Åpen Tilgjengelig Offensiv Frisk STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ 2011-2015
2 Forord Strategisk næringsplan for Bodø beskriver byens prioriterte satsinger innenfor næringsutvikling. Planen vedtas av Bystyret og er førende for utviklingstiltak og næringsmessig tilrettelegging i kommunen. Planen er også en veiviser for næringsliv og utviklingsmiljø i vid forstand, mht. de muligheter Bodø står ovenfor og hvordan vi bør posisjonere oss i forhold til disse. I denne planen fremheves betydningen av å utvikle Bodøs attraktivitet som bosted, byens posisjon og betydning som fylkeshovedstad i et sterkt næringsfylke, samt behovet for regional samhandling. I næringsarbeid ønsker vi å kjennetegnes av de samme verdiene som er definert i omdømmeprogrammet Bodø i vinden: Åpen, tilgjengelig, offensiv og frisk. For å lykkes med å nå våre ambisjoner kreves det et godt og gjensidig samarbeid mellom Bodø kommune som eier av planen, og private og offentlige virksomheter som skaper økt aktivitet og sysselsetting. I alt utviklingsarbeid er det også viktig med god samhandling med øvrige utviklingsaktører i Bodø, regionen og fylket. Oppfølgingen av Strategisk næringsplan delegeres til Team Bodø KF. Dette betyr ikke at Team Bodø skal gjennomføre alle deler av planen, men at foretaket tar eierskap for enkelte områder, mens det på andre områder er aktuelt å initiere eller delta i prosesser hvor andre har et primært ansvar for gjennomføring. Planen er utarbeidet i samarbeid med representanter for næringsliv, kompetanse- og utviklingsmiljø i Bodø, både private og offentlige. Den er utarbeidet gjennom innspill og drøftelser i en prosjektgruppe, kombinert med to åpne dialogmøter og drøftelser med etater i Bodø kommune. Prosjektleder har vært Per Gaute Pettersen, daglig leder i Team Bodø KF, og styringsgruppe har vært styret i Team Bodø. Essensi Utvikling as ved Berit Laastad har medvirket som prosessleder og sekretær for planarbeidet. Vi retter en særlig takk til prosjektgruppen med representanter fra Bodø Næringsforum, Universitetet i Nordland, Kunnskapsparken Bodø AS, Salten Regionråd, NHO Nordland, Visit Bodø og Nordland fylkeskommune ved DA Bodø, for deres bidrag i prosessen. Bodø, 14. april 2011 Odd Tore Fygle Ordfører Bodø kommune Per Gaute Pettersen Daglig leder Team Bodø KF
3 Bystyrets vedtak og Bodø kommunes næringspolitikk Strategisk næringsplan for Bodø 2011 2015 ble vedtatt i bystyret 19. mai 2011. Bystyret vedtok samtidig Bodø kommunes næringspolitikk som følger: 1. 2. 3. 4. En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen I kontakten med næringsliv, skal Bodø kommune kjennetegnes av: a. En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle ledd b. Kort responstid på henvendelser og søknader næringssaker skal prioriteres c. Forutsigbarhet og pålitelighet d. God koordinering/samordning og informasjonsflyt i saker som berører flere avdelinger i kommunen e. God næringslivskompetanse hos medarbeidere i kommunen som har bedriftskunder f. Internt forbedringsarbeid basert på tilbakemeldinger fra kunder
