Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Transkript

1 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert Sørlandet sykehus HF

2 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD 1. Bakgrunn Forekomst Organisering av dagens behandlingstilbud ved SSHF Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Beskrivelse av effektivitet Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet Kompetanse Ressurstilgang Samhandling Organisering Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging... 8

3 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 3 av 8 1. Bakgrunn 1.1 Forekomst Lymfekreft utgjør ca. 4% av alle krefttilfeller i dag med økende insidens. Lymfekreft deles inn i 2 hovedgrupper, Hodgkin lymfom og Non-Hodgkin Lymfom. Insidensen av Hodgkin Lymfom er 3/100000, insidensen av Non Hodgkin lymfom er 20/100000/år Non Hodgkin lymfom deles inn i 25 typer (entiteter) i henhold til WHO Klassifikasjon for Tumours of Haematopoietic and Lymphoid Tissues fra 2008, som har stor forskjell for sykdomsforløp og behandling. Ca pasienter lever i dag etter behandling for Non-Hodgkin lymfom i Norge 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud ved SSHF Som på de fleste sykehus med samme størrelsen har spesialister i hematologi ansvar for for utredning, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. SSK har for tiden 2 overleger, SSA 1 overlege, November 2012 tiltrer 4. overlege, som skal har arbeidssted både på SSK/SSA. SSF har en spesialist i hematologi på poliklinikken ca hver 4 uke, pasienter tas ellers vare på av leger med spes. interesse for onkologi, i sammenarbeid med SSK eller DNR. Pasienten henvises fra fastlegen pga unormale funn, oftest forstørrede lymfeknuter, splenomegali, B symptomer, lymfocytose til hematologisk poliklinikk, noen ganger fra annen spesialavdeling etter f.eks utført biopsi på ØNH. Utredningen: I utredningen er det vanligvis behov for biopsitaking av forstørrede lymfeknuter med forskjellig lokalisasjon, dette skjer i sammenarbeid med ØNH avdelingen, kirurgisk avdeling, røntgenavdeligen, gastrolab (UL veiledet biopsi/eus), og hos hematolog (benmargsbiopsi) Vevsprøver sendes fra SSK og SSF til avdeling for patologi/ssk, i noen tilfeller videre til avdeling for patologi/dnr. SSA har rutine med å sende alle prøver til DNR. Spesialprøver, som feks. til flowcytometri, molekulærgenetiske undersøkelser sendes til lab. på DNR. Billeddiagnostikk til stadiesetting (staging) utføres på alle 3 rtg-avdelinger på SSHF.

4 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 4 av 8 Behandlingen: Pasienter med Hodgkin lymfom, mediastinalt B celle lymfom, DLCL med høy IPI score (utbredt sykdom), pasienter, hvor høydose med autolog stamcellestøtte er en del av behandlingsopplegg (recidiv av spes. lymfomer, f.eks DLCL; aggressive T celle lymfomer,), eller non-myeloablativ stamcelletranplantasjon (yngre pasienter med CLL/FL) henvises primært til DNR, som tar behandlingsansvar, behandlingen skjer da i nært sammenarbeid med SSHF. Det fleste andre pasienter behandler lokalt på SSHF, ofte er behandling i.v. cellgift, som gis både på SSK/SSA og i noen begrenset omfang også på SSF. Strålebehandlingen med kurativt siktemål gis fortrinnsvis på DNR, evt. etter avtale på SFK. Palliativt strålebehandling gis lokalt på SFK. Oppfølging under behandlingen skjer på de hematologiske poliklinikker. Oppfølging/kontroll av ferdigbehandlete pasienter skjer for de fleste lokalt, hos de tilfeller, hvor DNR hadde hovedansvar for behandlingen, skjer noen kontroller også på DNR. Sammenarbeid med lindrende avdeling/lindrende team fungerer utmerket for vår pasientgruppe. Etter 5 år for Non-Hodgkin lymfom, 10 år for Hodgkin lymfom, avsluttes kontroller på SSHF, pasienten følges videre opp av fastlegen. 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet)

5 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 5 av 8 Overlevelse: Komplikasjoner ingen register Palliasjon ingen register, som gir opplysninger om antall pasienter hvor primært behandlingsmål var palliativt i utgangspunkt har de fleste mulighet for kurasjon, men comorbiditet er en begrensede faktor. Pasienttilfredshet ingen dokumentasjon, våre pasienter inngår i undersøkelser til SFK. Kommentar: Med økende antall av eldre pasienter med comorbiditet blir behov for ett lokalt pasientregister større, da disse pasienter ofte ikke kan behandles i henhold til retningslinjer. Retningslinjer er mest egnet for yngre/friske eldre, behandlingen av eldre pasienter på forkjellige sykehus er spes avh. av valgene til den enkle behandler. Samarbeid med geriater/geriatisk assessment vil bli en viktig hjørnesten her. 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Ofte oppsøker pasienter legen pga. forstørrede lymfeknuter, som kan være løkalisert flere steder på kroppen. Noen pasienter med spes. lymfomtyper må ses på/evt innlegges i avdeling samme dag pga symptomene/fare for organkomplikasjon. I utredningen er man avhengig av god og rask samarbeid både i henblikk biopsitaking og billeddiagnostikk, utredningen skjer ofte poliklinisk.

