SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN



Like dokumenter
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Leseplan for Gjettum skole

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

innholdsforståelse og rettskrivingsfeil ved diktat. Opplæring i bruk av e-lector og skanner-penner

«Forstår du det du leser?»

Ekstern skolevurdering

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

Plan lesekartlegging og tiltak

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

Hvorfor satse på lesing?

Leseplan. Skole: SPT Skoleprosjektene/b.trinn Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Espen Gunstein Heddejord

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

Innhold. Vedlegg

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan for Hundvåg skole

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Om kartlegging og vurdering

Gjøre nødvendige endringer i planene.

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, KLASSE

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Systematisk Observasjon av Lesing

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

SOL systematisk observasjon av lesing

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Helhetlig leseplan for Tertnes skole

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.

Rett bok til rett barn, og arbeid med leselyst på skolebibliotekene i Skedsmo. Nina Bigum Udnesseter Skedsmo kommune 2019

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

Gutter og interaktiv lesing

Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad

Lesing og skolens satsingsområder

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

LESEPLAN FOR BARNETRINNET

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Leseplan for Krohnengen skole

Last ned Språk- og leseveiledning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språk- og leseveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

ARONSLØKKA SKOLE HANDLINGSPLAN FOR LESELYST OG KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGEN

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Transkript:

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN

Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig bevissthet Elevene Avkoding, Leseflyt Leseforståelse Studieteknikk/ læringsstrategier Kartlegging Lærerne og ledelsen Bevisstgjøring, kompetanseheving og forpliktelser i forhold til planen. Ledelsen har et spesielt ansvar for at planen gjennomføres. Foreldrene Orientering om den enkelte elevs leseutvikling og om hva foreldrene kan gjøre. Orientering om leseutviklingen generelt og om leseopplæringen og planen.

Hovedområde 1: Motivasjon og positiv holdning til lesing Eleven er motiverte og opplever leseglede og leselyst Eleven liker å lese og opplever leseglede. Eleven leser ukentlig regelmessig i hylleboka. Bøkene velges ut fra den enkelte elevs lesenivå. Norsklærer Eleven er glad i å bruke skolens bibliotek og folkebiblioteket. Eleven lytter til høytlesing hver dag, alternativt lydbok. Elevene deltar i lesestimuleringsprosjekter/tiltak minimum en gang pr. år på alle trinn.. Lærer legger opp til et regelmessig samarbeid med folkebiblioteket og skolebiblioteket. *Lær elevene å vurdere eget nivå ved hjelp av «Knyttneveprøven». (Se Guide 4). *Lytt i matpause eller til andre faste tider. *Lesetime timeplanfestes på ukeplanen. *Utvide leseinteresser ved at eleven presenterer bokomtaler, muntlig og skriftlig, for hel klasse eller gruppevis. (Se Guide 1). *Forfatterbesøk. *Leselyst. *Grip boka. *Leselystaksjoner, Norli. *Bruke diverse belønningssystemer: lesebarometer, diplom (Se Guide 6). Se Gutter og lesing og Bok i bruk fra Lesesenterets kassett Besøk, avtale om bokkasser, lånekort og lignende.. Norsklærer og faglærer

Hovedområde 2: Språklig bevissthet Eleven gjenkjenner ulike språklige elementer Eleven gjenkjenner språklige detaljer ved lyd, ord og setninger. Gjennomføre Wåle og Aadnevik rettskrivingskurs. Alle skolene har fått denne permen. Norsklærer og faglærer Jevnlig arbeid med grammatikalske strukturer med fokus på ords grunnform (rotmorfem) og ords bøyningsformer. Arbeid med setningsoppbygging og bevisstgjøring hvilke ord/ledd som hører sammen (Se Guide 16). * Bruke lytteøvelser av samme type som i rettskrivingskurset : - til å vedlikeholde ferdighetene i å lytte ut forlyd, utlyd og stavelser - på nye ord som skal læres/øves inn. * Fokusere på forstavelser som endrer ords betydning av typen re-, de-, mis-, u- og lignende. *Sette ordgrenser og tegn i et tekstutdrag fra fagtekster, høytlesingsbok e.l Tegn og mellomrom mellom ord er fjernet på forhånd. (Se Guide 16). *Lærer benytter metoden Veiledet lesing. (Se Guide 17). *Lærer benytter elementer fra «Helhetslesing». (Se Guide 3). *Temaheftene til Kartleggeren. Den enkelte skole tidfester selv gjennomføringen av rettskivingskurset

Hovedområde 3: Avkoding, leseflyt Eleven har en funksjonell leseferdighet med god leseflyt og naturlig leserytme Eleven mestrer både fonologisk og ortografisk avkoding, og benytter ferdighetene etter behov. (Se Guide 2) Repeterer reglene for stavelsesdeling, og bruker stavelsesdeling jevnlig i innlæringen av vanskelige ord, lærer modellerer. (Se Guide 14). Norsklærer og faglærer Eleven kan lese tekster på tilpasset lesenivå med stor sikkerhet og god leseflyt (hastighet). Lærer bruker repetert lesing i ulike varianter ut fra klassens og enkeltelevers behov. Se Klinkenbergs Å bedre barns leseflyt. (Se Guide 15). Eleven får hjelp til å finne bøker som er tilpasset eget lesenivå, leser med 90-95 % sikkerhet. Lærer benytter repetert lesing i ulike varianter ut fra klassens og enkeltelevers behov. Se Klinkenbergs Å bedre barns leseflyt. (Se Guide 15). * Arbeide med elementer fra «Helhetslesing» med spesielt vekt på stavelsesdeling. Bruke oppgaver for Arbeid med ord * Lage setninger uten ordgrenser og la elevene dele i ord. (Se Guide 13). * Analysere lange ord. Lytte til ordet, si ordet lyd for lyd, skrive ordet, lese ordet * Bruke kryssord * e-lector: Øving på høyfrekvente ord. * Lesekurs. (Se Guide 8). * Hyllebok til jevnlig lesing * Daglig leselekse på tilpasset nivå. * Hente ideer fra Å bedre barns leseflyt av Jan Erik Klinkenberg. (Se Guide 15). Norsklærer og faglærer

