HELSE OG REHABILITERING

HELSE OG REHABILITERING 1. Tjenester og oppgaver i avdelingen 2. Mål og måloppnåelse Ressurser: Avdelingen hadde 6 enheter og stabstjenester med 117,35 årsverk fordelt på 179 medarbeidere i 2009. I tillegg koordinerte avdelingen avtaler med 17 fastleger og 11 fysioterapeuter i privat praksis. Oppgaver og ansvarsområder er folkehelsearbeid, miljøretta helsevern og smittevern, omsorgslønn, jordmortjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avlastning barn og unge, barnevern, kreftsykepleie, fysio- og ergoterapitjenester, legevakt og legetjenester, habiliterings- og rehabiliteringstilbud og dagtilbud for personer med psykiske problemer, fysisk funksjonssvikt og psykisk utviklingshemming. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har 32,88 årsverk og 47 ansatte samt koordinering av avtaler med psykolog og 1 årsverk jordmor. Enheten består av svangerskapsomsorgen, Home start, Åpen barnehage, Helsestasjon - og skolehelsetjenesten, Fysio - og ergoterapitjenesten for barn, Familiesenteret, og PPT. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Enheten har 11 årsverk fordelt på 21 Avlastning barn og unge har ansvar for å gi avlastning til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten har gitt tilbud om hjemmebasert avlastning, avlastning i institusjon og tilsynsordning utenom skoletid. I Avlastningsboligen er det 5 plasser, og enheten har hatt avtaler med 17 hjemmeavlastere. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Enheten har 21,58 årsverk fordelt på 32 I tillegg administrerer enhetsleder oppfølging av samarbeid og avtaler med 11 privatpraktiserende fysioterapeuter som har driftstilskudd (utgjør 8,5 årsverk). Steinkjer kommune ble pålagt å ta imot et årsverk turnusfysioterapeut fra og med 2009. Enheten har ansvar for rehabiliteringsdagtilbud, - hjemmetjenester og - sengepost. I tillegg har enheten ansvar for koordinering av tilbud om tekniske hjelpemidler i kommunen, kjøkkentjeneste og drift av vaskeriet ved Egge Helsetun. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Enheten har 13,49 årsverk fordelt på 19 Arbeidssentralen har ansvar for tiltakene Dagtilbud for psykisk og fysisk funksjonshemmede, Verksted for personer med psykiske lidelser og Rehabilitering og kvalifisering i Lia. I tillegg har enheten ansvar for prosjektet TIO 14-18 år og Integreringsprosjektet. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Enheten har 18 årsverk fordelt på 37 Enheten har ansvar for legevaktstilbudet og legevaktsamarbeid med Verran og Snåsa deler av døgnet. I tillegg administreres 17 fastlegeavtaler. Tjenesteenhet barnevern Enheten har 16,3 årsverk fordelt på 17 Tjenesten har ansvar for å gi råd og veiledning til foreldre og samarbeidspartnere, undersøke bekymring for barn, iverksette og følge opp tiltak, godkjenne og føre tilsyn med fosterheimer, gi uttalelse i saker om adopsjon og samvær og skal drive generelt forebyggende arbeid. Avdeling for helse og rehabilitering skal fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Tjenestene skal bidra til at brukerne oppnår størst mulig grad av mestring og egenomsorg. Tjenesteytingen skal være preget av effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, åpenhet, tilgjengelighet og dialog samt fremme mangfold og toleranse i befolkningen. Alle tjenesteenheter har selvstendig ansvar på sitt område for å fokusere på antidiskriminering og tilgjengelighet, gjennom å vurdere for eksempel fysisk tilgjengelighet, språk, samhandlingskompetanse og tilrettelegging av datateknologi/informasjon. Koordinerende enhet har hatt spesiell fokus på dette via tema på møtene i Koordinatorforum. Helse Nord-Trøndelag og Invest kommunene har gjennom prosjektgrupper samarbeidet om å legge planer for etablering av et Inn-Trøndelag DMS (distriktsmedisinsk senter). Miljøretta helsevern og smittevern er ivaretatt gjennom kjøp av tjenester fra PreBio AS Innherred. Kommunelege 1 har hatt faste samarbeidsmøter med tjenesten som ivaretar kontroller og tilsyn. Tilsyn (totalt 52) med barnehager (15), skoler (3), basseng (3), campingplasser (4) og solarier (10) har blitt prioritert. Svineinfluensapandemien krevde ressurser fra flere helsetjenester store deler av året. Vaksinasjonsprogrammene både til risikogruppene og befolkningen for øvrig var vellykket. Ca 12 000 personer ble vaksinert, herav 5 000 ved legekontorene og 7 000 ved massevaksineringen i Rådhuset. Ungdommer i videregående skoler og studenter ved HINT hadde lav oppmøtefrekvens. 19

