Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 2



Like dokumenter
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Bypakke Nedre Glomma

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Byutvikling i knutepunkt

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Ski tettsted. BAKGRUNNSINFORMASJON til BOTSFOR-seminar april 2010

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Fillan Mobilitetsvurderinger

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

SKI FRA TETTSTED TIL BY

E18-korridoren i Asker

Informasjonsmøte om nye Ski stasjon. VELKOMMEN 7. februar 2012

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tempeområdet. Tempeområdet. Ulike løsningsprinsipp på infrastruktur. 8 november Side 1

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

Follobaneprosjektet - Ski

Oppstart av detaljreguleringsplan

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Majorstuen knutepunkt og sporområde

E18-korridoren i Asker

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Bybanen som byutvikler

Områderegulering for Konnerud sentrum

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Utforming av gater Transport i by Oslo

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Regionmøte Follo 26. april Nils Karbø

Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN MOBILITETSPLAN 6.

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Transkript:

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 2 FORORD 27. 28. april 2010 arrangerte Ski kommune og Statens vegvesen et idéseminar om fremtidens transportsystem i Ski tettsted. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Vegdirektoratets BOTSFORgruppe (nettverks-forum for planlegging av veger og gater i byer og tettsteder). Resultatene fra seminaret vil være grunnlag for utarbeiding av Ski kommunes nye kommuneplan 2011-22 og en egen kommunedelplan for Ski sentrum (sentrumsplan). Kommuneplanarbeidet skal forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted som svar på mulighetene som Follobanen gir, og for å møte utfordringene knyttet til den store befolkningsveksten som er ventet i Oslo og Akershus. Kontorbasert næringsvirksomhet nært togstasjonen og bymessig boligstruktur er sentrale stikkord for Skis utvikling. Kommuneplan og sentrumsplan skal avklare et veisystem og parkeringsløsninger som er tilpasset denne utviklingen. Gode løsninger for busstrafikk og gående/syklende er et overordnet mål. Foreliggende rapport presenterer bakgrunn og innspill fra seminaret. Arbeidsgruppenes bidrag er skrevet av en gruppesekretær (uthevet i presentasjonen av gruppene). Gruppenes kart-illustrasjoner er bearbeidet av Per Christian Stokke basert på skisser fra arbeidsgruppene. Rapporten er utarbeidet med en redaksjonskomitè som har bestått av :Grethe Salvesvold (Ski kommune), Njål Nore (Akershus fylkeskommune) og Per Christian Stokke (Statens vegvesen) Rapporten er sammenstilt av Norsam AS. Oslo, 15.06.2010 Botsfor BOTFOR er en forkortelse for By og tettstedsforum Statens vegvesens nettverksforum for planlegging og utforming av veger og gater i byer og tettsteder. Nettverksforumet ble etablert i 2002 for å utvikle dette fagområdet, samt å bygge opp/ styrke etatens kompetanse. Problemstillingene med hensyn til planlegging av transportårer i by er generelle, og premissene for slik planlegging er til dels ukjent. Veier og gater er, og har alltid vært, den viktigste generatoren for by- og tettstedsutvikling. BOTSFOR er etablert for å skape samarbeid, koordinering og nettverksbygging, og skal dessuten: drive med kunnskapsformidling formidle erfaringer fra praktisk planlegging i regionene være forskningsrettet etablere samarbeid mellom andre kompetanseenheter i etaten, primært ressursenhetene samt kompetansesenteret i Trondheim etablere samspill med eksterne etater og institusjoner, primært NTNU og UMB etablere samarbeid / samordning med det som skjer i regi av andre relevante prosjekter, f eks etatsprosjektet "Transport i by" og Miljøvennlig bytransport En faglig ekspertgruppe inngår i nettverket og har kompetanse fra Statens vegvesen, andre statlige etater, bykommuner, lærerinstitusjoner (AHO, NTNU, UMB og Chalmers) samt representanter fra frittstående konsulentfirmaer. Ekspertgruppen benyttes etter behov i for eksempel idéseminarer. Idéseminarer er kun én del av virkeområdet til BOTSFOR, men er utvilsomt de arrangementene som har fått mest omtale og oppmerksomhet. Forumet har til nå gjennomført 14 idéseminarer (Arendal, Narvik, Ålesund, Oslo (Bogstadveien), Larvik, Fredrikstad, Elverum, Tromsø, Trondheim, Førde, Lillehammer, Sandvika, Sogndal og Ski). Idéseminarene ble initiert for å sette fokus på planleggingens innledende fase der prosessen føres med utgangspunkt i en felles forståelse av målsetting og utfordringer mellom de ulike aktører.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 3 INNHOLD 1. SAMMEDRAG... 4 2. PLANOMRÅDET... 5 3. SEMINAR 27-28 APRIL 2010... 8 4. BAKGRUNNSINFORMASJON... 9 4.1 Bosatte og ansatte... 9 4.2 Jernbane... 9 4.3 Bussruter... 10 4.4 Veger og trafikk... 11 4.5 Gang- / sykkelveger... 12 4.6 Trafikk - hovedtrekk... 12 4.7 Parkering... 13 5. UTFORDRINGER... 14 5.1 Utfordringer knyttet til utvikling- og organisering av sentrumskjernen ( fra tettsted til by )... 14 5.2 Utfordringer knyttet til fremtidig vekst utenom sentrumskjernen med tilpasset løsning for transport-systemet inn mot og gjennom Ski sentrum.... 14 6. BEFARING I SKI SENTRUM... 15 7. GRUPPENES BIDRAG... 17 7.1 Gruppe 1... 17 7.2 Gruppe 2... 19 7.3 Gruppe 3... 22 7.4 Gruppe 4... 25 7.5 Gruppe 5... 28 7.6 Gruppe 6... 31 7.7 Gjennomføring av seminaret... 35 8. SAMMENSTILLING... 36 8.1 Byutvikling og arealbruk... 36 8.2 Transport / infrastruktur... 36 8.3 Prosess... 36 8.4 Tiltak... 37 Side Vedlegg : Brev fra Peter Butenschøn

