Utmattelse i primærhelsetjenesten

Like dokumenter
Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene Utmattelse i sykdom og hverdag

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Hvordan utmattelse kan forstås

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Vedvarende utmattelse -

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Leve med kroniske smerter

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Livskvalitet og mestring

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

En kognitiv tilnærming til smerte

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Fysisk aktivitet og psykisk helse

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Del 1 Motivasjon og Mål

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Mentale strategier ved utmattelse og sykdom

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Mann 42, Trond - ukodet

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Fatigue ved revmatisk sykdom - årsak og behandling

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Stressmestring for person og organisasjon

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Avslutning og veien videre

Kontroll over grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Fibromyalgi og mikrotrening

Barn som pårørende fra lov til praksis

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Tre trinn til mental styrke

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

Depresjon BOKMÅL. Depression

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Klinisk kommunikasjon

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Gode råd til foreldre og foresatte

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Ungdommers opplevelser

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

En guide for samtaler med pårørende

Livsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Forberedelse til første samtale

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Kvernetanker som stjeler energi og forsterker søvnproblemer

Mestring og egenomsorg

Angst og bekymring ved sykdom

Velkommen til Introkurs

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Transkript:

1 Utmattelse

Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det andre mest vanlige symptomet vi oppsøker lege for Ti prosent presenterer utmattelse som symptom når de kommer til legen En til to prosent har betydelig utmattelse med funksjonstap (Chalder, 2007) 2

Vedvarende utmattelse Utmattelse som har vart 6 måneder eller mer Oppleves fysisk og/eller mentalt Utmattelse kan føre til depresjon, og depresjon kan gi utmattelse, men det er likevel to forskjellige tilstander 3

Plager mest forstås minst En overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi, og en følelse av utmattelse Bedres ikke nødvendigvis av søvn og hvile Et signal fra kroppen som ikke nødvendigvis har en beskyttende funksjon Et generelt symptom ved en rekke sykdommer 4

Utmattelse ved somatisk sykdom Kronisk utmattelsessyndrom/me Kreft Revmatisk inflammatorisk sykdom (leddgikt, Bekhterews sykdom, SLE, psoriasisartritt) Revmatisk ikke-inflammatoriske sykdommer (fibromyalgi, artrose) Mage-tarmsykdom (Chron, ulcerøs collit) Nevrologisk sykdom (MS, parkinson, slag) Stoffskiftesykdom (diabetes, hypotyreose) Hjerte-karsykdom Lungesykdom Hiv/Aids Psykiske lidelser Hepatitt C Kroniske søvnforstyrrelser 5

Pasienten Legene synes ikke å forstå hva fatigue er og de har lite å stille opp med, selv om det er noe som plager meg aller mest med sykdommen. Så jeg har sluttet å snakke om det når jeg er hos lege. 6

Legen Alt dette fokuset på utmattelse er uheldig. Jo mer vi snakker om det, dess mer utmattet blir pasienten. 7

Onde sirkler Årsaksforholdene er uavklarte Usynlig symptom Symptom som lett knyttes til person Å være vellykket er å være aktiv, å gjøre heller enn å være dekondisjon symptom 8 hvile

Onde sirkler Det var så godt endelig å ha krefter. Alt jeg fikk gjort den dagen følte Aktivitetsregulering meg som oppegående menneske og en helt vanlig mamma. Jeg kjente ikke slitenheten før jeg satte meg ned, og da kom den store skjelven. Fortsatt kjenner jeg meg totalt utmattet, er svimmel, vondt i hodet, som om noe er helt i ubalanse inni meg. Fatigue, sier du? Har liksom tenkt at det bare et ord Indre noen dialog bruker for å slippe å føle seg late, jeg. 9

Et sammensatt symptom Utvikles og opprettholdes i samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer Ingen lineær sammenheng mellom diagnose og utmattelse Diagnose har betydning for hvilke biologiske faktorer som bidrar til utmattelse Diagnose både direkte og indirekte betydning 10

Refleksjonsoppgave 1 Forestill deg at du får en kronisk sykdom der utmattelse er ett av symptomene. Hva er utfordringene for deg? 11

Utfordringen ved utmattelse Prioritere aktiviteter og balansere aktivitet og hvile Unngå å gi symptomet for mye oppmerksomhet Unngå å komme inn i onde sirkler 12

Behandling med dokumentert effekt Gradert treningsterapi (utholdenhetstrening) Kognitiv terapi (Mohr, 2010; Hewlett, 2011) Internettbaserte selvhjelpsprogrammer basert på kognitiv terapi (Moss-Morris, 2012) 13

