NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne uredningen er gjennomfør som e ledd i masersudie i økonomi og adminisrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjen som sådan. Godkjenningen innebærer ikke a høyskolen innesår for de meoder som er anvend, de resulaer som er fremkomme eller de konklusjoner som er rukke i arbeide.
Sammendrag I denne uredningen har jeg forea en sraegisk regnskapsanalyse og verdseelse av Kongsberg Auomoive baser på regnskapsall for 30.09.07. Kongsberg Auomoive er en bildelsprodusen med ca 3000 ansae som lager girskif, nakkesøe og seekomponener for personbilmarkede og mindre komponener for lasebilmarkede. Ugangspunke mi har vær årsrapporer for perioden 2006 il 2001, kvaralsrapporer for 2007 og annen eksern informasjon. U fra denne informasjonen har jeg førs gjor en sraegisk analyse der jeg har gå igjennom inerne og ekserne fakorer som påvirker selskape. Dereer har jeg gjennomfør en regnskapsanalyse av selskape som har gi meg innsik i underliggende økonomiske forhold. Innsiken har jeg bruk il å uarbeide pro forma regnskap som jeg har benye i den fundamenale verdseelsen av selskape. Verdiesimae baser på den fundamenale verdseelsen er på NOK 184 per aksje. Dee er mye høyere en aksjeprisen var på Oslo Børs per 31.10.07. Baser på funnene i analysene så mener jeg a aksjen er underprise på Oslo Børs. Til slu gjennomføre jeg en sensiiviesanalyse for å uforske mulige scenario. Page i
Forord Denne uredningen har vær ufordrende i henhold il å applikere eori lær i fag som Sraegisk Regnskapsanalyse og Regnskapsanalyse og verdseelse il praksis i en eksiserende bedrif. Som resula av denne prosessen har jeg få e god innblikk i hvordan sraegien for en bedrif og de fakiske allene i regnskape er relaer. Informasjon il denne oppgaven er hene fra diverse offenlige dokumen som årsrapporer, kvaralsrapporer og akuelle inerne sider som Kongsberg Auomoive s hjemmeside. Regnskapsanalysen bygger på all il og med 3. kvaral 2007. Dee er for å bruke så ferske all som mulig for å kunne bes esimere aksjekurser fremover i id. Jeg vil ree en sor akk il veileder Kjell Henry Knivsflå for hans ilgjengelighe når jeg har ha noen spørsmål i arbeide med denne oppgaven. Oslo, 16.12.2007 Page ii
Innholdsforegnelse Sammendrag...i Forord...ii Kapiel 1. Innledning...1 1.1 Formål...1 Kapiel 2. Kongsberg Auomoive og Auomobilindusrien...3 2.1 Auomobilindusrien...3 2.2 Kongsberg Auomoive Holding ASA...6 2.2.1 Hisorikk. (Bakgrunn)...7 2.2.2 Målsening og Sraegi...9 2.2.3 Selskapssrukur...9 2.2.4 Eiersrukur...10 2.2.5 Virksomhesområdene...11 2.2.6. Presenasjon av nøkkelall fra finansregnskape...12 Kapiel 3. Valg av verdseelseseknikk...13 3.1 Oversik over verdseelseseknikker...13 3.1.1 Fundamenal verdseelse...13 3.1.2 Komparaiv verdseelse...14 3.1.3 Opsjonsbaser verdseelse...14 3.2 Valg av verdseelseseknikk...15 3.3 Rammeverk for fundamenal verdseelse...16 Kapiel 4. Sraegisk analyse...18 4.1 Rammeverk for sraegisk analyse...18 4.2 Eksern analyse (Eksern bransjeoriener analyse)...20 4.2.1 Generelle Makrofakorer...21 4.2.2 Bransje og Konkurranse fakorer...25 4.2.3 Konkurranseforrinn - KIKK...29 4.2.3.1 Kosnadssrukur...29 4.2.3.1 Innovasjonsevne...30 4.2.3.3 Kvalie...30 4.2.3.4 Kundeorienering...31 4.3 SVIMA - (Kopling mellom ressurser og konkurranseforrinn)...31 4.4 Oppsummering av analysen...34 Kapiel 5. Regnskapsanalyse...35 5.1 Rammeverk for regnskapsanalyse...35 Page iii
5.2 Rapporere all...37 5.3 Trailing...41 5.4 Omgruppering av finansregnskape...43 5.4.1 Seg 1: Omgruppering av avsa ubye...43 5.4.2 Seg 2: Karlegging av diry surplus...45 5.4.3 Seg 3: Skille mellom normale og unormale poser...45 5.4.4 Seg 4: Drif konra finansiering...48 5.5 Analyse og jusering av målefeil...49 5.5.1 Akuelle juseringer...50 5.6 Omgrupper og juser finansregnskap...55 Kapiel 6. Analyse av forholdsall risiko, lønnsomhe og veks...59 6.1 Analyse av spesifikk risiko...60 6.2 Analyse av likvidie...60 6.2.1 Likvidiesgrad 1 og 2...60 6.2.2 Renedekningsgrad...62 6.2.3 Konansrømanalyse med fokus på likvidie og oppak av finansiell gjeld...63 6.3 Analyse av Solidie...65 6.3 Analyse av Solidie...65 6.3.1 Egenkapialprosen...65 6.3.2 Saisisk finansieringsanalyse...66 6.3 Syneisk raing...67 Kapiel 7. Analyse av avkasningskrav...69 7.1 Krav il avkasning på egenkapialen...69 7.1.1 Kapialverdimodellen...69 7.1.2 Egenkapialkrave...70 7.2 Minoriesineressekrav...74 7.3 Finansiel gjeldskrav...74 7.4 Neo Finansiel gjeldskrav...75 7.4 Neo Finansiel gjeldskrav...76 Kapiel 8. Analyse av lønnsomhe...77 8.1 Egenkapialrenabilie...77 8.1.1 Neo drifsrenabilie...79 8.1.2 Analyse av finansiering...80 8.1.2 Analyse av minorie...84 Kapiel 9. Analyse av veks...85 Page iv
9.1 Normaliser egenkapialveks...86 9.2 Drifsinneksveks...87 Kapiel 10 Framidsregnskap...90 10.1 Valg av budsjehorison...90 10.2 Budsjeering fram il budsjehorisonen...90 10.3 Fremskrivning av krav...102 Kapiel 11. Verdseelse...107 11.1 Fundamenal verdseelse...107 11.2 Sensiiviesanalyse...112 Kappiel 12. Avsluning...114 12.1 Oppsummering...114 12.2 Forslag il videre forskning...115 Referanselise...116 Vedlegg...120 Vedlegg 1...120 Vedlegg 2...121 Vedlegg 3...123 Page v
Kapiel 1. Innledning 1.1 Formål Hovedformåle med denne uredningen er å verdsee Kongsberg Auomoives og baser på dee komme med anbefalinger il invesorer. For å få en innsik i indusrien Kongsberg Auomoive opererer i, vil en inroduksjon og sraegisk analyse av denne også bli gjennomfør som e delmål. Uredningen vil være baser på rammeverke uarbeide av Kjell Henry Knivsflå i fagene Sraegisk Regnskapsanalyse og Regnskapsanalyse og Verdseelse. Gjennom en sraegisk regnskapsanalyse vil en esimer aksjekurs for Kongsberg Auomoive bli presener i illegg il e fremidsregnskap. Dee vil bli vurder ved å også gjennomføre en sensiiviesanalyse som viser endringer i aksjeverdien i forhold il vikige anagelser angående selskapes fremidige uvikling. Problemsillingen i denne oppgaven er dermed: Hva vil den fremidige aksjeprisen på Kongsberg Auomoive være i og er dagens verdi rikig i forhold il den esimere fremidige verdien i bedrifen 1.2 Valg av ema og bedrif Verdseelse er som har fange min ineresse og ved hjelp av fordypningsfag i min masergrad har jeg få en kjennskap il emae som jeg ville videre uforske gjennom denne uredningen. Dee vil see eorien sammen med praksis, noe som gir e mer realisisk innblikk i den finansielle delen av en bedrif og da spesiel med anke på finansregnskape. Kongsberg Auomaive ble valg hovedsakelig på grunn av børsnoeringen i 2005 som fange min ineresse for bedrifen. Den inernasjonale virksomheen og de sore kundene var andre grunner il valge av bedrif. Kongsberg Auomoive har også sor geografisk spredning og er i veks både organisk og gjennom oppkjøp. Al dee gjør Kongsberg Auomoive il en spennende bedrif å verdsee. Page 1