4 Innhold Forord 02 Bystyrets vedtak og Bodø kommunes næringspolitikk 03 Innhold 04 1. Innledning 05 2. Bodøs strategiske utgangspunkt 06 2.1 Ståsted i dag 06 2.2 Bodøs posisjon og rolle 07 3. Strategi for næringsutvikling kommende år 08 3.1 Visjon for næringsutvikling 08 3.2 Verdier 09 3.3 Målsetting 10 3.4 Satsinger og strategisk grep 11 3.4.1 Næringsvennlig by og region 12 3.4.2 Bodø som møtested 13 3.4.3 Kompetanse og nyskaping 14 3.4.4 Posisjonering og påvirkning 15 3.5 Viktige næringer i Bodø 16 4. Implementering og oppfølging av SNP 17 4.1 Ressurser til gjennomføring 17 4.2 Intern organisering 17 4.3 Viktige samarbeidspartnere utenfor kommuneorganisasjonen 18 Vedlegg Nøkkeltall for Bodø 21 Coverfoto: Terje Rakke/ Nordic Life - Tommy Andreassen - Helge Grønmo Design & Layout: Lollo Design
5 Foto: Bjørn Erik Olsen 1. Innledning Strategisk næringsplan (SNP) er Bodø kommunes grunnlag for utviklingsarbeid på nærings-siden, og planen har også innvirkning på andre deler av kommunen og bysamfunnet for øvrig. Denne SNP gjelder fra 2011 tom 2015. I planens overordnede visjon er det også lagt til grunn ambisjoner frem mot 2020. Planen i seg selv er avgrenset til Bodø kommune, men den tar inn momenter som er sentrale for regionen, fylket og landsdelen. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan realisere sitt potensial for vekst og verdiskaping, mens disse selv tar ansvar for utvikling av egen konkurranseevne. Denne planen har hovedfokus på hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsutvikling. En slik tilrettelegging omfatter også proaktiv påvirkning for å initiere proses-ser og skape konkrete resultater på utvalgte områder. I ytterste konsekvens vil tilrettelegging for næringsutvikling omfatte de fleste kommunale tjenester, også knyttet til kultur, oppvekst, helsetjenester, omsorg m.m. I denne planen avgrenses imidlertid fokus til de områder som har en mer direkte betydning for utvikling av næringsliv og offentlige virksomheter. Bodø kommune har en egen sektorplan for landbruk som utarbeides og følges opp av landbrukskontoret. Landbruk som næring er derfor ikke berørt i denne planen. SNP er en av flere planer som berører nærings- og samfunnsutvikling i Bodø kommune. I arbeidet med nye SNP er det tatt hensyn til føringer og ambisjoner som fremgår spesielt i Perspektivmelding og kommuneplan for Bodø, Handlingsplan for DA Bodø, Salten-strategier og Utviklingsprogram Nordland.
6 2. Bodøs strategiske utgangspunkt 2.1 Ståsted i dag Bodø vokser, både når det gjelder folketall og sysselsetting. Prognoser tilsier at kommunen vil passere 50.000 innbyggere i 2015. Som utgangspunkt for ny strategisk næringsplan er flere forhold ansett å være sentrale for Bodøs ståsted og fremtidsmuligheter. Viktige styrker og muligheter Bodø har befolkningsvekst og en befolkning med utdanning over gjennomsnittet Bodø har stor betydning som fylkeshovedstad i landsdelens største fylke, og for en stadig bedre integrert Salten-region med sterke næringsklynger Nyetablert Universitetet i Nordland med potensial for økende antall studenter og ansatte, kompetansetilførsel og styrking av FoU-miljø Bodø har en unik posisjon som kommunikasjons- og logistikknutepunkt for vei, båt, bane og fly Det forventes en nasjonal vekst i kunnskapsintensive næringer, som primært vil komme i byer og sentrale strøk Bodø har et stort potensial for handel og tjenesteyting, bl.a. basert på store investeringer de seneste årene innen bl.a. handel Det er nasjonalt fokus på utvikling av nordområdene, og Bodø er i posisjon gjennom bl.a. Nordområdesenteret, og