Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1
Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø! Sykefravær! Bedriftsutvikling! Evaluering! Medforfatter på rapporten: Det gode arbeidsliv - nærmer vi oss?! Kan lastes ned fra: http://www.indman.sintef.no/praxis/ 2
Jeg er blitt bedt om å svare på følgende spørsmål: Er arbeidslivet farlig?! Et stort spørsmål- kan besvares på mange ulike nivåer (individ, yrke, bransje, alle)! Her snakker vi om hele arbeidslivet - alle! I kortform er hovedsvaret nei - ikke for flertallet av arbeidstakerne! (i alle fall ikke farligere enn øvrige deler av livet)! (Arbeidslivet er en integrert del av livene våre - så sier vi at livet er farlig, så er arbeidslivet det)! Men hvordan kan man som forsker egentlig besvare et så stort spørsmål? 3
Farlig eller ikke - vi deltar! Omkring 2.3 millioner nordmenn deltar! Norge har internasjonalt sett en svært høy deltakelse i arbeidslivet (ca 75 prosent av de mellom 16 og 66 deltar)! Skillet mellom Norge og øvrige land i deltakelse av arbeidstakere er først og fremst knyttet til kvinners deltakelse! Deltakelse har økt de siste år (primært blant unge)! Den høye deltakelsen gir en indikasjon på at deltakelse i arbeidslivet er attraktivt for oss (lønn er selvsagt en del av den attraksjonen)! På den andre siden gjør vi stadig masse farlige ting, så la oss se litt nærmere på forholdene 4
Informasjonskilder for å si noe om hvor farlig arbeidslivet er! Hvilke kilder har vi brukt?! Offentlig statistikk/ register! Arbeidsdeltakelse! Dødsfall! Skader! Uførepensjon! Sykefravær! Spørreskjemaer! SSBs Arbeidsmiljøundersøkelse (1989, 1993, 1996, 2000)! Egen undersøkelse gjennomført for LO våren 2001, representativ studie av 2530 arbeidstakere 5
Utvikling av spørsmålene i undersøkelsen for LO tok lang tid! Evaluert i 1991 - behov for å forankre forskningen bedre internasjonalt! I samarbeid med Nordisk ministerråd og senere med Arbeidstilsynet utviklet en modell basert på internasjonale forskning som skulle kunne si noe om både utbredelse av fenomen og sammenhenger! Skjema med spørsmålsbatteri fra QPS Nordic, Job content questionnaire, Quality of Employment survey, Coopers job stress scale etc! Gjennomført undersøkelse i Næringsmiddelindustrien i 2000 - testet skjemaet! Løpende rapportert i perioden! Spørsmålene godt forankret i internasjonal arbeidsmiljøforskning 6
Hvilke indikatorer kan vi ha på at arbeidslivet er farlig?! Følgende indikatorer kan brukes som en test på om arbeidslivet er farlig! Dødsfall i arbeidslivet! Arbeidsskader! Sykefravær! Uførepensjon/pensjoneringstidspunkt! Opplevelse av tempo! Stress! Opplevde helseplager! Utslitthet! Konflikt arbeidsliv/familieliv! Vi skal se hvordan disse har utviklet seg over tid, eventuelt hvordan de er i 2001 dersom vi mangler tidsserie-data 7
Hvordan er forholdene med hensyn på det farlige? (1)! Dødsfall (Arbeidstilsynet):! Stabilt på nittitallet med gjennomsnitt på 58 dødsfall i året, faller fra 1999. I 2001: 37! Antall arbeidsrelaterte skader (Arbeidstilsynet):! Øking på nittitallet frem til 1998, deretter nedgang. Antall i 1990: 25000, i 1998: 35000, i 2001: 21000! Sykefravær:! Nedgang frem til 1994, deretter sterk øking frem til og med i år. Grovt sett økt med en faktor på 1.5 siden 1995. Øking i alle aldersgrupper og for begge kjønn. 8
Hvordan er forholdene med hensyn på det farlige? (2)! Uførepensjon:! Antallet uførepensjonister totalt har økt siden 1990. Antallet nye uførepensjonister synker til 1993, øker til 1999, synker fra 1999. I 2001: 285 tusen uførepensjonister, tilsvarer 12 prosent av arbeidsstokken! Pensjonsalder:! Eldre går tidligere ut av arbeidslivet enn for 20 år siden, gjennomsnittslig forventet pensjonsalder 59,6 år. Må sees i sammenheng med utvikling av uførepensjon og AFP.! Fratreden fra arbeidslivet skjer, internasjonalt sett, svært sent. OECD beregner den i 2002 til 64 år for Norge.! Opplevelse av tempo/arbeidsmengde:! SSB: Øking frem til 1996, vet ikke om den har stoppet eller fortsetter. Ulike bransjestudier tyder på fortsatt øking siden 1996. 9
Hvordan er forholdene med hensyn på det farlige? (3)! Stress i arbeidslivet:! Stress er målt ved hjelp av Coopers stressindeks, et internasjonalt validert måleinstrument, bestående av 26 ulike spørsmål. Skalen går fra 1 til 6, hvor 1 er ikke noe stress og 6 er svært mye stress. Av alle respondentene er det 13 prosent som sier de har en stressbelastning på 3 eller mer.! Helseplager! Helseplager er målt ved hjelp av en indeks utviklet av European Foundation for Improvement of Living and Working Conditions, bestående av 20 spørsmål. Skalaen går fra 1 til 4 hvor 1 er alvorlig plaget og 4 er ikke plaget i det hele tatt. Av alle respondentene er det 10 prosent som oppgir at de gjennomgående har alvorlige eller en del helseplager. 10
