Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 7 b Urologisk kreft: Nyrekreft Sist oppdatert 18.04.13 Sørlandet sykehus HF Febr 2013

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 22 INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Forekomst... 3 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud ved SSHF... 4 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet)... 6 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser... 8 1.5 Beskrivelse av effektivitet... 9 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet... 9 2.1 Kompetanse... 9 2.2 Ressurstilgang... 9 2.3 Organisering... 9 3. Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner... 10 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging... 11 Mayoklinikkens scoringssystem for å forutsi metastaser hos pasienter med klarcellet RCC... 14

Antall nye tilfeller Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 3 av 22 1. Bakgrunn 1.1 Forekomst I Norge ble det i 2010 registrert 727 tilfeller av nyrekreft. Sykdommen er dobbelt så hyppig hos menn som hos kvinner ( 483 og 244 tilfeller). Befolkningen på Agder utgjør ca 5 % av landets befolkning og det forventes minst 36 tilfeller på Agder i året. 15-20 % av pasientene vil ha metastaser på diagnosetidspunktet. Nyrecancer Nyrekreft insidens 400 350 300 250 Menn Kvinner 200 150 100 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 4 av 22 Gj. snitt årlig antall nye nyrecancere 2005-2009 Norge Aust-Agder Vest-Agder Agder Mann 390 6 11 17 Kvinne 238 5 11 16 Totalt 628 11 22 33 Kilde Kreftregisteret 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud ved SSHF Nyrecancer Utredning Pasienter med mistenkt nyrecancer henvises til respektive urologiske seksjoner i Arendal og Kristiansand. Sykehuset i Flekkefjord behandler ikke disse pasientene. SSK: De fleste pasientene henvises etter at det allerede er gjort røntgenundersøkelser som har vist en solid nyretumor eller suspekte nyrecyster. De fleste pasientene har ikke hatt symptomer, og nyresvulsten er et tilfeldig funn. Noen pasienter har almensymptomer eller hematuri, og 17-20 % diagnostiseres med metastatisk sykdom. Pasienter med svulster over 3 cm får vanligvis time på poliklinikken i løpet av 1-2 uker og samtidig bestilles supplerende undersøkelser som CT nyrer, CT thorax og evt. renografi. Ved større svulster reserveres ofte opr. tid allerede ved mottak av henvisning og alle er vanligvis operert innen 3-4 uker. Pasienter med mindre svulster eller hvor det er mindre sikkert at det foreligger en malign tumor får vanligvis noe lengre utredningstid. Solide svulster inntil 1 mnd og cyster inntil 2 mnd. Dette er i god overensstemmelse med faglige råd. Mange av de kompliserte cystene trenger ikke behandling men kan med fordel følges med gjentatte CT eller UL undersøkelser.. Dette gjelder også for mindre svulster hos pasienter med høy alder eller komorbiditet. I noen tilfeller velger man å supplere med UL eller CT veiledet biopsi. Pasienter hvor det finnes malignitet, eller hvor det er usikkerhet om det foreligger malignitet, får bildene demonstrert på det ukentlige urologiske rtg. møte. Det tilstrebes her at det møter fast rtg lege med spesiell interesse for og kunnskaper om nyretumores. Dette har dessverre ikke alltid vært tilfelle, men bedret bemanning ved rtg avdelingen har gjort situasjonen bedre i det siste.