1.3 Srukur og avgrensning Denne uredningen er del opp i o hoveddeler. I de førse kapilene preseneres Kongsberg Auomoive og indusrien de opererer i. En sraegisk analyse er gjor for å idenifisere forskjellige inerne og ekserne fakorer som kan påvirke de finansielle resulaene ol reell aksjekurs il Kongsberg Auomoive. Konkurransen i markede vil også bli presener ved hjelp av en KIKK analyse, der Kongsberg Auomoive blir evaluer i forhold il sine konkurrener. Eer å ha analyser relevane fakorer som de nevn ovenfor, konsenrerer den reserende oppgaven seg om regnskapsanalyse og verdseelse. Førs blir en regnskapsanalyse ufør baser på årsregnskaper i perioden 2001-2007T. Dee bygger fundamene for uarbeidingen av e fremidsregnskap i kapiel 10. I illegg il dee vil en analyse av forholdsall og avkasningskrav vil bli presener i kapiel 6 og 7. Dereer vil en analyse av lønnsomhe og veks bli gjennomfør for å idenifisere underliggende fakorer som kan ha påvirkning på den samlede verdien av Kongsberg Auomobile. Page 2
Kapiel 2. Kongsberg Auomoive og Auomobilindusrien Under dee kapiele følger de en kor oversik over auomobil indusrien og enkele av indusriens del områder. Dereer følger de en gjennomgang av Kongsberg Auomoive Holding ASA (hereer kal Kongsberg Auomoive) og selskapes virksomhe, hisorie, sraegi, srukur og nøkkelall. 2.1 Auomobilindusrien I 2001 eksisere de 814.89 millioner biler oal i verden og 28% av disse var i USA. Kina er e oppkommende marked med en økning fra 2001-2002 med 68,6 % årlig veks. Denne veksen er ana å øke også i fremiden, noe som vil ugjør e sor marked som eerspør biler i fremiden. Den inernasjonale auomobilindusrien er en sor indusri som omfaer al fra: sore auomobilselskap (OEMs) som GM, DaimlerChrysler, Ford, Toyoa, VW ec.; sore auomobildel leverandører (Tier 1) som Bridgesone, Michelin, Coninenal ec.; il små selskaper som produserer deler for auomobilselskap (Tier 1) eller for Tier 1 selskap. Geografisk kan auomobilindusrien hovedsakelig deles inn i re vikige sekorer: Europa, NAFTA og Asia (Japan). De er også andre geografiske områder innenfor indusrien med produksjon, men disse er av mindre beydning i verdens markede. Den inernasjonale auomobilindusrien har i de sise sli noe. Dee er beskreve i Forune 500 der indusrien er ranger som en av de dårligse av 47 indusrier når de gjelder avkasning på kapial, avkasning på anvend kapial, avkasning på egenkapial og alle andre måleenheer. En grunn il dee er indusriens srukurelle overkapasie og globale priskrig (PricewaerhouseCoopers 2005). Den globale priskrigen skyldes øk konkurranse på grunn av besluningen il de flese sore akører om å gå inn i nye geografiske områder, nye segmener og å inrodusere ny eknologi, i e håp om å skape veks og differensiering. Normal vil en slik priskrig føre il a de svakese selskapene må innsille sin virksomhe mens de overlevende kan får øk innjening, men dee har enda ikke skjedd i auomobilindusrien (PricewaerhouseCoopers 2005). For mange auomobilprodusen har denne priskrigen før il en resrukurering av produksjon. Gjennom å minske sin verikale produksjon har uviklingsrisiko og prispress bli overfør il leverandørene (Tier 1 selskapene) som nå må produsere sørre kvanum, il lavere pris, som igjen fører il øke finansielle forplikelser. Dee har før en del Tier 1 selskap inn i en øff periode, Page 3
men så lenge de klarer å uvikle sin eknologi og redusere sine kosnader, kan den øke produksjonsmengden være svær posiiv for selskapene (Erns & Young 2005). Global salg av biler i 2004 mo 2009 (i usen) 20000 18000 16000 14000 + 4% + 5% 12000 10000 8000 6000 +61% + 5% 2004 2009 4000 2000 + 22% + 22% + 74% + 36% 0 USA Ves Europa Kina Japan Øs Europa Russland India Sør Korea (Global Insigh 2005) Selv om auomobilindusrien er mid oppi en øff periode er de enkele ing som er posiive. De globale salge av biler er vene å øke i alle geografiske områder. I veslige land som USA og Ves Europa vil denne økningen være lien, men i voksende økonomiske marked som Kina, India, Øs Europa, Russland, India og Sør Korea vil salge øke berakelig. Denne posiive uviklingen kan være med på å bedre siuasjonen for alle selskap i bransjen, og spesiel de med e fofese innenfor de Asiaiske og de Øs Europeiske markede (Global Insigh 2005). For Tier 1 selskap og andre leverandører av bildeler vil dee innebære a selskapene vil ha gode muligheer for øk produksjon. Dee er spesiel akuel for selskap som Kongsberg Auomoive som opererer i o segmen hvor de er relaiv få akører. I segmen seekomfor produker er usikene for øk produksjon sore selv om den oale auomobil produksjonen skulle falle. See er den vikigse direke konaken mellom sjåfør og bil, og bilprodusener har øk fokus på see som en vikig måe å skille seg u på. Før ble slike produker ofe ilby kun som illeggsusyr, men de er nå flere og flere bilprodusener som gjør slike produker om il sandardusyr i sine biler. Seekomfor segmene omfaer områder som seevarme, seevenilasjon, see søe og hode søe (CSM Worldwide 2006). Girskif er e område som er serk relaer il anall biler som blir produser, men ypen av girskif varierer sor fra marked il marked. I 2001 hadde 86 % av biler solg i Nord Amerika og Page 4
