Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bestilling / vedtak om høring... 3 Vedtak i Oppvekstkomiteen 19.12.2011:... 3 Oppsummering av høringsuttalelser... 3 Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene (SU)... 15 Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole... 15 Fillan barnehage... 16 Strand oppvekstsenter... 17 Barman oppvekstsenter... 18 Knarrlagsund oppvekstsenter... 19 Kvenvær oppvekstsenter... 20 Høringsuttalelser fra andre... 21 Utdanningsforbundet... 21 Hitra folkebibliotek... 23 Side 2 av 23
Bestilling / vedtak om høring har vært ute til offentlig høring i perioden 21.12.2011 til 27.01.2012. Oppvekstkomiteen har fattet slikt enstemmig vedtak i møte den 19.12.2011: Vedtak i Oppvekstkomiteen 19.12.2011: 1. Oppvekstkomiteen legger Kommunedelplan Oppvekst 2012 2015 ut på offentlig høring i perioden 21.12.2011 27.01.2012. 2. Oppvekstkomiteen ber om at samarbeidsutvalgene ved enhetene drøfter planen og avgir høringsuttalelse innen høringsfristens utløp. 3. Planen legges fram for endelig politisk behandling i februar 2012. Votering: Enstemmig Oppsummering av høringsuttalelser Ved høringsfristens utløp var det innkommet høringsuttalelser fra de 6 samarbeidsutvalgene, Hitra folkebibliotek og fra Utdanningsforbundet. Uttalelsene ligger vedlagt. Uttalelsene er forsøkt systematisert i matrisen på sidene som følger. Rådmannen har vurdert uttalelsene i et eget vurderingsfelt til høyre, og kommet med forslag til eventuelle endringer i planen i eget felt. Side 3 av 23
Område/Mål Generelle kommentarer Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Fillan skole FS Det må være samsvar mellom mål og oppgaver i planen og tid og ressurser til gjennomføring. Antall elever pr. lærer må reduseres og lærernes kompetanse må forbedres. Viktig å jobbe med å reduseres klassestørrelsene ved skolen. Fillan bhg FB Er godt i gang med arbeidet, spes. innenfor begrepsdannelse, kartlegging og årsplan for skolestartere. Positivt å øke pedagogtetthet til 2 førskolelærere pr. avd. Hvordan følge opp barn med spesielle behov innenfor bemanningsnormen. Strand OS SOS Peker på utfordringene ift prioriteringer: - Tidlig innsats - Ped. ressurs 1. klasse over 16. - Kontaktlærer - Ped. ressurs i bhg - Lærernes arbeidstid - Lederressurser Barman OS BOS Hva er utslagsgivende for målene som settes i planen? Er det ressurser eller mangel på ressurser. Kn.sund OS KNOS Personell med kompetanse på min. språklige barns morsmål i bhg. Hvilken strategi skal legges til grunn for å oppnå dette? Kvenvær OS KVOS Plandokumentet ser bra ut, og SU har ingen konkrete innspill. SU ønsker at det videreføres skole på Kvenvær, særlig 1.-4. trinn. Utd. forb. UF Ønsker større og mer for-pliktende samarbeid mellom enheter. Ønsker ansvarsavklaring knyttet til oppgaver og ansvar i det tverrfaglige arbeidet. Styrking av pedagognorm og bemanningsnorm i forhold til ressurser i budsjett. Ressurser til ledelse ved oppvekstsenter, samt strategi for styrking av ledelsesressurser opp til 2008-nivå. Ønsker målformulering på dette. Biblioteket BIB Rådmannen vil gå gjennom tiltakene og avstemme disse i forhold til rammene for områdets drift, angitt i økonomiplan vedtatt i kommunestyret i desember 2011. Andre A VURDERING Planens innhold med mål og tiltak skal være i samsvar med rammer gitt av kommunestyret i budsjettvedtaket. Dette er utgangspunktet for rulleringen Satsingsområder angitt i budsjettprosessen skal gis prioritet i planen. Rådmannen skal, sammen med komiteen, gå gjennom planens tiltak og avstemme denne i forhold til de økonomiske rammer som er angitt Side 4 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 1: Resultater fra TRASkartleggingen Helhetlig kartleggings- Voksentetth Ressursbehov for å etablere Styrke samarbeidet Overføring av TRAS-resultater inngår i T2. i barnehagen verktøy knyttet til et på 1. system med to voksne mellom folke- NP er en vurderingsform på lik linje men Grunnleggende ferdig- for skolene. fådelte 1. trinn. enhetene. likt i forarbeidet (eks tentamen). Kartlegging for alle barn må gjøres kjent matematikk etterlyses. trinn og (pedagoger) pr. 15 barn på biblioteket (BIB) og andre vurderingsformer, og skal fokuseres heter Unngå «Teach for the test» Kompetanse knyttet til skoler? Dreining av ressurser i Inkludere matematikk (inkl. kompetanse) innarbeides i ved Nasjonale prøver (NP). kartleggingsverktøy i forhold til tidlig innsats og bibliotekbruk i T5 Ressurser B-trinn T6 søkes tatt inn i BU Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Fritak og nasjonale prøver. barnehagene. tilførsel av ressurser. virksomhetsplanene. -13 som forutsatt. Det etableres et nytt tiltak (T8) knyttet til å styrke og systematisere samarbeidet med folkebiblioteket: Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek. 