Pensjonering i skoleverket etter 1999

Transkript

1 Temanotat 2002/8: Pensjonering i skoleverket etter 1999 Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Desember 2002

2 Pensjonering i skoleverket etter Bakgrunn I dette temanotatet presenteres en oppdatering av analysen Pensjonering i skoleverket på 90-tallet basert på nye data fra Statens Pensjonskasse for pensjonsavgangen for årene 2000 og Konklusjoner Den kraftige veksten i uførepensjoneringen i skoleverket som ble synliggjort på slutten av 90-tallet, har fortsatt i 2000 og For kvinnelige lærere er uførepensjonering nå den dominerende avgangsformen ved at 75 av 100 nye pensjoner er uførepensjoner. For menn i skoleverket er vel halvparten av nye pensjoner uførepensjoner. spensjon ved 67 år er blitt en sjelden pensjonsform i skoleverket. Kun 2 av 100 nye pensjoner i 2000 og 5 av 100 i 2001 var ordinære alderspensjoner. Gjennomsnittsalder for nye pensjoner har sunket fra 59 år i 1997 til vel 56 år i 2001 som følge av økt andel uførepensjonering og redusert gjennomsnittsalder for denne typen pensjonering. AFP-pensjonene utgjør 29 prosent av nye pensjoner i Den overveiende andelen av slike pensjoner tas ut fra 62 år. Prognosen for høyest avgang i den forrige analysen viser seg å være for lav. Tallene for avgang er allerede så høye at de har nådd nivået som ble forutsatt mot slutten av dette 10- året. Vi er derfor inne i en dramatisk avgang av kvalifiserte lærere i skoleverket. Nye pensjoner for statsansatte totalt viser også høye tall for uførepensjonering spesielt for kvinner. Andelen er likevel noe lavere og har en annen profil enn for skoleverket. 1.2 Er det endringer i omfanget av nye pensjoner? Ved å videreføre tidsserien for antall nye pensjoner til årene 2000 og 2001 får en følgende diagram for fordelingen av de ulike pensjonstyper i hele perioden : Fordeling av pensjonsavgang i skoleverket på de ulike typer 1989 til AFP-pensjon Ufør Antall År 2

3 Den kraftige veksten i nye pensjoner mellom 1997 og 1999 som var påvist i forrige analyse, har fortsatt i år 2000 slik at det samlet var vel 3700 nye pensjoner dette året. Diagrammet viser at dette vesentlig skyldes en fordobling av AFP-pensjonene. I år 2001 var imidlertid nivået for denne pensjonstypen redusert igjen til et nivå lavere enn i Forklaringen på dette er at vilkårene for AFP ble endret i løpet av år 2000 og det ble oppfattet som en vesentlig fordel å benytte denne muligheten før de nye reglene trådde i kraft. Et stort antall av dem som tidligere hadde tenkt å vente, sørget da for å gå av med pensjon i henhold til de relativt fordelaktige AFP-vilkårene før de ble endret. Resultatet ble at også en vesentlig del av de som ordinært ville tatt ut pensjon i 2001, i stedet tok den ut i Dersom AFPpensjonene fordeles jevnt på de to årene får en følgende profil: Justert fordeling AFP-pensjon Ufør Antall pensjoner År Bildet viser med denne justeringen en vesentlig vekst i pensjoneringen i de to siste årene. Denne veksten kommer som følge av en kombinasjon av veksten i AFP-pensjoner og uførepensjoner. Avgang i form av ordinær alderspensjon ved 67 år er ytterligere redusert slik at det kun var vel 2 av 100 slike pensjoner i år 2000 og vel 4 av 100 i At den såkalte pensjonsalder på 67 år har utspilt sin rolle i løpet av det siste 10-året vises også tydelig i følgende diagram: 3

4 Andel av pensjonsavgang på de ulike typer AFP-pensjon Ufør 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Hvordan har så den gjennomsnittlige pensjonsalder for nye pensjoner (alle typer inkludert) i skoleverket utviklet seg i løpet av perioden? Følgende diagram viser dette: Gjennomsnittlig alder for nye pensjonister Uførepensjon spensjon AFP Pensjon totalt År Det som bestemmer utviklingen av den gjennomsnittlige pensjonsalder totalt for nye pensjonister er nå i vesentlig grad uførepensjonene. Det ubetydelige antall pensjoner ved 67 år virker ikke i nevneverdig grad inn og AFP-pensjonistene tar ut sin pensjon når de fyller 62 år. Utviklingen av gjennomsnittsalderen for nye pensjoner er derfor i hovedsak bestemt av nye uførepensjoner. Gjennomsnittsalder for slike pensjoner er i løpet av de 4 siste årene falt 4