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 4 1. SAMMEDRAG 27. 28. april 2010 arrangerte Ski kommune og Statens vegvesen et idéseminar om fremtidens transportsystem i Ski tettsted. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Vegdirektoratets BOTSFOR-gruppe (nettverks-forum for planlegging av veger og gater i byer og tettsteder). Gjennom seminaret og gruppearbeidene har det framkommet mange ulike kreative innspill til Ski kommunes nye kommuneplan 2011-22 og en egen kommunedelplan for Ski sentrum (sentrumsplan). Innspillene har også mange fellestrekk, de viktigste er listet opp i det etterfølgende med gruppering i 3 hovedtemaer : Byutvikling og arealbruk Utvikle et tettere sentrumsområde med et variert bolig- og næringstilbud Sentrumsviklingen skal avgrenses mot kulturlandskapet Sentrumsutvikling på begge sider av jernbanen, særlig er det et stort potensial på vestsiden. Sentrumsutvikling sør for Ski storsenter Handelstilbudet må orienteres mot gatene Dempe jernbanenes barrierevirkning Utvikle et sentral kollektivknutepunkt / reisesenter Utvikle gode torg og møteplasser i sentrumsområdet Utvikle grønne akser nord-sør og øst-vest gjennom sentrumsområdet Omlokalisering av skoler / utvikle et kunnskapskvartal Transport / infrastruktur Prioritering av kollektivtrafikk og myke trafikanter i sentrumsområdet Styrke sykkelvegnettet mellom sentrum og omkringliggende boligområder Utvikle et vegnett utenfor sentrum som gjør det mulig å begrense bilbruk i sentrum Føre fv. 152 i Vestveien Gateutforming i sentrumsområdet / lav kjørehastighet for biltrafikk Etablere et sentralt reisetorg med gateterminal i Jernbaneveien Utvikle lokale og regionale pendelruter for busser med holdeplass ved reisetorget Lokalisere en stor del av sentrumsparkeringen i randsonen av sentrumskjernen Flere forbindelser på tvers av jernbanen, særlig aksen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien Flere innganger til stasjonen / undergang ved stasjonen må ha stor bredde Etablere parkeringsanlegg i ytterkant av sentrumsområdet og begrense bilparkering i sentrumsgatene Prosess Helhetlig plan for sentrumsutvikling og jernbane / stasjon Avklare overordnede prinsipper før lokale detaljer Invitere både offentlige og private aktører til et forpliktende samarbeid

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 5 2. PLANOMRÅDET Ski er handels-, nærings- og kommunikasjonssenteret i Follo. I Ski sentrum finnes lokalsykehus og flere statlige kontorer som styrker kommunens posisjon som regionsenter. Europaveiene E 6 og E 18 går begge gjennom kommunen, samt hovedjernbanen fra Oslo videre til Østfold og kontinentet. Et planlagt nytt dobbeltspor vil redusere togreisen til og fra Oslo til 11 minutter. Ski kommune er den mest folkerike og sentrale kommunen i Follo i Akershus fylke. Den grenser mot Oslo i nord. Ski kommune har ca. 28 000 innbyggere, mens det bor ca. 118 000 mennesker i hele Follo. Ski sentrum har et stort potensial for byutvikling og er kanskje det stedet i Akershus som kommer til å oppleve de største forandringer neste 10-20 årene. Når Follobanen er ferdig får stedet et kommunikasjonsmessig løft med hyppige togavganger og en svært god regional tilgjengelighet i forhold til Oslo, Østfold og store deler av Akershus. Ski kommune er i gang med kommuneplanrullering. Ny kommuneplan skal forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted som svar på mulighetene som Follobanen gir, og for å møte utfordringene knyttet til den store befolkningsveksten som er ventet i Oslo og Akershus. Lokalisering av Ski tettsted

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 6 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Kartutsnitt av sentrumsområdet

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 7 Ski sentrum med Ski stasjon (Bilde : Ski kommune / Mapaid) Ski sentrum med Ski Storsenter og Ski stasjon (Bilde : Ski kommune / Mapaid)

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 8 3. SEMINAR 27-28 APRIL 2010 Program - Fremtidens transportsystem i Ski tettsted Sted: Thon Hotel Ski Dato: 27. og 28. april 2010 Prosessledere: Astri Taklo og Harald Rapp Nilsen, Statens vegvesen Arrangørgruppe: Ski kommune Akershus fylkeskommune Jernbaneverket Statens vegvesen Region øst Botsfor (By- og tettstedsforum) Tirsdag 27. april 09.30 Registrering/kaffe 10.00 Åpning - Ordfører Georg Stub, Ski kommune 10.05 Derfor er Botsfor viktig akkurat nå - Grethe Salvesvold, Ski kommune 10.15 Hva er Botsfor? - Einar Lillebye, Vegdirektoratet 10.20 Orientering om arbeidsform og etablering av grupper - Astri Taklo og Harald Rapp Nilsen 10.40 Befaring og lunsj 13.10 Gruppene beskriver hva de har sett på befaringen 14.00 Pause 14.10 Transportsystem i Ski sentrum, status og utfordringer -Anton Bakken 14.50 Pause 15.00 Gruppeoppgave 1 - Hvilke kvaliteter skal kjennetegne Ski i 2050? 15.50 Innlegg - Anders Hagson, Chalmers Tekniska Högskola 16.10 Gruppeoppgave 2 - Problemstillinger / de største utfordringene 17.10 Pause m/ kaffe 17.20 Gruppeoppgave 3A - Hvilke konkrete behov / utfordringer må løses? 18.00 Slutt for dagen 18.00 Aperitiff 18.30 Middag, Thon Hotel Ski Onsdag 28. april 08.30 Bygeografiske trender - Per Gunnar Røe, UiO (utgikk) 09.00 Gruppeoppgave 3A fortsetter 10.00 Pause m/ kaffe 10.20 Nye bytransporttrender - Einar Lillebye, Vegdirektoratet 10.30 Gruppeoppgave 3B - Videre utvikling av løsninger 11.30 Lunsj 12.30 Gruppeoppgave 4 - Prioritering av løsninger med grunnlag i visjoner 13.30 Idèdugnad oppsummering 14.00 Informasjon om prosessen videre 14.15 Slutt for dagen