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 5 av 22 SSA: Siden januar 2012 er 5-10-20 forløp og kreftkoordinator etablert for pasienter med mistanke om nyre- eller blærekreft (2). Sekretær (sykepleier) ved kirurgisk innskriving og ved poliklinisk timebestilling fungerer som kreftkoordinatorer, og vårt inntrykk er at dette fungerer godt og ivaretar intensjonen med kreftkoordinatorordningen. De fleste nyresvulstene oppdages tilfeldig på CT, MR eller UL. Dersom bildene er tatt på privat røntgensenter eller ved sykehus utenfor SSHF overføres bilder og beskrivelse til SSA/PACS, helst før første konsultasjon ved urologisk poliklinikk. Oftest bestilles supplerende undersøkelser som CT nyrer, CT thorax og evt. renografi. Bildene demonstreres på ukentlige uro-radiologiske møter (tirsdager kl. 8.20-8.45) ved SSA. Alle legene ved seksjonen deltar i utredningen av disse pasientene ihht. egen prosedyre i EkWeb. Pasienter som søkes til radikal operasjon tas opp på ukentlige Storkirurgimøter (mandager kl. 8.20-8.45) for å kvalitetssikre at utredningen er komplett og indikasjonen adekvat. SSA og SSK har siden 2007 samarbeidet i et tverrgående laparoskopisk nyreteam, bestående av en dedikert overlege fra hver lokalisasjon. Problemkasus diskuteres i teamet på ad hoc basis. Nyretumores inngår ikke i de ukentlige uro-radiologiske videomøtene med SFK/SSK/SSA, men metastatiske pasienter diskuteres ved behov. Behandling SSK: 2 overleger ved seksjonen har hovedansvaret for utredning og behandling av nyresvulster. Alle bilder vurderes av disse og en av dem er alltid operatør. I tillegg har det blitt samarbeidet med SSA gjennom flere år med etablering av laparoskopisk nyreteam. I samarbeid har teamet videreutviklet og forbedret teknikkene for de ulike laparoskopiske inngrepene. Fra 1/1-13 foreligger det vedtak på at all urocancerkirurgi skal samles ved SSK hovdesaklig begrunnet i allerede oppgående urologiske vaktordning samt tilstedeværelse av samarbeidende seksjoner/ avdelinger som Kar, Gastro, Patologi, SFK, Rtg. Dette er ikke implementert. Behandling av nyrecancer er i hovedsak kirurgisk og involvering av MDT møtet for disse pasientene vanligvis ikke nødvendig. Det er imidlertid viktig med et tett samarbeid mellom kirurg og dedikert rtg.lege. Ved metastatisk sykdom tas imidlertid pasientene opp på MDT møte. SSA: Siden 2006/2007 har en dedikert overlege hatt hovedansvar for behandling av nyresvulster ved SSA. På samme tid ble laparoskopisk nyrekirurgi innført ved SSA ved

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 6 av 22 hjelp av kompetent kirurg ved SSK, og det tverrgående laparoskopiske nyreteamet ved SSA/SSK ble etablert (se avsnittene ovenfor). Det er laget egen prosedyre i Ekweb for pasientforløp for urologisk seksjon, særlig med tanke på på god utnyttelse av pasienthotellet (3). Langt de fleste pasientene klargjøres poliklinisk på pasienthotellet 1 uke før inngrepet og møter så fastende til Sammedagsoperasjon (SDO). 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) SSK: Seksjonen var en av de første avdelingene i landet som startet opp med laparoskopisk nyrekirurgi i 2002. Siden er over 200 pasienter blitt operert. Pasientene er fortløpende lagt inn i en database og alle pasienter er fulgt opp med kontroller og registrering av komplikasjoner. Resultatene har vært publisert på kirurgisk høstmøter flere ganger sist i 2011 hvor de første 100 laparoskopiske nefrektomiene ble lagt frem. Komplikasjonratene har vært de laveste som er publisert i Norge med 30 dagers mortalitet på 0. Alvorlige komplikasjoner på 4 % men av disse var det kun 1 % som var direkte relatert til kirurgi. De øvrige var medisinske komplikasjoner som ulcus perforans, lungeemboli og aspirasjonspneumoni. Mindre komplikasjoner som urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner mm. utgjorde imidlertid 22%. SSA: Komplikasjoner radikal nefrektomi eller nyrereseksjon ved SSA 2009-2011 MORS 1 (skade av a. mes. sup) Komplikasjoner 19 (29%) Alvorlige 5 (7%) AMI, duodenalfistel, dyp blødning Lettere 14 (21%)