Hvorfor kognitiv terapi? Å leve med utmattelse krever at du er god til å regulere aktivitetsnivået ditt Du må unngå å legge listen for høyt slik at du stadig forstrekker deg Du må unngå å legge listen for lavt, slik at du får for lite aktivitet, trening og impulser Symptomer er oppmerksomhetstyver, og du bør unngå at utmattelsen stjeler all din oppmerksomhet. 14

Hvorfor kognitiv terapi? Ved utmattelse bør du unngå å komme inn i onde sirkler og bli deprimert Bekymringer, tunge tanker og eller vonde følelser stjeler krefter Du trenger teknikker for å unngå at tankegods blir energityver, i tillegg til alle de andre energityvene som kommer av sykdommen Kognitiv terapi er et slikt verktøy det er ingen kur, men et verktøy for å hjelpe deg å håndtere utfordringene 15

Elementer i kognitiv terapi ved utmattelse 1. Sykdomsforståelse 2. Den kognitive diamanten 3. Et kart over hverdagen 4. Den indre dialogen 16

1. Sykdomsforståelse Hvordan opplever pasienten utmattelsen? Hvordan håndterer pasienten utmattelsen? Aktivitetsregulering Hvordan forstår pasienten (og legen) utmattelsen? 17

Sykdomsforståelse Årsak Årsakssammenhengen er viktig for: 1. Behandling 2. Egen sykdomsforståelse - indre dialog og atferd Utmattelsen skyldes leddgikten og det jeg trenger er den rette medisinen 18 Det er ingenting jeg selv kan gjøre

En biopsykososial forståelse Inflammasjon Leddstruktur Muskelstyrke Kondisjon Søvn Smerte Ernæring Biologiske faktorer Sammenhengen mellom tankerfølelser og handlinger -sykdomsforståelse -aktivitetsnivå -stress, angst, depresjon knyttet til Energityver dette mellom ørene 19 Livssituasjon og sosiale miljøfaktorer -familie, venner, bolig, arbeid, skole, økonomi -systemer, tjenester, lover og regler

Tverrfaglig kartlegging Medisinsk vurdering Kroppsfunksjon Psykisk funksjon Personlige faktorer Aktivitet og deltagelse Kontekstuelle forhold Kartleggingsverktøy: - VAS (RAID - Fatigue Questionnaire - Fatigue Severety Scale, 20

Biologiske faktorer ved revmatisk sykdom Inflammasjon kan ha en en direkte og indirekte virkning Økt produksjon av betennelsesfremmede cytokiner, protein i kroppens celler? Smerte, stivhet dårlig søvn fatigue Smerter, stivhet nedsatt funksjon fatigue Dekondisjon Anemi og dårlig ernæring Utmattelse har mest sammenheng med smerter, nedsatt fysisk funksjon og depresjon 21

Årsaker til utmattelse ved kreft Senvirkning av strålebehandling Cellegift Smerter og kvalme Høyere nivå av cytokiner For lavt inntak av mat og drikke Stress Studier viser at de som plages av søvnproblemer, bekymring, depressive plager og som har et pessimistisk sinnelag er mest utsatt 22

Andre biologiske faktorer Diabetes blodsukkernivå og senkomplikasjoner Hypotyreose kropp og hjerne går på sparebluss på grunn av lavt stoffskifte MS endringer i hjernen og/eller konsekvenser av sykdommen 23

Psykososiale faktorer Depresjon Bekymring og angst Uheldig aktivitetsmønster Sykdomsforståelse Belastninger i familie, jobb, livet Gamle belastninger i bagasjen 24

2. Introdusere den kognitive diamanten Du kan ikke velge bort symptomene dine, men du kan velge hva du vil tenke om dem, og hvor mye oppmerksomhet de skal få. Det kan gi deg mer følelse av kontroll, og å endre tanken kan fører til at også følelsene endrer seg. Vi påvirkes altså ikke bare av hvordan vi har det med kroppen, men også av hva vi tenker, føler og gjør. Denne Sammenhengen mellom kropp, tanke, følelse og atferd illustreres ofte med den «Den kognitive diamanten». 25

Den kognitive diamant. Kontekst Atferd hviler, trekker seg sosialt sykdom Kropp utmattet Person Følelser Oppgitt, motløs Jeg er så sliten og Tanker trenger å hvile 26

Den kognitive diamant. Kontekst Presser seg, Atferd ujevnt aktivitetsnivå Følelser Motløs, skamfull sykdom Person Kropp utmattet Det er slik jeg er, alltid Tanker sliten, sikkert lat 27