6 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 6 av 8 Ved lokalisasjon på hals henvises pasienten til ØNH, hvor ventetiden til dels er lang, ved kontakt med ansvarlig lege på ØNH ble det referert til en prioriteringsveileder fra 2009, hvor kul/kreft på halsen anbefales en utredning innen 4 uker. Ved første konsultasjon gjøres ofte en finnnålaspirasjon, som ved utredning av lymfom er utilstrekkelig, tildeling av ny time til biopsi fører til ytterlige forsinkelse. Ved lokalisasjon i aksiller/lysker henvises pasienten til kirurgisk poliklinikk, hvor ventetiden har vært svært varierende, 5-10 dager. Ved lokalisasjon i mediastinum/abdomen henvises pasienten til røntgenavdeling til UL/CT veiledet trucutbiopsi, ventetiden ofte opp til dager pga kapasitet på maskinen ved CT/UL, evt. pga mangel av intervensjonsradiolog. Biopsien ses på av spesialist i patologi på SSK, pga fremføring av prøver normal ventetid 3-4 dager, noen ganger lenger ved behov for spesialfarging/second opinion. Lymfompatologi er veldig spesialisert, og kompetansen på SSK personbundet og dermed sårbart. SSA sender til DNR med til dels lange ventetider på besvarelse, men forandrer antagelig denne praksisen og biopsiene vil også bli sendt til avd. for patologi SSK. Alle pasienter skal til staging med behov for CT collum/thorax/abdomen, også her har det vært lang venteliste både for bildetaking og beskrivelse, noen ganger kunne det gå opp til 14 dager ved SSK fra bestilling til ferdig beskrivelse av bildene tilgjenglig i DIPS. Henvisinger kommer så fra fastleger/ biopsitakende avdelinger, henvisning registreres samme dag, IKT system har så langt fungert godt. Henvisningen vurderes samme dag, senest andre dag etter mottak. Første konsultasjon med hematolog settes opp etter besvart biopsi(røntgendiagnostikk). Man har i alle årene unngått ny flaskehals/ventetid med å være fleksibelt i tildeling av polikliniske timer til tross for fulle poliklinikklister, det samme gjelder oppstart av behandling med cellgift på poliklinikken. Sykepleiertjensten er svært flexibelt i å kunne gi rask time til behandlingen. Tid fra 1. møte hematolog til start av behandlingen - 5 virkedager 1.5 Beskrivelse av effektivitet 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet 2.1 Kompetanse 4 hematologer på SSHF med kompetanse innen fagfelt lymfomer, 1 overlege er medlem av norsk lymfomgruppe, regelmessig deltagelse på kongresser med fokus på lymfomer, hospitering på f. eks. DNR.

7 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 7 av 8 Sykepleier på SFK, kreftpoliklinikken på SSF og SSA har god kompetanse i administering av cellgift og oppfølgning av pasientene under behandling. 2.2 Ressurstilgang 4 overleger, med vekst av den eldre befolkningen og økende innsidens av lymfomer på mellomlang sikt antagelig behov for en 5 overlegestilling. SSK: 2 fungerende CT, minst 2 intervensjonsradiologer til biopsitaking, samt kompetanse i onkologisk radiologi 2 MR, spes. for bruk ved myelomatose, hvor indikasjon er økende. Utdanne/ansette flere patologer med spesialkompetanse innen lymfomdiagnostikk. 2.3 Samhandling Styrkning av kompetanse hos fastleger, så at pasienter kan overføres tidl. enn i dag til kontroll. Pasienter vil få rask time på hematologisk poliklinikk ved behov. Fastleger må komme mer/tidligere inn i behandling/oppfølging av palliative/terminale pasienter, evt. i sammenarbeid med lindrende avdeling/team. 2.4 Organisering På sikt må organisasjon av hematologisk seksjon på SSHF vurderes, antagelig bedre resursutnyttelse med en felles sengepost, andre steder poliklinisk virksomhet med hematolog som konsulent for innlagte hematologiske pasienter. 3. Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner Resultat: Hardeste faktor for måling er overlevelse, 5år, ved økning av eldre pasienter som ikke kan behandles kurativt evt. 2/3 års overlevelse. SSHF må ta stilling til avdelingsinterne kvalitetsregistre for lymfomer, som burde prioriteres, et dårligere alternativ ville være å bruke kreftregister sine tall. Komplikasjoner: Neutropen feber under behandling, selv om dette er en kjent bivirkning av cellgift, men kan forebygges med medikamenter, død under behandling

8 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 8 av 8 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging Se behandlingslinje