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 9 4. BAKGRUNNSINFORMASJON 4.1 Bosatte og ansatte Sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser og bygging av Follobanen (ferdig 2018) gir Follo både utfordringer og muligheter. Follorådets føringer for areal- og transportutviklingen sier at Follo skal legge til rette for inntil 40.000 nye innbyggere frem mot 2025, og at 75% av befolkningsveksten skal søkes lokalisert til tettsteder med jernbane. Det er mellom 3800 og 4300 ansatte i Ski sentrum. Av de anslåtte arbeidsplassene har Ski storsenter over 1.400. Det er vanskelig å anslå hvor stor veksten vil bli, men 5 000 nye kontorarbeidsplasser innen år 2030 er et forsiktig anslag. 4.2 Jernbane Ny Follobane i 2018 flere tog, raskere tog og større punktlighet Østfoldbanen og Østre linje føres sammen på Ski stasjon. Ski stasjon har nær 4 000 påstigende passasjerer pr dag, ca 650 P-plasser for bil (70 % belegg) og ca 410 P-plasser for sykkel (85 % belegg i sommerhalvåret). Med Follobanen etableres et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Dermed økes antallet spor på strekningen fra to til fire. Follobanen gis høyhastighetsstandard, mens Østfoldbanen reserveres for lokaltogtrafikk. Tilbudet blir bedre for både lokaltog og regiontog. Kapasiteten for godstog flerdobles. Reisetiden med raskeste tog fra Ski til Oslo reduseres fra 22 minutter til 11 minutter. Fire spor gir muligheten for effektiv trafikkavvikling, også ved uforutsette hendelser. Planlagt byggestart for Follobanen er 2013 med ferdigstilling 2018. Gitt vedtatt mål i Oslo og Akershus om å løse det vesentlige av transportveksten gjennom kollektivsystemet, må det tas høyde for at et regionalt knutepunkt som Ski stasjon vil få dobbelt så mange påstigende passasjerer i år 2030. Samspill mellom Østfoldbanen og Follobanen (Illustrasjon : Jernbenverket) Nye Ski stasjon Som del av Follobanen skal Ski stasjon utvides til seks spor og ny midtplattform. Alle plattformer heves og forlenges. Tilgjengelighet, adkomstforhold og omstigning inne på stasjonsområdet forbedres. Den regulerte løsningen for nordre del av stasjonsområdet forutsetter vesentlig heving av Norbyveien bro (ny bro). Dette gir store utfordringer så vel vegteknisk som byplanmessig. Det pågår en kvalitetssikring av denne delen av stasjonsplanen, inkl. utredning av alternative løsninger. Full utbygging av Ski stasjon kan skje når grensesnittet mot dobbeltsporet er avklart, men forberedende arbeider starter mai 2010 og bygging av vendespor har forventet oppstart 1. kvartal 2011. Ski stasjon planlegges ferdigstilt i 2016

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 10 Illustrasjonen av ny Ski stasjon er basert på vedtatt reguleringsplan 4.3 Bussruter Det er to hovedbusslinjer som trafikkerer Ski i dag. Linje 905 er en pendel som betjener strekningene 1. Tusenfryd Vintebro Nordby Nordbyveien Ski Bussterminal og strekningen 2. Ski Bussterminal Siggerud Sværsvann. Strekning 1 kjøres med 30 min rute mesteparten av driftsdøgnet, unntatt sen kveld og søndager. Linje 906 er en pendellinje som kjører strekningen Dyrløkke (Drøbak) Fv152 Ås Fv152 Holstad Ski Langhus Vevelstad stasjon Bøleråsen. Linjen kjøres med 30 min rute store deler av døgnet, unntatt etter kl. 20 og på søndager hvor det kjøres timesrute. ørselen. Linje 963 (563) kjører strekningen Ski Kråkstad Bjastad ( - Mysen) og er i hovedsak en matebuss til TIMEkspressen I tillegg kjøres en rekke servicelinjer i Ski. Dagens bussruter

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 11 4.4 Veger og trafikk Pr. 1.1.2010 ble tidligere Rv152 og Rv154 omklassifisert til Fv152 og Fv154. Dagens hovedveger Døgntrafikk (ÅDT) på dagens hovedvegnett (Kilde : Nasjonal vegdatabank)

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 12 Omlegging av Fv. 152 fra nord (Langhusveien) ble planlagt på 1980-tallet, men er fortsatt ikke gjennomført. I gjeldende kommuneplan er Fv. 152 vist med en nord-syd forbindelse i tunnel under Fv 154 som en forlengelse av Skoleveien. Traseforslaget bygger på en hovedplan fra 1985. Fv 152 er utpekt som en viktig intern transportåre i Follo (Follorådet 2003). Føringen av hovedvegen inn til og gjennom Ski er ett av områdene som trenger mer detaljerte studier. Dagens løsning gir for stor trafikk i enkelte veger i sentrum. Sanderveien har i dag en trafikkbelastning over det vegstandard og hensynet til omgivelsene tilsier. Trafikken i Jernbaneveien er også for stor til at kommunen kan gjennomføre en ønsket ombygging av vegen til bygate med vekt på miljø og kollektivtrafikk. 4.5 Gang- / sykkelveger Økt tilrettelegging for gående og syklende vil bli tillagt stor vekt i Ski kommunes videre planarbeider. Ski er med i nasjonalt nettverk av sykkelbyer, og har forutsetninger for langt høyere andel gående og syklende enn i dag. Eksisterende (rød strek) og planlagte (svart, stiplet strek) føringer for gangog sykkeltrafikk 4.6 Trafikk - hovedtrekk Fra transportanalysemodellen er det tatt ut egne data for biltrafikken i studieområdet. Biltrafikken er delt opp i 3 komponenter : Interne turer Til/fra-turer Turer med start og endepunkt i studieområdet Turer med start eller endepunkt i studieområdet Gjennomkjøring Turer med start og endepunkt utenfor studieområdet Dagens biltrafikk viser følgende hovedtrekk : Til/fra-trafikken utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet Gjennomkjøringstrafikken er liten og utgjør 8% av totaltrafikken i studieområdet Prognosen for 2030 viser følgende hovedtrekk : Biltrafikken i studieområdet øker med ca. 50% Til/fra-trafikken øker mest og utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet Gjennomkjøringstrafikken øker minst og utgjør 5% av totaltrafikken i studieområdet

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 13 Biltrafikk i studieområdet 2009 / 2030 Fordeling på eksterne soner Til/fra-trafikken utgjør 3/4 av biltrafikken i studieområdet. I dagens situasjon fordeles nærmere 60% av biltrafikken langs Fv152 mot nord og sør. I prognosen for 2030 vil 55% av biltrafikken fordeles via Fv152. Til / fra - biltrafikk 2009 / 2030 fordelt på eksterne soner Bilturer gjennom studieområdet Gjennomkjøringstrafikken utgjør bare 6-8% av totaltrafikken i studieområdet. Gjennomkjøringstrafikken er størst mellom Fv152-nord og Fv154-øst. 4.7 Parkering I sentrumsområdet er det til sammen ca. 3 200 tilgjengelige parkeringsplasser Kommunale plasser Parkering ved Ski stasjon Private parkeringshus Private plasser (markparkering) Sum 408 plasser 598 plasser 1 900 plasser 269 plasser 3 175 plasser Gjennomkjøringstrafikk i 2009 Ca. 1 350 av plassene i parkeringshus ligger ved Ski Storsenter. Parkeringsplassene i Ski sentrum har varierende reguleringer av parkeringstid og parkeringsavgift. Lokalisering og kapasitet på parkeringsplasser

