BIKUBEN OG HUMLEBO 2008-2009



Like dokumenter
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse og helse

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Årsplan Venåsløkka barnehage

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Halvårsplan. For. Tyrihans

O jul med din glede. Periode plan for

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Progresjonsplan 2016/17

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

MEBOND BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Årsplan Ervik barnehage

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Progresjonsplan Trollungene

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Meg selv og de andre

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

784 Side Informasjon om avdelingsplanen og månedsplanen for avdeling Grønn 2009/2010

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Kommunikasjon, språk og tekst

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Årsplan for 2013/2014

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Hvorfor en progresjonsplan?

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Halvårsplan Folunga høsten 2014

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015

Transkript:

adresse: Støttumveien 9 1540 Vestby tlf Bikuben 64980341 tlf Humlebo 64980342 fax 64980349 BIKUBEN OG HUMLEBO 2008-2009 STØTTUMVEIEN BARNEHAGE

Velkommen til et nytt barnehageår Vi ønsker alle hjertelig velkommen til et nytt år. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet, og et dokument hvor det kommer tydelig frem hva vi skal arbeide med dette året. I tillegg til årsplan vil vi hver måned komme med detaljerte planer for måneden og månedsbrev fra avdelingen. Vi har laget en plan som gjør det lett og holde oversikten over hva som foregår i barnehagen. Viktige dager er merket av i kalenderen. Samtidig vil vi på høyre side hver måned vil gå gjennom de 7 fagområdene i Rammeplan. (Disse må ikke leses i sammenheng med temaene vi har hver måned) Noen av barna kjenner oss, og vi føler at vi er på god vei til å skape trygge rammer rundt barna. Likevel er det noe vi fortsetter å arbeide for. Dette oppnås bl.a ved å ha en fast dagsrytme med voksne som ser barna og deres behov. I tillegg vil vi legge stor vekt på lek. Leken er en viktig del for barna i barnehagen. Store deler av dagen vil derfor bli brukt til lek inne og ute. Lek er for barnet det viktigste gjøremål gjennom dagen. Leken er frivillig, spontan og gjennom leken utvikles barnas identitet og selvfølelse. Barn i 1-3 års alderen har behov for omsorg og trygghet. Dette oppnås ved at personalet går foran som gode modeller ved å gi omsorg og vise hvordan man skal oppføre seg i ulike situasjoner. Vi skal i år jobbe med bl.a meg selv og sosial kompetanse, her vil vi arbeide for at barna blir en større deltager, slik at vi sammen kan vise hensyn og omsorg for hverandre. Personalet har regelmessig evaluering av arbeidet vi gjør for å se om det er noe vi kan gjøre bedre, eller annerledes. I denne prosessen er vi glade for tilbakemeldinger fra dere. Vi synes at dere har vært flinke til å komme med tilbakemeldinger, noe vi er veldig glade for. Fortsett med det! Personalet gleder seg nå til å komme i gang med et nytt barnehageår. Vi ser frem til nye utfordringer, nye og gamle barn, foreldre og nye muligheter. Foreldrenes tilbakemeldinger og spørsmål er viktig for å få til en best mulig barnehage. Ann-Helen og Wenche

Sosial kompetanse Mål: Barna skal utvikle god selvfølelse og oppleve positivt samspill med andre. Rammeplan for barnehagen sier: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Barna lærer gjennom handling og samtale mellom barn og voksne. Forholdet skal bære preg av innlevelse og anerkjennelse av barna. Vi vektlegger at personalet skal være aktive og tilstede i barnas hverdag. Vi jobber for at barna skal: - utvikle et positivt selvbilde - utvikle positive holdninger til egen læreevne - kunne ta og opprettholde kontakt med andre - kunne samarbeide - ta hensyn til og vise omsorg for andre