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 7 av 22 Et eget komplikasjonsskjema i urologi (4) ble laget i DIPS i januar 2012. Skjema har siden vært brukt ved SSA for registrering av komplikasjoner etter urologiske inngrep, men omfatter foreløpig kun komplikasjoner under oppholdet, og ikke 30-dagers komplikasjoner. Clavien system/score (internasjonal anerkjent gradering av komplikasjonenes alvorlighetsgrad) inkluderes i disse dager. Skjema fylles ut og godkjennes elektronisk i DIPS av epikriseskrivende lege. Sykehuspartner er bedt om å utvikle en egen rapport i DIPS for forhåndsvisning av de urologiske komplikasjonstallene (totaltall og etter prosedyregrupper). Rapportene planlegges generert kvartalsvis. PALLIASJON Medikamentell behandling har forlenget median overlevelse for metastatisk nyrecellekreft. Denne pasientgruppen er ny for onkologene som tidligere hadde svært begrensede behandlingsopsjoner. Fra Interferon har vi nå gått til 6 behandlingsopsjoner (bevacizumab/interferon; sunitinib, sorafenib, pazopanib, axitinib og everolimus) som er krevende å gjennomføre og som binder multimorbide pas. til kreftpoliklinikken. Onkologen vil ha behandlingsansvar for disse pasientene i spesialisthelsetjenesten og konferere med urolog ved behov. Mange av disse pasientene vil ha behov for forskjellige urinavledninger med oppfølging på urologisk poliklinikk SSK: Pasienter med behov for palliativ oppfølging på sykehuset håndteres i et samarbeid mellom urolog, onkolog, lindrende team og lindrende avdeling. Pasienter tas opp til diskusjon fortløpende og på ukentlige MDT møter. Det er nå planlagt oppstart av egne tverrfaglige møter for denne pasientgruppen., SSA: Palliativ oppfølging av urologiske kreftpasienter ved SSA skjer både ved urologisk poliklinikk, onkologisk poliklinikk (ambulerende onkologer fra SFK), lindrende sengepost UC og Lindrende team. I løpet av 2012 ble lindrende enhet kirurgi på 3C inkludert i en nyopprettet Lindrende sengepost UC under medisinsk avdeling og bemannet med egen lege i hverdagene. Utover ordinær arbeidstid er det vakthavende lege medisinsk avdeling som er ansvarlig for innleggelser. Det er laget egne kriterier i Ekweb for hvem som kan innlegges lindrende. Urologen opplever at det er blitt vanskeligere for pasienter å få plass på lindrende enn hva det var tidligere. På den annen side er tilbudet til disse pasientene er trolig blitt bedre med opprettelsen av lindrende sengepost. PASIENTTILFREDSHET Ved SSA/ SSK registreres ikke pasienttilfredshet selektivt for urologiske kreftpasienter. Det forligger derfor ikke tall for denne gruppen. Felles spørreskjema som er utarbeidet for kreftpasienter av hovedgruppen Handlingsplan for kreftbehandling foreslås brukt

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 8 av 22 ifht urologiske kreft pasienter, se under punkt 3. ProLiv-skjemaet foreslås brukt på et begrenset antall av kreftpasientene som et validert supplement til spørreskjema nevnt over, se under punkt 3. 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser SSK: Det vises til beskrivelse avsnitt 1.2. Ventetidene holdes under anbefalte ventetider i nasjonale faglige anbefalinger. Ventetidene holdes ikke innenfor 5-10-20 for alle pasienter. Flaskehalser i utredningen er: 1. Time på urologisk poliklinikk. Det er for liten kapasitet på poliklinikken til å ta seg av alle pasientene. Prioritering av denne pasientgruppen vil skje på bekostning av andre pasienter. Det bør ansettes en urolog mer pga sterk økning i antallet henvisninger siste året. 2. Radiologiske undersøkelser: For dårlig kapasitet innenfor radiologi med ventetid for undersøkelser og for lang tid tid før svar foreligger. Pasienter må ofte presses gjennom systemet og samhandling mellom poliklinikk og radiologi er for dårlig. 