en rekke aktører knyttet til forsvar, overvåkning og beredskap Det planlegges store investeringer på en rekke sektorer, noe som gir ringvirkninger i næringslivet Bodø er en by med god samhandling på tvers av sektorer og med åpne nettverk Omdømmemåling viser Bodøs innbyggere i stor grad føler stolthet for byen Viktige trusler og utfordringer Nordland har netto utflytting, og også Bodø har hatt en negativ flyttestrøm i forhold til resten av landet (til tross for stor tilflytting fra Nordland). Spesielt i den mest mobile aldersgruppen 19-44 år har både Bodø og Norldland en utfordring mht. å konkurrere med andre deler av landet Både Bodøs og fylkets næringsliv er i noen grad filialisert med begrenset innflytelse på strategiske beslutninger Bodø er stor i nord men liten i nasjonal sammenheng, og trenger å styrke sin kultur og innsats for offensiv strategisk posisjonering av byen nasjonalt og internasjonalt Bodø er hovedstad i et fragmentert fylke med mange mindre sentra, hvor byens posisjon og betydning kan styrkes Bodø har begrensninger mht. næringsareal, og har også utfordringer knyttet til annen infrastruktur som f.eks. kollektivtrafikk, direkte internasjonale flyruter m.v. Nasjonale politiske vedtak kan påvirke byens posisjon innenfor Forsvaret og gi strukturelle endringer i offentlig sektor forøvrig Kobling mellom FoU-miljø, næringsliv og offentlig sektor kan bedres Bodø er i mindre grad internasjonalt orientert, med unntak av universitets- og forskningssektoren, og enkelte industribedrifter Bodø har et forbedringspotensial mht. å fremstå med et levende og attraktivt sentrum Bodø er underkommunisert når det gjelder tilfanget av interessante arbeidsplasser.
2.2 Bodøs posisjon og rolle Bodø kan gjennom sin plassering, næringsliv og kompetansemiljø være et brohode inn mot utvikling av nordområdene og derved bidra til nasjonale og internasjonale ambisjoner om økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Dette er i tråd med regjeringens ønske om at nordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner samt politiske institusjoner i nord, tar eierskap i forhold til utformingen av den nasjonale og internasjonale nordområdepolitikken. Nordland er det største fylket i Nord-Norge og gjennom rollen som fylkeshovedstad ligger det til rette for at Bodø kan ta en aktiv rolle for å videreutvikle fylkets posisjon innen næringsutvikling. Bodø og Nordland er til dels underkommunisert i nasjonal sammenheng. Det er behov for å arbeide langsiktig og målrettet for å synliggjøre Bodø og Nordland som et viktig tyngdepunkt for næring og forvaltningsoppgaver i nord. Samtidig kan Bodø og regionens omdømme videreutvikles både som et attraktivt arbeids- og bosted, og som reisemål. 7 Gjennom etablering av Universitetet i Nordland, har Bodø og Nordland en unik mulighet til å tiltrekke seg studenter og ansatte fra inn- og utland, samt utvikle næringsliv og FoU-miljø i nord. Bodø kan videreutvikles som vertskapsby for elever, studenter og pendlere. Og sammen med universitetet og næringslivet kan Bodø bidra til økt samhandling, innovasjon og verdiskaping i nord. Bodø bør også utvikle byfunksjoner som understøtter og fremmer utvikling, trivsel og bosetting. Realisering av kulturkvartalet vil være et viktig bidrag til dette både for byen, regionen og fylket. For