Gjennomgående innhold (Hele året) - Hvem er jeg? - Eventyr, fortellinger, rim/regler, sang og musikk - Her og nå situasjoner, hverdagsaktiviteter Innhold (hva) Arbeidsmåte (hvordan) Mål (hvorfor) HVEM ER JEG? Lek Bruke kroppen/mestring Bli glad i å bruke kroppen Bli kjent med seg selv og andre Opplevelser/erfaringer Glede og trygghet Få gode erfaringer Sanseopplevelser Initiativ, fantasi og nysgjerrighet. Utforske og undre seg Lage familievegg Skape positive holdninger Utvikle egen identitet og selvfølelse. Oppleve tilhørighet Gjentagelser og bearbeidelse Struktur. (Hvordan vi gjennomfører dagen) Lære å ta vare på seg selv og det vi har rundt oss Samspill og samtale Dramatisering og spontane lekuttrykk Samlingstund Turer Litteratur. Sang og musikk Gruppedeling el. alle Progreson og oppfølging Voksenkontakt Innspill fra personer i nærmiljøet Språkstimulering Bli glad i å bruke språket gjennom ulike uttrykksmåter Fysisk aktivitet Lære å forholde seg til flere personer

Innhold (hva) Arbeidsmåte (hvordan) Mål (hvorfor) EVENTYR, FORTELLING, RIM/REGLER, SANG OG MUSIKK Eventyr (gamle og nye) Lytte, gjenfortelle Kulturformidling Konsentrasjonstrening Språkstimulering Samltale Lek med språket Synge Lage egne historier, dikt og sanger Biblioteket Bli glad i å bruke språket gjennom ulike uttrykksmåter Bli glad i bøker og lære å ta vare på de Fortelling Drama Dikting (leke med ord) Gruppedeling Tid og rom Gjentagelse Styrke kreativitet og selvtillit gjennom å delta og skape Barn lærer ved at man gjentar ofte bevegelser, rytmer o.l Rim, regler og vitser Sangleker

UTELIV Mål: Barna skal få være ute i alt slags vær Barna skal lære seg selv og verden å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Vi har i løpet av barnehageåret tenkt å ta oss turer i nærområdet for å se hvor barna bor (det blir nok helst hos dem som bor i gangavstand fra barnehagen) Barna skal få utvikle stolthet over å vise fram hvor de bor/kommer fra. HER OG NÅ SITUASJONENE Her og nå situasjonene i hverdagen vår, og hvorfor vi legger vekt på dem God planlegging og læring for små barn, er preget av at vi som voksne er åpne og lydhøre for innspill og uttrykk fra barna. Vi må være fleksible i hverdagen for å kunne endre på planer, slik at det som faller seg naturlig der og da kommer til sin rett. Det blir derfor av stor betydning at vi ikke planlegger for tett program, men har ledige stunder, der det absolutt ikke skal skje noe hele tiden. Her og nå situasjonene er nettopp avhengig av nok tid. Da får alle lettere komme til og det blir ikke den sterkestes rett som alltid vinner fram. Vi er opptatt av barnet, og de relasjonene barnet har til andre barn og voksne. Det er et tidsspørsmål når vi skal formidle gode og lærerike samhandlingsformer gjennom det som skjer av stort og smått i løpet av en barnehagedag, derfor mener vi dette er viktig, verdifullt og skal prioriteres. Vi bruker mye tid på de små ting i hverdagen, som at barna skal finne plassen sin, stolen sin, kurven sin med bleier osv. Vi ser den stoltheten ungene viser ved å få lov til å gå ut i søppeldunken å kaste bleieposen sin! Derfor prioriterer vi å bruke mye tid på dette.

August FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN Tema for perioden: Tilvenning * KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bli kjent Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal I denne perioden bruker vi tiden på tilvenning og å vi bidra til at barna: gjøre barna trygge på avdelingen. Vi går gjennom rutiner og dagsrytmen for at barna skal bli kjent med -lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling dem. med barn og voksne -utvikle begrepsforståelse og et variert ordforråd Hvert barn har en kontaktperson. Det er en voksen -bruker språket for å uttrykke følelser, ønsker og på avdelingen som har et utvidet ansvar for ett eller erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive flere barn på avdelingen. Denne skal ivareta barnas relasjoner i lek og samvær med andre behov for nærhet, omsorg, trivsel og utvikling den første -får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til tiden i barnehagen. Kontaktperson skal være mest estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som tilgjengelig for barnet OG foreldrene. inspirasjon til fabulering og nyskaping -lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med Som mål har vi at barna skal få mye voksenkontakt symboler som tallsiffer og bokstaver. i løpet av barnehagedagen. Et godt samspill mellom -blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. barn og voksne er svært viktig for barnas tilknytning og trygghet generelt. Dette vil igjen bidra til at FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET: barna utvikler et positivt selvbilde. (Hvis voksne tydelig viser at de bryr seg om et barn, kan barnet -være tydelig rollemodeller og være bevisst denne rollen føle: Hun liker meg, jeg liker meg, jeg er bra! ) -fremme tillit mellom barn, barn-voksne Denne følelsen lagres i barnet og er med på å bygge -tilrettelegge for meningfulle opplevelser opp en positiv følelse av å bety noe som person, det -skape et språkstimulerende miljø vi kaller selvfølelse eller selvbilde. -oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive

September Tema for perioden: Jeg og min familie * KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Første del av denne måneden vil fremdeles bære Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal vi bidra preg av tilvenning. Ungene trenger lang tid på å bli til at barna: trygge på oss voksne og barnehagen. Dette er også noe vi har valgt å bruke lang tid på. -utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og reflekson over kultur, kunst Vi skynder oss sakte og estetikk -styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Vi skal lage en familievegg på avdelingen hvor vi -tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede skal lage et tog/hus med bilder av barnet og familien -utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine sin. inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Til dette treger vi foreldrenes hjelp. Vi kommer til -utvikler elementær kunnskap som virkemidler, teknikk og å sende med dere et ark hjem hvor dere skal lime på form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, bilder av barnet, foreldre, søsken, kjæledyr og musikk, sang, dans og drama ellers andre som står barnet nær. Har dere lyst til -opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og å dekorere litt, står dere helt fritt til det også! forståelse. Familieveggen og ting ellers som barna lager vil bli FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET: gjort tilgjengelige for barna ved at det skal henge i en høyde som gjør det enkelt for dem å se, ta og -skape tilstrekkelig rom for å utøve estetiske inntrykk og føle på tingene. uttrykksformer Vi dekorerer avdelingen for barna ikke de voksne! -ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barnas lek -sørge for at barna har tilgang til bøker, bilder, utkledningstøy, instumenter etc.

Oktober Tema for perioden: Kroppsbevissthet -være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas Sansene kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å utforske nye ting Nå regner vi med at barna begynner å bli trygge -motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet på både de voksne og barna på avdelingen. for å finne sine egne uttrykksformer Vi kommer til å bevege oss mer ut fra avdelingen -oppmuntre og stimulere barna til å iaktta estetiske og besøke andre avdelinger. fenomener og detaljer i møte med natur og kunstneriske Aktiviteter vil også foregå på fellesrommet uttrykksmåter i arkitetktur, bilde, tekst, musikk og bevegelser I oktober kommer vi til å fokusere mer på kroppen -gi barna mulighet til å bli kjent med tradisjoner innen og hvordan kroppen vår er satt sammen. bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og Vi trener på hva de forskjellige kroppsdelene heter, kulturminner i lokalmiljøet synger sanger om kroppen og lærer oss noen rim og regler om kroppen Vi kommer også til å ha en del formingsaktiviteter denne måneden med tanke på FN-dagen. På FN-dagen lager vi en stor kunstutstilling på fellesrommet og lager istand slik at foreldrene kan komme og kjøpe kunsten til barnet sitt. Pengene som kommer inn denne dagen går til vårt fadderbarn i Botswana Refilwe!