Omsorgslønn: Det ble innvilget 8 av 13 søknader på omsorgslønn, av disse var det 5 nye. Det ble ikke fremmet noen klager. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har vært sentral i avviklingen av massevaksinering i forbindelse med svineinfluensaen. Dette har gått ut over ordinære oppgaver ved noen skoler og i tverrfaglig samarbeid. Enheten har vært pådriver i Modellkommuneforsøket Barn av psykisk psyke og foreldre med rus 0 6 år. Jordmorressursen kjøpes fra Helse Nord-Trøndelag, og ble økt fra 50-100 % i august. Det var i 2009 en klar økning i antall konsultasjoner for gravide og økt tverrfaglig samhandling. Familiesenteret med målgruppe 0-6 år, har gitt tilbud både individuelt (35 forespørsler) og i grupper (91 konsultasjoner). De startet flere gruppetilbud i 2009, bl.a. babymassasje, unge mødre, foreldregruppe til foreldre med for tidlig fødte og flyktninger og den norske hverdagen. Det ble født 258 barn i 2009. Pga uvanlig mange premature i 2008, har det også vært større behov for oppfølging fra hjelpe-/støtteapparatet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har brukt mye tid og ressurser ved flere krisetilfeller i Steinkjer. Sentrale myndigheters krav om innføring av HPV vaksine i barneskolen har tatt mye av tiden til skolehelsetjenesten, og det har gjort det vanskeligere å følge opp barn med spesielle behov og samhandling på tvers av tjenester. Undervisning relatert til psykisk helse ble utført både i ungdomstrinnet og i videregående skole. Helsestasjon for ungdom har vært et godt supplement til skolehelsetjenesten med 1 121 konsultasjoner (396 mer enn i 2008), og psykolog har fulgt opp 11 ungdommer siste året. Fysio- og ergoterapitjenesten for barn har hatt en økning i antall henvisninger og konsultasjoner (411 mer enn i 2008). I 2009 var det 115 nye barn og 197 barn totalt. Av disse fikk ca 50 barn med habiliteringsbehov og deres familier lengre og tettere oppfølging med bred tverrfaglig innsats. PP- tjenesten ble i 2009 økt med 1,5 årsverk. På grunn av langtidssykmelding i 1 årsverk det meste av året, ble ikke ressursen fullt utnyttet. Tjenesten hadde også i 2009 problemer med fristoverskridelser i sakkyndighetsvurderinger og ventelister på over 6 måneder til utredning/testing av henviste barn. Målet om å jobbe med systemretta arbeid i barnehager og skoler ble ikke nådd. Tjenesten hadde 135 nye brukere og 667 saker til behandling. Det var en økning på 30 saker i forhold til i 2008. Åpen barnehage har hatt besøk av 97 barn, 86 voksne og totalt 70 familier i 2009. 14 nasjoner var representert, samt at familier fra Verran og Inderøy har brukt tilbudet. Partnerskap med Turistforeningen og Barnas turlag har resultert i 1.343 turdeltakere. I de månedlige søndagsturene til Svarttjønna, deltok 97 barn og 86 voksne. Home-start har hjulpet 14 familier og 29 barn, og tjenesten har samarbeidet med 15 familie- kontakter. Vaksinasjonskontoret hadde 910 konsultasjoner og 676 samtaler og henvendelser. Det har også vært pågang fra nabokommuner, og disse har fått hjelp så framt tjenesten har hatt kapasitet til det. I juli ble det opprettet 1,5 årsverk helsesøster i Asylmottaket for flyktninger. Tjenesten har fungert svært godt og har ivaretatt helsekartlegging, blodprøvetaking, samtaler og veiledning. Enheten har jobbet kontinuerlig med kommunikasjon, samhandling og arbeidsmiljø dette året, og hadde et gjennomsnittlig sykefravær i 2009 på 5,3 %. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Tjenesten ga tilbud til 35 barn og unge i 2009. Rekruttering av hjemmeavlastere har vært vanskelig også dette året, og mangel på avlastningsheimer har ført til ekstra trykk på tjenesten i boligen. Det ble utarbeidet detaljerte mål og tiltaksplaner for den enkelte bruker, samt internkontrollsystemer. Dette har blitt et meget bra arbeidsverktøy for å kvalitetssikre tjenesten. Foreldremøter og foreldresamtaler ble gjennomført som planlagt. Det har blitt jobbet aktivt i forhold til arbeidsmiljøet med blant annet gjennomføring av 4 samlinger med Friskgården. Enheten har hatt 3 tilsyn i 2009. Farmasøytisk tilsyn ga ingen avvik, Arbeidstilsynet ga ingen avvik og Fylkesmannen hadde 2 avvik. Avvikene ble umiddelbart lukket. Det har vært et økende samarbeid med blant annet barnevern det siste året med de tilleggsutfordringene dette har gitt. Sykefraværet i 2009 har gjennomsnittlig vært på 12,3 %. Dette skyldes i stor grad forhold utenfor arbeid. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Lokalene ved dag- og døgnrehabilitering fikk i 2009 en omfattende ansiktsløftning samtidig som tjenestetilbudene har vært gjennomført planmessig og med god kvalitet. Antall personer på rehabilitering var noe mindre enn året før, men antall konsultasjoner har steget med nesten 100 i 2009. Arbeid med fagprogrammet har vært prioritert og har generelt styrket kompetansen gjennom hospiteringer, internundervisning og kurs i henhold til kompetanseplanen. Både Arbeidstilsynet og Mattilsynet var på tilsyn i 2009. Enheten fikk svært gode tilbakemeldinger fra begge tilsynsorganene. Stadig tidligere utskriving fra sykehusene medførte behov for tettere oppfølging av pasienter og høyere kompetanse hos personalet. Kronisk syke og eldre med funksjonsfall med behov for vedlikeholdstrening ble dermed ikke prioritert. Det har vært satset på å forebygge sykefravær og styrket samarbeid gjennom teambygging, personalmøter og medarbeidersamtaler. Dagrehabilitering hadde imidlertid et sykefravær på 14,4 %, som er noe høyere enn tidligere. Årsakene til fraværet knyttes ikke til arbeidssituasjonen. Sykefraværet ved Døgnrehabilitering ble redusert fra 11,5 % i 2008 til 5,58 % i 2009. 20

Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering 127 personer har fått tjenester fra enheten i 2009. Prosjektet TIO 14 18 år ble etablert for ungdommer som var i fare for å falle utenfor undervisningen i skolen i 2008. Prosjektet har hatt 18 elever i tiltaket dette året, og de har hatt tilbud utenfor skolens undervisning 1 til 3 dager pr uke. Det har vært et godt samarbeid med skolen, og resultatene med de ungdommene som har deltatt i prosjektet har vært positive. I 2009 har det vært en større etterspørsel av aktivitetsplasser ved de enkelte tiltakene enn tidligere. Dette gjelder dagtilbudet for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede, Leiret verksted for personer med psykiske lidelser og Rehabilitering og kvalifisering (Lia). I november startet Arbeidssentralen prosjektet Integreringstiltaket. Dette tiltaket ble slått sammen med Rehabilitering og kvalifisering, og er et samarbeid med Helse Midt- Norge, Rusforetaket. Dette er for personer som ønsker seg ut av sin rusavhengighet. Enheten har hatt et godt samarbeid med NAV om arbeidsutprøving i forhold til arbeidsevne. Sykefraværet ved enheten er redusert fra 10,4 % i 2008 til 5,5 % i 2009. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Det er satset mye på kompetanseheving av leger og sykepleiere i 2009. 90 % av tiltakene i kompetanseplanen er gjennomført. Redningsøvelse er ikke holdt pga av svineinfluensaaktivitet. Alle legekontorene, med 18 leger og 19 hjelpepersonell, har vært svært delaktig i svineinfluensavaksinasjon av risikopasienter samt vaksinering av befolkningen. Legevakta samlet har hatt en nedgang i antall pasienter fra 13 400 pasienter til 12 870 dette året (nedgang i alle 3 kommuner). Det var også nedgang i antall telefoner fra 26 875 telefoner til 26 475. Antall sykebesøk er likt med forrige år med 252 besøk. Ambulanseutrykninger er redusert fra 1 680 til 1 626. Fastlegeregisteret viste at det ved årets begynnelse var 10 åpne legelister. Ved årets slutt var det bare en åpen liste med reserveplass til 199 pasienter. Det ble søkt staten om ny legehjemmel ved Sjøsia legekontor. Legen åpner kontor der i begynnelsen av februar 2010. Gjennomsnittlig listelengde for legene var 1 235 pasienter. Legene i Steinkjer er fastleger for 22 373 pasienter. 