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. T Tiltak i planperioden Vurdere å supplere TRAS med andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene. 1 Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, SIT (flerspråklige barn) 2 Overføring av opplysninger / analyser fra barnehage til skole som et ledd i individuelt tilpassede opplegg fra 1. klasse. Videre arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, 3 skriving og regning gjennom spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring. Spredningsarbeid i regi av Fillan barnehage og Fillan sentralskole. 4 De etablerte regionale nettverksgruppene arbeider videre med lokale læreplaner. 5 Elevene på 1.-4. trinn skal delta på de nasjonale kartleggingsprøvene (på våren) i regi av Utdanningsdirektoratet Ressursene i skolen skal dreies mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke antall pedagoger pr. 6 elev. Ressursene på 1. trinn bør på sikt økes slik at tettheten på voksne øker til 2 når elevtallet passerer 15 elever. Analysen av de nasjonale prøvene skal fokuseres og forbedres gjennom å øke kompetanse i analyse av materialet hos lærere og 7 skoleledere. Etter gjennomført analyse skal lærere og skoleledere fremme forslag til tiltak for å forbedre elevenes resultater individuelt og som gruppe. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 5 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 2: Gruppestørrelse i Vurdere om «Webster Stratton» (WS) er det forhold til beste programmet, kontra andre program. Tidlig innsats muligheter for og tverrfaglig tidlig innsats. Etablering av reserve knyttet til barn med arbeid spes. behov. Hvordan prioritere inn dette? Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Endringer i ordlyd i T6: - Ta i bruk aktuelle programmer som for eksempel Webster Stratton. Etablering av reserve endre prioritet til januar 2013. Ressurser ift gruppestørrelse skal vurderes ifm budsjettbehandlingen hvert år. En bør ta skite på å vurdere også andre program i tillegg til WS. Etablering av reserver må drøftes videre ved første budsjettbehandling. 2. Tidlig innsats Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. T Tiltak i planperioden 1 Foreldresamarbeidet skal styrkes gjennom 2 Eksisterende ordning med tilbud om foreldreveiledning i tråd med erfaringene fra ICDP programmet. Tilbudet skal søkes videreutviklet gjennom tverrfaglig samarbeid. 3 Ansvarsgrupper og foreldrekonferanser forut for overgang til skolen skal gjennomføres med deltakere fra både barnehage og skole. 4 Kartleggingen av barna skal gjennomgås med et helhetlig system (eget årshjul) der type kartleggingsmateriell og sjekkliste for gjennomføring fastsettes. 5 Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering og etter- og videreutdanning av barnehagens personale. 6 Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmet Webster Stratton. 7 Utarbeidet sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven, skal forankres på enhetsnivå. 8 Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). 9 Tettere oppfølging av barn med spesielle behov gjennom rask tildeling av tilleggsressurser ved behov. Etablering av egen reserve på budsjettene. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 6 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 3: Spesielt overgangen kretsskoler og ungdomsskole, fra små til store klasser og Overganger tilpassa opplæring. Vi må søke å forbedre mellom tilpasset opplæring på ungdomsskolen ved å tjenestenivåene gjeninnføre «tilrettelagtgrupper». Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Gjeninnføring av «tilrettelagt-grupper» på ungdomstrinnet må søkes innarbeidet i budsjett for 2013 3. Overganger mellom tjenestenivåene Barns tilbud på oppvekstarenaene i kommunen skal oppleves som et helhetlig og sammenhengende utviklings, lærings- og omsorgstilbud. Prosesser knyttet til overganger mellom tjenestenivåene skal fokuseres og systematiseres. Overgangene mellom barnehage og skole skal fokuseres ytterligere gjennom etablering av konkrete systemer for overganger i barnehage og skole. T Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres egne møter mellom heimen, barnehagen og skolen forut for skolestarten / innskriving til grunnskolen i 1 tråd med utarbeidet sjekkliste (gjelder både foreldresamtaler og ansvarsgrupper). Barnehagen skal overføre opplysninger, som er relevante for barnets skolestart / skolegang, til skolen, etter samtykke fra foreldrene. Igangsatte foreldremøter skal fokusere på overgangen til nytt tjenestenivå, der deltakere fra både barnehage og skole skal være 2 til stede, forankres på alle enheter. Elever med spesielle behov som skifter skole skal ha med en pedagogisk rapport som beskriver eleven og de tiltak som har vært 3 gjennomført i opplæringen. 