3. Et kart over hverdagen Registrere daglige aktiviteter og hvile Prioritere aktiviteter - Hva gir og tar krefter? Lage timeplan over ukens aktiviteter Legge inn faste hvilepauser I størst mulig grad følge planen uavhengig av form: Unngå at grad av utmattelse bestemmer, følge planen, hvile fordi det står på planen Gradvis økning Kartlegge tanker og følelser knyttet til aktivitet/hvile Diskutere søvn 28

Uheldige aktivitetsmønstre Full fart bråstopp, ujevnt aktivitetsmønster Legger lista for høyt Legger lista for lavt 29

Ujevnt aktivitetsmønster Frank 29 år, jobber som hovmester Inflammatorisk sykdom, optimalt behandlet, ingen sykdomsaktivitet Jobber ekstremt mye Sover ekstremt mye når han ikke jobber 30

For mye aktivitet Mia 25 år, jobber som lærer Nydiagnostisert inflammatorisk sykdom med sykdomsaktivitet Ikke optimalt medisinsk behandlet på grunn av ønske om barn Smerter og dårlig søvn Har alltid fått til det hun ønsker ved sin viljekraft Vil ikke la sykdom hindre henne Kjenner ikke etter signaler i kroppen 31

For lite aktivitet Hanne 37 år, uføretrygd og to barn Inflammatorisk sykdom, optimalt medisinsk behandlet Smerter, nedsatt funksjon, dekondisjon, anemi, søvnvansker, depresjon Bidrar til å forsterke utmattelse Orker ikke trene, får for lite impulser, sover mye om dagen 32

Loggbok og aktivitetsplan Registrere daglige aktiviteter og grad av utmattelse Prioritere gjøremål med og balanse mellom må-, bør- og har lyst til oppgaver Balanse mellom det som gir og det som stjeler krefter, og aktivitet og hvile 33

Hva gir og hva tar krefter Påfyll Energi 34 energityver

Refleksjonsoppgave 2 Hvis du var kronisk utmattet : Hvilke destruktive tanker ville du kunne få? Hva ville være gode støttetanker? 35

4. Den indre dialogen T: Når du har begrenset med krefter, er det så viktig ikke å sløse med dem du har. Det er lett å Validering forstå at du tenker at du er for sliten til å trene. Samtidig sier legen at trening er en måte å få mer energi på, og at det ikke er skadelig for deg å trene. La oss si at du har det som et mål begynne å trene, hvilke tanker vil hjelpe deg til å jobbe mot det målet? P: Neppe jeg-er-for-sliten-til-å-trene-tanken. 36

Hvilke tanker gir motivasjon? Jeg er så sliten, orker ikke trene Hold ut, bedre kondisjon gir mindre utmattelse motivasjon 37

ABC modellen Handlinger Avslutter trening Situasjon A Trener alene og blir sliten Tanker B Nå orker jeg ikke presse meg mer Følelser C Dårlig samvittighet Kroppsreaksjoner

ABC modellen et hjelpemiddel til å endre tankemønstre T: ABC skjema er et hjelpemiddel for å få tak i de tankene som hjelper deg til å nå målet du har om å få bedre kondisjon og mindre utmattelse Situasjonen i går var at du trente på tredemølla og ble veldig sliten. Husker du hvilke tanker som føyk gjennom hodet ditt? P: Jeg tenkte vel at dette holder jeg ikke ut, og hadde jeg vært hjemme, hadde jeg definitivt avsluttet og så hadde jeg fått dårlig samvittighet T: Akkurat la oss fylle det inn i skjema 39

ABC Situasjon Tanke Følelse Atferd Trener alene og blir veldig sliten - Nå orker jeg ikke presse meg mer Oppgitt Frustrert Avslutter treningen og får dårlig samvittighet 40

ABC modellen et hjelpemiddel til å endre tankemønstre T: Så hvis du trener på egen hånd, er det vanskelig å fortsette etter at du har blitt sliten, hvordan var det i går da du trente med fysioterapeuten? P: Jeg tenkte det samme, og i tillegg ble jeg irritert på den friskusen av en fysioterapeut, lett for henne å si liksom, men så tenkte jeg vel at jeg vil jo trene bort dette fettet rundt magen også. T: Så den tanken hjalp deg til å holde ut, du hørte mer på den tanken enn nå-orker-jeg-ikke-mer-tanken. Kan det være en støttetanke du kan ta frem når du trener på egen hånd også? 41

ABC Situasjon Tanke Følelse Atferd Trener på tredemølla med fysioterapeut og blir veldig sliten - Nå orker jeg ikke presse meg mer - Nå jobber blodet med å bli kvitt fettet Sta Fortsetter økten og føler seg veldig fornøyd 42