Hvordan er forholdene med hensyn på det farlige? (4)! Konflikt arbeid/familie! Målt ved hjelp av spørsmål fra Whitehall II studie som består av 8 spørsmål i en 5 punkts-skala om konflikt mellom arbeid og familie. 1 betyr liten konflikt, 5 stor konflikt. Det var 14 prosent som hadde konfliktnivå på 3 eller høyere! Utslitthet (når du kommer hjem fra jobben)! Utslitthet: 6 prosent alltid, 31 prosent ofte, 48 prosent noen ganger, 13 prosent sjelden, 1 prosent aldri! Har vi noe positivt å si om arbeidslivet? 11
Positive forhold / positiv utvikling i arbeidslivet! Arbeidstakernes egenvurdering av arbeidet:! Stabilt positiv i flere undersøkelser og over tid.! LO-undersøkelsen 75 prosent litt eller mer tilfreds, 60 prosent ville ta jobben på nytt, 56 prosent anbefale den! Overskudd fra jobben (2001):! Egenutviklet indeks, 10 spørsmål, skala 1 (minst) til 5 (mest), det var 67 prosent som hadde score 3 eller høyere.! Samhold godt: 80 prosent i egen arbeidsgruppe! Konfliktnivået i arbeid er redusert siden 1989 (færre lederansatt og ansatt-ansatt)! Andel som kan planlegge eget arbeid øker i perioden 1989-2000 (57 prosent i høg grad i 2000)! Kontroll over eget arbeid: 63 prosent høg 12
Oppsummert! Flere forhold har vært relativt stabile over tid (Dødsfall, skader, eksponering fysisk arbeidsmiljø. Skader og dødsfall alvorlig, men sjeldne.)! Sykefravær, uførepensjon og pensjoneringsalder har en negativ utvikling i det siste. All utvikling er ikke knyttet til arbeidslivet.! Opplevd tempo i arbeidslivet økt (Kundekontakt også)! Flertall ikke utslitt av arbeid, men stort mindretall (38 prosent ofte eller alltid)! Stress, helseplager, konflikt familie-arbeid har vi ikke tidsserier på - men nivåene i 2001 er lave! Vi har flere positive forhold i arbeidslivet! egenkontroll, trivsel, sosial støtte, overskudd 13
Flertallet har det godt! Med varierende grad av flertall er arbeidstakerne! Fornøyd med jobben sin og ville tatt den på nytt/ anbefalt den! Har et positivt sosialt arbeidsmiljø med trivelige kollegaer og lite mobbing! Jobben er en kilde til overskudd - i tillegg til lønn! Tilfredsstillende fleksibilitet med hensyn til når og hvor de vil arbeide! De har kontroll over arbeidsutførelsen! Utbredelse av en problemer:! Få opplever konflikt mellom hjem-arbeid, stress og helseplager knyttet til jobben! Problemer knyttet til tempo og utslitthet mer utbredt! Mellom 5 og 20 prosent (avhengig av mål) har det vanskelig - overrepresentert ved sykefravær/ uførepensjon 14
Arbeidslivet er hverken helt rosenrødt eller helt nattsvart! Et flertall har det bra, det er viktig å ha med seg. De mange som har bidratt gjennom årene skal ta med seg det (Arbeidstilsyn, partene i arbeidslivet, Bedriftshelsetjenste, Arbeidsmiljøloven, forskere og andre)! Et mindretall har det ikke bra, det betyr at det er rom for utvikling og forbedring. Vi må også sørge for å opprettholde det som er positivt i arbeidslivet i dag. Det positive kan forvitre om vi ikke tar vare på det.! Vi har imidlertid i det siste i litt for stor grad satt fokus på det negative i arbeidslivet. Er det gode arbeidsliv selvsagt for oss? 15
Et eksempel på betydning av vinkling- Hva har disse tre til felles?! Utedotømmer i Oslo! Begravelsessanger! Telefonselger!Det er lett å tenke seg det negative i disse jobbene!!men de som har disse jobbene er faktisk fornøyde med dem! Vi må ikke ensidig fokusere på alt som er galt. Da begrenser vi vår forståelse av arbeid. 16
Hvorfor fokusere på problemene og dem som har det vanskelig?! Bistå vanskeligstilte grupper! Overvåke utvikling! Finne årsaker til problemer, dermed kan man finne tiltak for å fjerne disse problemene Dette er et gyldig perspektiv, men må ikke bli det eneste. Det kan blant annet bli vanskelig å finne gode løsninger bare ved å se der forholdene er vanskelige 17
Hvorfor fokusere på det positive! Det finnes! Det hører med i bildet.! Forbedring bør skje også ved å lære av det som er godt og vellykket! Det gode er verdifullt i seg selv og bør derfor opprettholde og utvikles (samhold på arbeidsplassen har en egen verdi, ikke bare som buffer mot stress)! Vi må få innsyn i hvordan ledelse og ansatte mestrer utfordringer! Vi må ha modeller og forståelse som peker på gode løsninger 18
To perspektiv- to ben! Arbeidsmiljøforskningen har tradisjonelt hatt to ulike tilnærmingsmåter:! Motivasjonsperspektivet! Stressperspektivet! Motivasjonsperspektivet fokuserer på hva som gir arbeidsglede, skaper produktivitet osv. Samarbeidsforsøkene til LO/NAF mest kjente. Endte opp i AML, med krav til det gode arbeid ( 12) HEFA en videreutvikling?! Stressperspektivet fokuserer på belastende forhold, det som virker negativt. Har dominert arbeidsmiljøforskningen de siste 15-20 årene.! Perspektivene er som to ben - begge er viktige og gir innsikt. Men skal vi komme videre må begge bena med. 19