81 % av biler solg i Japan auomaisk girkasse, mens 86 % av biler solg i Europa hadde manuell girkasse. (CSM Worldwide 2006). Andel av biler som selges med auomaisk girkasse er vene å holde seg sabil i både Nord Amerika og Japan, mens i Europa er den vene å øke berakelig. Dee skyldes a auomaisk girkasse er mer prakisk for by kjøring enn manuell, forskjellene i bensinforbruk og yelse har fal vesenlig, og ny eknologi gjennom ripronic auomaikk gjør manuell giring ilgjengelig. Dee gjør a produsener som kun ilbyr manuelle girkasser er vene å ape sore markedsandeler il produsener som ilbyr auomaisk girkasse i de Europeiske markede (CSM Worldwide 2006). Når de gjelder salg av lasebiler er markede syr av behove for å ransporere cargo, som igjen er serk relaer il overordne økonomisk akivie. Hisorisk har de vær en serk link mellom økonomisk veks og veks i lasebil salg (spesiel for unge lasebiler). Lasebilprodusener, i mosening il de flese lekjøreøy produsener, produserer ikke sore kvanum il lager, så ilbud er nær knye il eerspørsel (J.D. Power-LMC 2005). De globale salge av lasebiler har øk de sise årene (som følge av a økonomisk akivie og inveseringer har øk. Veksen i økonomien er vene å forsee, men salge av lasebiler er vene å sagnere noe grunne øke oljepriser. Figuren under viser global salg av både unge og middels unge lasebiler i perioden 2002-2009. Salg av lasebiler i millioner 2.5 2 1.5 1 0.5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Middels Tunge Lasebiler Tunge Lasebiler (J.D. Power-LMC 2005) De skjedde sore forandringer i bilindusrien i 2006 da sore spillere som GM og Ford møe på sore problem i illegg il a Asiaiske OEM s fikk øk markedsandel (Kongsberg Auomoive 2007). Prisen på råvarer øke drasisk i løpe av 2006 som føre il a ledende Tier 1 leverandører var nær konkurs og de var e skif il mer drivsoff - sparende biler. Dee var noe Kongsberg Auomoive unye sraegisk ved å oppree nye fabrikker i Kina og Korea. I USA derimo har de ver nedgang i indusrien med 2 %. Når de kommer il produksjon av lasebiler og busser, Page 5
har den øk i de flese marked uenom i Korea. Den er også forvene å forsee å øke i ak med den indusrielle uviklingen i deler av Asia som i Kina og India. Auomobilindusrien i Sorbriannia som i 2007 besod av over føri produsener opplever sor suksess, mye akke suksessen il Asiaiske produsener som Nissan, Toyoa og Honda som opprea produksjonsbasar der (Pierce 2007). Grunnen il medgangen er relaer il de fakum a nye biler som Nissan Qashqai blir uvikle i sede for å bare fornye gamle modeller. De er også en hel klar oppgang i eerspørselen eer renere, mer miljøvennlige biler som resulerer i sor veklegging på research & developmen avdelingene i bransjen (Pierce 2007). 2.2 Kongsberg Auomoive Holding ASA Kongsberg Auomoive er e global eknologiselskap som uvikler, produserer og markedsfører sysemer, moduler og komponener for personbiler og nyekjøreøy. Selskape med hovedkonor i Kongsberg er en ledende Tier 1 leverandør av seekomfor sysemer og auomaisk girskifeløsninger for personbiler, i illegg il cluchsysemer, manuelle girskif og koblinger for nyekjøreøy (Kongsberg Auomoive 2007). Med 12 produksjonsenheer på fire koninen og ca 3000 ansae bejener Kongsberg Auomoive en diversifiser og global kundemasse. Toal har Kongsberg Auomoive over 50 originalusyrsprodusener som kunder, inklusive BMW, DaimlerChrysler, Ford, GM, Toyoa, Porsche, Volvo Truck og Scania. Virksomheen i Kongsberg Auomoive kan deles inn i re foreningsområder som alle spesiallager produker ilpasse hver enkel kundes bilmodeller/plaformer (Kongsberg Auomoive 2005b) Livssyklusen for en vanlig personbil modell/plaform varer normal fra 4 il 7 år, mens for lasebiler er den minimum 8 il 10 år. Dee gjør a selskape kan ha en grad av forusigbarhe over framidig produksjon og innek, noe som gjenspeiler seg i selskapes foreningsmodell som bærer preg av langsikighe og forusigbarhe (Kongsberg Auomoive 2005b). Page 6
Åre 2006 var e rekordår for Kongsberg Auomoive med e ubye på 2, 863 millioner norske kroner (Kongsberg Auromoive 2007). Mye av grunnen il dee er suksessen de har ha i Asia der de produsere for sørsedelen av indusrien i 2006. Kina ble samme år de redje sørse bilmarkede i verden og denne veksen er ana å forsee framover. India er også e land med sor poensial med en lønnsøkning i 2006 på nesen 20 % og lav andel bileiere, noe som beyr e økende fremidig marked. 66 % av salg som Kongsberg Auomoive ufører er il personbil bransjen. Trass i a bilsalge i Europa øke med 0,7 %, mise mange av Kongsberg Auomoive s hovedkunder markedsandel (Kongsberg Auomoive 2007). Kongsberg Auomobile kom u av 2006 med en økning i ubye på 4,4 %. 34 % av ubye kom fra buss og lasebil indusrien som opplever generel gode ider og vil være e sasingsområde for selskape i framiden. 3 Kongsberg Auomoive inngikk i 2006 i en rekke nye avaler i de Asiaiske markede med ana salg i fremiden på oal 0,5 milliarder (Kongsberg Auomoive 2007). 2.2.1 Hisorikk. (Bakgrunn) Kongsberg Auomoive ble eabler 24. mars 1987 som e selvsendig selskap i forbindelse med a ledelsen kjøpe u selskape fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Kongsberg Auomoive videreføre virksomheen i KVs divisjon bildeler som i 1957 sare med produksjon av bremser for Volvo lasebiler. Som en del av Soringes desenraliseringsplaner på miden av 1970 alle kunne selskape åpne o nye fabrikker, en i Rollag og en i Hviingfoss. Denne kapasiesøkningen føre il en uvidelse i produksjon for nye kunder i illegg il uvikling av egne produker (Kongsberg Auomoive 2005c). I 1987 lede Olav Volldal ukjøpe av Kongsberg Auomoive, og har siden vær selskapes adminisrerende direkør. Page 7
I løpe av de snar 20 årene Kongsberg Auomoive har eksiser har de gjennomfør flere oppkjøp. Den mes akive perioden har vær i løpe av de sise o og e halv årene hvor Kongsberg Auomoive har gjennomfør re sore oppkjøp som har vær med på å synliggjøre deres evne il å idenifisere, forhandle, gjennomføre og inegrere oppkjøpskandidaer (Kongsberg Auomoive 2005b). I sepember 2003 kjøpe Kongsberg Auomoive de briiske selskape Cex Sea Comfor Holding Ld. (Cex), som er leverandør av avansere lufbasere seesøe sysemer for personbiler (Kongsberg Auomoive 2004). Ni måneder senere (juni 2004) fulge oppkjøpe av Raufoss Unied AS (Raufoss Unied), som er leverandør av bremserørskoblinger for lasebiler. De så lang sise oppkjøpe gjennomføre Kongsberg Auomoive i juni 2005, da de kjøpe de amerikanske selskape Milan Seaing Sysems (Milan), som er en ledende leverandør av hodesøer og armlener. I okober 2007 inngikk Kongsberg Auomoive en avale om å overa Global Moion Sysems som er Teleflex sin auomobil del. Alle disse oppkjøpene har bidra serk il a selskape som sare som e norsk baser selskap med produksjon av konrakbasere produker il Volvo, i dag er e Mulinasjonal selskap. Denne uviklingen er vis i figuren nedenfor som beskriver uviklingen i selskapes salg siden eableringen i 1987. Proforma allene (salg oppkjøpe selskap) inkluderer effeken av de oppkjøpe selskapene Cex, Raufoss Unied og Milan som om de var inegrer i selskape i begynnelsen av 2002. 3000 2500 NOK i millioner 2000 1500 1000 500 0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fakisk salg Salg oppkjøpe selskap" For å forsee den posiive renden i selskapes uvikling, børsnoere Kongsberg Auomoive seg den 24. Juni 2005 under icker KOA. Page 8
