yrkesfagene Leter etter nøkkelen til

Min favorittlærer 20 En god menneskekjenner Fotoreportasje 24 Birkebeinere Frisonen 29 Ultraløperen Kronikk 44 Den skjulte mobbinga 4 24. FEBRUAR 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Yrkesfagene sliter Leter etter nøkkelen til yrkesfagene

Redaksjonen 4 24. februar 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Hovedsaken: yrkesfagene sliter for få elever gjennomfører yrkesfagene, mener skolemyndighetene. Men det er uenighet om hva som skal gjøres. 12 Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Frisonen For førskolelærer Bjørn Tore Kronen Taranger er det lengden som teller. Først står VM i 100 kilometer løp for tur. Så skal han delta i verdensmesterskapet i å løpe lengst på 24 timer. Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 24 Friminutt 28 Frisonen 29 Kultur 30 Innspill 32 Dilemma 37 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Reportasje 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Min favorittlærer 20 En menneskekjenner som fikk med seg alle uansett nivå, er attesten til lærer Sissel Solstad fra hennes tidligere elev Arne Hjeltnes (foran, til venstre). Selv får han karakteristikken «stødig, kjekk og flink», men ingen stor atlet. 2 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: 145.512 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Gode signaler fra ny KS-leder Hovedtariffoppgjøret til våren kommer til å bli en stor utfordring for både fagforeningene og arbeidsgiverne. Forventningene er store hos mange grupper, samtidig som statsministeren og sentralbanksjefen maner til moderasjon foran oppgjøret ikke minst på grunn av den alvorlige økonomiske situasjonen ute i Europa. Førskolelærere og lærere er blant gruppene som er utålmodige, og det er i høyeste grad forståelig. Rekrutteringen til disse viktige yrkene er fortsatt på et dårlig nivå, og det skyldes blant annet et for lavt lønnsnivå. For lærerne har lønnsutviklingen vært spesielt svak de senere årene. Fotoreportasjen 24 I Årbogen barnehage i Buskerud står leik med ski på beina sentralt. Så eies da også barnehagen av Idrettsforeningen Birkebeineren. Falstadsenteret 22 Når Trond Andreassen og medelevene på 10. trinn på Frol holder foredrag om menneskerettighetene, er de på dyster historisk grunn. Fangeleiren Falstad var åsted for noen av de mest systematiske krenkelsene av menneskeverdet i nyere norsk historie. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Norge vil mangle 65.000 fagarbeidere i 2030 ifølge Statistisk sentralbyrå. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil endre yrkesfagopplæringen for å møte næringslivets behov for faglært arbeidskraft og varsler en ny stortingsmelding våren 2013. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Dette trekkes også fram i tariffvedtaket fra sentralstyret og representantskapet i Utdanningsforbundet. Der heter det blant annet at «undervisningspersonalet har over lengre tid hatt en dårligere lønnsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet som følge av lavere lønnsmessig uttelling både i sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg har undervisningspersonalet hatt en vesentlig lavere lønnsglidning enn øvrige grupper.» Helt konkret handler det om milliardbeløp som lærerne samlet har gått glipp av siden 2004 på grunn av mindrelønnsutviklingen i skolen. Dette må kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS ta et spesielt ansvar for, de har i liten grad vist vilje og evne til å komme lærerne i møte. Ikke engang i 2008, da nesten alle mente det var lærernes tur, klarte KS å komme med et ordentlig tilbud. Siden forrige utgave av Utdanning har KS klart å komme til enighet med Utdanningsforbundet på ett viktig område: Det er inngått en ny ettårig avtale om arbeidstid i