å lykkes med nærings- og samfunnsutvikling, er det viktig å kunne utvikle og tilby interessante arbeidsplasser. Men dette er ikke nok. Spesielt for unge med høyere utdanning er attraktivitet ved by og lokalsamfunnet ofte en like viktig faktor ved valg av arbeids- og bosted. Dette omfatter forhold som bidrar til livskvalitet og meningsfull fritid. Dette er viktig å ta hensyn til dersom Bodø skal kunne ta del i den globale og nasjonale veksten innen kompetansebaserte næringer med krav til høyt utdannet arbeidskraft. Tilgang på arbeidskraft i både offentlig og privat sektor er ansett å være en av våre største utfordringer framover. Foto: Lillian Jonassen/ Universitetet i Nordland
3. Strategi for næringsutvikling kommende år Næringsstrategien for Bodø i 2011-2015 kan oppsummeres slik: Visjon: Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord. Verdier: Åpen - Tilgjengelig - Offensiv - Frisk Hovedmål: Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt, og være en drivkraft for næringsutvikling i regionen, fylket og landsdelen. Vi skal være et førstevalg for folk og virksomheter i Nord-Norge. 8 Næringsvennlig by og region Bodø som møtested Satsingsområder: Kompetanse og nyskaping Posisjonering og påvirkning Kommunikasjonsknutepunkt Næringsareal Kommunale/ interkommunale tjenester Tilrettelegge for besøkende Handel, service, kultur Oppgradere sentrum Bodø som reisemål og møtested Samhandling med Universitetet Nyskaping i eks. og nye virksomheter Tiltrekke kompetanse Internasjonal by Omdømmebygging Premissgiver ved omstrukturering i off. sektor Posisjon nordområde Posisjon Forsvaret Posisjon luftfart Posisjon petroleum Øverst i pyramiden beskrives visjon og verdier, som deretter er brutt ned i målsettinger og videre i satsingsområder. Nederst beskrives strategiske grep som klargjør hvordan strategien skal gjennomføres. Som vedlegg til SNP følger en handlingsplan for de nærmeste to årene, med konkrete tiltak og prosjekter som Team Bodø KF har ansvar for eller et nært inngrep med. 3.1 Visjon for næringsutvikling Vår visjon for næringsutvikling i Bodø er: Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord Visjonen baseres på at Bodø, gjennom sin rolle som fylkeshovedstad og landsdelssenter, kan være en motor for utvikling av Nordlands og Nord-Norges mange fortrinn og muligheter, basert på gjensidig og utviklingsorientert samspill med andre. For Bodø betyr det at byen er attraktiv og konkurransedyktig overfor innbyggere, tilreisende, næringsliv og offentlig forvaltning. Byen preges av godt samarbeid som grunnlag for samfunnsog næringsutvikling. For regionen og fylket betyr det at Bodø er et tyngdepunkt i nord som kan hevde regionens og fylkets interesser nasjonalt og internasjonalt, og være et naturlig nav med tilbud som styrker bosetting og næringsliv i omkringliggende kommuner. For landsdelen betyr det at Bodø har posisjon og funksjoner som fremmer landsdelen, og bidrar til realisering av nasjonale og internasjonale ambisjoner om økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. For Norge betyr det at Bodø er en aktiv medspiller i nordområdene. Vi skal benytte våre fortrinn og muligheter slik at flere nasjonale funksjoner ivaretas godt, og store nasjonale næringer i fylket fremmes. Vi skal være et tyngdepunkt for regionaliserte statlige oppgaver.
