Nye oppfølgingsdata. Svein Eikeseth



Like dokumenter
Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Effekter av Lav-intensiv. Atferdsbehandling ovenfor Barn. med Autisme*

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.

Effekter av Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme

Tidlig og intensiv opplæring. basert på anvendt atferdsanalyse. Are Karlsen Spesialkonsulent, Glenne Autismesenter. Kjennetegn ved opplæringsformen

Sammenheng mellom intensitet og effekt av atferdbehandling for barn med autisme*

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk

OPPLÆRING AV BARN MED AUTISME

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Variabler som kan påvirke effekter av tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (EIBI/TIOBA)

Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Samtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Å lære av å se på andre

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Innføringskurs om autisme

JOURNALGJENNOMGANG AV F84 DIAGNOSER I NPR ABC-STUDIEN

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

En pilotstudie av trenerferdigheters betydning for læringshastighet hos et barn med autisme som fikk atferdsanalytisk tidligintervensjon *

MASTER THESIS. Learning in Complex Systems. Outcome in Adulthood for Children with Autism Spectrum Disorder who have received

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Tidlige tegn på autisme

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Betydningen av foreldreterapeut

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Fra S D kontroll til mo kontroll

ICF anvendt i forskning

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

Progresjon og aktiv deltakelse

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Tidlige opplæringsprogrammer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

Tidlig intensiv opplæring. Tidlig intensiv opplæring. Samarbeid. Hvorfor denne metoden? Effektstudier

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

FORELESNING 5 LIVSLØP

De yngste barnas risikolek et supplerende syn på kvalitet i norske barnehager

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT BARNEHAGE

Nettverk for tidlig og intensiv innsats for barn med autismespekterforstyrrelser i Helse Sør-Øst

Manglende Generalisering av Trenerferdigheter på tvers av situasjoner etter Workshop om Incidental Teaching

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Tidlige tiltak Intensive tiltak

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Spisevansker hos barn med autismespekterforstyrrelser

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Effekt av opplæring i incidental teaching

Betinget diskriminasjonstrening og komplekse ferdigheter hos et barn med forsinket utvikling og autisme*

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Brukermedvirkning i forskning

Good Behavior Board Game

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning?

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen

Hvorfor utrede kognisjon?

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Vineland Adaptive Behavior Scales - Second Edition (Vineland-II)

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

Skolenekting. Jan-Ivar Sållman - pedagog med mastergrad i læringspsykologi. emaa seminaret fredag 2. mars 12

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen Anne Trollvik, Ph.d

MNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn

Transkript:

Nye oppfølgingsdata Svein Eikeseth

Svein Eikeseth Reiste til dr. Lovaas 1985 Ph.D. University of Kansas Kom til Norge i 1993 Arbeider ved Høgskolen i Akershus og Glenne Autismesenter

Bakgrunn Etter at Løvaas (1987) presenterte sin pionerstudie, har antall evalueringsstudier av intensiv atferdsanalytisk behandling gradvis økt Det har vært en særlig oppsving de siste fire årene (f.eks. Birnbrauer og Leach 1993, Bibby, Eikeseth, Martin, Mudford, & Reeves, 2002; Eikeseth, Smith, Jahr og Eldevik 2002, Harris og Handleman 2000, Luiselli, Cannon, Ellis og Sisson 2000, Sheinkopf og Siegel 1998, Smith, Buch og Gamby 2000, Smith, Eikeseth, Klevstrand og Lovaas 1997, Smith, Groen og Wynn 2000, Weiss 1999).

Data fra Norge I Norge har vi tre pågående prosjekter 1. Deltagelse i Løvaas sin internasjonale, multisenter replikasjonsstudie 2. Undersøke i hvilken grad eldre barn drar nytte av intensiv atferdsanalytisk behandling 3. Undersøke effektene av å gi færre timer atferdsanalytisk behandling til fordel for å øke tiden hvor barna er integrert med vanligfungerende barn i vanlig barnehage/skole

Data fra Norge forts. I denne presentasjonen vil jeg legge frem data fra de to siste prosjektene Replikasjonsstudien er ikke ferdig, og data fra denne studien vil derfor ikke bli presentert her Ett av problemene vi har støtt på er at barn i Norge som regel blir diagnostisert først etter at de er 3,5 år Barn som deltar i replikasjonsstudien må være 3,5 år eller yngre ved behandlingsstart

