Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag
Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Demografisk utvikling - samhandlingsreformen Vedtaksvekst økonomiske utfordringer Erkjennelse av at endringer MÅ til mer forebygging og rehabilitering i omsorgen! Fredericiamodellen positive resultat
Besteforeldre nå:
Hverdagsrehabilitering: Innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. * Hensikt: å utvikle, gjenvinne, behold eller forebygge reduksjon i funksjonsnivå. Tidsavgrenset Målrettet brukers mål Systematisk trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser
Hverdagsrehabilitering: Første spørsmål: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» Fra brukermedvirkning til brukerstyring Bidrar til økt selvhjulpenhet i dagliglivets gjøremål «være aktiv i eget liv»
Et eksempel: Ergoterapeut Liv og målperson Liv
Tverrfagligteam «motoren» i Hverdagsrehabilitering Terapeutene: Kartlegge rehabiliteringspotensial og lage rehabiliteringsplan med utgangspunkt i målpersons målsettinger Sykepleier: Kontakt opp mot hjemmetjenesten. Kartlegging ernæring, medisin og hjelp opp mot fastlegen Veilede Hjemmetrenere Evaluere og registrere endringer
Hjemmetrenere: Ansatte(fagarbeidere) i hjemmetjenesten, som arbeider med Hverdagsrehabilitering/opptrening istedenfor kompenserende pleie. Arbeide med hendene på ryggen Hjelp til selvhjelp
Kartlegging: Kognitiv vurdering: Klokketest, evt. MMSE, Ergoterapeut Kartlegge problemområder og mål : COPM, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier Fysisk screeningstest: SPPB, fysioterapeut Ernæringsscreening, sykepleier ADL-score, hele teamet
Inklusjonskriterier: Primært innbyggere som søker hjelp for første gang, samt brukere som søker om mer hjelp Bor hjemme Har rehabiliteringspotensial Motivert/blir motivert
Eksklusjonskriterier: Kognitiv svikt som vanskeliggjør deltakelse Kjent rus og/eller psykiatridiagnose som vanskeliggjør deltakelse Progredierende sykdom(als,ms og palliativ behandling
Suksesskriterier: 1. Innbyggernes livskvalitet og tilfredshet øker 2. Medarbeiderne er tilfredse med den nye måten å arbeide på- rekruttering 3. Bedre kommuneøkonomi
Magny 83 år: Fra 12 timer i uka til 30 min i måneden
Magny første målperson 3 mål: Kunne gå stødig inne Kunne gå ut med rullator Kunne gjøre personlig stell selv, toalettbesøk etc. Hjemmetrening 9,5 t/u i 4 uker og 3 t/u i 5 uker Treningsprogram med knebøy Daglige spaserturer Ingen hjemmesykepleie underveis
«Jeg har fått livet mitt tilbake» Daglig spasertur Naboene: «Har ikke sett ho ute på flere år» Gjenopptatt kontakten med gamle venninner Ordner søppel, klesvask og medisiner selv «Dusjer når det passer meg» Ny motivasjon
Hverdagsrehabilitering - resultater etter 1 år Oppstart (pilotprosjekt) 30. mai 2012 20 personer har avsluttet rehabilitering per 30. mai 2013 Gjennomsnittsalderen er 81 år Yngste 44 år eldste 97 år Altså noen yngre brukere, men de fleste er «eldre pensjonister»
Hverdagsrehabilitering - resultater etter 1 år Før hverdagsrehabilitering til sammen 89,5 vt/uke Etter hverdagsrehabilitering til sammen 22,3 vt/uke Samlet reduksjon på 67,2 vt/uke Dette utgjør 3,4 vt/uke i gjennomsnitt Dersom ikke tilbakefall det første året, har kommunen spart 1,5 mill kr i reduserte vedtakstimer inkl. indirekte tid. Dette utgjør i gjennomsnitt 75 000 per bruker
Case presentasjoner: Magny 83: (avisa nordland oktober 2012) «Jeg har fått livet mitt tilbake» Fra 12 t hjemmetjeneste i uka til 0,5 t i måneden. Margit 91: ( avisa nordland august 2013) Søkte om sykehjemsplass, fikk isteden hverdagsrehabilitering og kunne trekke søknaden tilbake. «Glad for at hun fortsatt kan bo hjemme» Elly 87: (NRK februar 2014) kunne ikke reise seg fra stolen, nå er hun glad for å kunne gå i trapper og bevege seg i og utenfor hjemmet.
Resultater pr mars 2014: 100 personer kartlagt totalt 30 var ikke i målgruppen 70 har fått Hverdagsrehabilitering Rehab.periode gjennomsnitt 4-5 uker KS -beregningsmodell
Utfordringer: Kultur og holdningsendring tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon Registrering/dokumentasjon Rekruttering av målpersoner modell for tildeling Kommunikasjon: team- hjemmetjenesten Gerica journalsystem
Hverdagsrehabilitering i 2014 Økt satsing! 2 årsverk mer terapeutressurs fra mai(omdefinere stillinger). Organisering i Rehabiliteringssenteret fra 1. juli Implementering i hele hjemmetjenesten også distriktsonene fra 1. september Hverdagsmestring fokus i hele omsorgstjenesten
Kloke grep: Fredericiamodellen- godt utgangspunkt Engasjement og stå på vilje må til! «Vårt prosjekt»- Bred forankring» Informasjon «jevnt og trutt» Pilotprosjekt
Følgeforskningsprosjekt: Regi av Universitetet i Nordland Midler Fondsregionen Nord Norge 2,5 mill Fra 01.09.13 31.08.2017 «Å hoppe etter Fredericia blir resultatet like bra?» Fokus : «3 vinn» Opplever målpersonene økt trivsel og livskvalitet? Trives ansatte med den nye måten å arbeide på? Bedre kommune økonomi?
Mere informasjon: www.bodo.kommune.no Helse og omsorgsavdelingen/hverdagsrehabilitering Ase.bente.mikkelborg@bodo.kommune.no Takk for meg