November Tema for perioden: JUL Advent Barnehagen har en viktig funksjon som kultur- og tradisjonsformidler. Gjennom tradisjoner kan vi styrke barnas identitet, tilknytning og tilhørighet til barnehagen, nærmiljøet og samfunnet generelt. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som vi skal ta med oss verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Desember med alle dens gjøremål kommer hvert år. Den faste ukeplanen går ut. Det kan virke travelt i førjulstida, men mest av alt vil vi kose oss! Tema Mål Tiltak Juletradisjoner bli kjent med høytiden og juletradisjoner skape giverglede kose seg i hverdagen bruke sansene og bli kjent med ulike lukter, lyder, smaker, stemning og gode opplevelser adventsamling med sanger, fortellinger,samtaler lage julegaver og julepynt baking adventskalender Lucia-feiring Julebord for barna juleverksted HUSK Å LEVERE JULELAPPEN!!

DESEMBER * ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Samlingsstundene vil bli brukt til å lese enkle bøker som har med jul å gjøre. Vi kommer til å presentere en enkel Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal vi bidra versjon av Juleevangeliet til barna, synge julesanger og til at barna: lese andre tradisjonelle julefortellinger. -erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler Julesanger vi vil synge: og fortellinger -tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - På låven sitter nissen -utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt - Musevisa for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller - Lucia-sangen livssynsmessig tilhørighet - Et barn er født i Betlehem -får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen - Så går vi rundt om en enerbærbusk -får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - Julekveldsvisa -får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Vi lager adventskalender i vinduet og henger opp et -blir kjent med religion, etikk og filosofi som en del av nytt hjerte for hver dag som går. Barna får henge kultur og samfunn opp et hjerte hver sin dag. Hver fredag tenner vi lys i adventsstaken vår og FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET: leser adventvers. -være seg bevisst sitt yrkesetiske ansvar for praktisering Noen overraskelser blir det nok i juleposene barna av barnehagens verdigrunnlag får med seg hjem til jul! -møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for VI ØNSKER FORELDRE OG BARN forskjellige kulturer og ulike måter å leve på EN RIKTIG GOD JUL! -hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne gode løsninger

Januar Tema for perioden: Hvor bor jeg? * NÆRMILJØ OG SAMFUNN Prosjekt over 3 mnd. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal vi bidra til Det er vinter og snø (forhåpentligvis) og vi leker oss at barna: i snøen og har ulike vinteraktiviteter. -utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av felles- Av snøen lager vi snølykter, snøballer, engler i sneen skapet og andre spor i snøen. Vi aker og har det gøy! -erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap I januar kommer vi også til å arbeide med hvordan -blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og barna kan ta vare på seg selv. Erfaringer i nærmiljøet -opplever at det tas like hensyn til gutter og jenter Begrepsinnlæringen vil fortsette med å sette navn -utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett på klær og utstyr vi må ha på oss når vi skal ut og det er kaldt eller regner. FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET Barna skal kunne glede seg over å bevege seg på -arbeide for at alle barna erfarer at deres valg og handlinger ulike underlag som snø (hvis det kommer) sørpe, kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre gress, is osv... -gi barna kunnskap om betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen Vi skal bevege oss ut fra barnehagen og rundt i -sørge for at barna utvikler forståelse for kulturelle likheter nærmiljøet for å se hvor barna bor. For ikke at og ulikheter dette skal bli for stort for oss, har vi som mål å -vise interesse for barnas bomiljø og lokalmiljøets muligheter se hvor de barna som bor i gangavstand fra -bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og barnehagen bor! læringsmuligheter tilpasset barnas alder -bidra til at barna kan forholde seg kritiske til media

