler de skriker mer nå vi hjelper mange på en gang». Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 21
Litt for mange? «Vi har jo prøvd vi òg, med litt for mange i gangen om gangen". 22
Få om gangen? «Alle skal jo ha det greit i garderobesituasjonen[ ], altså du skal gjøre det beste ut av det og da plasserer du jo sikkert ungene litt sånn rundt omkring så skal de prøve å kle seg selv.[ ] Det er jo godt ment, at de skal prøve å kle seg,[ ]. Men, var det ikke bedre å konsentrere seg om litt få om gangen og sånn få de fortere ut?» Elisabeth Ianke Mørkeseth & Berit Tofteland 23
Samspillsmønstre i leken Orientert mot det enkelte barnet Ett barn én voksne samspill ett barn én voksne Også i gruppe: parallelle samspillsforløp et felles tema Gruppe samspill gruppesamspill med voksne på sidelinjen som lekeleder som lekekamerater Orientert mot en gruppe barn 24
Eksempler på tre samspillsmønstre: Orientert mot det enkelte barnet Orientert mot en gruppe barn 25
Eks. 1. Ett barn-én voksen- samspill Carl Bodil Den voksne Dorit Anna? 26
Eks 1. Ett barn-én voksen- samspill Et organisatorisk fellesskap der barna i liten grad/ikke samspiller med hverandre. Den voksne: Oppfordrer i liten grad til samhandling. Retter seg i større grad mot enkeltbarn enn mot gruppen av barn. #
Eks. 2. Gruppesamspill med en voksen på sidelinjen Kåre Den voksne Tone andre Tobias Verdiprosjektet UiS #
Eks. 2. Gruppesamspill med en voksen på sidelinjen Den voksne: Oppmuntrer barna til samspillsorientert fellesskap med andre barn. Ivaretar barns muligheter både til å bli inkludert og medvirke i et samspillsorientert fellesskap. #
Eks. 3. Gruppesamspill med en voksen som lekeleder Den voksne Ann Carste n Camill a Verdiprosjektet UiS #
Eks. 3. Gruppesamspill med en voksen som lekeleder Den voksne: Følger opp barns initiativ. Tar egne initiativ. Opptrer som en sosial ingeniør der den voksne støtter samspill mellom barn (Clawson, 2002,i Zachrissen, 2013). #
Den voksne Fra Verdier i barnehagen (Johansson, 2014): «Materialet kan fortolkes slik at de voksne ikke alltid erkjenner eller tar på alvor den interessen og den betydningen de yngste barna kan ha for hverandre Ofte synes de voksne å opptre slik at de blir barns viktigste samhandlingspartnere en slik opptreden kan føre til at de voksne skygger for barns jevnaldringsrelasjoner (s. 128)». #
Hva kan påvirke de ansattes valg? Personalets kunnskap Barnehagensrolle Politiske føringer #
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN, 2012, s 7 Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas Intensjon med presentasjonen: Hvordan legges det til rette for barns etablering av vennskap i din barnehage? Lykke til! 34
Litteratur: Bratterud, Å., Sandseter, E.B.H og Seland, M. (2012): Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barns, foreldre og ansattes perspektiver. Rapport 21/2012 Skriftserien for Barnevernets utviklingssenter i Midt- Norge, NTNU og DMMH. Forbruker- og administrasjonsdepartementet (1982): Målrettet arbeid i barnehagen. En håndbok. Oslo: Universitetsforlaget. Greve, A (2007):Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen (Avhandling til PhD-graden). Oslo: Universitetet Greve. A.(2009):Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk barnehageforskning. Vol 2, 2009, s. 90-98 Johansson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, E.I., Röthle, M., Tofteland, B., og Zachrissen, B. (2014): Verdier i barnehagen: Mellom ideal og realiteter. Et utviklings og forskningsprosjekt. Rapporter fra Universitetet i Stavanger No 43. Corsaro, W.A. (1997): The Sociology of Childhood. London: Pine Forge Press. Zacrissen, B. (2013): Vilkår for samhandling i lek. PhD Thesis UiS no. 203. Stavanger: Universitetet i Stavanger. 35