2.2.2 Målsening og Sraegi Kongsberg Auomoive har e overordne mål som er baser på selskapes visjon, foreningsidé og sraegi. Selskape sin visjon er å skape velsand for alle ineressener gjennom å være kundene si bese alernaiv (Kongsberg Auomoive 2004). Videre går de fram av foreningsideen a Kongsberg Auomoive si marked skal være den inernasjonale bilindusrien. I dee markede skal selskape ha en ledende posisjon innen foreningsområdene Girksif, Seekomfor og Lasebilsysemer med fokus på produkområder med sørs veks poensiale (Kongsberg Auomoive 2004). På bakgrunn av både visjon og foreningsidé har Kongsberg Auomoive danne en sraegi baser på å møe kundenes krav il høy kvalie på produker og jeneser, leveransepresisjon, global ilsedeværelse, innovasjon og koninuerlig forbedringer, sam være konkurransedykig på pris og beingelser. Gjennom å uvikle avanser produkeknologi som gir brukerne mer funksjonalie il lavere pris, auomaisere produksjonsprosessen sam ilvirke og kjøpe der kombinasjonen av kompeanse og kosnadsnivå er bes, vil selskape møe kundenes krav. Kongsberg Auomive vil uvikle og sandardisere arbeidsmeoder som sikrer høy kundeilfredshe kombiner med lav inern ressursforbruk (Kongsberg Auomoive 2005). For å kunne oppnå sin visjon, foreningsidé og sraegi, og sikre a medarbeidere skal sike mo de samme målene har Kongsberg Auomoive innarbeide en unik bedrifskulur. Denne bedrifskuluren skal hjelpe selskape i å nå de langsikige måle om å maksimere profi poensiale si. 2.2.3 Selskapssrukur Som nevn idligere har Kongsberg Auomoive voks berakelig siden 1987. En av de sørse grunnene il dee er selskapes mange oppkjøp. I løpe av 2005 gikk selskape igjennom en reorganiseringsprosess hvor produksjons fasilieer som idligere var eid av Kongsberg Auomoive Holding ASA ble overa av Kongsberg Auomoive AS. Denne overakelsen bidro il a alle norske operasjoner i selskape nå er samle i e selskap, noe som sikrer a Kongsberg Auomoive Holding ASA i framiden kun renger fokus på eierskap funksjonene i gruppen, mens daerselskapene ufører operasjonene. I forkan av reorganiseringsprosessen forandre Kongsberg Auomoive ASA og Raufoss Unied AS navnene sine il Kongsberg Auomoive Holding ASA og Kongsberg Auomoive AS. Dee har vær med på å bidra il a selskape per okober 2007 besår av Holding selskape Kongsberg Auomoive Holding ASA og 13 heleide daerselskap hvorav 1 i Norge, 7 i Europa, 3 i Amerika og 2 i Asia. Page 9
2.2.4 Eiersrukur Siden Kongsberg Auomoive ble eabler i 1987 har selskape ha flere ulike eiersrukurer, med blan anne en periode som børsnoer selskap fra 1995 il 1999 (Carnegie 2005). Siden juli 2001 har selskape vær delvis eid av e konsorium lede av privae equiy selskape FSN Capial, og delvis av medlemmer i ledelsen. Aksjene har vær eid gjennom holdingselskape Bilco AS og de heleide daerselskape Vikaberg indusri AS. Denne eiersrukuren ble noe forandre i juni 2005 da FSN Capial solge u 17.57 % av sine aksjer il privae aksjonærer som en del av børsnoering den 24. Juni 2005. Den implisie markedsverdien il selskape var på dee idspunke NOK 2.037 millioner med en aksjepris på NOK 46. Den nye eiersrukuren ved børsnoeringen var som vis nedenfor (Carnegie 2005). FSN Konsorium og ledelse 100 % Bilco AS 100 % Nye aksjonærer fra b i 6,59 % Vikaberg Indusri AS 17,57 % Kongsberg Auomoive 75,85 % (Carnegie 2005) De har skjedd sore forandringer i eiersrukuren siden børsnoeringen i 2005. Per desember 2006 besår Kongsberg Auomoive av 44.321.570 aksjer hvor de re sørse aksjonærene er FSN capial limied som eier 16,9 %, Sae Sree Bank and Trus som har 10,36 and Goldman Sachs Inernaional med 8,64 % (Kongsberg Auromoive 2007). hvor Vikaberg Indusri AS eier 75.85 %, Bilco AS eier 6,59 % og andre aksjonærer eier 17,57 % av aksjene. Page 10
2.2.5 Virksomhesområdene GIR og nyekjøreøy ble slå sammen (26 okober 2006). Kongsberg Auomoive sin virksomhe besår av foreningsområdene Seekomfor, Girskif og Nyekjøreøy sysemer. Kongsberg Auomoive Seekomfor Girskif Nyekjøreøysysemer ((48 % av 2004 omsening) Seevarme Seevenilasjon Korsryggsøe Hodesøe Armlene ((14 % av 2004 omsening) Auomaiske girskif Manuelle girskif (Kongsberg Auomoive 2005a) ((38 % av 2004 omsening) Cluchsysemer Manuel girskifer Bremserørkoblinger Girskif og Nyekjøreøy- Sysemer ble i 2006 slå sammen il en enhe Foreningsområde Seekomfor designer og produserer forskjellige yper seekomfor produker som inkluderer seevarme og venilasjons sysemer, fjernsyr korsryggsøe, hodesøe, armsøe og massasje i seene. Selskape har lenge vær en av markedslederne i produksjon av seevarme, og gjennom oppkjøpe av Cex og Milan har selskape nå en ledende posisjon i alle produkområder innen Seekomfor. Kongsberg Auomoive er nå den enese leverandør i verden som kan ilby produker fra hele spekere av seekomfor produker. (Kongsberg Auomoive 2006) Foreningsområde Girskif designer og produserer gulv- og insrumenpanel monere girspaker med auomaisk, manuell eller auomaisk-manuell girkasse. Produklinjen besår av alle komponener som rengs for å skife gir på en bil. Selskape er en markedsleder i de europeiske markede og er vene og levere il amerikanske og kinesiske kunder innen 2005/2006. Foreningsområde girskif sår også for produksjon av plasikk komponener for andre foreningsområder i illegg il enkele plasikk produker for sine kunder. (Kongsberg Auomoive 2002a, 2005b) Foreningsområde Nyekjøreøysysemer designer og produserer en rekke produker for bruk i nyekjøreøy, som busser og lasebiler. Produkområdene inkluderer sysemløsninger for gir og cluchbejening, rykklufkoblinger, sam sabilisaorslag for førerhus og chassis. Selskape leverer produker il nyekjøreøy produsener i Europa, Amerika og Asia (Kongsberg Auomoive 2004a). Page 11
