SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE

2 INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering og lese-/skriveopplæring i barnehage og skole. Arbeidet vil strekke seg over flere år i prosjektet, og dette dokumentet er første etappe på veg mot en ferdig språkplan. Språkplanen skal være forpliktende for alle som arbeider med barnas språkopplæring i barnehage og skole. Den skal sikre progresjon, helhet og sammenheng innenfor dette viktige feltet gjennom hele løpet fra barnehage og ut grunnskole. Kommunikasjon har stor betydning for hvordan barnet oppfatter seg selv. Et barn som vokser opp i et miljø som preges av anerkjennende kommunikasjon vil ha den beste forutsetning for å utvikle et godt selvbilde. Hvordan den voksne utøver sin rolle har stor betydning for barns oppvekstmiljø. Ved å sette fokus på, og stille krav til voksenrollen vil det skje en bevisstgjøring i forhold til hva kommunikasjon betyr med hensyn til barns trivsel og utvikling. Å lære å lese og å ha glede og nytte av å lese er blant de viktigste læringsmål for elevene i skolen. Det påvirker hvordan de greier seg i andre fag og kan ha stor betydning for den enkeltes personlige utvikling. Lese- og skriveopplæringen er derfor ikke avgrenset til begynnertrinnet, men skal fortsette gjennom hele skoletiden. 2

3 INNHOLD Barnehage Kommunikasjon, språk og tekst side 4 Kartlegging side 6 Dokumentasjon side 6 Samarbeid med hjemmet side 6 Skole kompetansemål 2.årstrinn Muntlige tekster side 7 Skriftlige tekster side 10 Sammensatte tekster side 13 Språk og kultur side 14 Skole Samarbeid med hjemmet side 15 Vurdering og kartlegging side 16 Vedlegg Målark Rammeplan, Kommunikasjon, språk og tekst Målark Kunnskapsløftet Informasjon til foreldre 3

4 BARNEHAGE HOVEDOMRÅDE: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST RAMMEPLANEN MÅLARK/DELMÅL PROSESSMÅL OBLIGATORISKE TILTAK Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Få til å bli med i andres lek Si god morgen, takk for i dag og god helg Si pene ord til andre Være oppfinnsom i leken Be om unnskyldning Være stille når andre snakker Sette ord på egne følelser, redd, sint, glad, trist og overrasket. Snakke og ta ordet i samlingsstunder Be voksne om hjelp Si takk Barnesamtaler og systematisk observasjon gjennomføres høst og vår. Fokus på sosiale ferdigheter og bruk av språket i hverdagslivet i barnehagen. 4

5 RAMMEPLANEN MÅLARK/DELMÅL PROSESSMÅL OBLIGATORISKE TILTAK Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Bruke fordi setninger Fortelle en historie med sammenheng Sortere i kategorier Begreper: lengst, kortest, størst, minst, høyest, lavest, begynne, slutte, foran, ved siden av mellom og bak Beskrive hvordan noe ser ut/ er. Begrepstrening, form og funksjon (Egen liste) Kategorisering Språksprell, systematisk og sammenhengende gjennomføring av alle 4 områder Skriveaktiviteter med bokstaver og tall. Skriveaktiviteter på PC. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver Rime på egen hånd Klappe stavelser i ord Regler Ha kjennskap til sang og regelleker Border med buer og rett strek Lytte hvilken lyd som kommer først i ord Å kunne bokstaver Å kjenne igjen navnet sitt og øve på å skrive det Kan rime på egen hånd, også tulleord Kan klappe en og to stavelses ord Regler i talekor og 2-3- korte regler Kan delta i sang og regelleker Kan finne første lyd eller en annen lyd i ord Kan noen bokstaver og trenger ikke være i rett rekkefølge I rett rekkefølge med alle bokstaver. Skrivedans Sang og regellek Daglig høytlesning Introduksjon av fortsettelsesbok. Tekstskaping. Lage historier, tekst til bilder, etter opplevelser. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til opplevelser og kunnskaper, samtaler og inspirasjon til fabulering og nyskaping Følge med i høytlesing med bilder Følge med i høytlesing i større grupper Kan gjenfortelle hovedtrekk i handlingen 5

6 KARTLEGGING MATERIELL TID/ANSVAR TRAS skjema Hver høst og vår, pedagogisk leder. Barnesamtale DOKUMENTASJON MATERIELL TILTAK Kjennetegn på læring Målark Mappa mi/skryteperm med dokumentasjon. SAMARBEID MED HJEMMET MÅL TILTAK Informasjon om rammeplanen. Foreldremøter og foreldresamtaler Informasjon om Tras. 2 ganger årlig. Informasjon om språkstimuleringstiltak i barnehagen. Informasjon og tips til foreldre om høytlesing. 6