4 Det igangsatte arbeider med å utarbeide egen årsplan for skolestartergruppa i barnehagene skal videreutvikles og forankres. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 7 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 4: Sosial kompetanse Vurderinger omkring «Det er mitt valg» og «MOT» ift videreføring. Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Hva ligger i formuleringen «skolens pedagogiske personale skal opptre på en slik måte at læringsmiljøet preges av systematikk og ro». T2: Programmene «Det er mitt valg» og «MOT» skal forsterkes i perioden 2012 13. Deretter går tiltaket inn i «ordinær drift». T3: Tiltaket bør omformuleres og spisse slik at tiltaket blir målbart. T3: Omformulert tiltak: Gjennom arbeid med å utvikle personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø, skal læringsmiljøet for elevene forbedres ytterligere. Tiltaket må gis en tydeligere prioritering i forhold til tid, og prosesser knyttet til dette starter våren 2013 (skoleledere) og høsten 2013 for personalet. 4. Sosial kompetanse Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. T Tiltak i planperioden 1 Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen. Programmet skal ytterligere forankres på alle barnehager. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt 2 valg og Skolenes pedagogiske personale skal opptre på en slik måte at læringsmiljøet preges av systematikk og ro. Det vises i tillegg til 3 mål knyttet til klasseledelse og læringsmiljø. Analysen av de elevundersøkelsene skal fokuseres og forbedres gjennom å øke kompetanse i analyse av materialet hos lærere og 4 skoleledere. Etter gjennomført analyse skal lærere og skoleledere fremme forslag til tiltak for å forbedre læringsmiljøet. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 8 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 5: Hvordan sikre kompetanse knyttet til Flerspråklige min. språklige barns barn og unge språk i barnehage? Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Viktig å starte tidligere, allerede i for 3 4 åringene. Det må settes av ressurser til språkstyrkingsgrupper med pedagog daglig Det må tas hensyn til omfanget av. Etablere system og rutiner for språkstimulering knyttet til barnehageområdet. Styrking av grunnbemanning ved avdelinger med flerspråklige barn. Etablere gode og helhetlige rutiner for mottak av flerspråklige barn. Nytt tiltak må legges inn knyttet til etablering av språkstyrkingsgrupper i barnehagene. Helhetlige rutiner knyttet til mottak av flerspråklige barn og oversetting av «dagligdokumenter» inngår i T7. Oversettelse av «dagligdokumenter». Nytt tiltak T8: For barnehager med 3 eller flere flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det utvikles og etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. 5. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. T Tiltak i planperioden 1 Kommunen skal bygge systemer for foreldreveiledning overfor foreldre til flerspråklige barn. 2 Gjennom en egen work-shop skal oversetting av planverk / annen informasjon til andre språk vurderes og gjennomføres Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende 3 kompetansemiljø ved Voksenopplæringen. Det anskaffede testmateriellet skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og 4 unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles 5 Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (lokale læreplaner) med sikte på erfaringsdeling. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk /bruk av telefontolk. Felles opplegg for arbeidet skal gjøres 6 gjennom felles work-shop våren 2011 Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av og arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles 7 med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 9 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 6: Mer fokus på Svømmeundervisning: Hitra bør legge Begrensninger Reduksjon av ressurser til Bruke, og bli kjent kystkultur og vekt på at elevene skal være gode knyttet til midler innleie av buss / dekning av med BIB som Alternative det maritime svømmere ved utgangen av 4. trinn til ekskursjoner. reisekostnader gir kulturarena og bli læringsarenaer og Ressurser til dette? til sentralskolens muligheter som tilsnittet. (Ut over de nasjonale kravene) Hvordan løse skjevheter i tilbudet i forh. kjent med BIB fysisk ekskursjoner. SU ønsker at bruken av alternative til å benytte alt. folkeopplysning. læringsarenaer skal utnyttes mer. Mer læringsarenaer aktivitet konkret tilnærming i læringsprosessen Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Kystkultur og maritimt tilsnitt tas inn i T1. Omfanget av ekskursjoner sees i sammenheng med mulighetene i enhetens nærområde, og i forbindelse med svømmeturer til Fillan. Muligheter til besøk på biblioteket sees også i denne smh. 6. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. T 1 2 3 4 5 Tiltak i planperioden Bruken av alternative lærings- og opplevelsesarenaer skal videreføres i tråd med opparbeidet system og erfaringer fra prosjektene 13-årig opplæringsløp og Alternative læringsarenaer / Sammen om framtida. Arbeidet fokuseres primært i forhold til enhetenes nærmiljø / nærområde. Enhetene skal videreutvikle samarbeidet med lokale arenaer, herunder lokalt næringsliv, gjennom etablering av partnerskapsavtaler som underbygger barn og unges krav til opplevelse og læring. Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 10 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 7: Vurdering Bra med foreldreundersøkelser i barnehagene Foreldreundersøkelser tilrettelegges gjennom portalen «Bedre kommune». Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering 7. Vurdering Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. T Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til den 1 indre kvaliteten i barnehagene. Det vises til erfaringer fra for eks. Orkdal kommune. Alle skolenes 5.-10. trinn skal ta i bruk foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av 2 skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på 5. 8. og 9. trinn skal 3 overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på 4 resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. 5 Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser. Skoleeiers forsvarlige system etter opplæringslovens 13-10 skal forbedres om gjøres mer tilgjengelig gjennom etablering av 6 elektronisk system. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 11 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 8: Fast bruk av BIB skal implementeres i Fast bruk av biblioteket tas inn i forbindelse med utarbeidelse av de de lokale læreplanene. lokale læreplanene i flere fag, som for eks. norsk, orienteringsfagene Lokale mål osv. for virksomheten Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering 8. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. T Tiltak i planperioden Det skal arbeides videre med å gi års- og temaplaner for barnehagene innhold som gjenspeiler barnehagens forankring i 1 lokalsamfunnet / nærmiljøet. 2 Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. Det skal utarbeides lokale læreplaner i alle fag, der kompetansemålene fordeles på hvert årstrinn slik at de nasjonale målene 3 ved utgangen av 2. 4. 7. og 10. trinn lettere kan nås. Utarbeidelse av lokale læreplaner knyttet til de grunnleggende ferdighetene skal gis prioritet. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt 4 nærings- samfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom 5 en regional nettløsning. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 12 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 9: Ønsker den Leksehjelp bør gis Krav til pedagogisk Positivt med mål om at kulturelle etter behov. bemanning i SFO daglig leder skal ha Skolefritidsordning inn i SFO, i tillegg for ekstra støtte Leksehjelp: skolesekken (DKS) Elever med behov etterlyses. ped. utdanning. (SFO) til å åpne for lag og bør trenger mer Etablere leksehjelp voksenstøtte ift foreninger. Ønsker at SFO skal få sterkere fokus. tid til leksehjelp også. for M-trinnet. gruppas størrelse. Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering Det tas inn et nytt tiltak T5 knyttet til DKS i SFO: Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden. Det bør gjennomføres et arbeid for å se på mulighetene for å knytte DKS inn i SFO. Lokale produksjoner kan være mulig, avhengig av prioritering av ressurser. Det er et mål at daglig leder skal ha pedagogisk utdanning innen H 2013. Rett til leksehjelp for alle er hjemlet i OPL. Det er ikke forutsatt ekstra støtte til elever med spesielle behov. Dette må utredes og vurderes ifm budsjettprosessene. Ressurser og gruppestørrelser tilpasses hvert år ifm budsjettarbeidet. 9. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Kommunens tilbud om leksehjelp på 1.-4. trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. T Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk 1 kompetanse. 2 Det ansatte ved skolefritidsordningen skal tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra 3 barnehagen. Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt 4 tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i skolefritidsordningen. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 13 av 23
Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS KVOS UF BIB A VURDERING Mål 10: Viktig å fokusere på kompetanseutvikling. Klasseledelse Rådmannens forslag til endring OPK s vurdering 10. Klasseledelse Kvaliteten på læringsprosessene skal forbedres ved at den enkelte lærers kompetanse og evne til å fremme læring og læringstrykk styrkes gjennom god og systematisk klasseledelse. T Tiltak i planperioden 1 Det skal gjennomføres en utvelgelsesprosess med forutgående analyse knyttet til kompetansehevingsprogrammet. 2 Det skal gjennomføres en forutgående prosess for å forberede og motivere organisasjonen på programmet. Det gjennomføres et langsiktig kompetansehevingsprogram knyttet til klasseledelse. Programmet gjennomføres gjennom et 3 regionalt samarbeid. 2012 2013 2014 2015 V H V H V H V H Side 14 av 23
Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene (SU) Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole SU er enig i at planen inneholder mange viktige tiltak skoler og barnehager må fokusere på. Det viktigste generelle innspillet er at det må sørges for tid og ressurser i forhold til å lykkes godt nok med oppgavene som utpekes. Tiltak som SU hadde spesielt fokus på: TRAS: SU mener det er viktig at resultater fra TRAS-registrering gjøres kjent for skolen i forhold til alle skolestartere, og ikke bare for de barn som evt. har skjevutvikling. Dette vil kunne gjøre det lettere for lærer i 1. trinn å tilpasse begynneropplæringen i ny førsteklasse. Gjøres dette godt nok i alle kretser? Nasjonale prøver: Her ble det drøftet en bekymring i forhold til mulighetene lærerne har i forhold til å spisse undervisningen mot prøvene. «Teaching for the test». Hvilke områder må vike av det generelle lærings- og sosiale utviklingsarbeidet skolen skal ivareta hvis en slik praksis får utvikle seg? Fritak fra prøvene ble også drøftet Er kommuneresultatene så viktig at noen barn ikke får lov til å delta? Her må vi sikre en god praksis vi i ettertid kan stå for I tillegg: SU lurte på hvor gode vi er i forhold til å bruke resultatene på prøvene i ettertid. Nedfelles tiltak for enkelteleven i forhold til hvilke områder denne må jobbe mer med i fag? Nedfelles tiltak i forhold til områder klassen som sådan viser svakhet i? Samarbeider skolene om et slikt arbeid i god nok grad? Overgang mellom skoler: Dette ble drøftet ut fra enkeltelevenes nivå i forhold til læring. I mindre klasser er det lettere å tilpasse undervisningen ut fra enkeltelevenes nivå. På ungdomsskolen er det vanskeligere å tilpasse i god nok grad når klassene nærmer seg, eller overstiger, 30 elever. Dette fører til en økning i spesialundervisning i ungdomstrinnet. Hva skal så til for å snu denne utviklingen? Hvordan skal vi greie å dreie ressursene mot de lavere trinn? For vår skole ser SU at det er viktig å gjeninnføre de tilrettelagte gruppene vi tidligere hadde i kjernefag. Dette vil avhjelpe i forhold til å kunne unngå henvisninger til PPT som resulterer i en rett til spesialundervisning. SU ser at dette er et område som trenger sterkt fokus i det videre arbeidet. Tidlig innsats: Her ble klassestørrelser mellomtrinn og ungdomstrinn drøftet. 1 lærer på 30 elever gjør individuell tilpasning vanskelig. Tidlig innsats vil ikke være nok for enkelte elever når de senere møter disse rammefaktorene Sosial kompetanse: SU fornøyd med programmene MOT og Det er Mitt Valg som er implementert i skolene Kystkultur: Dette arbeidet bør få større fokus. Det maritime tilsnittet kommer ikke godt nok fram i det daglige arbeidet ved skolen vår. Hvordan skal vi lykkes med dette? Kystkultur og naust bør synliggjøres som mål i virksomhetsplanen. Hvordan skal vi kunne ivareta dette godt nok når skolene ikke har skyssmidler til ekskursjoner? SFO: Nå når kulturskolen er inn i SFO drøftet SU om det også kunne være ønskelig med DKS inn i SFO. Også ønskelig med større grad av lag og foreninger inn i SFO. SU ytret bekymring i forhold til et for svakt fokus på SFO i skolen. Hvis kvaliteten skal heves må SFO få større fokus i det generelle arbeidet ved skolene. Klasseledelse: Kompetanseheving her er ønskelig Antall lærere pr. elev og lærernes kompetanse parametere som kobles opp mot kvalitet. SU støtter dette, men påpeker igjen at det da må jobbes med klassestørrelsene ved Fillan skole. Side 15 av 23