2.2.6. Presenasjon av nøkkelall fra finansregnskape Under følger e kor sammendrag av noen av nøkkelallene il Kongsberg Auomive fra 2000 il 2004. Eer en lien nedgang i drifsinneker, drifsresula og årsresula i begynnelsen av perioden øke både inneker og resula berakelig fra 2002 il 2004. I samme periode har også selskapes oalkapial ha samme uvikling med mer enn en fordobling de o sise årene. I illegg viser allene a selskape saser sor på produkuvikling (Kongsberg Auomoive 2005). Nøkkelall (i millioner) IFRS IFRS IFRS NGAAP NGAAP 2006 2005 2004 2003 2002 Drif og resula Drifsinneker 2.863,4 2.525,2 2.184,8 1.584,4 1.289,5 Avskrivninger 99,3 90,2 10,8 63,8 59,7 Drifresula 275,8 292,2 359,5 117,5 76,2 Resula før ska 213,3 240,3 306,8 92,4 50,5 Årsresula 156,0 177,8 244,9 56,4 33,8 Konasøm 258,6 268,0 247,3 131,8 99,6 Invesering i anlegg og maskiner 121,4 121,5 89,3 77,6 37,5 Produkuviklingskosnader (neo) 109,0 107,0 104,0 68,0 54,1 Kapialforhold per 31.12 Toalkapial 2.075,0 1.748,5 1.536,9 1.152,0 652,8 Anvend Kapial 1.505,0 1.348,2 1.298,1 800,0 367,2 Egenkapial 548,0 489,5 390,3 158,0 90,1 Disponible likvider 282,3 285,0 216,2 106,5 124,7 Renebærende gjeld 957,0 795,5 640,3 640,5 277 Page 12
Kapiel 3. Valg av verdseelseseknikk I dee kapiele vil de bli gi en kor beskrivelse av forskjellige verdseelses eknikker, hvilke verdseelseseknikk(er) som passer bes for Kongsberg Auomoive, og rammeverke bak denne eknikken. 3.1 Oversik over verdseelseseknikker De finnes hovedsakelig re forskjellige supplerende eknikker for å verdsee virksomheer. Disse eknikkene er fundamenal verdseelse, komparaiv verdseelse og opsjonsbaser verdseelse (Penman 2003). 3.1.1 Fundamenal verdseelse Fundamenal verdseelse er verdivurdering baser på fundamenal analyse. Med fundamenalanalyse menes en meode for å analysere informasjon gjennom sraegisk regnskapsanalyse, uarbeide e fullsendig framidsregnskap (prognoser) baser på informasjonen og komme fram il e verdiesima baser på prognosen (Palepu, Healy & Bernard 2000). For å finne fram il dee verdiesimae kan både egenkapialmeoden og oalkapialmeoden benyes. Egenkapialmeoden innebærer en direke verdseelse av egenkapialen ved hjelp av ulike modeller som er ekvivalene og gir de samme verdiesimae ved bruk av verdibasere veker. Toalkapialmeoden finnes i flere varianer hvor verdien av egenkapialen er verdien av oalkapialen minus verdien av gjeld og minorie. Baser på disse o meodene uarbeides verdiesima som sammenlignes med verdien på aksjen i markede og blir benye il å anbefale kjøp, hold eller salg av selskapes aksjer (Penman 2003). Hele denne analysen (fundamenal verdseelse) besår av fem seg: (1) Sraegisk analyse (2) Regnskapsanalyse (3) Uarbeiding av framidsregnskap budsjeering og framskrivning (4) Fundamenal verdseelse (5) Handling på bakgrunn av verdiesimae Disse segene blir forklar grundigere i rammeverk for fundamenal verdseelse. Page 13
3.1.2 Komparaiv verdseelse Komparaiv verdseelse er verdseelse baser på en sammenlignende verdivurdering i forhold il ilsvarende virksomheer eller eiendeler og gjeld (Damodaran 2002). Komparaiv verdseelse kan deles i o ulike meoder: (1) Muliplikaormeoden, der esimae på egenkapial verdien finnes gjennom å sammenligne med hvordan komparaive bedrifer er prise i markede, eer juseringer for evenuelle forskjeller (Damodaran 2002). Meoden blir kal for direke komparaiv verdseing og gjennomføres gjennom fem seg hvor valge av muliplikaormodell er vesenlig for hele prosessen. (2) Subsansverdimeoden, er en indireke komparaiv verdseing der esimae på subsansverdien finnes ved å sammenligne markedsverdien på komparaive eiendeler. Subsansverdien il egenkapialen, er subsansverdien il eiendelene minus den komparaive verdien il gjelden. Å finne gode esima på markedsverdien kan være le for finansielle eiendeler og gjeld, og vanskelig for mange drifsrelaere eiendeler og gjeld, spesiel for immaerielle eiendeler og avseninger for drifsrelaere krav. (Knivsflå 2005) Komparaiv verdseelse blir forklar grundigere senere i oppgaven 3.1.3 Opsjonsbaser verdseelse Opsjonsbaser verdseelse innebærer en separa verdivurdering av fleksibilie og andre opsjoner i drif og finansiering gjennom opsjonsprising (Mun 2003). Verdseelsesmeoden er en uvidelse av radisjonell fundamenal verdseelse og blir ofe bruk som e supplemen il den fundamenale verdseelsen gjennom å bygge inn verdien av fleksibilie. Fleksibilie er i dee ilfelle verdien av realopsjonene i drifen. Nåverdien av fleksibilie vil vanligvis være verdien av en eller flere realopsjoner knye il drifen. Dee gjør a verdien av egenkapialen blir lik verdiesimae fra fundamenal verdseelse pluss nåverdien av realopsjonen (fleksibilie): VEK = VEK* + NV. (gi a VEK > VEK*) Page 14
3.2 Valg av verdseelseseknikk Før en verdseer e selskap er de vikig å velge hvilke verdseelseseknikk som passer bes for selskape. Dee valge avhenger førs og frems av hvilken fase av livssyklusen selskape befinner seg i (se figur på nese side), hvilken bransje de opererer i (enkele bransjer bruker spesielle eknikker), ilgang på og kvalie av offenlig informasjon, og om de er foruseninger for forsa drif (fundamenal verdseelse) eller ikke (avvikling (komparaiv verdseelse med likvidasjons- eller subsansverdi)). Fase i livssyklus Kjenneegn for fasen Type verdseelseseknikk Inroduksjonsfasen - Lav eller ingen inneker - Negaiv forjenese Komparaiv og opsjonsbaser verdseelse - Ingen hisorikk - Verdi baser på veks i fremiden Veksfasen - Økning i inneker - Forjenese lav/modera men i veks - Li hisorikk - Verdi baser på både veks og eiendeler Komparaiv og opsjonsbaser verdseelse (eer hver fundamenal verdseelse eller verdseelse ved avvikling) Modnefasen - Uflaning av inneker - Forjenese øker forsa - Hisorikk kan bli bruk i verdseing - Verdi hovedsakelig baser på eiendeler Fundamenal verdseelse (ev. verdseelse ved avvikling, bør suppleres med komparaiv og opsjonsbaser verdseelse) Tilbakegangsfasen - Forjenese og innek veks sanser (kan sare å synke) - Lang hisorikk - Verdi kun baser på eksiserende eiendeler Fundamenal verdseelse (ev. verdseelse ved avvikling (subsans), opsjonen il å avvikle kan verdsees separa). (Damodaran 2002) Kongsberg Auomoive har operere innen produksjon og uvikling av bildeler i snar 20 år. Selskape er god eabler i bransjen og har gjennom oppkjøp av diverse selskap ha en sabil veks. Dee har før il en posisjon som markedsleder i enkele segmen av bildel indusrien. Selskape har ha en sabil selskapssrukur, men som følge av Børs inroduseringen i 2005 har denne srukuren bli endre noe. Regnskapsall fra flere år ilbake er offenlig ilgjengelige, og de er ikke noe som yder på a selskape sår ovenfor en eller flere avviklinger. U fra disse faka kan Kongsberg Auomoive bli beegne som e selskap i den modne fasen av livssyklusen (med enkele produker i andre faser). Derfor vil de være naurlig å gjennomføre en fundamenal verdseelse av selskape, men andre verdseelseseknikker som komparaiv og opsjonsbaser Page 15