Eldre Studien Eikeseth, Smith, Jahr, og Eldevik For at man skal oppnå best mulig effekt av atferdsanalytisk behandling bør denne startes før barnet har fylt 4 år Yngre barn har etter alt å dømme større atferdsmessig og nevral plastisitet enn eldre barn Etter som barna blir eldre vil avstanden mellom et vanligfungerende barn og et barn med autisme kunne øke

Eldre Studien, forts. Mange barn får ikke tilgang på atferdsanalytisk behandling før etter de er 4 år gamle Mange får ikke engang en diagnose før de er 5-6 år gamle Noen fagfolk råder foreldre å ikke velge atferdsanalytisk behandling Begrensede ressurser (økonomi og fagfolk)

Eldre Studien, forts. Denne studien evaluerte effektene av atferdsanalytisk behandling når barna var mellom 4-7 år ved behandlingsstart En sammenlikningsgruppe bestående av barn som fikk spesialpedagogisk opplæring gitt med samme intensitet ble også benyttet

Deltagere Autisme diagnose (ICD-10 og ADI-R) satt av uavhengige instanser CA mellom 4-7 år ved behandlingsstart Inntaks IQ på 50 eller høyere Fravær av andre medisinske tilstander

Inndeling i grupper En uavhengig instans fordelte deltagerne i to grupper en gruppe som mottok atferdsanalytisk opplæring og en gruppe som mottok eklektisk spesialpedagogisk opplæring

Behandling Alle barna I begge gruppene mottok opplæringen i barnehagen eller i skolen Den atferdanalytiske opplæringen bli gitt etter den metodikk som er beskrevet i dette seminaret Den eklektiske spesialpedagogiske opplæringen innbefattet bl.a. TEACCH, ABA, sensorisk-motorisk opplæring, egenerfaring

Tester IQ: WPPSI-R/WISC-R, eller Bayley Scales of Infant Development Språk: Reynell Developmental Language Scales eller verbalskåren på WPPSI- R/WISC-R Adaptiv fungering: Vineland Adaptive Behavior Scales Sosial/emosjonell fungering: CBCL* Barna ble testet ved inntak, etter 1 år med behandling, og etter at de var 8 år gamle

Behandlingstimer Opplæringsmål Vokal Språk Alt.ogm.comn Akademisk Lek Sosiale ferdigheter Imitasjon Motorisk ADL Atferdsproblemer Personalkompetanse > 1 år 1-3 år < 3 år * p <.05 Atferdsanalytisk 28 13 0 10 12 12 8 5 11 9 12 1 13 Speialpedagogosk 29 12 4* 8 11 12 5 5 7 12* 14 1 19

Measure IQ Behavioral Treatment Intake 62 1 Year 79 Age 8 85 65 Eclectic Treatment Intake 1 Year 70** Age 8 72* Language 52 77 81 60 62* 73* Vinel Com 58 74 79 63 62** 55*** Vinel D.L. 57 66 66 57 63 48* Vinel Soc 60 70 72 62 71 58*** Vinel ABC 56 67 68 60 60* 48*** *p <.05. **p <.01. ***p <.001.

1 2 3 4 5 6 Changes in Scores 40 30 20 10 0-10 -20 17 IQ 23 4 7 Lang 27 32 1 13 Vinel. Comn. 20 17-2 -9 Vinel. ADL 12 9 10 10 11 12 9 6-11 Vinel. Social -6 Vinel. Comp 0-12

CBCL Withdrawn Somatic Anx/Dpr Social Thought Attention Delinquent Aggressive Behavioral 3.7.78 5.1 5.1 4.2 13.2 1.3 9.2 Eclectic 4.3.78 5.6 8.3* 3.7 19.9* 2.8* 20.5*** *p <.05. **p <.01. ***p <.001.

Resultater ved CA. 8 år 6 av 13 (46%) barn som fikk atferdsanalytisk opplæring oppnådde skårer innen normalvariasjonen på IQ og språk 2 av 12 (17%) eklektiske barn oppnådde skårer innen normalvariasjonen på IQ og språk 5 av 13 (39%) atferdsanalytiske barn mottok ikke lenger behandling Det samme var tilfellet for 1 av de 12 (8%) eklektiske barna

Konklusjoner Det er mulig å oppnå gode resultater også dersom man er eldre enn 4 år ved behandlingsstart Atferdsanalytisk opplæring synes klart mer effektiv enn den eklektiske spesialpedagogiske modellen