skoleverket. Den er ikke så forskjellig fra den forrige avtalen og er nok ikke blitt så god som mange hadde ønsket. Utdanningsforbundet stilte en rekke krav om forbedringer da forhandlingene startet. Samtidig er det mange som trekker et lettelsens sukk fordi man slipper å trekke forhandlingene om arbeidstid inn i hovedtariffoppgjøret. For både lærere og førskolelærere er det en fordel, da kan oppmerksomheten rettes fullt ut mot lønnskravene. I forrige uke ble det valgt ny politisk ledelse i KS, og for aller første gang sitter det en kvinne i førersetet, Gunn Marit Helgesen fra Høyre. Hun sier til Utdanning at hun allerede har invitert Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand til en samtale. Mitt håp er at vi skal få til gode løsninger sammen. Det er viktig for både for norsk skole, for henne og for meg, sier Helgesen. Vi synes dette er positive signaler fra den nye KS-lederen, vi får bare håpe det holder til langt ut i april og mai. 3 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Aktuelt Bruker kartleggingsprøver feil Det er ikke riktig å bruke kartleggingsprøver av elevene til å rangere kvaliteten på skolene, mener Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Senteret advarer også mot kunstig gode resultater når elever pugger spesifikt til prøvene, skriver forskning.no. Arbeidstidsavtalen Status quo for arbeidstid En Facebook-gruppe om arbeidstidsforhandlingene fikk 2000 medlemmer på fire dager. Mange er fornøyde med å få et resultat før hovedoppgjøret, men det er ingen som er særlig fornøyd med selve resultatet, sier initiativtaker Preben Pettersen Uthus. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene» har nå over 4000 medlemmer, og diskusjonen går heftig for seg etter at det ble en ny avtale mellom Utdanningsforbundet og KS 10. februar. Flere medlemmer føler seg overkjørt av KS og truer med utmelding fra Utdanningsforbundet, mens andre maner til å fortsette å stå sammen. Ledelsen i Utdanningsforbundet sier de har «respekt for at skuffede medlemmer sier fra og stiller spørsmål når deres forventninger ikke er imøtekommet». - Denne avtalen har en virkningstid på kun ett år. Det er ikke tilfeldig. Vi vet at avtalen ikke er god nok som en varig løsning. Kritikerne har rett i at denne avtalen ikke imøtekommer lærernes behov for bedre tid til kjerneoppgavene på en god nok måte, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Todelte reaksjoner Initiativtakeren bak Facebook-gruppa er lærer Preben Pettersen Uthus, som også er leder i Utdanningsforbundet Selbu. Han er glad for at en avtale kom i havn før hovedoppgjøret. Vi må unngå å havne i en situasjon hvor vi veksler tid mot penger. Nå kan vi konsentrere oss om å snakke om penger i hovedoppgjøret, og på det området har vi også en stor jobb å gjøre, sier Pettersen Uthus. Den nye arbeidstidsavtalen oppleves imidlertid som status quo. Jeg opplever reaksjonene på avtalen som todelte blant lærerne. Mange er fornøyde med å få et resultat før hovedoppgjøret, men det er ingen som er særlig fornøyd med selve resultatet, sier Pettersen Uthus. Vi må unngå å havne i en situasjon hvor vi veksler tid mot penger, sier lærer Preben Pettersen Uthus. FOtO PRIVAT Skeptisk til ekstra planleggingsdag Et av kravene KS fikk gjennomslag for i forhandlingene, var at antall planleggingsdager øker fra fem til seks i året. Lærerne ønsker først og fremst mer tid til elevene og til undervisning, så jeg er skeptisk til en økning i antall planleggingsdager. Vi må i så fall klare å ta tilbake kvaliteten i planleggingsdagene, slik at det blir noe som gir utvikling og påfyll i våre spesifikke fag, sier lektor Eline Høiberget, som er nestleder i Utdanningsforbundet på Hamar Katedralskole. Hun viser til Utdanningsforbundets arbeidstidsundersøkelse fra våren 2011, som viste at flertallet