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 14 5. UTFORDRINGER Ski kommune har formulert de viktigste utfordringene i og utenfor sentrumskjernen i Ski. 5.1 Utfordringer knyttet til utvikling- og organisering av sentrumskjernen ( fra tettsted til by ) Gi rom for vekst i handel, service og byboliger. Gi rom for nye kontorarbeidsplasser (anslagsvis 5 000). Utvikle gode byrom og binde sammen byen på tvers av jernbanen. Utvikle gode transportårer for gående og syklende Peke ut gode transportårer for buss i sentrum Utvikle en gatestruktur, et veisystem og løsning for parkering av biler som skjermer livet i byen for biltrafikk. Sentrumskjernen i Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) 5.2 Utfordringer knyttet til fremtidig vekst utenom sentrumskjernen med tilpasset løsning for transport-systemet inn mot og gjennom Ski sentrum. Gi rom for en langsiktig vekst av boliger Næringslokalisering, spesielt handel med plasskrevende varer Hva skal være premissgivende bussakser inn mot Ski sentrum/ski stasjon? Løsning for gående og syklende fra boligområder, skoler m.m. Utvikle et lokalt hovedveisystem som løser biltrafikk til/fra- og forbi sentrum. Prinsipper for lokalisering av offentlige virksomheter.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 15 Områder sør og vest for sentrumskjernen Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) Områder nord og vest for sentrumskjernen Ski (Bilde : Ski kommune / Mapaid) 6. BEFARING I SKI SENTRUM Etter befaring i Ski sentrum ble seminardeltagerne inndel i homogene grupper for å diskutere sine inntrykk fra befaringen. Dette er stikkordsmessig oppsummert på neste side.

- Potensial! Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 16 Kommuneadministrasjon: - trafikk over alt - lite homogent, mangel på helhet - mange hull - forbedringspotensial - Ski stasjon nord uløst - Lite grønt - Mye åpne plasser - Mange parkeringsplasser - mursteinsby - Jernbanen som barriere - På vei til noe nytt Kollektivtransport: - Romopplevelse - Glissent - Parkering - Mye grått - Rotete trafikkbilde - Gate vs vei!? Samferdselsetater / fylkeskommunen: - Mye plass! - Kjedelige og stengte fasader - Flest aktiviteter og mennesker v/jernbanen og storsenteret - Rotete arkitektur/bystruktur, men stort potensial - Få gode uteplasser - Udefinert arealbruk i sentrum selvgrodd - Rufsete - Mye trafikk/biler Næring/kommune: - tilfeldig - mye markparkering - mye store plasser, også rundt stasjonen - mye belegningsstein - kjempestort utbyggingspotensial - mye tilfeldighet rundt et gammelt skjellett (byplan 1974) - god biltilgjengelighet, bilen tar for stor plass - lite attraktivt for barn og ungdom ingenting som frister til å stoppe opp (det samme gjelder for eldre) - stort fortettingspotensial - savner sammenhengende grøntstruktur - savner et JERNBANETORG - masse muligheter, stort potensial med kundestrømmen til storsenteret - suppler storsenteret - lur kundene ut i sentrum - hvor er sentrum/hvor skal sentrum være? - savner vann/fontener BOTSFOR - få menneskene ut i gatene - by med veier og rundkjøringer, uten gater - jernbanen blir en enda sterkere barriere - nesten uendelig mange lønnsomme byggeprosjekter - Ski torg må være ekstremt lett å fikse! - Ski må bestemme seg: forvokst bygdesenter eller by - storsenteret spiser aktivitet fra bygatene - mange store tomter med lav utnyttelse Politikerne: - for mye parkering på bakkeplan - stort potensial for fortetting - to underganger under jernbanen, en av dem til gågata - flere forbindelser over jernbanen syd? - Parkering under nedre torg - Mer grønt - Skøytebane - Bilfri Jernbanevei - Rotete bybilde - Sikre gode gang- og sykkeltraseer - Narrer vi oss selv ved å tro på FV 152 i tunnel under raet? - Forlengelse av Vestveien - Trygge skoleveier

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 17 7. GRUPPENES BIDRAG 7.1 Gruppe 1 Gruppen besto av Stig Fjeldstad Elin Børrud Trygve Johansen Amund Kjernli Olav Moen Anders Såheim Jernbaneverket Botsfor / alt arkitektur / UMB Ski kommune, administrasjon Ski formannskap Ruter AS Birkelunden Investeringsselskap AS Viktige elementer Stasjon på/under spor Redusert bilbruk ved redusert parkering og framkommelighet (sykkelprioritet) Attraksjon på vestsida (Bad?) Vei-/gatestruktur integrert på tvers av banen Park, hage, plasser, oase