Hovedområde 4: Leseforståelse Elevene styrker leseforståelsen sin Eleven har et godt ordforråd og en god begrepsforståelse. Elevens bakgrunnskunnskap aktiveres før lesing av tekster. Lærer modellerer. Eleven kan tilegne seg innholdet i forskjellige teksttyper og tilpasse lesemåten etter tekst og formål. Det fokuseres på ord og ordforråd i alle fag. (Se Guide 12). Eleven bevisstgjøres på ulike sjangere gjennom felles gjennomgang av typiske sjangertrekk. Eleven bevisstgjøres på at ulike teksttyper og ulike formål med lesingen kan kreve ulik lesemåte. * Bruk ulike leseråd (se Guide 9). * Temahefter til Kartleggeren * Ha «Ukas ord» (30-40 stk) til «Klassens ordbok». * Fokuseres på ords grunnform, opprinnelse, sammensatte ord og beslektede ord. (Se Guide 12). * Bruk av GAN s Leseforståelse A,B,C. * Lærer modellerer hvordan fullstendig svar skrives. Eleven kan forstå både det eksplisitte og det implisitte innholdet i en tekst, samt ha en egen fortolkning. Eleven kan anvende ulike strategier for å kontrollere egen leseforståelse Eleven bevisstgjøres på at en tekst kan ha en eksplisitt innhold, det teksten sier direkte, og et implisitt innhold, det som er bak/mellom linjene. (Se Guide 18). Lærer modellerer ulike oppklaringsstrategier, f. eks hva man kan gjøre hvis eleven ikke har forstått avsnitt eller enkeltord. (Se Guide 11). Oppklaringsstrategier kan trenes mens man arbeider med leseforståelse. GAN s leseforståelse ABC.

Hovedområde 5: Studieteknikk/læringsstrategier Eleven kjenner til ulike studietekniske metoder/strategier. Eleven lærer noen strategier som han/hun etter hvert kan benytte selvstendig i læringsarbeidet Eleven kan noen studietekniske strategier til bruk i før under-og etterlesefasen. Lærer velger ut noen strategier som presenteres for elevene ved modellering og systematisk trening, se Lære å Lære av Carol Santa og Liv Engen. (Se Guide 10). Årshjulet følges (Se planens siste side og Guide 19). Eleven jobber med hovedfokus på en og en av lesefasene om gangen (for eksempel fokus på førlesefasen). Årshjulet følges. (Se planens siste side og Guide 19). * Aktuelle strategier er presentert bla.i: - heftet Fagbok i bruk - Lære å lære - lærebøkene i fag (Se Guide 10). Metoden Les og lær av Lise Helgevold benyttes i sin helhet på minst ett tema hvert halvår. (Se Guide 5). Metoden Veiledet lesing prøves ut på minimum ett tema hvert halvår. (Se Guide 17). * Ulike skjemaer og oversikter til bruk i de ulike lesefasene. (Se Guide 7). Eleven kan benytte hensiktsmessige læringsstrategier i selvstendig arbeid med å lære fag. Lærer legger til rette for selvstendig arbeid slik at eleven kan velge egnede læringsstrategier for å lære fagstoffet på best mulig måte.

Kartlegging Mål: Skolen skal overvåke elevens leseutvikling slik at vi kan: - tilrettelegge undervisningen - avdekke behov for spesielle tiltak eller videre utredning - gi eleven og foresatte konstruktive tilbakemeldinger Obligatoriske tiltak Elevene kartlegges med Carlsteen/Arbeid med ord og Ordkjedetesten. Lærerne på trinnet sammenholder testresultatene med det inntrykket de ellers har av den enkelte elevs leseferdighet. Ideer til virkemidler Skolens egne tiltak Tid/Ansvar Høst og vinter/vår. Kontaktlærer og ressursteam/skoleleder Samarbeidsmøte mellom kontaktlærer og ressursteam/ skoleleder med gjennomgang av resultatene. Vurdere videre kartlegging av enkeltelever og eventuelt iverksette tiltak på bakgrunn av resultatene. Arbeidsprøven m/enkelte delprøver. (delprøve 7), Strategiprøvene, SL40/SL60

Årshjul for innlæring av strategier til bruk i de tre lesefasene MÅNED PERIODEUNDERVISNING I ARBEID MED LESING AV FAGTEKSTER September FØR LESING / FØRLESEFASEN Oktober UNDER LESING / LESEFASEN November ETTER LESING / ETTERLESEFASEN Desember OBLIGATORISKE TILTAK Hovedfokus først på læringsstrategier til bruk i førlesefasen, deretter hovedfokus på læringsstrategier til bruk i lesefasen og tilslutt hovedfokus på læringsstrategier i etterlesefasen. Det jobbes slik i min. ett fag på hvert trinn. Lærer velger strategier som elevene lærer ved modellering, trening og innarbeiding. (Kollegalæring/kompetanseheving for lærerne i tilsvarende lesefase i samme periode. Fagbok i bruk kan bl.a. benyttes). SKOLENS EGNE TILTAK ANSVAR Den enkelte faglærer/trinnets lærere Januar Februar FØR LESING / FØRLESEFASEN Det jobbes med lesefasene på tilsvarende måte som i høsthalvåret. Mars UNDER LESING / LESEFASEN Den enkelte faglærer/trinnets lærere April ETTER LESING / ETTERLESEFASEN