av lærerne i videregående opplæring i Hedmark som svarte på undersøkelsen, var misfornøyde med utbyttet av planleggingsdagene. Jeg er også kritisk til økning av planleggingsdager framfor andre tiltak, fordi jeg mener det er nedvurdering av lærernes behov for avspasering. En ekstra planleggingsdag vil ikke lette arbeidspresset resten av året, sier Høiberget. En ekstra planleggingsdag er ett av elementene i den nye arbeidstidsavtalen i KS-området. ill.foto: TOM-EGIL JENSEN 4 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Tittel Vil la lokalbefolkningen avgjøre Xxxx Flertallet både i befolkningen og blant folkevalgte mener vi bør ha færre kommuner enn i dag, men begge grupper er skeptiske til at Stortinget skal avgjøre sammenslåinger, viser en ny undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for KS. Barnehagesatsane opp 0,5 prosent Foreldrebetalinga i kommunale og private barnehagar viste ein samla auke på 0,5 prosent frå august 2011 til januar 2012, ifølgje tal frå SSB. Dei kommunale betalingssatsane auka meir enn dei private satsane i perioden august 2011 til januar 2012. Hovedelementene i den nye avtalen Skolenes byrdefullhetsressurs, som heretter skal hete tidsressurspott, økes tilsvarende 30 minutter per elev. Denne tidsressurspotten skal blant annet brukes som tiltak for å redusere kontaktlærernes undervisningstid. Antallet planleggingsdager skal økes fra fem til seks ved en forskyvning av bundet arbeidstid. Fra veggen til Facebookgruppa: «Jeg er langt fra fornøyd med verken resultat eller forbund.» «KS har fremdeles en lang vei å gå for å vise seg som en troverdig representant for arbeidsgiversiden.» «Synes bare det er litt pussig dette... Vi ønsker oss mer tid sammen med elevene og får en dag ekstra uten elever...» «Jeg er bare inderlig lei av at medlemmer skyter på våre egne folk i stedet for å rette skytset mot KS som er de som ikke vil oss vel.» Lektorlaget sa nei En ekstra planleggingsdag En ekstra planleggingsdag for lærerne, men ellers ingen store endringer. det er resultatet av arbeidstidsforhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet. Men den nye avtalen er til forveksling lik den forrige, hvis man ser bort fra den ekstra planleggingsdagen og at skolenes byrdefullhetsressurs som heretter skal hete tidsressurspott økes tilsvarende 30 minutter per elev. I tillegg til å prioritere kontaktlærerens arbeidstid, krevde også Utdanningsforbundet tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak. Avtalen gjelder ut året. Hvis man da ikke blir enige, forplikter partene seg til å forlenge avtalen ut 2013. Hvis partene ikke blir enige i reforhandlingen, kan avtalen bringes inn for hovedtariffoppgjøret i 2014. Målsettinger ivaretatt Nå har vi fått et resultat vi mener er akseptabelt, fordi viktige målsettinger for Utdanningsforbundet er ivaretatt. Vi har fått på plass en økning av byrdefullhetsressursen, og en klar føring i avtalen om at også kontaktlærere skal nyte godt av de ekstra tidsressursene som ligger i den nye tidsressurspotten, uttaler Utdanningsforbundets ledertrio, Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied til forbundets hjemmeside. En ekstra planleggingsdag er noe vi måtte akseptere for å få enighet om en avtale. Omfanget av den bundne tiden er uendret. Vi vil understreke at dette er en omdisponering av arbeidstiden. Med andre ord: Arbeidsåret målt i arbeidstimer og den delen av årsverket som er underlagt styringsrett, blir ikke endret, uttaler ledertrioen. Medlemmene i representantskapet i Utdanningsforbundet satt i møte i Hurdal i Akershus da de ble informert om at det var blitt enighet. Representantskapet vedtok en resolusjon, der det blant annet heter: «Forslaget til ny avtale er et akseptabelt grunnlag å gå videre på, også fordi varigheten er slik at nye