R etnin gslin jer for an befalt beh an dlin g av k ron isk obstru k tiv lu n gesy k dom (K OLS) BASERT PÅ DEN GLOBALE STRATEGIEN FOR DIAGNOSE, BEHANDLING OG FOREBYGGING AV K OLS. GLOBAL INITIATIV FOR KRONISK OBSTRUK TIV LUNGESYK DOM (GOLD) REVIDERT 2009. Please refer to the full 2009 GOLD Report at www.goldcopd.org.
Diagnostisering av KOLS Diagnosen KOLS skal man ta i betraktning hos et hvert individ som har tung pust, kronisk hoste eller oppspytt, og/eller har eller har hatt eksposisjon for risikofaktorer for sykdommen, spesielt sigarett røyking. Nøk k elindik atorer for overveielsen om tilstedeværelse av KOLS. Overvei KOLS, og utfør spirometri, hvis noen av nedenfor nevnte indikatorer er til stede og person er eldre enn 40 år. Disse indikatorene er ikke i seg selv diagnostisk, men tilstedeværelse av flere nøkkelindikatorer øker sannsynligheten for KOLS. Åndenød: Økende åndenød over tid. Vanligvis verre ved fysisk anstrengelse. Vedblivende (til stede hver dag). Ofte beskrevet av pasientene som "tungt å puste, "tung i brystet" eller "lufthunger". Kronisk hoste kan være forbigående med eller uten oppspytt. Kronisk oppspytt. Pasienter med vedvarende oppspytt kan ha KOLS. Eksposisjon for risikofaktor: Røyking av tobakk (inkludert pipe, fabrikk rullede og selvrullede sigaretter). Yrkesmessig eksponert for støv, damp eller gasser. Åpne ildsteder for matlaging og varme i hjemmet. Diagn osen sk al bek reftes v ed spirom et ri*. *Hvis spirometri ikke er tilgjengelig, må diagnosen KOLS forsøkes bekreftes med andre hjelpemidler. Kliniske symptomer og tegn (tungpusthet og økt forsert ekspirasjonstid) kan brukes som hjelpemiddel for å stille diagnosen. En lav toppstrømshastighet (PEF) er forenlig med KOLS, men den har lav spesifisitet siden det også kan opptre ved andre lungesykdommer og ved dårlig gjennomføring av testen. For å forbedre nøyaktigheten i å stille diagnosen KOLS, bør man gjøre sitt ytterste for å få tilgang på standardisert spirometri.
Påvisning og overvåkning av KOLS En n øy ak t ig s y k eh ist or ie hos en ny pasient som har eller som en tror har KOLS må omfatte: Eksposisjon for risikofaktorer, inkludert intensitet og varighet. Tidligere sykehistorie, inkludert astma, allergi, bihulebetennelse eller nesepolypper, lunge- og luftveisinfeksjoner og andre lungesykdommer. En familie med KOLS pasienter eller andre kroniske lungesyk dommer Symptomutviklingen Sykehistorie med forverringer og tidligere sykehusinnleggelser for lungesykdommer Tilstedeværelse av andre sykdommer som hjertesykdom, kreft, osteoporose, og muskelskjelettsykdom som også kan forårsake begrensninger i aktivitet. Riktig bruk av forskrevet medisinske behandling Sykdommens påvirkning av pasientens liv, inkludert begren sning i aktivitet, fravær fra arbeid og økonomi, effekt på ruti nene i familien og tilstedeværelse av depresjon og angst. Tilgang på sosial og familiær understøttelse for pasienten. Mulighetene for å redusere risikofaktorene, spesielt slutte å røyke. Fy sik als k u n der søk else Viktig del av pasientomsorgen, men den fysikalske undersøkelsen er sjelden diagnostisk for KOLS. Fysikalske tegn på luftstrømsbegrensning er vanligvis ikke til stede før det foreligger en betydelig reduksjon i lungefunksjonen og påvisningen har relativt lav sensitivitet og spesifisitet. En rekke fysikalske tegn kan være til stede ved KOLS, men deres fravær ekskluderer ikke diagnosen.
STAGES OF COPD 1 Grad I: Mild K OLS - Mild luftveisobstruksjon (FEV1/FVC < 70 %; FEV1 80 % forventet) og noen ganger, men ikke alltid kronisk hoste og oppspytt. I dette stadiet er ikke individet klar over at lungefunksjonen er unormal Grad II: Moderat K OLS - Luftstrømsbegrensning (FEV1/ FVC < 70 %, 50 % FEV1 < 80 % forventet), med tungpusthet vanligvis ved anstrengelse. I dette stadiet oppsøker pasienten vanligvis helsevesenet pga kroniske luftveissymptomer eller en forverring av sykdommen. Grad III: Alv orlig K OLS - Ytterligere forverring av luftstrømsbegrensningen (FEV1/FVC < 70 %, 30 % FEV1 < 50 % forventet), mer tungpusten, redusert fysisk arbeidskapasitet, og gjentatte forverringer som påvirker pasientens livskvalitet. Grad IV: Sv ær t alv or lig K OLS - Alvorlig luftstrømsbegrensning (FEV1/ FVC < 70 %, FEV1 < 30 % forventet eller FEV1 < 50 % forventet pluss kronisk respirasjonssvikt. Pasientene kan ha stadium IV selv om FEV1 er > 30 % forventet når denne komplikasjonen er til stede. I dette stadiet er livskvaliteten betydelig innskrenket og forverringene kan være livstruende. 1 Values are post bronchodilator.