verdseelseseknikker er gode supplemen eersom selskape er i veks (Damadoran 2002). Av disse supplerende eknikkene vil komparaiv verdseelse bli gjennomgå seinere i oppgaven (kapiel 10). Gjennom en slik verdseelseseknikk og ved bruken av muliplikaormodellen kan Kongsberg Auomoive sammenlignes med lignende selskap i bransjen. Ved å jusere for forskjellene mellom selskapene vil en kunne uarbeide e rimelig anslag for egenkapialen, men en slik uregning kan medføre unøyakigheer. 3.3 Rammeverk for fundamenal verdseelse 5. Handling Handlesraegi 4. Verdseing Verdiesima Diskonering Sraegisk budsjeering Framidsregnskap (Budsje) Regnskapssbaser budsjeering 3. Framidsregnskap Sraegisk risiko og presenasjon Innsik Underliggende økonomiske forhold Innsik Analyse av forholdsall risiko og presasjon Inern Eksern Avbilding Analyse og jusering av målefeil Ugangspunk Eksern informasjon Års-og delårsrapporer Ugangspunk Omgruppering for regnskapsanalyse 1. Sraegisk analyse Finansregnskap 2. Regnskapsanalyse Page 16
Fundamenal verdseelse innledes med de førse sege sraegisk analyse. Denne analysen er en kvaliaiv analyse og omfaer både analyse av de ekserne omgivelsene (muligheer og rusler) selskape opererer i og de inerne resursene (konkurranseforrinn) selskape innehar (serke og svake sider). Formåle med analysen er å få innsik i underliggende økonomiske forhold i selskape og bransjen, som igjen kan gi e svar på om den sraegiske posisjonen gir e grunnlag for en sraegisk fordel. Hvis selskape innehar en slik fordel kan denne måles som merrenabilie eller superprofi (Palepu, Healy & Bernard 2000). De andre sege er å uføre en regnskapsanalyse, som er en kvaniaiv analyseeknikk som brukes for å få innsik i underliggende økonomiske forhold. I denne analysen omgrupperes de offenlige finansregnskape, juseres for evenuelle målefeil og analyseres med hensyn på risiko, lønnsomhe og veks. Men før al dee gjøres er de vikig å bygge inn ferske all i analysen gjennom å uføre e railing regnskap baser på årsrapporen og nyere delårsrapporer (Palepu, Healy & Bernard 2000). Baser på sraegisk regnskapsanalysen (sraegisk analyse fra seg en pluss regnskapsanalyse fra seg o) blir finansregnskape framskreve over en gi budsjeperiode (seg 3). Uarbeidelse innebærer å a silling il ulike budsje- og verdidrivere som er besemmende for selskapes verdiesima (Penman 2003). De fjerde sege innebærer å verdsee egenkapialen il selskape gjennom å diskonere framidsregnskape il nåverdi. De finnes flere måer å gjøre dee på, men hovedsakelig går de u på å kombinere allene fra framidsregnskape og danne e verdiesima (aksjeverdi) juser for id og risiko (Penman 2003). Handling som er de feme og sise sege innebærer a de uarbeidee verdiesimae (aksjeverdi) blir sammenligne med børsverdien i markede. Baser på differansen mellom esimer verdi og børsverdi kan en rekke en konklusjon om aksjen bør kjøpes, selges eller beholdes (Penman 2003). Page 17
Kapiel 4. Sraegisk analyse I dee kapiele skal de bli ufør en sraegisk analyse av Kongsberg Auomoive og bransjen som selskape opererer i. Formåle med analysen er å undersøke om de er forhold i bransjen eller i selskape som kan bidra il a Kongsberg Auomoive er i en posisjon il generere merrenabilie eller superprofi. For å være i en slik posisjon må Kongsberg Auomoive være i sand il å allokere sine ressurser på en slik måe a selskape skaper en sraegisk fordel (ekr > ekk) (Hanson e al. 2005). En sraegisk fordel har sørs mulighe il å oppså dersom selskape har en sraegi som nøyraliserer ruslene fra de ekserne miljøe, unyer de ekserne miljøes muligheer og bedrifens inerne organisaoriske syrker, samidig som den avviker eller løser inerne organisaoriske svakheer (Barney 2001). En posiiv sraegisk posisjon er som regel en konsekvens av gode inveserings- og finansieringsbesluninger, men kan også være e resula av målefeil. Den sraegiske analysen er en inern og eksern analyse av virksomheen baser på offenlig informasjon og er men å gi innsik i selskapes sraegiske posisjon og risiko. 4.1 Rammeverk for sraegisk analyse Underliggende sraegiske forhold Avbildning Offenlig informasjon, For eksempel Innsik Sraegisk risiko og presasjon Eksern sraegisk analyse Inern sraegisk analyse Ugangspunk I modellen over er de vis e rammeverk som passer for selskapes sraegiske analyse. I en radisjonell sraegisk analyse er analysen se fra såsede il ledelsen, noe som blir kal e syringsperspekiv. For å uføre en sraegisk analyse blir de a ugangspunk i offenlig Page 18
ilgjengelig informasjon som for eksempel årsrapporer, kvaralsrapporer, ec. for å få kunnskap om underliggende sraegiske forhold. Baser på den offenlige informasjonen blir de ufør en eksern bransjeoriener analyse og en inern selskapsoriener analyse. Formåle med den ekserne analysen er å idenifisere sraegiske muligheer og rusler i de generelle makromiljøe og bransjen selskape opererer i. Den inerne analysen har som formål å definere selskapes syrker og svakheer gjennom å idenifisere både kvalie og kvanum av ilgjengelige ressurser, og hvordan disse ressursene er bruk (Hill, Jones & Galvin 2004). SWOT - ANALYSE Inern i virksomheen Eksern i bransjen Serke sider Ufordringer Svake sider Trusler ekr > ekk? Baser på selskapes inerne syrker og svakheer, og ekserne muligheer og rusler (kal SWOT analyse) kan en idenifisere selskape sin sraegiske posisjon (den sraegiske posisjonen kan endres gjennom sraegisk ilpassning, dvs. gjennom ilak som påvirker framidig renabilie, veks og krav il avkasning). Informasjonen som blir avdek i denne analysen er med på å gi kunnskap om selskapes sraegiske posisjon og risiko og vil føre fram il en avdekking av underliggende sraegiske forhold i selskape (Hill, Jones & Galvin 2004). Den sraegiske analysen sammen med sraegisk regnskapsanalyse gir grunnlag for å uarbeide e framidsregnskap. På bakgrunn av rammeverke som er presener vil de bli ufør en inern og en eksern sraegisk analyse av Kongsberg Auomoive, suppler med akuell eori. Page 19