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 18 Referat fra gruppediskusjoner. Innhold forslaget Det var enighet i gruppen om at jernbanen som ryggrad er et viktig element i Ski, både når det gjelder infrastruktur og identitet. Samtidig har jernbanen en klar barriereeffekt, som forsterkes av store ubeygde arealer i det nærliggende området. Det er ønskelig å oppnå rom for tiltak som utvikler kollektive transportløsninger, og Jernbaneveien ble tidlig identifisert som et interessant punkt. Samtidig avdekket befaring og kartstudier at det kan være ønskelig å ivareta og styrke bestemte linjer i Ski sentrum. Vi har derfor konsentrert oss om å identifisere eksisterende og fremtidige kommunikasjonslinjer. Dette gir svaret på de utfordringer det er nødvendig å løse. Slike linjer kan både være visuelle og funksjonelle, ofte kombinert. Vi registrerte Idrettsveien som en siktakse. Den inkluderer rådhusplassen, jernbanen og den nye kirken, alle regnet som viktige orienteringspunkter i Ski. Det er etter gruppens syn behov for å aktivisere disse aksene. Dagens gatenett på østsiden av sentrum anses å ha en bymessig kvalitet som kan forsterkes. Dersom fremtidig aktivitet i Ski skal konsentreres til områder nær jernbanen er det behov for å ta i bruk så mye som mulig av disse områdene. Både dagens jernbaneareal og de nærmeste områdene må tas i bruk. Ski må også bidra til å løse nasjonale utfordringer, jevnfør beliggenheten på en viktig akse mot Østfold og utlandet. Det betyr at Ski stasjon er et element i en nasjonal satsing. Mange vil hevde at dette umuliggjør videre utvikling og gjør at jernbanen som barriere blir styrket. Det er interessant å arbeide videre med løsninger for stasjonsområdet som gjør at området oppfattes som en overgangsmulighet i seg selv. Dette gjør at man kan oppnå en aktivisering både av stasjonsområdet og byområdene på begge sider. I takt med videre byutvikling i Ski må nye kommunikasjonsårer fastsettes. Disse må underbygge en utvikling som ikke nødvendigvis er startet på det nåværende tidspunkt. Det er ikke tatt eksakt stilling til plassering og løsning. Det fremstår imidlertid som sentralt at kommunikasjonsårene ikke er rene kryssinger i tradisjonell forstand, men at de aktiviseres som byrom. Disse nye kommunikasjonsårene bidrar til å trekke østog vestsiden nærmere hverandre, og girer begge sidene for vekst. Bussterminal under togsporene kan være et element i dette for å samle knutepunktsfunksjonene. Østsiden, dagens sentrum kan benyttes som muskel for å starte en mer bymessig utvikling på vestsiden. Gruppen har derfor kommet til at dersom kryssingssituasjonene blir aktivisert/programmert som byrom vil jernbanen oppfattes som porøs, og barriereeffekten reduseres. Det er for øvrig notert et behov for å menneskeliggjøre byen med mykere materialbruk, utforming og trafikksystem. Prosess Tilnærmingen i slike prosesser bør bestå i å gå bredt ut i problembeskrivelsen. Det er imidlertid vanskelig å tegne ut komplette byplaner, og det er hensiktsmessig å arbeide med mer avgrensede deler. På dette stadiet anbefales det at en ser på prinsipper for løsning uten at det tas stilling til detaljer. I løpet av prosessen har det derfor vært viktig å sortere ut løsbare kontra ikke-løsbare faktorer. Det antas som sannsynlig at ideer kan modnes, slik at realismen øker over tid. Det har vært arbeidet med ulike prinsipper, men det viste seg ofte enklere å forlate detaljnivåer og snakke om f eks kryssingsbelter uten å ta detaljert stilling til løsning eller plassering. Det har helt klart vært stilt spørsmål ved disse prinsippene, delvis fordi Ski stasjon i nær fremtid skal bygges om slik at flere faste strukturer er i ferd med å etableres. Det er også stilt spørsmål ved realismen ettersom tiltakene vurderes å medføre svært høye kostnader. Det er også antatt at koordineringsbehovet mellom forvaltningsnivåer og andre aktører er så stort at det er tvil om hvorvidt dagens styrings- og beslutningssystemer kan håndtere denne oppgaven.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 19 7.2 Gruppe 2 Gruppen besto av Mariann Tveter Ski næringsråd Anita Myrmæl Ski kommune, administrasjon Janette Brask Jernbaneverket Arvid Herland Ski formannskap Richard Malinowski Ski kommune, administrasjon Einar Lillebye Botsfor / Vegdirektoratet / UMB Viktige elementer Definere indre sentrum (etterspør mennesketrafikk) Ytre ring syd Sykkel- og gangakser Nisjebedrifter i sentrum Parkeringspolitikk

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 20 Gruppens visjon er at Ski sentrum skal utvikles med flere åpne møteplasser og at utviklingen skal være bærekraftig både miljømessig, sosialt og økonomisk. For å oppnå dette ble gruppen enige om flere forslag: Kraftig redusert biltrafikk i sentrum Oppnås bl.a. ved å bygge mer sammenhengende ytre ringvei: I sør ny vei i tunell under Ellingsrud mellom Søndre tverrvei og Drømtorp, der trafikk som skal til Drømtorp og Ellingsrud dermed ledes utenom Åsveien og Skorhaugundergangen der den er en belastning i dag. I nord kan Vestveien fortsette i tunell under Holen og komme ut på Langhusveien for å avlaste Kirkeveien. Stenge Jerbaneveien for vanlig trafikk. Kollektivtrafikk kan tillates, ev. omgjøres til en vrimlegate for gående, syklende og kjørende med buss og taxi. Fjerne P-plasser i sentrum og heller legge disse utenfor sentrum, men med gang- eller sykkelavstand til sentrum. Matebusser mulig. Ski skole og u.skole flyttes til Ski sørvest fordi storparten av barna kommer fra Finstad/Hebekk/Ellingsrud. Mer sosialt i sentrum Bygge ny gangbro over jernbanen som munner ut ved nytt torg ved inngangen til Idrettveien. Idr.veien fortsetter i gågate til Rådhusplassen. På nedre torg lages vannspeil som blir skøyteis som trekker barn og unge vinterstid. Tilrettelegge for næringsvirksomhet i sentrum. Oppnås ved Å bygge kontorlokaler på begge sider av stasjonen. Tilrettelegge for smånæring (gjerne håndtverk) i sentrumsbyggene rundt gågatene og torgene. Varelevering må være mulig. Mer grønt Sammenhengende nord/sør-akse fra Waldemarhøy ned mot Skorhaugundergangen. Viktig med visuelt vakker innfart til sentrum, særlig fra sør. Skorhaugåsen bevares som bypark. Utvidet sentrum i langt perspektiv Bygge ut Drømtorp til opplevelsesenter med bl.a. badeanlegg, riksanlegg for idrett, og tilrettelegge for allidretten. Oppgradere Idrettsveien til sammenhengende paradegate fra det nye jernbanetorget og opp til Drømtorp. Hvilke diskusjoner har vært underveis i gruppearbeidet? Det ble diskusjon om parkering på Ski storsenter er forenlig med mer bilfritt sentrum, og om bilbasert innfart hit er hensiktsmessig i langt tidsperspektiv. Spørsmålet var bl.a. hvor langt voksne med små barn er villige til å gå for å handle. Gruppa diskuterte viktigheten av å definere gradering av ulike veger i sentrum og hvor sentrums grenser er. Videre diskutert vi også at Vestvegen bør få en tydeligere grense som en ytre gate i sentrum. Gruppa var også innom det å legge langsgående bussholdeplasser i Jernbanevegen til erstatning for bussterminal på østsiden. Kommunens særlige ansvar for byrom

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 21 Hvor har det vært uenigheter? Det var noe uenighet om økonomi var det viktigste å prioritere under begrepet bærekraftig utvikling. Det ble ikke konkludert på hvor bilfritt sentrum bør være. Det var også noe uenighet om hvordan oppgavene vi fikk tildelt skulle forstås og løses der og da. Hvilke forslag (som bør nevnes) har blitt forkastet? Å grave opp Finstadbekken for å få frem vann ved transformasjon av sentrum sør nådde ikke opp på lista over prioriterte tiltak.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 22 7.3 Gruppe 3 Gruppen besto av Lise-Lotte Bjarnadottir Statens vegvesen Anton Bakken Botsfor / Norsam AS Karina Holm Thorvaldsen Botsfor / COWI Njål Nore Akershus fylkeskommune Tom Granquist Akershus fylkeskommune Terje Sten Vegem Jernbaneverket Erik Hovden Ski kommune, administrasjon Tor Saghaug ROM eiendom Viktige elementer Bryt barrierer Kompakt sentrum på begge sider av jernbanen P-hus rundt sentrum med samordna parkeringspolitikk Noen gode møteplasser med reisetorget i origo Reisetorget må ligge helt sentralt Lokale og regionale busspendlere i gateterminal