forhandlingsprosesser skal iverksettes i løpet av kommende år.» KS fornøyd Forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, er tilfreds med utfallet. Jeg er fornøyd med at partene nå har tatt et felles ansvar og avklart situasjonen for lærerne og skolelederne om arbeidstidsbestemmelsene for kommende skoleår. Det kommer elevene og skolen til gode, sier Hege Mygland. norsk Lektorlag sa nei til tilbudet fra KS om en ny arbeidstidsavtale. det samme gjorde tekna, mens de andre fagforeningene sa ja til å anbefale tilbudet for sine styrer, opplyser lektorlaget på sine nettsider. På møtet ble vi tilbudt en ettårig avtale som er nokså lik dagens avtale, men med to endringer; arbeidsåret (1687,5 timer) skal legges ut over enda en dag, og byrdefullhetsressursen, som nå også skal brukes på kontaktlærere, økes med en halv time pr. elev. Disse endringene peker i gal retning, sier forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen. 5 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Aktuelt Savner satsing på innovasjon Nestleder Hilde Herland i Tekna Privat etterlyser satsing på innovasjon i det norske utdanningssystemet. Hun mener mangelen på innovasjon i skolesystemet fører til få gründere. Det finnes mange ideer, men de forsvinner ofte under høyere utdannelse. Utdanningssystemet kan kanskje ha godt å ha et tettere samarbeid med næringslivet, sier hun til Teknisk Ukeblad. KS' landsting Skard refset lærerne Avtroppende KS-sjef Halvdan Skard sa i sin tale til Landstinget at lærerne har kommet med uriktige karakteristikker av KS. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Skard dro fram utdanningssatsingen i sin åpningstale til Landstinget, som ble holdt på Oslo Plaza 12. 14. februar. Her har vi til fulle erfart hvor viktig det er å ha sterk faglig bakgrunn, sammen med innspillene fra medlemmene. Vår rolle og vår politikk som skoleeier har i dag et mye sterkere fundament enn før. Berømmet partene Han sa at KS har gått fra å være en motpart til en nødvendig medspiller i utdanningspolitikken på grunn av faglig utviklingsarbeid, aktiv bygging av relasjoner med alt fra forskere til departementstopper og kontinuerlig formidling av kommunesektorens egne erfaringer. La meg i denne sammenheng berømme partene som 10. februar kom fram til et anbefalt forslag om ny arbeidstidsavtale for lærerne. Fra lærerhold er det de siste ukene kommet mange, til dels usaklige og krenkende, karakteristikker av KS som vi ikke kjenner oss igjen i. Heldigvis har forhandlingspartene ikke latt seg merke med det, slik at vi har fått et resultat uten å bringe spørsmålene inn i hovedtariffoppgjøret. Slike forhandlinger illustrerer at tross alle statlige pålegg har vi et betydelig lokalt handlingsrom til å få vår skole slik vi vil ha den, sa Skard. Skard nevnte derimot ikke KS' rolle som barnehageeier med ett eneste ord. Avtroppende leder i KS, Halvdan Skard, var kritisk til lærere som hadde kommet med usaklige og krenkende karakteristikker av KS. FOTO: JONNY SYVERSEN Gunn Marit Helgesen er den første kvinnelige leder av KS. FOTO: MARIANNE RUUD Første kvinnelige leder KS har valgt Gunn Marit Helgesen (H) til ny leder etter Halvdan Skard. Hun er dermed KS første kvinnelige leder. Også 1. nestleder er kvinne, Mette Gundersen fra Arbeiderpartiet, mens 2. nestleder ble Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet. Gunn Marit Helgesen er 53 år. Hun er kjemiingeniør av utdannelse. Helgesen var fylkesordfører i Telemark fra 2003 til 2011, etter to perioder som fylkesvaraordfører. I dag representerer hun Høyre i Porsgrunn bystyre. Mette Gundersen er 39 år og har vært varaordfører i Kristiansand. Hun har sittet i bystyret siden 1999. I perioden 2005 til 2007 var hun statssekretær i Kulturdepartementet. Gram er 39 år. Han har vært ordfører i Steinkjer siden 2007. Bjørn Arild Gram har vært medlem i fylkestinget i Nord-Trøndelag siden 1995. I perioden 2005 til 2007 var han statssekretær i Finansdepartementet. Hele ledelsen ble valgt enstemmig. 6 UTDANNING nr. 4/24. februar 2012