3.2 Verdier Gjennom omdømmeprosjektet Bodø i vinden er det identifisert fire verdier som kjennetegner Bodø-samfunnet: Åpen, tilgjengelig, offensiv og frisk. Disse verdiene bør også prege Bodø kommunes generelle profilering og omdømmebygging. Innenfor hver verdi er det konkretisert hva de betyr for næringsarbeidet og realisering av SNP: Åpen - Vi skal være tolerant, lyttende og søkende for nye muligheter, for byen, for regionen og landsdelen. Tilgjengelig - Bodø skal være lett å komme til og fra, for folk og gods både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og vi skal være god på service. 9 Offensiv - Vi skal være utadvendt, målrettet og dristig på vegne av byen, regionen og landsdelen. Frisk - Vi skal være positiv, ambisiøs og spenstig i våre mål og arbeid, og vi skal fremme livskvalitet i jobb og fritid. Foto: Luftforsvaret Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon Norge Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon Norge Foto: Ernst Furuhatt
10 Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon Norge Foto: Tommy Andreassen 3.3 Målsetting Hovedmål Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt, og være drivkraft for næringsutvikling i vår region, fylket og landsdelen. Vi skal være et førstevalg for folk og virksomheter i Nord-Norge. Delmål 1. God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg. 2. Et attraktivt og velfungerende sentrum. 3. Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon. 4. Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og Nordland. Disse delmålene danner utgangspunkt for hvert sitt strategiske satsingsområde. Måleindikatorer Økt netto sysselsetting med 1750 i perioden, eller 350 pr år, til totalt 28.000 pr utgangen av 2015 - pr 2009 var sysselsettingen på 26.273, med en årlig vekst på 256 i perioden 2005-2009 Økt andel sysselsetting i privat sektor til over 60 % - fra 59 % målt i 2009 Netto tilflytting fra resten av landet, spesielt i aldersgruppen 19-44 år - Bodø hadde i 2010 en netto innenlands utflytting på 32 personer Bodø skal være blant de 15 kommunene med størst andel av befolkning med høyere utdanning - pr 2009 er Bodø nr 21 i landet med 29,4 % Forbedre posisjon med fem plasser slik at vi rangeres som nr 40 i NHOs Nærings-NM og Attraktivitetsbarometer i 2013-2015 - i 2008-2010 er Bodø nr 45. I vedlegg fremgår mer om fakta og tall for Bodø pr i dag.
3.4 Satsinger og strategisk grep For å realisere visjon og mål i SNP er det definert følgende fire satsingsområder: Visjon: Sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunktet i nord. Mål: Å vokse og videreutvikle Bodø som tyngdepunkt i nord. Byen skal hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt, og være drivkraft for næringsutvikling i regionen, fylket og landsdelen. Vi skal være et førstevalg for folk og virksomheter i nord. 11 Næringsvennlig by og region Posisjonering og påvirkning Bodø som møtested Kompetanse og nyskaping 1. 2. 3. 4. Næringsvennlig by og region handler om den generelle tilretteleggingen av infrastruktur og kommunale tjenester innenfor en regional tenkning. Bodø som møtested handler om å øke Bodøs attraktivitet med tanke på både befolkning, arbeidskraft og besøkende. Dette har betydning for rekruttering/tilflytting, for ivaretakelse og utnyttelse av viktige senterfunksjoner og for reiseliv/turisme. Kompetanse og nyskaping handler om å ta ut effekten av universitetsetableringen, men også entreprenørskap, nyskaping, utvikling av kompetansearbeidsplasser og rekruttering generelt. Spesielt legges det vekt på å arbeide med tilrettelegging for internasjonal arbeidskraft. Posisjon og påvirkning handler om å kommunisere og posisjonere Bodø innenfor viktige beslutnings- og utviklingsprosesser i samfunnet. Innholdet i hvert satsingsområde omfatter mange forhold som har betydning for utvikling av næringsliv og Bodøs attraktivitet. Mange av disse er det naturlig at Bodø kommune tar et hovedansvar for gjennomføring av. Andre områder er avhengig av eierskap og initiativ fra andre, eller må gjennomføres i samarbeid mellom flere aktører og miljø. De er likevel inkludert her i planen for å vise en helhet og sammenheng, samt adressere utviklingspotensial som vil styrke næringsutviklingen i Bodø. I det videre beskrives hvert av de fire satsingsområdene nærmere med delmål, strategiske grep og forslag til gjennomføring. Under hver satsing fremgår det hva Bodø kommune som eier av SNP vil prioritere og løfte spesielt. Dette følges nærmere opp i handlingsplaner som rulleres annethvert år.