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 23 Første inntrykk av Ski: Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for fortetting med en mer definert bystruktur. Mange av fasadene oppleves stengte og som om de vender ryggen til. Det finnes få gode uteplasser/møteplasser uten trafikk. Veien/ bilen tar for mye plass og skaper hinder. Det er mest aktivitet imellom jernbanestasjonen og Ski storsenter. Jernbanen er pulsen men også den største barrieren. Første motto: Bryt barrieren. Det er viktig å få til gode forbindelser over jernbanen, det ble sagt: hvis vi ikke får satt påler ned nå er toget gått. Barrieren skulle brytes med lameller over jernbanen enten som overganger eller underganger. La folket og det grønne vandre over og under jernbanen, skap trivelige rom med funksjoner under og imellom overgangen. Overgangene kan utnytte terrenghøyden på vestsiden og gå gradvis i terreng eller inn i 2 etasje på et bygg på østsiden. Ta bort parkeringen på østsiden av Jernbaneveien mellom Torgveien og Idrettsveien. Da blir det mer plass til overgang og uterom. Undergangene bør lages brede og med en tilleggsfunksjon for eks. sykkelparkering. For å få til grunnlaget for overgangene må det fortettes ved stasjonen og pendelparkeringen legges i underetasje på bygg som kobles til overgangene. Her er det muligheter for nye arbeidsplasser / kontorer. Deretter ble mottoet omformet til Tett og helhetlig byutvikling, ved et effektivt kollektivknutepunkt. Her er det tre punkter som er viktig å ha fokus på: Prosessen er et hinder da det er press på framdrift for jernbanen. Reguleringsplanen til jernbaneverket må ikke stenge for byutvikling i en senere prosess. Det må være en åpen prosess som invitere til utvikling. Få med næring og folk som vil investere men vær kresne og sett premisser. Byutvikling med mest intensitet i nærhet av jernbaneknutepunktet (origo). Jernbanen til Mysen planlegges å følge sporet til Moss lenger, for så å svinge av mot øst. Det gir plass til en mer helhetlig utvikling sør for Ski storsenter og tar trafikkproppen ved jernbaneundergangen. Det frigir mer plass til Kjeppestadveien og muligheter til å utvikle sentrumsnære boligområder, på begge sider av veien, som blir matet med buss.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 24 Transport/trafikkplanlegging. De sentrumsnære veiene bør bli til gater med flere overganger og gatekvaliteter. Kollektivknutepunktet bør reindyrkes med gateholdeplasser i nærhet til jernbanen (i dag går folk av bussen ved taxiskuren, ikke ved busstasjonen) reisetorget bør derfor flyttes nærmere origo (jernbanestasjonen) og kobles til gågaten. P-hus bør kun etableres i utkant av sentrum. Det vil generere mer gangtrafikk i sentrum, og dermed mer aktivitet og liv. Broen ved Nordbyveien fjernes og ny bro bygges ved høydebrekket etter Telenorbygget. Veien kan da også føres videre langs jernbanesporet og kobles til Fv.152 mot Oslo. Gjennomgangs- trafikken kan da ledes til å bruke Vestveien og deretter til Fv.154 eller videre sørover Fv.152. Hovet fokusmål/konklusjoner for Ski: 1. Bryt barrieren. 2. Kompakt sentrum på begge sider av sporet. 3. Samordnet parkerings-politik, p-hus rundt sentrum. 4. Reisetorget i origo. Det må ligge helt sentralt. 5. Få og gode møteplasser med reisetorget som utgangspunkt. 6. Lokale og regionale busspendler i gateterminal ved reisetorget. Fra buss til tog, effektiv omstigning. Uenigheter: det var uenighet om behovet for flere kjørbare overganger over jernbanen. En ide ble lagt fram om å lage en overgang med innkjøring i 2 etasje til et foreslått p-shus mellom storsenter og jernbanen. Forkastet forslag, ringvei og matevei til industri. Begrunnelse: Det er godt nok veinett i dag. Problemet er større for de myke trafikantene. Det løser man ved å fjerne trafikale barrierer og senke hastigheten i sentrumsgatene.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 25 7.4 Gruppe 4 Gruppen besto av Lillebill Marshall Botsfor / Statens vegvesen Arne Sælen Botsfor / LandskapDesign / UMB Peder Oluf Vold Jernbaneverket Kristian Larsen Ski kommune, administrasjon Anne Gunn Steen Røse Ski formannskap Einar Midtsund Akershus fylkeskommune Per Christian Stokke Statens vegvesen Viktige elementer Fortette i kollektivknutepunktet (begge sider av jernbanen) Forsterke gangakser Nordby-lokk med stasjon over sporene, Jernbanetorg i Idrettsveiaksen Vestveien byboulevard (FV 152) Stasjonsinngang nord - på lokk Stasjonsinngang sør på bro (undergang) i forlengelse av Bjerkelundsveien Buss gateterminale (begrenset privatbil i Jernbaneveien)