1380 av disse kommer fra nabokommuner, mest fra Verran, Inderøy og Namdalseid. Kreftsykepleier har hatt økning på 12 nye pasienter og 93 flere hjemmebesøk i sin tjenesteyting. Tjenesten har det siste året hatt fokus på barn, unge og deres familier. Enheten har hatt en reduksjon i sykefraværet fra 8,8 % i 2008 til 6,4% i 2009. Tjenesteenhet barnevern Enheten mottok i 2009 237 meldinger om bekymring for barn, samme nivå som i 2008. Årsak til meldingene var omsorgssvikt, rus, psykiatri, seksuelle overgrep, familievold, store foreldrekonflikter som skader barns helse, atferdsvansker, stort skolefravær, funksjonshemmede barn utsatt for omsorgssvikt, gravide med store funksjonsvansker, samt skadelig oppdragerstil i en del flyktningefamilier. Brukergruppen hadde en liten overvekt av gutter, og det var flest barn i aldersgruppen 13-17 år. De fleste meldingene i 2009 kom fra skolene og politiet, og det var få fra barnehager og helsetjenester. Tjenesten hadde brudd på undersøkelsesfristen (3 måneder) for 34 barn i 2009, flest i 1. halvår. 153 barn hadde tiltak i hjemmet. Tallet på barn i fosterhjem og institusjoner økte med 33 barn i fht. 2008, dvs. at i alt 90 barn var plassert utenfor hjemmet i 2009. Herav var 63 barn under omsorg av kommunen. 27 barn fikk omsorg utenfor hjemmet med samtykke fra foreldre. Plasseringsutgiftene har økt kraftig pga. økt antall barn, men også som følge av at stadig flere fosterforeldre frikjøpes fra sitt arbeid pga. særlig krevende omsorgsoppgaver. 14 unge hadde ettervernstiltak etter fylte 18 år. Barneverntjenesten hadde tilsynsansvar for 33 barn i fosterhjem fra andre kommuner. Tjenesten har gitt tilråding i 7 saker vedrørende adopsjon av barn. KomRev Trøndelag IKS la fram rapport om barneverntjenesten i april 2009. Barnevernet i Steinkjer skiller seg ikke spesielt ut i forhold til sammenlignbare kommuner. Barneverntjenesten ble våren 2009 organisert i undersøkelsesteam, tiltaksteam og omsorgsteam, noe det er gode erfaringer med, blant annet når det gjelder overholdelse av tidsfristene i undersøkelsesarbeidet. Tjenesten har likevel vært preget av mye overtid pga. akuttarbeid og andre frister for saksbehandlingen. Enheten hadde et sykefravær i 2009 på totalt 5,7 %. 3. Arbeidsmiljø/ likestilling Totalt sykefravær er redusert fra 8,8 % i 2008 til 7 % i 2009. Langtidsfraværet gikk ned fra 8,3 % til 5,6 %. Korttidsfraværet var 1,4 %. Noe av fraværet kan knyttes til årsaker utenfor arbeidet, annet kan skyldes stort arbeidspress og psykisk belastende arbeid. Det er jobbet svært målbevisst og godt i alle tjenesteenhetene med nærværsfokus og medskapingsprosesser. Likestilling med vekt på mangfold og toleranse har hatt fokus i alle tjenestene. 4. Økonomi Samlet viser regnskapet for avdelingen er merutgift på om lag 0,5 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2009. 21

5 av 7 ansvarsområder hadde innsparing. Avdelingen får likevel et overforbruk på grunn av svineinfluensapandemi, kjøp av kommunelegefunksjoner og merutgifter til barnevernet. Tjenesteenhet barn og familie: Regnskapet viser en besparelse på kr. 342 700. Dette skyldes i hovedsak at tjenesten hadde reduserte lønnskostnader gjennom vakanser og økte inntekter ved vaksinasjonskontoret. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge: Enheten har et mindre merforbruk på kr 35 000. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering: Det har vært vanskelig å få tak i sykevikar for terapeuter, så enheten har en total innsparing på kr 400 000. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering: Enheten har et mindre forbruk på kr 723 000. Dette skyldes økt inntekt fra NAV samt tilbakebetaling av utgifter for 2008 fra eksterne aktører. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester: Enhetens regnskap for 2009 viser et mindre forbruk på kr 805 000. Dette skyldes at gjestepasientinntekter for 2008 og 2009 føres i 2009-regnskapet. Tjenesteenhet barnevern: Tjenesten hadde i 2009 en utgiftsvekst med nærmere 8 mill. kroner som hovedsakelig skyldes økte plasseringsutgifter. Bruk av overtid og kjøp av ekstern psykologkompetanse viser også merutgifter som følge av den økte aktiviteten. På tross av kraftig styrking av budsjettet i løpet av året fikk enheten et merforbruk på 2,46 mill. kroner. 