3. Mange pasienter har ofte tatt radiologiske undersøkelser på privat rtg. senter før de henvises. Det går ofte flere dager før bildene foreligger og man får vurdert hva som trengs av supplerende us. Hyppigheten av urologiske rtg. demonstrasjoner bør sannsynligvis økes til 2 ganger pr uke. 4. Hvis 5-10-20 skal gjennomføres for hele pasientgruppen så vil det ikke være mulig å planlegge elektiv operativ virksomhet 2-3uker frem. Nye kreftpasienter vil skyve ikke kreft pasienter lenger bakover på ventelisten. Mange pasienter vil måtte settes opp med en ukes eller mindre varsel. Dette gir mindre forutsigbarhet i den operative virksomhet. SSA: 5-10-20 forløp ivaretas for nyrekreft, men urologisk poliklinikk har et kronisk kapasitetsproblem for kontroller/ oppfølging av kreftpasienter. Ekstradager og vikarhjelp benyttes for å løse dette. Vikarhjep er en kostbar løsning over tid. Det er derfor behov for flere urologer ved SSA/ SSK. I tillegg er det nylig gjort et omfattende arbeid med å endre prosedyrene ved urologisk poliklinikk slik at mer av oppfølgingen kan overføres fastlege.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 9 av 22 1.5 Beskrivelse av effektivitet Til sammen er det 7 spesialister i urologi, 4 ved SSK og 3 ved SSA. Det er et problem at de to seksjonene driftes på forskjellig måte og at befolkningsgrunnlag, behandlingsforløp og indikasjonsstilling har vært forskjellig. Ansettelse av tverrgående seksjonsleder forventes å avhjelpe dette. SSA: Siden innføring i januar 2012 av 5-10-20 forløp for pasienter med mistenkt nyrekreft har alle pasienter blitt vurdert, utredet og behandlet med intensjon om å oppfylle forløpskriteriene. Selv om det er opprettet en prosjektkode kalt 5-10-20 som legges inn i DIPS mtp. at kreftkoordinator kan ta ut tertialvise rapporter (2), har dette dessverre ikke vært mulig, men Marit Nyhus har sendt bestilling om denne funksjonen til HSØ. Vårt inntrykk er at for nyoppdaget nyretumor er forløpstidene oppfylt. 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet 2.1 Kompetanse Ved behandling av urologisk cancer så bør det foreligge en urologisk vaktordning som kan håndtere eventuelle komplikasjoner. Denne er allerede etablert ved SSK. 2.2 Ressurstilgang Ved nyrekirurgi bør det være muligheter for frysesnitt og samarbeid med gastrokirurger og karkirurger kan være aktuelt. Diagnostikken er viktig og et tett samarbeid med dedikert rtg. lege er nødvendig. Det mangler fremdeles egen UL- probe på opr.avdelingen. Nå lånes denne fra gastrolab. Dette er et tungvindt og betyr mye ventetid under operasjonene. Utstyret må kjøpes inn. 2.3 Organisering Kirurgisk klinikk omorganiseres våren 2013 med tverrgående kirurgisk avdeling og seksjoner. Aktuelle tiltak:

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 10 av 22 Tverrgående organspesifikke kirurgi-team med dedikerte kirurger som oppfyller minstekravene for volum per kirurg. Samling av kirurgi for nyrekreft ved SSK Alle pasienter med nyoppdaget nyrekreft skal håndteres av medlemmer av nyreteamet og alle henvisninger med malignitet skal ha ett forløp inn i sykehuset. Det etableres en egen postkasse for nyrekreftpasientene som håndteres av medlemmene av nyreteamet. Kreftkoordinator skal ha ansvaret for å følge pasientene gjennom forløpene og skal være felles for SSA og SSK for denne pasientgruppen. Alle rtg bilder på pasienter med mistenkte nyresvulster skal demonstreres på ukentlig tverrfaglig møte med representanter fra nyreteamet og rtg. avdelingen SSK tilstede. Leger fra SSA deltar når det er mulig med tilstedeværelse eller via videomøte. Radiologiske undersøkelser (CT-nyrer med mistanke om tumor) må samkjøres på SSA og SSK slik at disse utføres på samme måte med samme kontrastfaser. 3. Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner RESULTATER Lovpålagt innmelding til Kreftregisterets incidensregister (blære- og nyrekreft) og kvalitetsregister (prostatacancerregisteret) Etablere egne prospektive organspesifikke registre for urologisk kreft etter modell fra Skagerak Blærekreft Gruppe (SBG). Registrene oppdateres kvartalsvis av de respektive kirurgi-team. Registreringsarbeidet underlettes av størst mulig bruk av automatiserte rapporter i DIPS, hvilket forutsetter stringent og ensartet bruk av diagnose- og prosedyrekoder, standardiserte histologiremisser (3), samt koding av av patologi-data (ptnm og pgrad) i SNOMED (kodene vil kunne tas ut som fil av SNOMED og deretter flettes med Nivå -1 data fra DIPS/PAS). Tertialvis rapportering av anbefalte forløpstider for kreftpasienter. Det opprettes en prosjektkode kalt 5-10-20 som legges inn i DIPS og gjør at kreftkoordinator kan ta ut tertialvise rapporter (1) Allerede oppegående database ved SSK kontinueres. KOMPLIKASJONER Komplikasjonsskjema for urologi i DIPS tas i bruk også ved SSK. 30-dagers komplikasjoner avgrenses til komplikasjoner som fører til sykehuskontakt. Fastlege bør derfor ikke ha denne registreringen som oppgave.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 11 av 22 30-dagers komplikasjoner kan registreres retrospektivt kvartalsvis etter modell fra gastrokir. SSK. Alternativt kan 30-dagers komplikasjoner registreres prospektivt ved at komplikasjonsskjema sendes ut på nytt 30 dager etter utskrivelse til legen som skrev epikrisen og fylte ut det perioperative komplikasjonsskjema. Sykehuspartner er bedt om å utvikle en egen rapport i DIPS for forhåndsvisning av de urologiske komplikasjonstallene (totaltall og etter prosedyre-/ organgrupper) etter modell fra Ortopeden SSA. Administrasjonskonsulent Kathrine Lyngstad ved SSHF og seniorrådgiver Kirsten Jakobsen ved Sykehuspartner er nøkkelpersoner i dette arbeidet. Rapportene planlegges generert kvartalsvis. PASIENTTILFREDSHET Felles spørreskjema som er utarbeidet for kreftpasienter av hovedgruppen Handlingsplan for kreftbehandling skal brukes ifht urologiske kreft pasienter. Skjemaet skiller mellom de tre ulike hovedgruppene; nyre, prostata og blære kreft. Selv om skjemaet er utarbeidet lokalt og ikke validert, foreslås skjemaet benyttet som punktregistrering 1 dag x 2 per år på kirurgisk poliklinikk og 5 dager (manfred) x 2 per år på urologisk sengepost. Pasienter som kommer til poliklinisk time de utvalgte dagene får utlevert spørreskjema av sekretær ved ankomst og leverer det før avreise fra poliklinikken tilbake til sekretær. Samme datoer leveres skjemaet ut på sengepostene til kreftpasienter som er innlagt. Postsekretær og sykepleier på post samarbeider om dette. Spørreskjemaet foreslås endret til at Krefttype fylles ut av sykepleier/sekretær, da mange pasienter er forvirret ifht dette f.eks ved metastaser. Link til spørreskjema Pasienttilfredshet: http://intra.sshf.no/digimaker/documents/2012-09-18_pasienttilfredshet_- _kreftpasienter_cp8cl06996er.pdf ProLiv-skjema for pasienttilfredshet/qol er et validert skjema på norsk. Skjemaet er svært omfattende og krever derfor ressurser (forskningssykepleier/sekr) i registreringen, men en liten stillingsbrøk anses tilstrekkelig. Bare et validert skjema vil gi sikker kunnskap om pasienttilfredshet/qol. ProLiv-skjemaet foreslås derfor brukt på et begrenset antall av kreftpasientene som et validert supplement til spørreskjema nevnt over. I tillegg skal ProLiv brukes på alle pasienter som gjennomgår robotassistert radikal prostatektomi ved SSA. 