5 fra cirka 55 år til cirka 53 år, og har redusert den gjennomsnittlige pensjoneringsalder totalt fra vel 59 år til vel 56 år. En nærmere undersøkelse av alderen for uførepensjonistene i 2001 viser følgende bilde: 120 Fordeling av nye uførepensjoner i skoleverket på alder i 2001 Kvinner Menn Totalt Antall Diagrammet bekrefter igjen at det er vesentlig forskjell på kvinner og menn når det gjelder antall uførepensjoneringer. Selv om det justeres for at antall menn i de angitte alderstrinn er mindre, blir det en vesentlig forskjell i frekvensen for uførepensjonering mellom kjønnene. En sammenligning av kjønnene når det gjelder type pensjonering viser også dette tydelig: Fordeling av pensjonstyper for nye pensjoner for kvinner og menn i skoleverket 2001 sperson AFP-pensjon Uførepensjon Menn Kvinner 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel Situasjonen er at 3 av 4 kvinner som tar ut pensjon i skoleverket i 2001, tar ut uførepensjon. For menn er tilsvarende tall 1 av 2. Dagens system for pensjonering er derfor et system som 5

6 ser ut til å presse arbeidstakerne i skoleverket til å uførepensjonere seg som følge av en for høy pensjonsalder. Spesielt gjelder dette kvinner. AFP-ordningen har dempet avgangen i form av uførepensjonering noe, spesielt for menn. Det er likevel ikke tilstrekkelig med en førtidspensjonering med anledning til å gå av ved 62 år når hele 75 prosent av kvinnene går av med uførepensjon før denne alder. Hvordan har utviklingen av uførepensjonering vært i løpet av de siste 10 årene? Har aldersprofilen for avgang endret seg? Følgende diagram viser oppsummert antall uførepensjoneringer til angitt alderstrinn i årene 1991, 1999 og 2001: 100 % 90 % Oppsummert andel uførepensjoner til angitt alderstrinn i skoleverket i 1991, 1999 og 2001 Kumulativ2001 Kumulativ1999 Kumulativ % 70 % Andel oppsummert 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kurvene viser at vi har hatt en klar utvikling mot tidligere uførepensjonering i denne perioden. Dette er ikke bare et resultat av at lærergruppen i gjennomsnitt stadig har blitt eldre og at det er høyere frekvens av uførepensjonering blant eldre enn blant yngre arbeidstakere. I så fall skulle andelen ha vært lavere for de yngste og midlere aldersgruppene og med en rask vekst for de eldste trinnene. I stedet har vi en profil i 2001 der kurven allerede for de yngste trinnene ligger over kurvene for 1991 og Grunnen til at vi har fått en lavere gjennomsnittlig alder for nye pensjoner er derfor at frekvensen for alle uførepensjoner er økt også hos arbeidstakere fra cirka 40 år. Følgende diagram viser de absolutte tallene for uførepensjoner fordelt på alder i de tre årene: 6

7 120 sfordeling for nye uførepensjoner i skoleverket i 1991, 1999 og 2001 Totalt 2001 Totalt 1999 Totalt Antall Kurvene bekrefter økt antall uførepensjoner i de yngre aldersgrupper. Forflytningen av toppene for kurvene fra mellom 64 til 65 år i 1991 til mellom 58 til 61 år i 2001 viser at AFPpensjonering har erstattet uførepensjonering som avgangsform i de eldste alderstrinnene. 2. Prognoser for framtidig avgang På grunnlag av pensjoneringsdata fra slutten av 90-tallet, ble det i forrige analyse beregnet virkningen av tre profiler for avgang i årene fram til Prognosen med sterkest avgangsprofil viste at flere lærere ville ta ut pensjon i perioden enn i forhold til profilen med lavest avgang. I den høyeste profilen var det forutsatt en avgang i de aktuelle aldersgruppene på i underkant av 2500 per år i 2000 og 2001 med en økning til cirka 3500 mot De aktuelle dataene for 2000 og 2001 viser i gjennomsnitt vel 3000 per år. Med denne utviklingen er vi allerede inne i en formidabel avgang av kvalifisert arbeidskraft i skoleverket - en situasjon som det er grunn til å anta vil forsterkes ytterligere i de kommende år. 3. Sammenligning av pensjonering i skoleverket og staten Er det forskjell på pensjonering totalt og andelen av de ulike avgangsformer i skoleverket sammenlignet med staten? I den forrige analysen fram til 1999 ble det påvist en slik forskjell ved at det var en høyere andel som pensjonerte seg ved pensjonsalder i staten enn i skoleverket. Tallene for 2001 gir følgende resultat: 7