4.2 Eksern analyse (Eksern bransjeoriener analyse) E selskap si ekserne miljø er kompleks og besår av re hoveddeler: (1) de generelle miljø (besår av makro fakorer som økonomiske, poliiske/legale ec.), (2) bransje (de indusrielle) miljø (fakorer som direke påvirker selskape som leverandører, kunder, subsiuer, ec. også kal konkurransekrefer.); og (3) konkurren miljøe (hvor selskape analyserer hovedkonkurrenenes sraegier, kapasie, ec.) (Hanson e al. 2005). De generelle miljøe (makromiljøe) besår av seks forkjellige makrofakorer: demografisk, økonomisk poliisk/legal, sosiokulurell, eknologisk og global. Forandringer i en eller flere makrofakorer kan ha en direke virkning på konkurransekrefene. Derfor er de vikig å observere makromiljøe for å oppdage signal som kan føre il forandringer i miljøfakorene. Hvis e selskap oppdager slike forandringer er de vikig å holde øye med disse for å vie hvilke påvirkning de vil ha på selskape, og om selskape må forandre sin sraegi for å møe disse forandringene (Hill, Jones & Galvin 2005). Poliiske og juridiske fakorer Globale fakorer Teknologiske fakorer Poensielle innrengere Leverandører Konkurrener Kjøpekraf (kunder) Subsiuer Demografiske fakorer Økonomiske fakorer Figur 4.1(Hill, Jones & Galvin 2005) Sosiokulurelle fakorer Sammenligne med de generelle miljøe har bransje/konkurren miljøe en mer direke effek på e selskaps sraegiske handling. Denne effeken kan illusreres ved hjelp av de fem konkurranse krefene (illusrer i modellen over): Poensielle innrengere, kundenes forhandlingsmak, leverandørenes forhandlingsmak, subsiuer og konkurrener (konkurren miljøe). Den kollekive syrken il disse fakorene besemmer hva forjenesemuligheene for e selskap er. En Page 20
serk konkurranse fakor kan bli se på som en russel fordi den minsker profi muligheene, mens en svak konkurranse fakor kan bli se på som en mulighe fordi den øker profi muligheene. Dee vil si a jo serkere hver av disse konkurransekrefene er, deso vanskeligere blir de for eablere selskap og øke priser og få høyere innjening (Porer 2004). For Kongsberg Auomoive er alle disse fakorene svær senrale og de vil bli gjennomgå dypere i (besemme om lasebil delen og bil delen skal skrives sepera) 4.2.1 Generelle Makrofakorer I dee kapiele vil de generelle makrofakorene og deres påvirkning på Kongsberg Auomoives konkurransemiljø bli drøfe. Som e selskap som opererer i e global marked vil ikke nasjonale fakorer ha like sor påvirkning som om selskape operere i de nasjonale markede. 4.2.1.1 Poliiske/juridiske fakorer Poliiske og legale fakorer besår av: skaelover, dereguleringslover, arbeidslover, miljølover, generelle poliiske besluninger, paen lover, konrakslover ec.; som alle kan ha en signifikan påvirkning for e selskap framidige operasjoner (Hanson e al. 2005). Kongsberg Auomoive sin virksomhe omfaes av en rekke nasjonale og inernasjonale, miljø, helse og sikkerhes lover, regler, rakaer og konvensjoner (samle kal regler ). Disse inkluderer blan anne: regler som konrollerer uslipp av maerialer u i miljøe, regler som krever opprydning og ransporering av miljøgifer, eablering av serifikaer og lisenser, helse og sikkerhes regler, skae regler, bemanning og renings sandarder, eller andre regler som er relaerer il hensyne il menneskers helse og il miljøe (Kongsberg Auomoive 2005) Modifikasjoner il eksiserende regler eller innlemmelse av nye regler som påvirker selskapes operasjoner eller framidige operasjoner kan ha en effek på Kongsberg Auomoives operasjonsresula eller finansielle forhold. I illegg kan selskape moa bøer eller annen sraff dersom de ikke reer seg eer slike regler. I bildelindusrien inveseres de sore midler i forskning og uvikling (FoU) av nye produker og eknologi. Ny uviklee produker og eknologi blir derfor ofe beskye av paenlover for å sikre uviklende selskaps reigheer mo a konkurrerende bedrifer produserer samme produker eller bruker den ny uviklee eknologien. Paenlovene har dermed en yre påvirkning på selskap som opererer i denne indusrien. De kan nevnes a Kongsberg Auomoive har flere produker Page 21
som er beskye av paenloven, men a ikke alle markeder er dekke av disse paenene (Kongsberg Auomoive 2005a; 2002a). 4.2.1.2 Demografiske fakorer Demografiske fakorer besår av befolknings sørrelse, befolkningens alderssammensening, geografisk bebyggelse, enisk miks og inneksfordeling (Hanson e al. 2005). Som andre makrofakorer kan demografiske fakorer ha sore implikasjoner på enkele selskap. Eersom flere og flere kvinner har gå inn i arbeidsmarkede har forhold som lik bealing for lik jobb få ledernes ineresse. Alderssammenseningen har også forandre seg eersom flere nå lever lenger er de sørre andel av eldre i den veslige verden (Hill & Jones 2004). For en indusri som den globale bildelindusrien kan derimo ikke demografiske fakorer si å ha sor beydning på uviklingen. Men de kan nevnes a dersom befolkningens sørrelse vokser og den generelle inneksfordelingen siger kan dee resulere i flere bilkjøp. Kongsberg Auomoive saser serk på å ilrekke seg kvalifiser arbeidskraf med ulik bakgrunn, udannelse og kjønn. I dag er de en kjønnsfordeling hvor 45% av arbeidsokken er kvinner og 55% menn i en bedrif som opererer i en indusri som normal er serk mannsdominer (Kongsberg Auomoive 2005;2006) 4.2.1.3 Økonomiske fakorer De flese indusrier blir påvirke av generelle økonomiske forhold. Økonomisk veks, inflasjon, rene, valua, arbeidsledighe, gjennomsnilig innek og personlig sparing kan alle ha sor eller lien påvirkning på indusrier (Hill, Jones & Galvin 2005). Økonomisk veks kan ha en indireke påvirkning på bildelindusrien. Hvis de oppsår serk økonomisk veks i e land vil dee ofe føre il øk pengebruk. Denne øke pengebruken fører il øk eerspørsel eer varer/produker (f.eks biler) som vil føre il e øk behov for ranspor og dermed øke eerspørselen eer nyekjøreøy (Global Insigh 2005). For å dekke dee behove må lasebil/bil selskapene øke deres produksjon som dermed fører il øk eerspørsel eer bildeler. Renen har en yre påvirkning på Kongsberg Auomoive. Eersom selskape har a opp lån for å finansiere drif, oppkjøp, ubygginger ec., vil en økning i renen føre il øk renekosnader som igjen vil påvirke selskapes finansielle resula og inveseringer i nye eiendeler (Kongsberg Auomoive 2007). Page 22