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 12 av 22 5-10-20 forløp følges for utredning og behandling. Basert på eksisterende prosedyrer ved SSA og SSK utvikles felles EkWeb-dokumenter for utredning, behandling og oppfølging av nyrekreft. Mao. skal det være likegyldig for pasientforløpet om pasienten henvises SSA eller SSK. Relevante EkWeb-dokumenter (henvisningsrutiner, pasientinformasjon etc.) gjøres tilgjengelig for fastlegene som link til http://www.praksisnytt.no. HENVISNING: Oppgavefordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal tydeliggjøres. EkWeb baserte veileder for almenpraktikere ift rutiner for henvisning av pasienter med mistenkt nyrekreft legges på http://www.sshf.no under Behandlingslinjer og linkes til http://www.praksisnytt.no. Henvisningen skal inneholde følgende opplysninger: Henvisningen skal inneholde følgende opplysninger: o o o o o o o o Generell helsetilstand/sykehistorie Andre sykdommer ( spes. viktig opplysninger om nyresykdom, diabetes, hypertensjon,karsykdom) Klinisk us. Urin stix. Evt. infeksjon må behandles på forhånd. Faste medikamenter- Svært viktig med fullstendig gjennomgått kontrollert liste- ikke kun kopi av elektronisk journal. Manglende opplysninger om blodfortynnende kan medføre betydelige forsinkelser i behandlingen. Lab.result. :SR,Hb,Na,K,Cl,Kreat,ASAT.ALAT,ALP,bili. Kalsium Fosfat, Radiologiske undersøkelser. Hvor tatt? Kopi av beskrivelse. Urolog supplerer med nødvendig us. Hvilken informasjon er gitt pasienten? UTREDNING: Solide svulster i nyrene over 1,5 cm: utredes i henhold til 5-10-20 Solide svulster i nyrene mindre enn 1,5 cm: Ved mindre svulster vil den radiologisk karakteriseringen ofte være mer usikker og mange vil være benigne/cyster. Pasientene bør ses innen 4 uker på poliklinikken og evt. behandlingsforløp bør være avsluttet innen 2 mnd. Utredning cyster Bosniak 1 og 2: Ingen oppfølging nødvendig Utredning av cyster Bosniak 2F: Bildene demonstreres for nyreteamet og plan for oppfølging dokumenteres i journal med direkte tilbakemelding til pasient eller fastlege.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 13 av 22 CT nyrer gjennomføres vanligvis etter 6 mnd, deretter årlig i til sammen 5 år. Deler av denne oppfølgingen kan overlates til egen lege forutsatt at de radiologiske undersøkelsene kan skje på sykehuset. Utredning av cyster Bosniak 3 og 4 følger forløpet for 5-10-20. Ved alle henvisninger gjøres det second opinion på rtg bilder i tverrfaglig team. BEHANDLING: Følger nasjonale og internasjonale retningslinjer. OPPFØLGING: Alle pasienter kalles inn til kontroll hos operatør med gjennomgang av histologi. Dette skjer vanligvis 2-3 uker etter utskrivelsen. Denne kontrollen vil samtidig fange opp de fleste komplikasjonene som skjer med pasienten de første 30 dagene. Pasientene skal som hovedregel kontrolleres videre i henhold til opplegg utarbeidet ved Haukeland Sykehus. Ved reseksjoner anbefales det CT kontroll etter 1 år og 5 år. Pasientene utstyres eget kort med kontrollopplegg og sykehus/egen lege kvitterer ved hver kontroll. VEDLEGG 1. Prosedyre SSHF: Nyrekreft kontrollprogram (radikal opererte) 2. Prosedyre SSA for 5-10-20 forløp/ kreftkoordinator: Pasientforløp fra henvisning til behandling igangsettes gjeldende for cancer vesica og cancer renis 3. Pasientforløp urologisk seksjon SSA 4. Komplikasjonsskjema urologi