ildsjelprisen Årets Ildsjelpris for formgivningsfaget ble i nylig tildelt Olsvikåsen videregående skole i Hordaland. Skolen fikk prisen for innsatsen for å synliggjøre og ivareta faget. Første søksmål av tilskudd Private Barnehagers Landsforbund varsler søksmål mot Verdal kommune etter tilskuddskrangel ifølge avisa Verdalingen. Fylkesmannen har gitt kommunen medhold, og dermed går saken til retten som den første i sitt slag. Yrkesfag Vil endre yrkesfagopplæringen Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil høyne yrkesfagenes status. For å få til det vil hun foreslå endringer og lage en samfunnskontrakt med nho og LO om å skaffe flere læreplasser. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Halvparten av ungdomskullet velger yrkesfag i videregående skole. Men bare en tredjedel ender med yrkeskompetanse, viser NIFUs ferske tall. Bare 15 prosent ender med fag- eller svennebrev. Til våren får vi ti sluttrapporter fra evalueringen av kunnskapsløftet. Men allerede nå vet vi at reformen ikke har gitt ønsket effekt for yrkesfagene, som sliter med lav status, mangel på læreplasser og for få som ender med yrkeskompetanse. Det blir en stor jobb for skolen å snu denne trenden. Derfor vil jeg lytte til både næringslivet, elever og lærere i arbeidet med den nye stortingsmeldingen som skal være klar våren 2013, sier Halvorsen til Utdanning. Yrkesstolthet og karriereveier Mye tyder på at det blir mangel på fagarbeidere både i privat og offentlig sektor. Ifølge Helsedirektoratet vil det trengs 41.000 nye helsefagarbeidere. Statsråd Tora Aasland la fram en ny stortingsmelding om velferdsutdanningene 17. februar, der dette var ett av temaene. Mange unge ser på yrkesfagene som mindre attraktive. Da blir det vårt ansvar å vise fram yrkesstoltheten, valgmulighetene og de ulike karriereveiene, sier Halvorsen. Mange lærere og elever kritiserer valgfagene for å være for lite praktiske og mener pengene i stedet burde vært brukt til å styrke grunnleggende ferdigheter. Vi må få til begge deler. Elevene har etterlyst valgfag og mer bruk av praktiske metoder i alle fag. I tillegg har vi iverksatt et omfattende skolebasert veiledningsprogram for klasseledelse. Og fellesfagene i videregående må i større grad yrkesrettes. Er 9 yrkesfaglige grunnkurs et hellig tall, eller kan det tenkes at noen program er for brede? Det må vi vurdere i arbeidet med stortingsmeldingen. Dessuten er tiden moden for å se nærmere på 2+2-modellen, og gå vekk fra én mal for alle utdanningsprogrammer. Enkelte bransjer vil ha en 1+3-modell, men det forutsetter at bedriftene stiller opp, sier Halvorsen. Studiekompetanse Tor-Arne Solbakken vil at også yrkesfagelever skal få generell studiekompetanse etter å ha fullført videregående og tatt fag-/svennebrev. Har du tro på det? Dette forslaget skal vi se nærmere på. Men vi En statusheving for yrkesfagene er nødvendig, mener Kristin Halvorsen. Her er hun sammen med Frank-Gøran Sundsfjord, en av deltakerne i norgesmesterskapet i yrkesfag i fjor. FOtO: tom-egil jensen må sikre oss at vi ikke i stedet får et system med spesielle opptaksprøver til høyere utdanning for yrkesfagelevene, sier Halvorsen. Læreplasser Hva må gjøres for å skaffe nok læreplasser? Vi får ikke et godt læringsmiljø hvis bedrifter tvinges til å ta inn lærlinger de ikke vil ha. Vi arbeider nå med en samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet der næringslivet skal stille opp med 20 prosent flere læreplasser i 2015 enn i 2011. Også offentlig sektor skal bidra, sier hun. Se også hovedsaken på sidene 12 17. 