Som e selskap som opererer i flere land er Kongsberg Auomoive usa for endringer i valuapriser fra land il land, hovedsakelig EUR, SEK, NOK, GBP, KRW og USD. Eersom selskape rapporerer sine finansielle resulaer i NOK vil forandringer i den relaive syrken il NOK i forhold il valua som selskape gjør operasjoner i kunne ha sor påvirkning på selskapes finansielle resula (Kongsberg Auomoive 2005; 2006). Kongsberg Auomoive sine finansielle forhold er også avhengig av prisene på råmaerialer, diverse halvfabrika og energi som er bruk i produksjonen av diverse bildeler. Av selskapes ilvirkningskosnader sår sål for 15-16 prosen, lær, skumgummi, og plasikk komponener for 22-23 prosen, brass for ca 12 prosen; mens elekrisie sår for ca 1,1 prosen (Kongsberg Auomoive 2005b). Som e resula vil forandringer i pris på disse råmaerialene ha sor økonomisk effek på selskape. 4.2.1.4 Teknologiske fakorer Teknologiske forandringer påvirker sore deler av samfunne. Denne effeken skjer hovedsakelig gjennom nye produker, prosesser og maerialer. De eknologiske fakorene inneholder produk innovasjon, kunnskapsuvikling, forskning og uvikling og ny kommunikasjonseknologi som alle er akivieer som uvikler ny kunnskap og gjør om denne il nye produker, prosesser og maerialer (Hanson e al. 2005). Konkurransedykig, og effekiv eknologi er av sor beydning for om e bildelselskap skal kunne konkurrere i markede. Bilselskap er på ukikk eer produker av høy eknologi som kan differensiere deres biler fra andre selskaps biler og dermed skape en sraegisk fordel. Dee er mes akuel i luksusbilsegmene, men også biler i lavere pris segmen ser på dee som en måe å differensiere seg på og dermed ilrekke seg kunder. For å følge med i denne uviklingen inveserer Kongsberg Auomoive serk i framidig uvikling av eksiserende produker, samidig som selskape saser sor på forskning og uvikling av nye konseper. Suksess og veks i hver foreningsområde er dreve av selskapes evne il å ilby forbedree og innovaive løsninger for sine kunder. For å forsikre selskapes framidige veks gjennom forskning og uvikling sikrer Kongsberg Auomoive sraegiske prosesser med paener (Kongsberg Auomoive 2005). Tidligere sasing på eknologi har før il a Kongsberg Auomoive i dag har en rekke produker av høy eknologi som er sikre av paener og har før il a deres markedsandel har øk i de flese produkområder. Page 23
4.2.1.5 Sosiokulurelle fakorer Sosiokulurelle fakorer omhandler e samfunns holdninger og kulurelle verdier. Fordi holdninger og verdier former hjørneseinene i samfunne driver de ofe demografiske, økonomiske, poliiske/juridiske og eknologiske forhold og forandringer (Hanson e al. 2005). Sosiokulurelle fakorer har en lien påvirkning på auomobilindusrien. De er e press fra samfunne om å lage biler som bruker mindre drivsoff, forurenser mindre, bruker drivsoff som ikke er peroleumsbasere og biler som er sikrere for passasjerer. De sosiokulurelle fakorene har lien innvirkning på Kongsberg Auomoive, men de kan nevnes a øk sikkerhe og komfor for passasjerer har før il a selskape har sase serkere på eknologisk uvikling av produker. 4.2.1.6 Globale fakorer Globale fakorer som forandringer i finansiell saus ved vikige uenlandske marked, relevane nye globale markeder, krig, nye poliiske regimer, og inernasjonale handelsblokkader kan ha sor innvirkning på selskap (Hanson e al. 2005). De globale fakorene har serk påvirkning på auomobilindusrien. De veslige markede har sagner de sise årene, men eersom øslige land som Kina, India, Sør Korea ec. har ha sor økonomisk veks har dee bli e prioriesområde for bilselskapene. Dee markede er vene å vokse berakelig de nærmese årene (Global Insigh 2005). I illegg har inernasjonale handelsblokkader sor innvirkning på auomobilindusrien. For å unngå disse har selskap eabler seg i flere markeder. Dermed har bilselskapene få innog på markeder de ellers ikke ville ha ilgang il. For Kongsberg Auomoive er de vikig å være nær sine kunder og å unngå handelsblokkader. Dee har før il a selskape har eabler seg i forskjellige geografiske områder gjennom nyeableringer og oppkjøp. Ved å ha virksomhe i både Asia, Nord Amerika og Europa har Kongsberg Auomoive posisjoner seg i nærheen av alle sine kunder og har også unngå diverse handelsblokkader. I illegg har selskape eabler virksomhe i enkele lavkosland for å øke sin konkurransedykig. I løpe av 2004 åpne selskape konorer i Kina som gir selskape e sor poensial i e rask voksende lokal marked og følger dermed flere sore akører i de inernasjonale auomobilmarkede (Kongsberg Auomoive 2005). Page 24
4.2.2 Bransje og Konkurranse fakorer Som idligere nevn er de fem konkurranse krefer som virker inn på e selskaps virksomhe. Disse fem vil bli inroduser og fulg opp av dereer gjennomgå e Sammenligne med de generelle miljøe har indusri/konkurren miljøe en mer direke effek på e selskaps sraegiske handling. Denne effeken kan illusreres ved hjelp av de fem konkurranse krefene (illusrer i figur 4.1): Poensielle innrengere, subsiuer, kunder, 4.2.2.1 Poensielle innrengere Omfange av nye selskap som går inn i en indusri påvirkes av inngangsbarrierene/ eableringsbarrierene. Hvis disse barrierene er lave vil selskap forsee å gå inn i indusrien så lenge den går bra. Dee vil føre il øk konkurranse som igjen fører il lavere forjenese for selskapene i indusrien. Men, dersom de er signifikane inngangsbarrierer/ eableringsbarrierer for poensielle nye selskap vil eablere selskap ha sørre muligheer for profi maksimering uen russelen av å så overfor nye konkurrener. Vanlige inngangsbarrierer inkluderer: merkelojalie, absolukos fordeler, sordrifsfordeler, byekosnader, adgang il disribusjonskanaler og myndighes vedeker (Pis & Lei 2000). For a de skal være en russel fra poensielle innrengere i bildelindusrien bør lønnsomheen i bransjen være god. Hvis man her ser på auomobilindusrien under e er dee en av de mins profiable indusriene i markede når de gjelder avkasningen på ulike måleenheer (PricewaerhouseCoopers 2005). Dee gjør a de er mindre arakiv for selskap uenfor auomobilindusrien å eablere seg. Men de er selvfølgelig muligheer for a selskap som spesialiserer seg på produker som er nær ilknye bildelproduker vil kunne se på muligheene il å sare med bildelproduksjon. Selv om auomobilindusrien er lie lønnsom, er de segmen av denne indusrien som er mer lønnsom enn andre (PricewaerhouseCoopers 2005). Merkelojalie har beydning for valge av leverandør for auomobilprodusenene (OEMs). De er spesifikke krierier il produker, eknologi, sikkerhe og pris som skal overholdes i prosessen med å lage biler/lasebiler. Dee gjør a valge av leverandør leere faller på bildelselskap som allerede har bygge seg opp e merkenavn og er kjen for å lage gode produker. Dee kan være med på å skape sørre barrierer for poensielle innrengere eersom de renger å eablere navne si i indusrien. I illegg il denne merkelojalieen går ofe selskap innenfor auomobilindusrien inn i langsikige konraker (Global Insigh 2005) som er med på å begrense nye akørers adgang il disribusjonskanaler. Page 25