Fillan barnehage SU Fillan barnehage ser positivt på at det nå er utarbeidet en plan som viser vei og retning/satsingsområder i det pedagogiske arbeidet på Hitra. Alle 9 satsingsområder er relevante og omfattende og for å gjøre arbeidet mer realistisk er det trekt ut enkeltstående områder som det skal satses spesielt på i 2012; Økt fokus på grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse God kartlegging og tverrfaglig involvering Styrking av kompetanse og kartleggingsmateriell Organisering og arbeid med flerspråklige barn/elever Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal ha økt fokus og lokaliteter for utviklet friluftsprofil skal opparbeides og tas i bruk. Skal utarbeides en egen årsplan for skolestarterne I tillegg er det i planen beskrevet noen rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. SU Fillan barnehage har følgende kommentarer til kommunedelplanen; 1. Barnehagen er kommet godt i gang med en del områder som er beskrevet som satsingsområder. Dette gjelder først og fremst begrepsdannelse, kartlegging og årsplan for skolestartere. 2. Arbeidet med fremmedspråkelige barn må prioriteres i barnehagen og for å gjøre det må det avsettes midler til styrkingstiltak. Fillan barnehage mener det bør etableres språkstyrkingsgrupper med pedagog daglig, for 3-4åringene (ikke skolestarterne som det er tidligere foreslått) slik at de får et godt språklig grunnlag innen skolestart. 3. I planen står det: «Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråkelige barn må vurderes særskilt». Dette er et punkt som må få konsekvens når vi gjør opptak og at det må bli aksept for at barnegruppene ikke nødvendigvis fylles opp til maksgrense etter loven (18barn over 3år og 9/13barn under 3år) når vi har barn som trenger litt ekstra støtte og oppfølging. 4. Vi er positiv til at Hitra kommune ønsker å øke pedagogtettheten med 2 pedagoger pr. avdeling, og håper at dette kan bli realisme i løpet av kort tid? Så langt har ikke disse tankene vært synliggjort i budsjettprosessene. 5. Generelt kan vi si om kommunedelplanen har mange gode tanker og målsettinger, men noe synes å være lite konkret og realistisk. Tidlig innsats er et eksempel; hvordan skal vi klare å følge opp barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, innenfor en bemanningsnorm som i utgangspunktet er et minimum? Side 16 av 23
Strand oppvekstsenter Mange gode innspill og punkter i plana, men det reises spørsmål om de er realistiske både når det gjelder framdrift og ressurser. Plana sier ingen ting om HVORDAN tiltakene skal gjennomføres eller hvilke av dagens oppgaver som skal prioriteres ned. For barnehage og skole er det tenkt tidligere innsats og styrking av elever med utfordringer og flerspråklige barn. På begge arenaer er det nedskjæring av ressurser. Det er vanskelig å se for seg at færre skal klare mer Hvordan sikres økt pedagogressurs der 1. klasse overstiger 16? Hvordan sikres at hver lærer er kontaktlærer for max 15 elever? Hvordan arbeides det for å sikre økt pedagogressurs i barnehagen i hht plana? FAU synes det ser ut som om stadig mye av lærerens arbeid styres til oppgaver utenfor klasserommet i stedet for arbeid med elever og undervisning. Hvordan sikres at lederressursene økes? Dette særlig innenfor oppvekstsentrene der ressursene er redusert i fht der det er egne enheter for skole/bhg. Hvordan sikre at det er kompetanse innen de nye ungene i barnehagen sitt morsmål? Kartlegging i skolen. Savner helhetlig system for Hitra og spesifikt kartleggingsverktøy innenfor matematikkfaget. Kartlegging i barnehagen. Savner noe om kompetanseheving hvis nye kartleggingsverktøy skal tas i bruk. Spørsmål: Hvilke krav kan flerspråklige foreldre(arbeidsinnvandrere) i barnehage/skole stille med hensyn til oversettelse av dagligdokumenter. Side 17 av 23