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 14 av 22 1. Nyrekreft kontrollprogram (radikal opererte) Programmet gjelder ikke for pasienter som har metastatisk sykdom eller resttumor igjen etter behandling. Disse skal ha en individuell oppfølgning. For fullversjon av kontrollprogrammet og oppgitte begrensninger/forbehold se: http://www.helse-bergen.no/pasient/undersokelser/sider/nyrekreftkontrollprogram.aspx Mayoklinikkens scoringssystem for å forutsi metastaser hos pasienter med klarcellet RCC Factor Score Primærtumors TNM-stadium pt1a 0 pt1b 2 pt3 3 PT3-4 4 Primærtumors størrelse < 10 cm 0 > 10 cm 1 Regional lymfeknutestatus pnx/pn0 0 pn1-2 2 2 Kjernegrad (Fuhrman) Grad 1-2 0 Grad 3 1 Grad 4 3 Tumor nekrose Ikke nekrose tilstede 0 Nekrose tilstede 1 1 Risikokategori Score Kommentar Lav 0-2 < 10% ila 10 år middels 3-5 35 % ila 10 år høy > 6 75 % ila 10 år Grade ECOG 0 Fully active, able to carry on all pre-disease performance without restriction 1 Restricted in physically strenuous activity but ambulatory and able to carry out work of a light or sedentary nature, e.g., light house work, office work 2 Ambulatory and capable of all selfcare but unable to carry out any work activities. Up and about more than 50% of waking hours 3 Capable of only limited selfcare, confined to bed or chair more than 50% of waking hours 4 Completely disabled. Cannot carry on any selfcare. Totally confined to bed or chair 5 Dead Ordforklaring: Klinisk undersøkelse: Inkluderer spesielt undersøkelse av arr og scoring av pasientens almentilstand etter ECOG systemet (Se tabell) Blodprøver hver gang: Hb, ALP, SR, Kreatinin, Karbamid

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 15 av 22 Rtg thorax: Både front og sidebilde. Ved usikkerhet bestilles CT thorax (x)*: Pasienter som har fått utført tumorreseksjon har økt risiko for lokale recidiver de må derfor ha noen ekstra CT- us for å se etter dette. UR = Kontroll ved urologisk poliklinikk FL=Kontroll hos fastlegen LAV RISIKO FOR TILBAKEKOMST AV SYKDOMMEN Grønt pasientkort (Behandlet med nefrektomi eller tumorreseksjon (NSS)*) Undersøkelsestidspunkt etter operasjon 6 uker UR UR Klinisk US Blodprøver Rtg. thorax CT retroper, /nyre 6 måneder FL FL FL 12 måneder UR UR UR (UR*) 18 måneder FL FL FL 24 måneder FL FL FL 30 måneder FL FL FL 36 måneder UR UR UR 42 måneder FL FL FL 48 måneder FL FL FL 54 måneder FL FL FL 60 måneder UR UR UR (UR*) MIDDELS RISIKO FOR TILBAKEKOMST AV SYKDOMMEN Blått pasientkort (Behandlet med nefrektomi eller tumorreseksjon (NSS)*) Undersøkelses-tidspunkt etter operasjon Klinisk US 6 uker UR UR Blodprøver Rtg. thorax CT retroper, /nyre 6 måneder UR UR UR 12 måneder UR UR UR UR 18 måneder FL FL FL 24 måneder UR UR UR UR

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 16 av 22 30 måneder FL FL FL 36 måneder UR UR UR 42 måneder FL FL FL 48 måneder FL FL FL 54 måneder FL FL FL 60 måneder UR UR UR (UR*) HØY RISIKO FOR TILBAKEKOMST AV SYKDOMMEN Gult pasientkort (Behandlet med nefrektomi eller tumorreseksjon (NSS) Undersøkelses-tidspunkt etter operasjon Klinisk US 6 uker UR UR Blodprøver Rtg. thorax CT retroper, /nyre 6 måneder UR UR UR UR 12 måneder UR UR UR UR 18 måneder UR UR UR 24 måneder UR UR UR UR 30 måneder FL FL FL 36 måneder UR UR UR 42 måneder FL FL FL 48 måneder UR UR UR 54 måneder FL FL FL 60 måneder UR UR UR UR De fleste oppfølgingsprogram er mest intensive i de første årene etter primærbehandlingen, også vårt. Vi avslutter vår direkte oppfølgning etter 5 år. Pasientene opplyses at de skal gå til kontroller hos sin fastlege også etter dette. Fastlegene må vite at nyrekreftpasienter har økt sannsynlighet for å utvikle andre primærkreftformer senere[13]. De må derfor følges godt opp om de skulle få symptomer på annen sykdom senere. Ved påvist tilbakekomst av sykdommen skal fastlegen snarest ta kontakt med avdelingen for videre utredning og behandling.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 17 av 22 2.