7 SKOLE HOVEDOMRÅDE: MUNTLIGE TEKSTER 2.ÅRSTRINN KOMPETANSEMÅL I KUNNSKAPSLØFTET Elevene skal kunne leke, improvisere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Utrykke egne følelser og meninger DELMÅL Jeg kan rime på egen hånd Jeg vet at det finnes ulike typer ord KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Rime med enkeltord Kan lage setninger med rim Jeg hører forskjell på lange og korte ord Jeg kan lage sammensatte ord Jeg kan dele ord i stavelser Jeg kan klappe stavelser i ord Jeg bruker stavelsesdeling i lesing og skriving Jeg kan finne alle lydene i ord Jeg kan finne lydene i to-lydsord Jeg kan finne lydene i lange ord Jeg deltar i samtaler og Jeg svarer på direkte forteller om ting jeg har spørsmål opplevd. Jeg tar initiativ og forteller sånn at andre forstår OBLIGATORISKE TILTAK Faste læringsøkter systematisk bruk av språkleker fra f.eks Språksprell/ Jørgen Frost. Tekstskaping analysere språkets formside med utgangspunkt i teksten. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Arbeide med ordbilder, spesielt ikke lydrette ord, helordslesing systematisk. Samtale om aktuelle hendinger, om hoved-personer og handlinger i bøker. Rolleleik og dramatisering. 7

8 Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Jeg gjenforteller enkle tekster slik at andre kan forstå Jeg deltar i samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Jeg kan gjenfortelle vitser og gåter Jeg gjenforteller lengre tekster Samtale med utgangspunkt i høytlesing Kunne bruke dette i høytlesing og dramatisering Beskrivelsesleker. Øve fortellerrollen og lytterrollen. Lytte til ulike typer tekst. Daglig høgtlesing ved lærer. Øve fortellerrollen og lytterrollen med fokus på respons. Lytte og gi respons til andre i samtaler og høgtlesing Jeg lytter konsentrert ved høgtlesing Jeg tar hensyn til andre som snakker I lita gruppe I storgruppa Jeg lytter til andre som snakker Å bruke skolebiblioteket aktivt. Jeg holder meg til temaet det snakkes om Jeg gir respons Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Jeg kan fortelle fra eventyr og fortelling Jeg kan svare på spørsmål fra eventyr og fortelling Jeg kan gjenfortelle eventyr og fortelling Delta i tekstskaping Lese eventyr. Gjenfortelle. Lage bøker ut fra egne opplevelser fra turer og andre hendelser. Individuelt og i grupper. Gjerne tegne til. 8

9 Reflektere over leste tekster. Kan reflektere rundt handlinger, personer og tema i fortellinger Vet hvordan eventyr starter/ slutter Kjenner til sentrale virkemidler/ oppbygging i eventyr og fortellinger Kjenne til fortellinger av Prøysen, Lindgren og Vestly Kan noe om virkemidler og form i eventyr og fortellinger Kan svare på spørsmål om handling, personer og tema i fortellinger Komme med egne betraktninger rundt handling, personer og tema i fortellinger 9

10 HOVEDOMRÅDE: SKRIFTLIGE TEKSTER 2. ÅRSTRINN KOMPETANSEMÅL I KUNNSKAPSLØFTET DELMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE OBLIGATORISKE TILTAK Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Jeg kan bokstavnavn og lydnavn til bokstavene Kan de store og små bokstavene Kan matche stor og liten bokstav Møte bokstavene på plansjer, skilt, plakater. Lære om bokstavene navn og lyd. Fast bokstavprogram for hver bokstav. Trekke bokstavlydene sammen til ord. Trekke bokstavlydene sammen til ord. Lydering Stavelseslesing Helordslesing Bokstavdiktater Bevisstgjøring på hvordan hver enkelt lyd lages. Lese store og små trykte bokstaver. Lese store og små trykte bokstaver Jeg kan noen Jeg kan alle Øve syntese/ rett sammenlesing Arbeide med hel del hel- trening i tekst Tekstskaping, fellestekster og egne tekster Skrivestunder/tekst skaping i gruppe med lærer som sekretær. Avskrift Kryssord 10

11 Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Kan lese en tekst og svare på spørsmål fra innholdet Kan svare på faktaspørsmål Kan reflektere/trekke enkle slutninger Tilpasset lesestoff/ bøker Lese og samtale om tekster i leseboka og bøker de har lest. Felleslesing. Veileda lesing. Sjølstendig lesing Lesekort, samarbeid med hjemmet. Bruke enkle strategier for leseforståelse. Jeg vet hva et tegne/tankekart er Jeg kan gjenfortelle ut fra tegne/tankekart Jeg kan lage tegne/tankekart Lage ulike former for tankekart. Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. Kan forutsi innhold ut fra tittel og bilder Gjør seg opp en mening Kontrollerer førforståelsen Arbeide med cloze tekster. Bruke bokstaver og eksperimenter med ord, i egen håndskrift og på tastatur. Jeg kan skrive ord Jeg kan skrive lydrette ord Kan lese og skrive ord med diftonger og konsonantopphopninger Lage ordbøker Begynnende friskrivingsøkter 11