7 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Aktuelt Nettverkssamling etter terroraksjonene 26. 27. mars arrangerer Utdanningsdirektoratet den andre nasjonale nettverkssamlingen for skoler med berørte elever etter terrorangrepene 22. juli i fjor. Tema blir regelverk, helsefaglige spørsmål og informasjon om den kommende rettssaken. Det er fortsatt mulig for skoler å melde seg inn i nettverket. Nasjonale prøver For opptatt av tall Både organisasjoner og fagfolk er bekymret for at resultatmåling er i ferd med å bli et mål i seg selv i Skole-Norge. Vi må bli mer interesserte i hva som faktisk skjuler seg bak tallene, sier pedagogikkprofessor Sølvi Lillejord. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no På et seminar om nasjonale prøver og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i regi av Kunnskapsdepartementet var det flere som stilte spørsmålet om testing er i ferd med å bli et mål i seg selv, framfor et middel til forbedring. Blant dem var Sølvi Lillejord, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Det er lett å bli for ensidig opptatt av om tallene går opp eller ned, sa Lillejord på seminaret, som ble holdt i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo 9. februar. Må gå bak tallene Lillejord viste til en OECD-rapport der det blant annet blir konkludert med at skoleledere ser på seg selv mer som administrative ledere enn pedagogiske ledere. Vi må bli mer interesserte i hva som faktisk skjuler seg bak tallene, sa Lillejord. Overpolitisert debatt Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier hun nå ønsker å få diskusjonen om nasjonale prøver og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem over i et spor hvor utgangspunktet er det faglige. Det har vært en overpolitisert debatt. Nå ønsker vi at det skal bli mer konstruktivt, sa Halvorsen da hun åpnet fagseminaret. Hun sa at hun i møte med kommuner og skoler opplever at mange tror det måles mye mer enn det som faktisk er tilfellet. Og mange får masse informasjon uten å vite helt hvordan det skal brukes og hva som egentlig måles, sa Halvorsen. Nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet advarte mot å bygge opp databanker fulle av informasjon som bare blir liggende. Vi må sørge for at det er kompetanse til å bruke dataene, og ikke samle inn data for dataenes skyld, sa hun. Norske skolemyndigheter bør bli flinkere til å kartlegge bakgrunnen for resultater på nasjonale prøver. Her fra gjennomføringen av prøvene på 5. trinn i 2007. ILL.FOTO: FRED HARALD NILSSEN - Vi må bli mer opptatt av hva som skjuler seg bak resultatene, mener professor Sølvi Lillejord. FOTO JØRGEN JELSTAD Hun viste til at OECD setter fingeren på at vi her til lands ofte stopper ved resultatet og ikke går tilbake i prosessen for å analysere problemene og vurdere tiltak ut fra det. Det virker som det er mangel på faglig nysgjerrighet, for tallet er en indikator på noen faglige mål, som man når eller ikke når. Vurderingskakofoni Lillejord mener man ikke er flinke nok til å se de forskjellige undersøkelsene og målingene i sammenheng. Systemet er for løst koblet sammen. Man må prøve å se hvordan ting som Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, tilstandsrapporter og så videre spiller sammen. Vi må se hvordan vi bruker de ulike systemene. Hvis bruksmåten er helt forskjellig, og det ikke er noen sammenheng i hvordan man tolker og bruker resultatene, så ender det i en vurderingskakofoni, sier Lillejord. Hun tror absolutt det er mulig å unngå en «teach to test»-felle. Hvis man er faglig trygg og nysgjerrig, driver man ikke «teaching to the test». Men da må man ikke ha en skoleeier som bare ser kvalitetsvurdering som administrativ kontroll. Skoleeier må skjønne at verktøyene er hjelpemidler for analysearbeidet som må foregå lokalt, og ikke noe man skal følge slavisk, sier Lillejord. 8 UTDANNING nr. 4/24. februar 2012