8 Andel av pensjonstyper ved nye pensjoner i skoleverket og staten 2001 spensjon AFP-pensjon Uførepensjon Skoleverket Staten 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Skoleverket Uførepensjon AFP-pensjon spensjon Bildet av forskjeller i avgangsformer bekreftes ved at det i staten er 26 prosent som står fram til pensjonsalder mens det i skoleverket er mindre enn 5 prosent. Uførepensjonering og AFP-pensjonering er tilsvarende høyere. En sammenligning av profilene for avgang fordelt på alder i staten og skoleverket viser følende forskjell: 100 % 90 % Oppsummert andel nye uførepensjoner til og med angitt aldersgruppe i 2001 KumulativSkole KumulativStat 80 % 70 % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kurvene øker i avstand fram til cirka 46 år. Det betyr at uførefrekvensen blant statsansatte er høyere enn i skoleverket fram til denne alderen. Fra 46 år til 62 år er kurven for skoleverket brattere enn for statsansatte. Dette betyr at for disse alderstrinnene er den relative frekvensen for uførepensjonering større i skoleverket. Forskjellene kan skyldes ulik 8

9 andel kvinner og/eller ulik aldersfordelig i staten og skoleverket. Dette bør derfor undersøkes nærmere. Sammenlignes kvinner i staten med kvinner i skoleverket får en følgende diagram: Pensjonstyper kvinner sperson AFP-pensjon Uførepensjon Skoleverket Staten 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Staten Uførepensjoneringen dominerer som pensjoneringsform også for kvinnene i staten og gjør forskjellene mindre. Sammenlignet med staten er det likevel bare under halvparten av andelen nye pensjoner for kvinner i skoleverket som er alderspensjoneringer. En sammenligning av oppsummert avgangsfrekvens for kvinner på de ulike alderstrinn gir følgende bilde: Andel Skoleverket Uførepensjon AFP-pensjon sperson Oppsummert andel pensjoner for kvinner i skoleverket og i staten i % 90 % KumulativStat KumulativSkole 80 % 70 % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bildet bekrefter at fram til alderstrinnet 45 år er den relative frekvensen for uførepensjonering i staten høyere enn i skoleverket. For alderstrinnene over 45 år, og 9

10 spesielt etter 58 år, er det relativt høyere frekvens av uførepensjonering for kvinner i skoleverket. De absolutte tallene for nye uførepensjoner for kvinner i skolen og i staten er vist i følgende diagram: Antall uførepensjoner for kvinner i skoleverket og staten i 2001 Ufør Kvinner Skole 2001 Ufør Kvinner Stat Antall Det er samlet cirka kvinner i staten og i skoleverket i de aktuelle aldersgrupper for uførepensjonering. Den totale andel uførepensjoner er litt høyere i skolen enn i staten, og fordelingen på alder er noe forskjellig. Mens frekvensen for uttak i staten er høyere i de lavere aldersgruppene, er uttaket i aldersgruppene fra cirka 45 år til 62 år høyere i skolen. At kurven for staten får en ny topp etter 62 år kan skyldes at kvinner i staten er mer bevisste på å ta ut uførepensjon når de har grunnlag for det enn kvinnene i skolen. Ytelsene vil med slik pensjon kunne bli bedre enn AFP, og sikrer opptjening av tjenesteår for de som ikke har oppnådd full opptjening ved avgang. Kilder og referanser Data fra Statens Pensjonskasse Lærerforbundet (2000): Pensjonering i skoleverket på 90-tallet Grimsmo, Asbjørn: Lærernes arbeidsmiljø Arbeidsforskningsinstituttet, Notat 7/01 Rønning, Elisabeth og Stein Terje Vikan: Lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene. Statistisk sentralbyrå, Rapport 2002/1 Utdanningsforbundet (2001): Lærerne i levekår 2000 Lærerforbundets arbeidsmiljøundersøkelse. Avgangsmåter og avgangsomfang, Lærerforbundets hefteserie 1996/5 10