Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr. philos. Psykosomatisk Institutt, Oslo Norsk Diabetikersenter Oslo Diabetes Forskningssenter
Dette vil jeg snakke om Ungdomstiden Diabetes som et traume Psykologiske prosesser ved Type 1 diabetes Hva gjør oss til gode hjelpere?
Ungdomstiden
modning Å bli voksen er ingen medfødt disposisjon. Det er ingen selvfølge at man blir det. Kroppen vokser nok til av seg selv, og intellektet følger måtelig etter, men den følelsesmessige utviklingen og de sosiale ferdighetene formes i samspillet med andre mennesker
Egenansvar I barneårene er sykdommen plassert utenfor barnet I ungdomsårene er det en naturlig side av den normale utviklingsprosessen at ansvaret overføres til den som eier sykdommen
Ungdomstiden spennende viktig - vanskelig Store kroppslige forandringer (kropps og skadeangst) Sterkt ytre press fra kamerater og samfunn (identitetskrise) Etablering av nye følelsesmessig relasjoner Sårbarhet og sosial utrygghet Ureddhet og optimisme Nedstemthet og pessimisme Nødvendig å gjøre egne erfaringer (eksperimentering) En særegen periode i livet
Når følelsene blir sterke Da er ikke diabetes det viktigste
Bestemme selv Ønsket om å styre behandlingen selv er et utrykk for at sykdommen har fått en mer personlig betydning Sykdommen og behandlingen skal få en personlig signatur på lik linje med andre personlige forhold ( klesdrakt, hårfrisyre, språket osv.) Ungdomstidens viktigste prosjekt: Utviklingen av de personlige kjennetegn, og en særegen identitet jeg skal bli den jeg vil være
Motstand Protest dette vil jeg ikke ha
Behandlingsproblemer Høye HbA1c verdier Få blodsukkerprøver Non-compliance Uregelmessig livsførsel Vekslende ansvarsbevissthet Tildekking av realiteten Sviktende behandlingskunnskap Liten kontroll- og styrings interesse Neglisjering av, og protest mot, sykdommen og behandlingen Protesten kan forstås som en løsrivelse fra autoritetene Protesten kan forstås som en traumerelatert reaksjon
Teoretisk ramme for forståelse (traumeperspektivet) Diabetes er en vedvarende trussel mot personen, personens liv og personens identitet/selvfølelse To nøkkelprosesser: * minnet om det som har skjedd/blitt sagt - lagres i hukommelsen * negative tanker om det som har skjedd og mestringsstrategier utvikles (jmfr. post traumatisk stress lidelse)
Eksempler fra samtaler jeg vil bare bli 45 år gammel diabetesen begrenser livet mitt det er for stort og vanskelig for meg jeg hører hjemme på B-laget jeg blir sett i kortene uansett hva jeg gjør Jeg har blitt påført en skade som gjør meg stygg jeg sprøyter fett inn i kroppen når jeg tilfører insulin
Dysfunksjonelle mestringsstrategier Jeg setter ikke det jeg trenger av insulin Jeg følger ikke med på blodsukkeret Jeg gidder ikke å gå på kontrollene Jeg forsøker å glemme at jeg har diabetes Jeg vil ikke fortelle til andre at jeg har det Jeg lever nå, og ikke i framtida Jeg vil ikke akseptere at jeg har fått diabetes
Tidsrammen som handlingene settes inn i er avgjørende Temporal self regulation theory (Hall & Fong, 2007) Handlinger som på lang sikt kan vurderes som skadelige vil i et kortere tidsperspektiv kunne innholde svært positive gevinster Betydningen av en handling er bestemt av den tidsmessige rammen som handlingen settes inn i
Tidsperspektivets viktighet The construal Level theory (Trope & Libermann, 2003) Verdien av måloppnåelse er lovmessig forbundet med den tidsmessige avstanden mellom nåtidige handlingsvalg og målet: Mål i et langsiktig perspektiv har vanligvis begrunnelser som ligger på et mer overordnet og betydningsfullt verdiplan enn grunnene som benyttes ved valg i her og nå situasjonen
Forsoning/aksept med diabetes som en PROSESS KATASTROFE SJOKK OVERLEVELSE MESTRING SORG OPPDRAGELSE AV OMVERDENEN EIE SEG SELV OG SYKDOMMEN SETTE SINE EGNE ORD PÅ SYKDOMMEN