Ys sier nei til vikarbyrådirektivet YS ber regjeringen legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Det betyr at tre av de fire store arbeidstakerorganisasjonene mener at Norge bør reservere seg mot vikarbyrådirektivet, skriver frifagbevegelse.no stor tillit til lokalpolitikerne Åtte av ti nordmenn mener at lokalt folkevalgte arbeider til beste for befolkningen. Like mange mener at det er lettere å påvirke kommunale myndigheter enn statlige, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for KS. Barnehage Vikarkutt i kommunene Hver fjerde kommune kutter i barnehagebudsjettene, og det er særlig vikarbruken det går ut over. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no En undersøkelse blant ordførere og rådmenn i 252 kommuner viser at 25 prosent svarer at bevilgningene til barnehager er redusert i 2012-budsjettet. Det går i feil retning. Etter den nasjonale dugnaden for barnehageutbygging har alle vært enige om at nå må det satses på kvalitet. Det gjelder særlig kompetanse hos ansatte i barnehagesektoren og bemanning, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Dobbel konsekvens Undersøkelsen ble gjennomført i januar av Norgesbarometeret på oppdrag fra Utdanningsforbundet. 16 prosent av kommunene har økt bevilgningene til barnehagesektoren, mens 59 prosent opprettholder nivået. Det er særlig vikarbruken som får lide. Mer enn hver femte kommune svarer at det er svekkelse av ressursene til vikarbruk i barnehagene. Kun tre prosent av kommunene melder om en økt pengepott til vikarer. Kutt i vikarbudsjettene er alvorlig i en sektor der sykefraværet er høyt, og hvor bemanningen i utgangspunktet er redusert til et minimum. Barnehagene har i dag ikke noe å gå på for å tåle kutt i vikarbudsjettene. Dette vil gå ut over tilbudet til barna, sier Bjerkestrand. Kun 3 prosent faglærte En annen fersk undersøkelse i flere barnehager i Akershus viser at vikarkutt er et stort problem. I løpet av en uke ble det registrert 1777 timer fravær blant førskolelærerne i de 62 kartlagte barnehagene, men kun i 62 av disse 1777 timene ble det satt inn faglært vikar. Det utgjør snaut 3 prosent av fraværstimene. Konsekvensene er at barna får et dårligere pedagogisk tilbud, sier Siv Lund, leder seksjon barnehage i Utdanningsforbundet Akershus. Hun er ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen. Det strammes inn på bruken av vikarer i mange barnehager. Foto: EriK M. SUNDT Vi har hatt lignende undersøkelser før, og vi får også tilbakemeldinger fra medlemmene om vikarsituasjonen. Bare i Akershus mangler det tusen førskolelærere i barnehagene, og det betyr at man kanskje ikke kan forvente faglærte vikarer. Enkelte barnehager har økt pedagogtettheten utover barnehagelovens minstekrav, slik at når en førskolelærer er borte, så er det allerede en økt pedagogressurs å ta av for å dekke opp fraværet. Og dette hjelper, så det er mulig å redusere problemet, sier Lund. Har overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren påvirket situasjonen i barnehagene? Tilbakemeldingene vi får fra medlemmene, tyder helt klart på det. Mange kommuner kutter utgiftene så mye som mulig i de kommunale barnehagene for å oppnå lavere tilskuddssats til de private, sier Lund. Økte bevilgninger Bevilgningene til barnehageformål i kommunesektoren har steget sammenlignet med 2011, sier Helge eide, områdedirektør for interessepolitikk i ks. KS budsjettundersøkelse for 2012 viste at 40 prosent av kommunene faktisk økte bevilgningene til barnehagesektoren, mens 30 prosent reduserte dem. Vektet i forhold til folketall viser budsjettundersøkelsen at 58 prosent av befolkningen bor i kommuner hvor barnehagesektoren får økte midler. At det tegnes et overordnet bilde av store kutt i sektoren, mener vi derfor er galt, sier Eide, som sier KS ikke sitter på tallmateriale som gjør at de kan kommentere vikarbruk. 