Lavintensiv studien Eldevik, Eikeseth, Jahr, og Smith På samme måten som at barna oppstart av behandling ofte er eldre enn det som er anbefalt får mange barn færre behandlingstimer enn det som antas å være optimalt Dette kan ha flere grunner: En er ressurssituasjonen i kommunene

Forts. Mange hevder at 30-40 timer med en-til-en opplæring er for krevende for barna I tillegg hevdes det at at når man får 30-40 timer med en-til-en opplæring ikke får tilstrekkelig med tid til å la barna med autisme være sammen med andre barn Dette anses som svært viktig fordi barn med autisme har et sterkt behov for å tilegne seg sosial kompetanse

Forts. Denne studien evaluerer effekter av lavintensiv atferdsbehandling kombinert med integrering med vanligfungerende barn En sammenlikningsgruppe hvor som fikk eklektisk spesialpedagogisk opplæring gitt med samme intensitet ble også benyttet

Deltagere Deltagerne ble hentet fra arkivene til Habiliteringstjenestene i Akershus, Buskerud og Vestfold Uavhengig Autisme diagnose (ICD-10) CA < 6 år 10-20 timer med en-til-en opplæring Tester (IQ, språk og adaptiv) gjort ved behandlingsstart og etter minimum ett år

Forts. Dette ga en gruppe på 28 barn En gjennomgang av journalen til de enkelte barna viste at 13 barn hadde fått atferdsanalytisk behandling og 15 barn hadde fått eklektisk spesialpedagogisk opplæring

Age at intake, treatment hours per week, duration of treatment and number of therapists per child in each group Behavioral Group Eclectic Group Therapy measure M M t (28) Age at intake 53.0 49 0.76 1:1 Hours in treatment room/spent on weekly goals 12.5 12.0 0.55 1:1 Hours assisted in mainstream environment 8.3 12.0 1.41 Duration of treatment in months 20.3 21.4 0.49 Number of therapists per child 2.5 2.8 1.13

eatment specifics for behavioral and eclectic group Behavior al Group (n=13) Eclectic Group (n=15) c 2 (1) p eatment based on the following; percent of children in each group lternative communication 8 47 5.2.05 pplied Behavior Analysis 100 53 8.1.05 tal communication 0 27 4.0.05 nsorymotor 0 27 4.0.05 ACCH 0 27 4.0.05 linical experience 8 47 5.2.05 ther 0 40 6.6.05

Treatment goals; percent of children in each group Vocal language 92 80.86 ns Augmentative Communication 8 67 10.2.05 Behavior Management 46 60.54 ns Imitation 85 67 1.2 ns Play 100 67 5.3.05 Daily Living Skills 100 73 4.0.05 Academics 77 33 5.3.05 Motor Skills 38 67 2.2 ns Social Skills 100 73 4.0.05 Other 0 20 2.9 ns

Therapist Education; percent of therapists < 1 year 45 38.43 ns 1-3 years 9 10.43 ns > 3 years 45 52.43 ns

Mean scores at intake and after two years of treatment, mean changes in scores, and t-values for change scores, for the low-intensive behavioral group and the eclectic group Behavioral group Eclectic group Intake After 2 years Change Intake After 2 years Change Measures M M M M M M IQ*** 41.0 49.2 8.2 47.2 44.3-2.9 Non-verbal IQ 68.2 76.9 8.6 72.0 61.5-10.5 Language Comprehension* 37.3 44.3 6.8 44.0 33.2-7.7 Language Expressive* 33.8 44.8 11.0 41.6 34.1-6.4 Vineland ABC 52.5 52.4-0.2 52.5 47.7-4.8 Vineland Communication** 54.1 58.8 4.4 54.7 50.2-4.5 Vineland Daily Living 56.7 53.7-2.9 54.5 47.2-7.2 Vineland Socialization 53.7 56.2 2.5 59.3 57.9-1.4 *p <.05. **p <.01. ***p <.001.

Konklusjoner Barna hadde ingen fremgang på Adaptive ferdigheter bortsett fra i forhold til kommunikasjon Det å integrere barna i en vanlig barnehage/skole med vanligfungerende barn ser ikke ut til å fremme utvikling av sosiale ferdigheter Intensiv atferdsanalytisk opplæring har imidlertid vist seg effektiv i å fremme sosial kompetanse hos denne målgruppen

Konklusjoner, forts. Så langt er det kun ved hjelp av intensiv atferdsanalytisk opplæring man har klart å fremme sosiale ferdigheter