5. Øvrige kommentarer a. Viktige hendelser Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse 2010 2013 og kommunedelplan for habilitering og rehabilitering 2010 2013 ble vedtatt i kommunestyret den 16.12.09. Begge planene har lagt til grunn kommuneplanens satsingsområder, lokale HUNT3-data og Samhandlingsreformens fokusområder. Kommunestyret vedtok utbygging av avlastningsboligen for barn og unge. Utbyggingen startet høsten 2009 og er forventet ferdig sommer 2010 (gir 4 nye plasser). Kommunen engasjerte folkehelsekoordinator i 100 % stilling med tilskudd fra fylkeskommunen i 2009. Det har ført til større innsats i arbeidet med FYSAK skoler, utvikling og etablering av treningskontakter, stimulering av folkehelseaktiviteter gjennom lag og foreninger og samordnet lavterskelaktivitet. Modellkommuneforsøket Barn av psykisk syke og foreldre med rus 0-6 år har satset på tverrfaglig involvering og kompetansebygging dette året. Det er utarbeidet verktøy for helsesøstre og barnehagepersonell for å avdekke problemer i familier i tidlig fase. Koordinerende enhet i Steinkjer har fått mye fokus fra ansvarlige sentrale myndigheter, og begrep som Steinkjermodellen brukes i veiledningshefter og undersøkelser i regi av statlige myndigheter. Det er mye som tyder på at kommunen har kommet godt i gang med koordinering av tjenester til personer med kroniske og sammensatte funksjonsproblemer, og at den samhandlingsmodellen som er innarbeidet gjennom Avdelingsforum og Koordinerende enhet fungerer etter intensjonen. 120 brukere av kommunens helse- og sosialtjenester hadde Individuell Plan (IP) i 2009 (37 takket nei). 246 brukere hadde ansvarsgrupper. Avdelingen deltok aktivt i utarbeiding av nasjonal handlingsplan for habilitering av barn og unge. Forskningsprosjekt Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne var et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, HUNT, HiNT og Steinkjer kommune. Rapporten ga Steinkjer kommune interessant informasjon som må følges opp. b. Forholdet til brukerne Det ble gjennomført 2 møter mellom bruker- og interesseorganisasjonene og avdelingens ledelse i løpet av året. Brukerkontoret i Rådhuset har vært drevet av brukerorganisasjonene med åpningstid en dag i uka. Brukerrepresentanter har vært faste deltagere i møter i Avdelingsforum (deltok på 7 av 7) og Koordinatorforum (deltok på 6 av 9). Foto: Leif Arne Holme 22

Nøkkeltall og KOSTRA analyse Personalressurser (pr. 31.12.09) Økonomiske ressurser Årsverk Ansatte Tot. - sykefravær Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 117,35 179 7,0 % 96 904 000 96 397 000 507 000 100,5 Steinkjer Kommunegr. 13 Gj.snitt alle kommuner u/oslo 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjen. 0-20 år 1 371 682 1 396 1 140 1 437 1 224 Netto driftsutg. til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 62 30 93 79 101 76 Netto driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 319 1 207 1 053 1 003 1 221 1 120 Forsterket skolehelsetjen. u-skole og vg skole (ikke KOSTRA-tall) Enkeltsamtaler med ungdommer 250 Aktive saker med tverrfaglig oppfølging 46 Drop-in -konsultasjoner 748 Avtalte konsultasjoner 495 Elevteam-møter 24 Barn pr årsverk helsesøster 427 Konsultasjoner Helsestasjon for ungdom 1 121 Helsestasjon Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst.% 86 90 81 78 80 79 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder.% 97 91 99 98 98 98 Andel barn som har fullført helseunders. innen utg. av 1. skoletr. % 49 101 82 88 90 90 Avlastning barn og unge (ikke KOSTRA tall) Antall barn som gis avlastning i bolig 18 18 Antall barn som gis avlastning i egen heim 17 34 Legevakt (ikke KOSTRA tall) Behandlede pasienter 12 870 13 400 Antall telefonhenvendelser 26 475 26 875 Barn/unge i kontakt med barnevernet Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år. Prosent 4,9 4,3 3,1 2,9 3,2 3,0 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år. Prosent 5,2 4,3 3,9 3,7 4,2 4,0 Andel undersøkelser som fører til tiltak. Prosent 53,0 56,1 46,7 47,7 50,1 50,7 Dag- og døgnrehabilitering (ikke KOSTRA-tall) Antall personer på rehabilitering 833 977 Antall konsultasjoner rehabiliteringstiltak 7152 7056 Utlån tekniske hjelpemidler 530,0 427,0 23