Februar Tema for perioden: Fargeglede * NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Hvor bor jeg? Prosjekt Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal vi bidra til at barna: Vi går inn i februar som er karnevalstid! Barna lager ting med skarpe, glade farger. -opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet Vi vet av erfaring at kostymer kan virke skremmende -opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende på enkelte av barna, og jobber mye med det i forkant innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen av karnevalet. -får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og Hvis barna ikke vil kle seg ut, så slipper de det! Deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Prosjektet vårt går videre, og i februar fokuserer vi på -lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, kjæledyr, kosedyr eller andre ting som betyr mye for beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden barnet. -erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdags- Kanskje vi får bilder av det og henger opp på veggen? livet Rolleleken begynner å ta form, og vi setter fokus på FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET den. Gjennom ulike typer lek etablerer barna vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. -ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for forutsetninger barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I -stimulere barna til å oppleve med alle sanser, iaktta og samhandling med hverandre legges grunnlaget undre seg over fenomener i naturen og teknologien for læring og sosial kompetanse. -inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv Vi må være tilgjengelige for bana ved å støtte, inspirere -gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og og oppmuntre barna i deres lek. død

Mars Tema for perioden: Barnets nære relasjoner * KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Estetisk arbeid Prosjekt Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal vi bidra til at barna: I denne perioden vil vi igjen følge med på hva som skjer ute. Trærne får knopper, gresset begynner å bli grønt, de -får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring første blomstene stikker opp av jorden. -får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Vi kommer til å så inne, og senere plante ut noe av det som -videreutvikler kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finvokser opp av pottene. Barna skal lære å ta vare på det motorikk, rytme og motorisk følsomhet vi planter/sår ute. -får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Vi går turer rundt omkring i nærmiljøet og ser på det -utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og som skjer, trærne får blader, dyrene våkner til liv igjen kroppslige utfordringer (prøve å finne en maurtue og se det yrende livet der) -utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og Fuglene kommer tilbake fra sydlige strøk og legger egg. for at alle er forskjellige Insektene begynner å surre rundt oss igjen. -får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for Vi leser bøker og synger sanger som handler om våren. betydningen av gode vaner og sunt kosthold Dette er den tredje og siste måneden med prosjekt. FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET Vi setter nå fokus på hvem som bor i huset sammen med barnet og barnas nære relasjoner. -organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. Mot slutten av måneden begynner vi med litt -bidra til at barna får gode vaner, holdninger og kunnskap påskeforberedelser. når det gjelder kost, hygiene, aktiviteter og hvile

APRIL Tema for perioden: Påske -sørge for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen Våren kommer gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle forankring Mat/næring/hygiene -tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle Påsken skal forberedes. Vi arrangere påskefrokost -forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barns som alle foreldre og søsken blir invitert til. Det er en sansemotoriske og kroppslige lek og inspirere alle barn såkalt gul frokost der det vi serverer er gult. til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine Vi lager også litt påskepynt, og fokuserer på nytt liv. kroppslige muligheter -følge opp barns initiativ til lek Vi følger med på at det spirer og gror ute. Ungene -ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre følger ivrig med når vaktmesteren kommer og klipper førstehjelp gresset!! Barna skal bli bevisst på at det ikke er bare ute det spirer og gror, men at også de vokser... Vi setter fokus på mat og næring. Hvor viktig det er at vi får i oss riktig mat og næring.. Barna lærer også grunnleggende hygiene, som at vi vasker hender før vi spiser. Etterhvert som måneden går bruker vi mindre klær. Det er varmere ute, og vi blir lengre ute enn vi har vært i den kaldeste perioden. Vennskap er viktig også for de minste. Vi snakker om dette, og lar barna fortelle om sine venner.