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 26 Notat fra drøftinger i gruppe 4 (med kommentarer fra Jernbaneverket) Ski stasjon Situasjon 2010: - tre spor med plattformer (129,4 m.o.h.) - adkomst nord via gangbru over alle spor - adkomst sør undergang til plattform 2-3 - bussterminal sør for stasjonsbygningen - reisetorg nord for stasjonsbygningen - hovedinnfartsparkering ved Vestveien Framtidig (2016): - seks spor med plattformer (250-350 m) - adkomst nord : ny gangbru over alle spor - adkomst sør: ny undergang under alle spor Tilrådninger fra gruppe 4 fokus på endringer i forhold til reguleringsplan av 23.10.2002 Både Nordbyveien bru (må heves 1,2-1,6 m) og gangbrua skal erstattes av nye bruer. Gruppen foreslår at det ses på en lokkløsning i stedet for bruer på stedet. Stasjonsinngang nord med tilhørende hovedfunksjoner for stasjonen vurderes plassert på lokket. Jernbaneverket forholder seg til gjeldende reguleringsplan hvor lokk over jernbanen ikke er inne. Jernbaneverket er likevel åpen for bygging av lokk, men andre interessenter må eventuelt forestå planlegging, prosjektering og bygging (finansiering) av en slik løsning. Dersom løsningen skal realiseres, bør den bygges samtidig med utbygging av Follobanen. Nordbyveien - Kirkeveien ligger på Raryggen - og markerer en kulturhistorisk akse som fører til Ski middelalderkirke øst for sentrum. Veien/brua bør ikke legges om, men krysse jernbanen på samme sted som idag. Uenighet i gruppa om undergang eller bru er beste løsning for stasjonsinngang sør. Gjeldende regulering forutsetter undergang (Forbilder: Lillestrøm stasjon eller Asker stasjon.) Undergangen vurderes flyttet noe lenger sør enn angitt i reguleringsplanen. Reisetorg nord gjøres om til byrom/torg/park: Jernbanetorget. Taxi og kiss & ride legges både nær stasjonsinngang sør på østsiden av sporene og nær stasjonsinngang nord på vestsiden av sporene. Det tillates nye bygninger - fortettes med kvalitet på begge sider av sporområdet. Byggegrenser mot jernbanen må fastsettes. Høy utnyttelse langs Vestveien (boliger, kontor/forretning etc. med innfartsparkering i p-hus). Jernbaneverket ser behov for opptil dobbelt så mange parkeringsplasser for de togreisende som gjeldende reguleringsplan legger opp til. Innfartsparkering må ses i sammenheng med og i sambruk med annen parkering i Ski sentrum.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 27 Ski sentrum Bussterminal endres til gateterminal og etableres i Jernbaneveien (forbilder: gateterminal i Moss sentrum eller Jernbanetorget ved Oslo S). Bussholdeplasser etableres også i Vestveien nær stasjonsinngangene nord og sør. Kollektivprioritering på innfartsårene. Jernbaneveien stenges for gjennomgående biltrafikk, og omklassifiseres fra fylkesveg til kommunal gate. Første fase i stengingen er at rundkjøringen i Kirkeveien x Jernbaneveien endres til et kanalisert T-kryss med forbud mot venstresvinger. Andre fase er etablering av Jernbanetorget som integreres med gågata (Idrettsveien). Bussene kan kjøre rundt Storsenteret til gateterminal i Jernbaneveien. Vestveien utformes som by-boulevard med trerekker. Vestveien skiltes som ny fylkesveg 152. Forsterking av byakser, gangakser og grønnstrukturer i Ski sentrum. Viktig byakse øst - vest i Idrettsveien med siktakse til nye Ski kirke. Viktig byakse nord - sør i Sentrumsveien med grønnakse i forlengelsen nord for Rådhuset (Waldemarhøy). Behov for fondmotiv/signalbygg i enden av søraksen (fortetting/transformasjon i trekanten mellom Sanderveien og Jernbaneveien). Skape bygater i sentrum. Store rundkjøringer gir kapasitet for kjøretøyer og bidrar ikke til en urban og menneskelig skala. Sentrumsparkering bør lokaliseres til hovedanlegg (P-hus) med mer enn 200 plasser i sentrumsperiferien (eksisterende P-hus ved Ski storsenter og Flataker, nye P-hus nord for Rådhuset og langs Vestveien). Parkering i gater og på plasser i sentrumskjernen fjernes i takt med utbygging av nye P-hus.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 28 7.5 Gruppe 5 Gruppen besto av Marit Bjørke Ski kommune, administrasjon Peter Butenschøn Botsfor Karin Andersen Statens vegvesen Liv Marit Bølseth Ski kommune, administrasjon Torgeir Fossnes Jernbaneverket Andrè Kvakkestad Ski formannskap Ulf Bakke NSB Viktige elementer Kollektivgate/plass mellom Kirkeveien og Åsenveien (Jernbaneveien) Ringveisystem rundt sentrum, med parkering langs ringen Innfartsparkering med byutvikling langs Vestveien, med bred undergang under sporområdet Reisetorg med akse til Rådhusplassen (parken) Kunnskapskvartalet, med flytting av barneskolen

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 29 Visjon (oppgave 1, dag 1) Mest bærekraftig kvalitet: Fortetting med fokus på kollektiv! Tenketank om Ski (oppg. 2, dag 1) Bil/vei: - Samle all parkering i noen sentrale p-plasser - Kontroll på privatbilene - Stenge Jernbaneveien for gjennomgangstrafikk Prosess: - Vilje til styring - Skape begeistring for nye Ski gjennom offentlig debatt - Forpliktende samarbeid Stasjon: - Bygge nok gangforbindelser på tvers. - Nye arbeidsplasser nær stasjonen. Nye bygg: - Bygg med kvalitet - Funksjonelle boliger Urbant liv: - Tilgjengelighet for alle - Døgnvitalt sentrum - Bytorg / bygate ved stasjonen - Møteplasser som appellerer - Butikker ut mot gatene ikke bare inn - Skape mulighet for aktivitet for barn, unge, voksne og eldre

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 30 Egne tanker/tegninger (oppg. 1, dag 2) 1. Oppføre bygg på nedre torg, for å ramme inn rådhusplassen. Viktig med passasje gjennom bygget som opprettholder aksen med Sentrumsveien. 2. Viktig å få til et ringveisystem hvor, bl.a. med en ny lenke fra Skeidar til sykehuset, hvor et gang- og sykkelvei system blir integrert. 3. Bygg et nytt signalbygg ved Ski stasjon. Skap to likeverdige torg (Jernbanetorget og Rådhusplassen) som knyttes sammen av Idrettsveien. Nytt ringveisystem rundt Ski. 4. Skape møtesteder / arenaer som appellerer til å bli der! 5. Jernbaneveien som busstorg. Åpen plass uten grenser og fortauskanter. Fri flyt av personer og busser. 6. Krysset Jernbaneveien / Kirkeveien utformes som et T-kryss, hvor det stenges for svingebevegelser fra Kirkeveien inn i Jernbaneveien og fra Jernbaneveien opp Nordbyveien. 7. Styrke sykkelveinettet fra ytterkantene av Ski inn til sentrum. Oppsummering / sammenstilling (oppg. 2, dag 2) Kollektivgate/ plass i Jernbaneveien. Ringveisystem rundt sentrum m/ parkering langs ringen. Innfartsparkering m/ byutvilking langs Vestveien m/ bred undergang Reisetorg med akse til Rådhusplassen. Kunnskapskavartalet m/ flytting av barneskolen.

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 31 7.6 Gruppe 6 Gruppen besto av Grethe Salvesvold Ski kommune, admin. Ola Bettum Botsfor / IN BY / UMB Jon Øyvind Johannesen Statens vegvesen Anders Hagson Botsfor/AHO/Chalmers TH Anne Marit Holene Ski formannskap Ola Skar Ruter AS Torun Hellen, Oppegård kommune Oddmund Arntsberg Ski kommune, admin. Viktige elementer Trinnvis utvikling innenfra og ut Tre kategorier gater i sentrum Prioritere fotgjengere og kollektiv i sentrum Minst tre krysninger over/under jernbanen Gode byrom som drivere, med formgivings- og aktivitetsprogram