9 Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Aktuelt navn Ny kost i KS Gunn Marit Helgesen er første kvinne og første høyrepolitiker som skal lede KS. Hennes forgjenger Halvdan Skard (Ap) har ledet KS i 20 år. tekst og foto Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Gunn Marit Helgesen (53) Hvem Nyvalgt leder i KS Aktuell KS første kvinnelige leder av KS «Målet må være å få til en skole der alle elever blir sett, føler de mestrer og får brukt sine evner.» Hva er forskjellen på deg og din forgjenger Halvdan Skard? Det opplagte er at vi har forskjellig kjønn, politisk ståsted og utdanningsbakgrunn. (Skard har hovedfag i historie. Helgesen er kjemiingeniør.) Ut over det er jeg mer opptatt av likhetene. Som Skard ønsker jeg å være en leder som virker samlende og kan finne gode løsninger. du er første kvinne og høyrepolitiker til å lede KS. Hva tenker du om det? Jeg er takknemlig for at jeg ble enstemmig innstilt av valgkomiteen og at jeg har et samlet KS bak meg. Det må bety at dette lederskiftet var ønsket. Hva må til for å utvikle en god skole? Målet må være å få til en skole der alle elever blir sett, føler de mestrer og får brukt sine evner. Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter må prioriteres. Hva slags forhold kommer du til å ha til Utdanningsforbundet framover? Jeg snakket med Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand på KS landsting og har allerede invitert henne til en samtale. Mitt håp er at vi skal få til gode løsninger sammen. Det er viktig både for norsk skole, for henne og for meg. det ble nylig undertegnet en avtale mellom KS og Utdanningsforbundet om arbeidstid. Hva betyr avtalen? Et lite skritt i riktig retning. Framover håper jeg vi kan diskutere videre i et klima der begge parter blir lyttet til. Sammen må vi se på hvordan ressursene brukes for å få til et best mulig læringsutbytte for elevene. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Menneskeverd og demokrati. I fjor var landet igjennom en hendelse som minte oss om at vi aldri kan tillate oss å ta våre samfunnsverdier som en selvfølge. Toleranse og respekt er de grunnleggende begrepene jeg ville trukket fram. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli regjeringen. Det kommunale selvstyret ble innført i 1837, altså for 175 år siden. De siste årene har kommuner og fylkeskommuner opplevd stadig mer statlig detaljregulering. Det er på tide at regjeringen begynner å ta det lokale selvstyret på alvor igjen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg kunne tenkt meg både filosofen Henrik Syse og tidligere biskop Gunnar Stålsett. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg vil gjerne trekke fram to ledestjerner for meg i Høyre, Jan P. Syse og Kåre Willoch. Syse for hans retoriske evner, Willoch for hans analytiske. Hva er dine beste egenskaper? Jeg er resultatorientert, blid og glad i mennesker. Hvilke lag og foreninger er du medlem i? Høyre, Porsgrunn tennisklubb og Ja til EU. Og så gir jeg pengestøtte til mange frivillige organisasjoner, som for eksempel Sjømannskirken. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Balansekunst» av den indisk-canadiske forfatteren Rohinton Mistry. Romanen skildrer det tøffe storbylivet i Mumbai i India i tiden fra selvstendigheten i 1947 og fram til 1975. Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Jeg er temperamentsfull og kan av og til føle behov for å rase ut. Men det er over på fem sekunder. Skjer det, er det beste å ta en samtale med samboeren min, som er mye roligere enn meg, eller dele opplevelsene med en venn. Hvilke tvangshandlinger har du? Ingen, tror jeg. 10 Utdanning nr. 4/24. februar 2012