Pasientforløp fra henvisning til behandling igangsettes gjeldende for cancer vesica og cancer renis Dokument ID: Godkjent dato: Gyldig til: Handlingsplan II.KIK.KSA.2-35 for kreftbehandling SSHF 16.08.2012 16.08.2014 Side 18 av 1.03 22 Kirurgisk klinikk\kirurgiske senger SSA\Pasienter og brukere Side 1 av 1 Revisjon: Hensikt og omfang Sikre at alle nyhenviste kreftpasienter har et forløp som er innenfor myndighetenes anbefalte kreftgaranti Handling Fra henvisende lege til ferdig vurdert av spesialist ikke mer enn 5 virkedager. Merkantilt personale i poliklinikken registrerer i DIPS at henvisningen er mottatt. Sendes via postboks urologisk ansvarlig lege for vurdering Kreftkoordinator sjekker daglig vis venteliste i DIPS Vurderende lege markerer pasienten med 5-10-20 Kreftkoordinator gir poliklinisk time innen 10 virkedager fra mottatt henvisning. Alle urologene har reserverte ledige timer til disse pasientene Pasienten får beskjed om time pr. telefon(korte frister) Avtalen dokumenteres i administrativt merknadsfelt i DIPS Evt. supplerende undersøkelser, for eksempel CT må på rekvisisjonen merkes med HASTER innen angitt dato Fra poliklinikk til kreftkoordinator ved kirurgisk innskrivningskontor Lege i poliklinikk påfører 5-10-20 på "søknad om innleggelse" eller bruker "gul lapp" i DIPS. Melding til koordinator kan også gis pr. telefon hvis det er mest hensiktsmessig Uavhengig av type melding skal søknaden med nødvendige opplysninger til koordinator dokumenteres i journalnotat og skrives samme dag Operasjonsmelding (p.t. papir) fylles ut på poliklinikken og følger skjema søknad om innleggelse til kreftkoordinator Når elektronisk operasjonsmelding innføres skal denne fylles ut på poliklinikken. Se egen retningslinje

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 19 av 22 Koordinator registrerer henvisningen i Dips (F7).Merknadsfeltet brukes til viktige beskjeder som er nødvendige for å unngå utsettelser og strykninger Kreftkoordinator finner operasjonsdag innen 20 virkedager fra henvisning mottatt og legger dette inn i Optimizer. Operatør foreslås Dato for forundersøkelse settes (PPU) hvis ikke pasienten skal legges inn dagen før operasjonen. Pasienten tilskrives og kontaktes i tillegg telefonisk Pasienter som bruker antikoagulantia Innskrivningskontoret orienterer pasienten i hht til gjeldende retningslinje Kreftkoordinator sørger for at ev. medisinsk tilsyn eller annen nødvendig forbehandling som er initiert via journalnotat blir utført / igangsatt. Rapportering Det opprettes en prosjektkode kalt 5-10-20 som legges inn i DIPS Kreftkoordinator har ansvar for å lage del-rapporter hver 3 mnd. Andel hvor utredning starter innen 10 virkedager etter henvisning er mottatt Andel hvor behandling starter innen 20 virkedager etter henvisning er mottatt Antall viderehenvist til annet sykehus, evt. hvilket sykehus Kryssreferanser II.KIK.FEL.2.FEL-5 II.KIK.KIR.KAA.2.F-6 Antikoagulasjonsbehandling og kirurgi Preoperativ poliklinisk forundersøkelse SSA

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 20 av 22 3.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 21 av 22 4.

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 22 av 22 Fotnote Fra: Svein Mjåland Sendt: 2. april 2013 15:00 Til: Aage Valdemar Andersen; Hans Thorvild Thomassen Kopi: Else Kristin Reitan Emne: Handlingsplan for kreftbehandling Hei. Beklager sen tilbakemelding på tilsendt rapport fra delutvalg 7. Dere har gjort en flott jobb! Tillater meg like fullt noen små oppklarende spørsmål/kommentarer. Og, rent formelt: har Aage overtatt som leder av delutvalget eller er denne funksjonen fortsatt ivaretatt av Hans Thorvild? Nei, Hans er fortsatt formelt leder, men i praksis deler vi på ansvaret og har en flat struktur mellom Hans, Aage og Ole. Mvh Svein Nyrekreft: Er beslutningen om å samle kirurgisk behandling av nyrekreft ved SSK effektuert pr. 1/1-13? Nei. Planlegges effektuert fra mai. Årsakene til forsinkelsen er dels at man har ventet på at prostatektomiene ble samlet ved SSA (ultimo februar) og at man etablerer et ukentlig nyremøte som forutsetter en enhetlig tilnærming til utredning. Dette arbeidet sluttføres i disse dager. Hvor stor andel av pasienten vil få ventetider innenfor 5-10-20? Tilnærmet alle. Vil overføringen av prostaoperasjoner til SSA frigjøre kapasitet for nefrectomier ved SSK? Ja, noe. Det forventes noe høyere andel prostatakreftpasienter som overføres fra SSK til SSA enn nyrekreftpasienter fra SSA til SSK.