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 32

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 33 Visjonen for gruppen: Bærekraftig mobilitet. Overordnet byutvikling: - Trinnvis utvikling innenfra og ut: 1. Sentrum 2. Vest/sykehustomta 3. Øst - Båndbyen Ski-Langhus: legg dette på is, vurderes om 2 kommuneplanrulleringer. Generell skepsis i gruppa til dette grepet. - Hvilken dynamikk vil det være rundt stasjonen i 15-20 års perspektiv? - Gode byrom som drivere i byutviklingen: Aksen stasjonen Rådhusplassen bør gis førsteprioritet. - Ta vare på kulturlandskapet i nord - Bygg opp under/tydeliggjør byakser (spesielt Idrettsveien). - Det bør utvikles et formgivingsprogram og et aktivitetsprogram. Transportsystemet: - Ski har stort potensial som sykkelby! - Innfallsporten til sentrum fra syd krever spesiell oppmerksomhet, bl.a. når det gjelder sykkelrute. - Ski er godt forspent med veier. Bygg gater, ikke flere veier: definer 3 kategorier gater (veier) og bygg bare disse 3. Eksisterende innfartsveier (med unntak av Søndre Tverrvei) bygges om til avenyer. - Omform Åsveien (fra krysset Søndre Tverrvei/Vestveien) til aveny inn mot sentrum. - Ønskelig med mer urbanisert vegsystem i boligområdene de mange blindveiene områdene har i dag gir mye trafikk. - Planlagt omlegging av FV 152 i tunnel gjennom raet fremstår ikke som en fremtidsrettet løsning, bør revurderes - Heving av Nordbyvei-broen der den ligger i dag er en uakseptabel løsning, bør flyttes lengre nord Parkering - Parkeringspolitikk: etabler P-hus i hver ende /randsonen av sentrum - Ikke offensiv innfartsparkering ved Ski stasjon, i hvert fall ikke markparkering Ski stasjon/kollektivsystem: - Stasjonen må dras nordover, slik at den treffer bedre mot Idrettsveien som hovedinnfallsport til sentrum. - Minimum 3 over-/underganger. Det var enighet i gruppen om at det er behov for flere kryssinger enn planlagt, men ulikt syn på om dette burde være over- eller underganger. - En av under-/overgangene bør treffe reisetorget v/idrettsveien (gågata). Vurdere om ramper kan erstattes med heis her, for å skåne Stasjonsparken og få et lettere anlegg. - Etabler bussterminal i gatenettet (Jernbaneveien) - Vurder etablering av kollektivfelt, spesielt langs Åsveien

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 34 Næringsutvikling: - Hvilken divisjon er Ski i mht. kunnskapsbasert næringsetablering? Ikke rush fram en for hastig og ambisiøs lokaliseringsstrategi: Konsentrerer innsatsen om arealplaner som er robuste mht. tempo og innretning på næringsutviklingen. - skepsis til ensidig næringsutbygging i de stasjonsnære transformasjonsområdene vest for jernbanen. Tenk også boligutvikling. - Næringsområdet i øst: tenker faser i utvikling/transformasjon. Over tid vil trolig plasskrevende virksomhet presses ut pga økt tomteverdi (lønnsomt med mer bymessig og arealintensiv utvikling) - Flytt virksomhetene syd for storsenteret (XXL, bilforhandlere m.m.) ut i næringsområdet i øst. Boligpolitikk: - bygg boliger på vestsiden av jernbanen - ikke bygg boliger innimellom næringsområdene i øst - flytt skolene til vestsiden av jernbanen Sommerfugelen med kropp (jernbanen) og vinger (byutvikling på begge sider av jernbanen)

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 36 8. SAMMENSTILLING Gjennom seminaret og gruppearbeidene har det framkommet mange ulike kreative innspill. Innspillene har også mange fellestrekk, de viktigste er listet opp i det etterfølgende med gruppering i 3 hovedtemaer : 8.1 Byutvikling og arealbruk Utvikle et tettere sentrumsområde med et variert bolig- og næringstilbud Sentrumsviklingen skal avgrenses mot kulturlandskapet Sentrumsutvikling på begge sider av jernbanen, særlig er det et stort potensial på vestsiden. Sentrumsutvikling sør for Ski storsenter Handelstilbudet må orienteres mot gatene Dempe jernbanenes barrierevirkning Utvikle et sentral kollektivknutepunkt / reisesenter Utvikle gode torg og møteplasser i sentrumsområdet Utvikle grønne akser nord-sør og øst-vest gjennom sentrumsområdet Omlokalisering av skoler / utvikle et kunnskapskvartal 8.2 Transport / infrastruktur 8.3 Prosess Prioritering av kollektivtrafikk og myke trafikanter i sentrumsområdet Styrke sykkelvegnettet mellom sentrum og omkringliggende boligområder Utvikle et vegnett utenfor sentrum som gjør det mulig å begrense bilbruk i sentrum Føre fv. 152 i Vestveien Gateutforming i sentrumsområdet / lav kjørehastighet for biltrafikk Etablere et sentralt reisetorg med gateterminal i Jernbaneveien Utvikle lokale og regionale pendelruter for busser med holdeplass ved reisetorget Lokalisere en stor del av sentrumsparkeringen i randsonen av sentrumskjernen Flere forbindelser på tvers av jernbanen, særlig aksen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien Flere innganger til stasjonen / undergang ved stasjonen må ha stor bredde Etablere parkeringsanlegg i ytterkant av sentrumsområdet og begrense bilparkering i sentrumsgatene Helhetlig plan for sentrumsutvikling og jernbane / stasjon Avklare overordnede prinsipper før lokale detaljer Invitere både offentlige og private aktører til et forpliktende samarbeid

Ski tettsted BOTSFOR-seminar 27 28 april 2010 Side 37 8.4 Tiltak Etterfølgende illustrasjonen viser seminarets mest aktuelle innspill til tiltak i sentrumsområdet. 1. Byutvilingsområde mellom Vestveien og jernbanen med pendlerparkering 2. Fortettingsområde mellom Ski storsenter og jernbanen 3. Byutviklingsområde mellom Østfoldbanen og Østre linje 4. Bebygd lokk over jernbane med gangadkomst til Ski stasjon 5. Byutviklingsområde østover fra dagens sentrumsområde 6. Utvikling av Nedre torg med bygg / vann (isflate om vinteren) 7. Føring av fv152 i Vestveien, tilpasning av trasè nord for Nordbyveien ved kryssing av jernbanen og tilknytning til Kirkveien (og eventuelt Langhusveien ved sykehuset på lengre sikt) 8. Bygater med lav kjørehastighet 9. Reisetorg med nærhet til stasjon og gateterminal 10. Gateterminal med stoppested for pendel-bussruter 11. Forbindelse på tvers av jernbanen mellom Ski nye kirke og Idrettsveien 12. Bred undergang ved Ski stasjon 13. Forbindelse på tvers av jernbanen i søndre del av sentrumsområdet 14. Langsiktig byutviklingsområde etter at Østre linje eventuelt blir lagt om