12 Bruke datamaskinene til tekstskaping. Jeg skriver enkle tekster Skrive ord/ setning til bilder Skrive lengre tekster som brev, dikt, fortellinger, bøker, plakater med mer Jevnlig tekstskaping på data. Data skal være tilgjengelig for elevene. Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. Jeg kan bruke biblioteket Kan finne fram på biblioteket og sette bøker rett på plass. Vet at bøker må registreres på inn og utlån. Jevnlig bruk av skolebiblioteket. Systematisk opplæring i hvordan biblioteket er organisert. Vet forskjell på faktabok og skjønnlitteratur. Kan bruke plakaten til å finne fram i emner og kategorier. Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. 12

13 HOVEDOMRÅDE: SAMMENSATTE TEKSTER 2. ÅRSTRINN KOMPETANSEMÅLMÅL I KUNNSKAPSLØFTET Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing DELMÅL Lage bilde til tekst. Lage tekst til bilde. KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Lager enkel tegning til tekst Utrykker egne opplevelser av teksten gjennom tegning OBLIGATORISKE TILTAK Lage bok, fellesbøker og egne bøker. Lage ei bok. Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser Jeg uttrykker tekstopplevelser Uttrykke tekstopplevelse gjennom et enkelt uttrykk (ord, bilde, musikk, bevegelse) Illustrere leste tekster Dramatisere eventyr Kunne uttrykke en tekstopplevelse gjennom sammensatte uttrykk Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Delta i samtale omkring tekst / bilde Kunne se sammenhengen mellom tekst/ord og bilde Kunne reflekter rundt bruken av virkemidlene Studere ulike former for illustrasjon. 13

14 HOVEDOMRÅDE: SPRÅK OG KULTUR 2.ÅRSTRINN KOMPETANSEMÅLMÅL I KUNNSKAPSLØFTET DELMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE OBLIGATORISKE TILTAK Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt. Jeg kan noen regler, sanger og dikt, gamle og nye Jeg hører forskjell på dikt, sanger, regler og fortellinger Jeg kan fortelle hva sangene, reglene og diktene handler om Arbeide med tekstoppbygging: innledning, hoveddel og avslutning. Arbeide med genre på ulikt vis. Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk Jeg kjenner til noen ordtak / faste uttrykk Jeg kan fem ordtak / faste uttrykk Jeg kan forklare hva noen ord og ordtak betyr 14

15 SAMARBEID MED HJEMMET TILTAK TID INNHOLD Muntlig bruk av språket Foreldremøte September Språklig bevissthet/ Frost Lesetrappa Foreldrekurs/veiledning Oktober Bokstavinnlæring, leseopplæring Veileda lesing. Bruk av lesebok/ lettlesehefter Konferansetimer Oktober Individuell orientering og veiledning om leseutvikling Foreldremøte Februar Lesestrategier Lesetrappa, hvordan vi trener stavelseslesing, helordslesing og leseforståelse Konferansetimer Februar/Mars Norsk hvor er vi? Hva jobber vi med videre? Individuell orientering og veiledning om leseutvikling 15

16 VURDERING TRINN TILTAK NÅR 1 Rimprøve og begrepsprøve KTI prøven Nasjonal kartleggingsprøve 2 Dele sammensatte ord Nasjonal kartleggingsprøve September Jan/feb Mai/juni Nov Mai/juni Kartlegging av lese- og skriveutvikling Kartlegging av elevenes lese- og skriveutvikling foretas hvert år. Høytlesingsprøver med individuell veiledning skal også foretas. Kontaktlærer og ansvarlige ressurspersoner på skolen skal gå gjennom trinnets resultater. Dersom elevenes utvikling ikke er god nok, skal støtteapparatet kunne gi råd og eventuelt foreslå tiltak for trinnet eller for en gruppe, f.eks. lesekurs. All kartlegging skal følges opp på trinnet. Elevene skal få vite resultatene gjennom elevsamtale, slik at de konkret kjenner egen utvikling og vet noe om arbeid og eventuelle veivalg videre. LITTERATUR FOR LÆRERE: Liv Engen: Lærerens ABC Jørgen Frost: Prinsipper for god leseopplæring Lesesenteret: Hefte om begynneropplæring: Leik og læring. Simsalabim vi leser: Lærerveiledning. Å lese for livet. Damms leseunivers: Ressursperm Santa/ Engen: Lære å lære 16