Målene med KOLS behandlingen Lindre symptomene Unngå progresjon av sykdommen Forbedre anstrengelsestoleranse Forbedre helsestatus Forebygge og behandle komplikasjoner Forebygge og behandle forverringer Redusere dødeligheten Forebygge og minimalisere bivirkninger ved behandling. Røykestopp er inkludert som et mål gjennom hele behandlingsprogrammet. Diss e m ålen e k an oppn ås v ed å oppfy lle tiltak - en e i K OLS beh an dlin gsprogr am m et m ed fir e k om ponen ter: 1. Påvise og overvåke sykdommen 2. Redusere risikofaktorene 3. Behandle stabil KOLS 4. Behandle forverringer
Behandling ved hver grad av KOLS Behandling ved hver grad av KOLS * I: Mild II: Moderat III: Alvorlig IV: Svært alvorlig FEV 1 /FVC < 0.7 FEV 1 /FVC < 0.7 FEV 1 /FVC < 0.70 30 % FEV 1 < 50 % FEV 1 < 80 % FEV 1 80 % forventet forventet 50 % forventet Aktiv reduksjon av risikofaktor, influensa vaksinasjon Gi kortvirkende bronkodilatatorer (ved behov) FEV 1 /FVC < 0.7 FEV 1 < 30 % forventet etter FEV 1 < 50 % forventet pluss kronisk respirasjonssvikt Gi regelmessig behandling med en eller flere langtidsvirkende bronkodilatatorer (ved behov). Gi rehabilitering. Gi inhalerte glukokortikosteroider dersom gjentatte forverringer. Gi langtidsoksygen behandling hvis respirasjonssvikt. Vurdere kirurgisk behandling. * Postbronkodilatatorisk FEV1 anbefales for diagnose og klassifisering av alvorsgrad av FEV 1 Bronkodilatatorer: Disse legemidlene er sentrale ved den symptomatiske behandlingen av KOLS. Inhalasjonsbehandling er å foretrekke Gi ved behov for å lindre intermitterende eller forverrende symptomer og gi regelmessig for å unngå eller redusere vedvarende symptomer Valget mellom beta-2 agonister, antikolinergika, metylxantiner og kombinasjonsbehandling er avhengig av tilgjengelighet av legemidlene og hver enkel pasients individuelle respons hva angår reduksjon i symptomer og opptredelse av bivirkninger Regelmessig behandling med langtidsvirkende bronkodilatatorer er mer effektiv og hensiktmessig enn behandling med korttidsvirkende bronkodilatatorer Kombinasjon av bronkodilatatorer kan forbedre effekten og redusere risikoen for bivirkninger sammenlignet med å øke dosen av en enkel bronkodilatator. Glukokortikosteroider Regelmessig behandling med inhalerte glukokortikosteroider er bare passende hos pasienter med symptomer og FEV 1 < 50 % av forventet og med flere forverringer (3 i løpet av siste tre år). Regelmessig behandling med inhalerte glukokortikosteroider har vist å kunne redusere forverringene og således forbedre livskvaliteten, men den forandrer ikke fallet i FEV 1 over tid. Dose-effekt relasjonen og sikkerheten er ukjent ved langtidsbehandling med inhalerte glukokortikosteroider ved KOLS. Behandling kan ikke anbefales med orale glukokortikosteroider over lang tid.
Legemidler Vanlig brukte legemidler ved KOLS Inhalator ( g) Oppløsning i forstøver (mg/ml) MDI = aerosol inhalator, DPI = tørr pulver inhalator *Formoterol nebulized solution is based on the unit dose vial containing 20 µgm in a volume of 2.0ml. Oral Ampulle for injeksjon (mg) Varighet av virkning (timer) 2 -agonister Korttidsvirkende Feneterol 100-200 (MD) 1 0.05% (Sirup) 4-6 Levalbuterol Salbutamol Terbutaline 100, 200 (MDI & DPI) 400, 500 (DPI) 5 5mg (Pille) 0.024% (sirup) 2.5, 5 (Pille) 0.63, 1.25 0.1, 0.5 0.2, 0.25 4-6 4-6 4-6 Langtidsvirkende Formoterol Salmeterol 4.5 12 (MDI & DPI) 25-50 (MDI & DPI) 0.01* 12+ 12+ Antikolinergika Kortidsvirkende Ipratropiumbromid 20, 40 (MDI) 0.25-0.5 6-8 Oxitropium 100 (MDI) 1.5 Langtidsvirkende Tiotropium 18 (DPI) 24+ Kombinasjon av korttidsvirkende 2- agonister og antikolinergika i en inhalator Fenoterol/ Ipratropium Salbutamol/ Ipratropium 200/80 (MDI) 75/15 (MDI) 1.25/0.5 0.75/4.5 6-8 6-8 Metylxantiner Aminophyllin 200-600 mg (Pille) 240 mg Variabel inntil 24 Theofyllin (SR) 100-600 mg (Pille) Variabel inntil 24 Inhalerte glukokortikosteroider Beclometason 50-400 0.2-0.4 (MDI & DPI) Budesonide 100, 200, 400 (DPI) 0.20, 0.25, 0.5 Fluticasone 50-500 (MDI & DPI) Triamcinolone 100 (MDI) 40 40 Kombinasjon langtidsvirkende 2 -agonist pluss glukokortikosteroider i en inhalator Formoterol/ 4.5/160, 9/320 (DPI) Budesonide Salmeterol/ 50/100, 250, 500 Fluticasone (DPI) 25/50, 125, 250 (MDI) Systemisk glukokortikosteroider Prednison 5-60 mg (Pille) Metylprednisolon 4, 8, 16 mg (Pille) 7-9
The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease is supported by educational grants from: Kilde dokumentet for GOLD 2009 er: www.goldcopd.org 2009 Medical Communications Resources, Inc. Kopier av dette dokumentet er tilgjengelig på www.us-health-network.com