Tanker er bare tanker T: Så du hadde minst to tanker i hodet, og så valgte du å lytte til den som motiverte deg til å holde ut. Så bra! Og så fint at du ser at tanker er jo bare tanker, og noen er mer verdt å lytte til enn andre. Jobben nå er å samle på støttetanker som hjelper deg til å trene og la de andre tankene fare. Det er veldig naturlig at jeg-er-så-sliten-tanker kommer, for du er jo det, å presse seg slik krever mye mental styrke, du bruker akkurat de samme teknikkene som toppidrettsutøverne bruker, nemlig lytte til de tankene som motiverer dem. 43

Uhensiktsmessige tanker Å snakke til seg selv på en nedsettende måte og lite støttende måte: - selvkritisk, selvbebreidende - bekymre seg, katastrofetenke - gruble - demotiverende tanker - gi seg selv lite medfølelse og forståelse 44

Bekymring og grubling Tankeprosesser som forsterker smerte, tapper for energi, fører til onde sirkler og tar nåtiden fra oss. 45

Bekymring Hjernen er stilt inn på å skanne for alt som kan gå galt Oppmerksomheten rettes mot hva som kan gå galt i fremtiden Ond sirkel med overaktivering, unngåelse og angst 46

Teknikker mot bekymring Sortere bekymring hva kan jeg gjøre noe med og hva kan jeg ikke påvirke? Aksept innover fokus utover Bekymringsfrie soner Utsette bekymring 47

48 Ikke tenk på rosa elefanter!

Aksept innover fokus utover Å forsøke å unngå tanken, gjør at den kommer sterkere tilbake Bedre å akseptere at tanken kommer, pust og la den passere som en hvit sky på himmelen Jo mer du tenker at du ikke må tenke at du skal gå i kjelleren og slå hånden i murveggen, jo sterkere vil tanken komme. Men det er ikke farlig å ha tanken, det betyr ikke at du kommer til å gjøre det du tenker, det er avstand mellom tanken og handling. Aksepter at tanken kommer, det er ikke rart at den gjør det, men ikke dvel ved den. 49

Utsette bekymring bekymringsfrie soner En måte å ta kontroll over bekymring på og unngå at den invaderer hele tiden og på alle arenaer Når du merker at du begynner å bekymre deg, aksepter at bekymringen dukker opp, men henvis bekymringen til «kontortiden». 50

Teknikker mot grubling Distraksjon - avlede seg fra sitt eget tankegods gjennom aktivitet eller flytte oppmerksomheten bort på andre måter Distanse - vurdere sitt eget tankegods, disse tankene har jeg ikke godt av nå, det er bare tanker og ingen sannhet Diskusjon hva er sannsynligheten, og ville jeg tenkt dette om en god venn? 51

Den indre dialogen Systematisk trening på å utforske egne tanker og indre dialog Bruke støttetanker som en motvekt Hva er en mer motiverende, støttende og vennlig måte å tenke på? Aksept innover fokus utover Redusere tid til grubling og bekymring 52

53 Oppmerksomt nærvær

TITTEL ENDRES I TOPP-/BUNNTEKST Refleksjonsoppgave 3 Hva av det du har lært om kronisk utmattelse og tiltak ved utmattelse i dag, vil være nyttig å ta med seg inn i behandlingen ved din enhet? På hvilke måter kan du øke sannsynligheten for at denne kunnskapen blir implementert i praksis? 54

Referanser 55 Dures, E., Kitchen, K. & Almeida, C. (2012). They didn t tell us, the made us work it out ourselves. Patient perspectives of a cognitivebehavioral program for rheumatoid arthritis fatigue. Arthritis Care & Research, 64, 494 501. Hewlett, S., Knops, B. mfl. (2010). Reducing the impact of rheumatoid arthritis fatigue: a randomized controlled trial of cognitive behavioral therapy, Rheumatology, 49, 16. Mohr, D. (2010). The stress and mood management program for individuals with multiple sclerosis: Therapist guide. Oxford, UK: Oxford University Press. Sage, N., Sowden, M., Chorlton, E. mfl. (2008). Cognitive behavioral therapy for chronic illness and palliative care. Chichester: Willey. van Kessel, K., Moss-Morris, R., Willoughby, E. mfl. (20028). A randomized controlled trial of cognitive therapy for multiple sclerosis fatigue. Psycosom Med, 70, 205 213. White, P. D., Goldsmith, K. A., Johnson, A. L. mfl. (2011). Comparison of adaptive pacing therapy, cognitive behaviour therapy, graded exercise therapy, and specialist medical care for chronic fatigue syndrome (PACE): a randomised trial. Lancet, 377 (9768), 823 836.