Barman oppvekstsenter Samarbeidsutvalget ved Barman oppvekstsenter ønsker å kommentere følgende til. Samarbeidsutvalget ønsker å stille spørsmål ved hva som er utslagsgivende for de mål som settes i denne planen for oppvekstsektoren. Er det ressursene eller mangel på ressurser som legger premisser for hvilke mål kommunene skal ha for barnehager og skoler det kommende året? I forhold til for eksempel svømmeundervisning synes Samarbeidsutvalget det burde vært et mål at elevene skal være «gode svømmere» ved utgangen av 4.klasse. Dette sett utfra lokal tilpasning, da barn og unge på Hitra skal forholder seg til nærheten til sjø og vann i større grad enn mange andre kommuner. Samarbeidsutvalget ønsker at planen hadde en større fokus på praktisk undervisning i skolen. Andelen av gutter som mottar spesial undervisning er stor, og bruken av alternative læringsarenaer og praktisk rettet undervisning burde prioriteres for å tilrettelegge for de som har behov for mer konkret tilnærming til fagene. Tilbudet om leksehjelp oppleves som bra ved Barman. Samarbeidsutvalget vil allikevel sette fokus på at det må gis ressurser etter behov. Elever med behov for ekstra støtte og hjelp vil også ha behov for dette når det er leksehjelp. Side 18 av 23
Knarrlagsund oppvekstsenter Sak 3/12: Kommunedelplan 2012-2015, gjennomgang av satsningsområder for sektoren. Høringsuttalelse fra SU ved Knarrlagsund oppvekstsenter: - Plana sier ingenting om økonomien i det hele. - Pkt. 1, tiltak 6: Voksentetthet på 2 pedagoger når 1. klasse passerer 15 elever. Hva med fådelte skoler? - Pkt. 2, tiltak 4: Det stilles spørsmål om Webster Stratton er det beste programmet? Det er langt fra det billigste, og en vurdering / sammenligning bør gjennomføres før vedtak. - Pkt. 2, tiltak 7: Hvor skal pengene hentes fra? Det burde vært en egen pott for hver enhet. - Pkt. 6: Midler til skyss innen dette arbeidet er tatt bort, noe som begrenser grendaskolene og grendabarnehagene mye. - Pkt. 7, tiltak 1: Bra at det skal innføres foreldreundersøkelser for barnehagene. - Pkt. 9: Positivt med kompetanseheving innen SFO, og at kulturskolen er kommet inn. Vi registrerer at det fortsatt ikke er krav til pedagogisk bemanning. Tilbudet om leksehjelp burde også gjelde mellomtrinn. - Side 23, nederst under barnehage: Det står hva barna trenger, men ikke hva Hitra kommune faktisk gjør med saken. Side 19 av 23
Kvenvær oppvekstsenter SU synes plandokumentet ser bra ut, og har ikke spesifikke innspill. Vi ønsker imidlertid å henstille til administrasjon og politikere å jobbe aktivt for å beholde skole på Kvenværet, særlig 1. 4. trinn. For unger på 5 år er det urimelig å måtte dra så langt som til Fillan for å få oppfylt retten til grunnskoleopplæring. Etter fjerde klasse går det greit for elevene å ta buss til Fillan. Side 20 av 23
Høringsuttalelser fra andre Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Hitra har behandlet høringsutkast til Kommunedelplan Oppvekst og ønsker å komme med følgende uttalelse: Utdanningsforbundet Hitra sine medlemmer er generelt positive til denne planen. Det er viktig å ha felles mål, planer og innhold for oppvekstsektoren. Dette virker samlende og bidrar til å skape et mer helhetlig og sammenhengende opplæringsløp for barn og elever i vår kommune. Fortsatt mener vi at det ligger et uforløst potensiale i å skape et større og mer forpliktende samarbeid mellom alle enheter innenfor sektoren. Vi oppfordrer til at det legges enda mer til rette for å skape en større delingskultur mellom alle nivåer i opplæringsløpet. Det gjøres mye bra og det finnes kompetanse som enda fler kunne ha dradd nytte av hvis fokuset på samarbeid hadde vært enda større enn i dag. Også på det tverrfaglige området (sektorovergripende) bør det avklares enda mer tydelig enn i dag hvilket ansvar de ulike aktørene som jobber med barn og elever har. Våre medlemmer opplever for ofte at andre instanser overlater oppgaver og ansvar som ligger utenfor vårt mandat til oss. Her må det på systemnivå klargjøres tydelige linjer og ansvarsforhold. For barnehage er det særlig tre forhold vi vil trekke frem: Flerspråklige barn: Satsingen her MÅ styrkes med det første. Det må etableres system og rutiner som ivaretar disse barna fra første stund. Språkstimulering i grupper må skje tidligere enn i det siste året i barnehagen. Grunnbemanningen må styrkes og kompetansen økes for å ivareta disse barnas behov. Vi er veldig positive til at pedagognormen økes, fordi dette vil gi bedre kvalitet. Hvordan dette skal løses økonomisk ser vi ikke at budsjettene gir rom for. Hitra kommune følger ikke i dag loven når det gjelder bemanning og rett antall barn pr. pedagog. Utarbeidet veileder for pedagogisk bemanning må snarest følges opp. Når det gjelder å tilpasse barnegruppa etter antall flerspråklige barn, lurer vi på hva det menes med «en stor del av barnegruppa»? Vi vil også poengtere