MAI Tema for perioden: Blomster * ANTALL, ROM OG FORM Ta vare på venner Leker og utstyr Gjennom arbeid med antall, rom og form skal vi bidra til at barna: Kom mai du skjønne milde!!!! Vi planter ute i blomsterpottene, og lærer barna - opplever glede over å utforske og leke med tall og former å ta vare på det som spirer og gror ute. -tilegner seg gode og anvendbare matematiske ferdigheter -erfarer, utforsker og leker med form og mønster Barna skal også lære å ta vare på venner. Venner -erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å betyr mye for både barn og voksne, og vi synes sortere og sammenligne det er riktig å fokusere på det i vårt arbeid. -erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler Små barn er ukritiske og er stort sett venner sine evner til lokalisering med alle, men vi ser allerede fra 2-års alder at de velger seg venner! FOR Å OPPNÅ DETTE MÅ PERSONALET Mai er en måned som vi begynner å være ute for fullt. Barna må igjen lære hvordan vi -være lyttende og oppmerksomme i forhold til den skal ta vare på leker og utstyr i barnehagen. matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter Det som opptar barna på denne tiden er -støtte barnets matematiske utvikling 17. mai! De skal gå i tog, pynte seg og -være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener vi øver på noen sanger i barnehagen. -styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske -sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell -legge tilrette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike mål, måleenheter og måleredskaper

Juni Tema for perioden: Sommer EKSEMPLER PÅ SOSIALE FERDIGHETER HOS BARN Hva liker jeg? 1 ÅR 3 ÅR Nå nyter vi sommeren og koser oss masse ute i nydelig sommervær. Barna har lettere tøy på Viser følelser Forteller om noe seg, og beveger seg mye lettere nå og nyter Hermer Lytter når andre snakker sommeren med alle sanser. Ber om noe Sier kan jeg få? Har felles oppmerksomhet er du lei deg? Blomstene er i full blomst, og vi kjenner lukter om noe Ber om hjelp som vi kommer til å assosiere med sommer Spiller roller/gjør seg til Tar imot hjelp hele livet. Takker Tar kontakt med andre Det kommer til å bli mye vannlek i barnehagen, Deler med hverandre for her blir det varmt når sola står på. Basseng Venter på tur vil bli fylt med vann på morgenen så de er godt temperert til de minste skal ut senere på dagen. 2 ÅR I løpet av barnehageåret har barna begynt å snakke, og de snakker mye! De har mye å fortelle og skal Spør om noe utforske alt de ser. Tar imot beskjeder De hopper og spretter hit og dit som noen våryre Gir komplimenter lamunger. Viser anti- og sympatier Kanskje de går barbeint i gresset for første gang Trøster Og kjenner hvordan det kiler. Hjelper til Hilser når de kommer Sier hade når de går

JULI Tema for perioden: Sommerbarnehage BARNS MEDVIRKNING I sommerbarnehagen vil vi være sammen med Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de andre barnehager i kommunen, og målet vårt har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved er å gjøre disse ukene trivelige og litt anner- kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. ledes for barn og voksne. I år vil vi mest Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn sannsynlig være her i Støttumveien barnehage. må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og Vi har noen faste tradisjoner som vi ønsker meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. å holde på under sommerbarnehagen. Sjørøverfesten har blitt en populær fest, Vi tar tak i det barna er opptatt av der og da og arbeider som alle ser fram til. med det. Hvis vi f.eks skal ut for å finne kongler og et barn Da pynter vi barnehagen, graver ned skatter, ser en lastebil, så snakker vi om lastebilen, tar bilder og kler oss ut som sjørøvere og spiser jobber videre med det når vi kommer tilbake til barnehagen sjørøvermat. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og Ellers er sommeren tiden for å gjøre istand samtale. Det må planlegges slik at det gis tid og rom for avdelingene til nytt barnehageår, det barns medvirkning. På den måten kan barn bli motivert til skal vaskes, ryddes og kastes. å påvirke sin egen hverdag. Barna får være med hvis de vil, og det vil Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar de som regel! hensyn til hele gruppen! GOD SOMMER TIL ALLE!!!!