Aker University Hospital HbA1c- values, DCA- 2000(n= 36) Time group 1 group 2 group 3 group 4 group 5 group 6 Start 10.8% 10.8% 11.6% 10.6% 10.9% 10.6% 12 mnd. 10.1% 11.7% 9.3% 10.2% 11.2% 9.5%
Groupe 3 Month 0 10 12 14 ----------------------------------------------------------------- HbA1c 11,6 % 11,3 % 9,3 % 11,2%
Holdninger til insulin Jeg gidder ikke å sette insulin Jeg glemmer å sette insulin Jeg er redd for å sette mer insulin Jeg setter ikke mer insulin fordi sprøyta er vond Jeg setter ikke mer insulin fordi jeg ikke vil ha føling Jeg vil ikke ha infiltrater i huden Jeg vet ikke hvor mye insulin jeg skal sette Jeg trenger ikke mer insulin jeg føler mer OK Jeg synes ikke det er viktig for meg å sette mer insulin HbA1c verdien er god nok Jeg liker best å bruke faste insulindoser Jeg tar den insulindosen legen har bedt meg sette Jeg vil ikke skille meg ut derfor tar jeg ikke insulin i mange sammenhenger hvor jeg er sammen med andre
Endringsoppgave Fyll inn argumenter som passer: Kan brukes i møte med unge mennesker positive grunner negative grunner + insulin - insulin
Den profesjonelle relasjonen
Behandlers holdning Aktiv og engasjert Nysgjerrig Lite forutinntatt Skape en vinn - vinn situasjon
SMS melding samme hvor lite du kan FORDRA meg for det har jeg alltid følt på takk for alt du har bidratt med av kunnskap og velvilje
Forandre det negative til noe positivt Dette er en komplisert og krevende psykologisk prosess hvor i utgangspunktet handlinger som vekker negative følelser som smerte ved sprøytestikk, blodsukkertesting og HbA1cmålinger, usikkerhet og engstelse ved feildoseringer, frustrasjon og fortvilelse over kompleksiteten, protest overfor frihetsberøvelse og selvkritikk hvis man ikke får det til - skal endres til Optimisme knyttet til at man skal klare å mestre oppgaven, velbehag når kroppen fungerer, lettelse ved gode behandlingsresultater, glede og forventning i forhold til noe man ser fram til å gjøre og god selvfølelse fordi man tar vare på seg selv og helsa
Tilnærming behandling rettet mot bedre regulering av følelser, tanker og handlinger traume må møtes med trygghet (circle og security) Etablere en god og trygg behandlingsallianse Normalisere tankene og reaksjonene på det som har skjedd (åpne skapet med kaos inne i) Rydde i skapet Identifisere negative automatiserte tanker og holdninger Kartlegge ungdomsmiljøet Styrke selvkontrollen kognitiv restrukturering Sokratisk resonnering) Endre etablerte oppfatninger/tankemønstre Styrke troen på mestring (kartlegge mestringstro Bandura) Utforme realistiske mestringsmål Lage hjemmelekse som det er mulig å tro på skal kunne gjennomføres Utforme positive selvinstrukser Bruke vidvinkel linsen vs. kikkertsyn
CIRCLE OF SECURITY Voksne som er oppmerksomme på ungdommens behov Voksne som utforsker ungdommens verden Voksne som er tilstede når ungdommen søker trygghet
Gode råde til foreldre og helsepersonell fra ungdom med diabetes Dere må stole mer på oss enn det dere gjør. Vi er ikke barn lenger Dere må snakke med oss om de erfaringene vi gjør ikke irettesette oss Dere må tro på det vi forteller ikke mistenkeliggjøre oss Vi må bestemme hva vi skal snakke med dere om- vi vil ikke bli eksaminert Vi vil ikke bli overbeskyttet vi kan tenke sjøl. Mødre og kvinner maser mest Det finnes andre samtaleemner enn sykdommen som opptar oss Vi kjenner vår kropp best selv, og handler i overensstemmelse med det Skaff dere moderne kunnskap om sykdommen og behandlingen Vi vil snakke om farlige emner som sex, alkohol, tobakk, graviditet, komplikasjoner Jeg er meg og ikke sykdommen som jeg har
Det gylne øyeblikket Det er viktig med gode samtaler og ansvarsoverføring, men det viktigste er at de finner sted når barnet og ungdommen selv har behov for det og ønsker det Det gylne øyeblikket når er det?
Å bli sin beste venn Spørsmål til etter tanke: Ville du gjøre det du gjør mot deg selv hvis du hadde ansvaret for din beste venn? Hvem er din beste venn?
Det enkle er ofte det beste