at man bør redusere antall barn i gruppa når det er barn med ekstratiltak i gruppa, selvfølgelig ut fra antall og hva dette gjelder. For grunnskole vil vi kommentere følgende: Grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats: Det er avgjørende at det settes av nok tid og ressurser for å gjennomføre målsetningene innenfor disse områdene. Skal vi nå målsetningen om f.eks. 2 voksne (her mener vi det bør stå: to pedagoger) i 1. klasse når elevtallet passerer 15 holder ikke dagens ressurstildeling. Også dreiningen av ressurser til småtrinnet i forhold til tidlig innsats blir krevende innenfor dagens økonomiske rammer. Skal vi lykkes med dette må vi «investere» i en periode for å øke «trykket» hos de yngste elevene, samtidig som vi ivaretar de behovene de eldre elevene har. På sikt vil en slik ordning virke forebyggende og redusere ressursbehovet hos de eldre elevene. En ressursdreining krever altså at vi har to tanker i hodet samtidig en periode. Sosial kompetanse: Vi ber om at det blir gjort en vurdering av om «Det er mitt valg» og «MOT» skal stanses i 2013 slik planen legger opp til. Det er også noe uklart for oss hva som ligger i formuleringen «skolens pedagogiske personale skal opptre på en slik måte at læringsmiljøet preges av systematikk og ro». Denne formuleringen oppleves som lite tillitsskapende blant våre medlemmer. Flerspråklige barn og unge: Det er viktig å få etablert gode rutiner og et helhetlig system for mottak av flerspråklige barn og elever. Vi et stort behov for at det etableres foreldreveiledning. Informasjon om det norske skolesystemet er viktig for at samarbeidet mellom hjem og skole skal bli godt. Side 21 av 23
Alternative læringsarenaer: Vi stiller spørsmålstegn ved at midler til skyss er fjernet inneværende år samtidig som det skal satses på bruk av alternative læringsarenaer. Med en stadig økende sentralisering av tilbud vil spesielt grendeskolene oppleve at tilbudet det er mulig å gi blir forskjellig fra det sentrumsskolen greier. SFO: Utdanningsforbundet er positive til at det skal arbeides for at daglig leder ved SFO skal ha pedagogisk utdannelse. Skal kvaliteten på tilbudet bli bedre er det nødvendig å styrke kompetansen hos de ansatte i SFO. Ved leksehjelp er det viktig at voksenstøtten står i forhold til gruppas størrelse og sammensetning. Nærværsledelse er et nøkkelord for å drive godt pedagogisk utviklingsarbeid. Vi er enige i at ledere må ha god kompetanse og er derfor positive til at det gis muligheter til etter- og videreutdanning for ledere. Det vi savner er målsetninger om hvor store tidsressurser lederne på oppvekstområdet skal ha. Spesielt er vi kritiske til den sammenslåingen av lederressurser på oppvekstsentra. I realiteten betyr dette at barnehagelovens krav til styrerressurs og den avtalefestede lederressursen for skolen (SFS 2213: «skal ligge på 2005/2006-nivå») brytes. I 2008 ble lederressursene beskåret kraftig og støttefunksjoner fjernet eller redusert. I 2010 ble det vedtatt at lederressursene igjen skulle opp på 2008-nivå i løpet av 2012. I 2011 ble det avsatt 250.000 kr til dette, videre skulle det avsattes tilstrekkelig med midler i 2012-budsjettet for å nå dette målet. Dette ville vært en start for å styrke muligheten for god ledelse innenfor oppvekstområdet, men vi kan i liten grad se at disse vedtakene er blitt fulgt opp. Ber derfor om at det formuleres mål knyttet til dette. Side 22 av 23
Hitra folkebibliotek Vi ønsker å være synlig i Hitra kommune s kommunedelplan for oppvekst. Forslag på punkter: Satsningsområder for barnehagesektoren 1. Grunnleggende ferdigheter - Styrke samarbeidet mellom folkebiblioteket og enhetene. - Inkludere bibliotekbruk i virksomhetsplanene. 6. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet - Bruke folkebiblioteket som kulturarena - Pkt 2 utvides, og blir slik: Barnehagene skal videreutvikle samarbeidet med lokale arenaer, herunder lokalt næringsliv og folkebiblioteket, gjennom etablering av partnerskapsavtaler som Satsningsområder for grunnskolene med skolefritidsordningen (SFO) 1. Grunnleggende ferdigheter - Leseopplæringen styrkes gjennom et tettere samarbeid med folkebiblioteket. - Bibliotekbruket systematiseres, og nedfelles i virksomhetsplanene. 6. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet - Bli kjent med folkebiblioteket som kulturarena og folkeopplysning. - Bruke folkebiblioteket som kulturarena, og etablere jevnlige opplegg. 8. Lokale mål for virksomheten - Fast bruk av folkebiblioteket skal implementeres i de lokale læreplanene. Side 23 av 23