3.4.1 Næringsvennlig by og region Bodø og resten av Salten framstår i økende grad som en felles bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregion (BAS-region). Dette innebærer at utvikling av arbeidsplasser får betydning for hele Salten, uavhengig av hvilken kommune disse ligger i. Derfor bør tilrettelegging for etableringer i økende grad skje i samarbeid mellom kommunene. Dette gjelder også arealer i sjø. Arbeidet med kommunikasjonsløsninger både internt i Salten og inn-/ut av regionen bør forsterkes. God kommunikasjon og tilgjengelighet er et kjennetegn for Bodø og en viktig premiss for etableringer i byen, så vel som i resten av regionen og fylket. En annen viktig premiss for utvikling er tilgangen på kommunal infrastruktur og gode tjenester. Spesielt når det gjelder næringsareal har Bodø i flere år hatt store utfordringer med å dekke etterspørsel etter sentrumsnære arealer. Mål for satsingsområdet: God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg. 12 Strategiske grep og gjennomføring av disse: a) Forsterke rollen som kommunikasjonsknutepunkt for personer og gods - Utvikle Bodø Havn mht. fysisk infrastruktur og forretningsområdene logistikk, passasjer trafikk, fiskeri, cruise og industri (petroleum). - Bedre pendlerløsning i BAS-området Salten. - Utvikle Bodø Lufthavn; ny rullebane, flere flyruter også internasjonale. - Utvikle Nordlandsbanen mht godsterminal, øvrig infrastruktur bane, rutetilbud. - Hovedveier og kollektivtrafikk: Bypakke Bodø, RV 80, RV 77 Tjernfjellet. - Legge godt til rette også for kommunikasjon i form av bredbånd o.l. infrastruktur. b) Utvikle næringsareal på land og i sjø - Helhetlig plan for næringsareal som sikrer riktig bruk av tilgjengelig areal. - Realisere nye næringsareal. - Utnytte eksisterende areal optimalt. c) God kommunal tjenesteyting tilpasset næringslivets behov - Effektiv og høy serviceevne i kommunale tjenester, og en felles standard for leveranser. - Forsterket samarbeid mellom kommune og næringsliv i utviklingssaker og tjenester som er i samsvar med næringslivets behov. - Interkommunalt samarbeid innen næringsutvikling og andre områder. Bodø kommune vil prioritere - og ta et særlig ansvar for: Påvirke infrastrukturinvesteringer knyttet til veg og kollektivtrafikk, jernbane, havn og flyplass (inkl. ny rullebane), Bodøs rolle som kommunikasjonsknutepunkt, spesielt Bodø Havn og internasjonale flyruter. Avklare og utvikle næringsareal på land og i sjø. Sikre god kommunal tjenesteyting. Foto: Rune Fossum
3.4.2 Bodø som møtested Erfaringer viser at en region og et fylke trenger en sterk og velutviklet fylkeshovedstad. Bodø er et handels- og servicesenter i dag, med potensial for videre utvikling. Generell vekst i byen kan gi grunnlag for eksempelvis flere nisjetilbud, og ikke minst et mer aktivt sentrum. I løpet av få år står et nytt og moderne kulturkvartal ferdig i bykjernen, og det blir viktig å fylle dette med et godt innhold og attraktive tilbud for både tilreisende og fastboende. Undersøkelsen Bodø en bedre fylkeshovedstad viser at tilreisende finner det lett å komme til Bodø, men at de føler seg mindre ivaretatt i selve byen både når det gjelder informasjon og service. Noen vil også mene at bysentrum mangler sjel og trenger flere elementer som fremmer estetikk og trivsel. I dette ligger det bl.a. et behov for å legge til rette i form av naturlige møteplasser og utvikle byens vertskapsrolle for fastboende og besøkende. Bodø mangler fasiliteter til å huse store kurs/konferanser, og tar på den måten i mindre grad del i et nasjonalt/internasjonalt marked. 13 Mål for satsingsområdet: Et attraktivt og velfungerende sentrum. Strategiske grep og gjennomføring av disse: a) Tilrettelegge for besøkende - Utvikle informasjon, servicenivå, innfallsporter, ferdselsårer, transportløsninger, parkering. b) Forsterke byens tilbud innen handel, service og kultur - Fremme utvikling av handel og service i sentrum. - Bodø som destinasjon for nasjonale/internasjonale arrangementer innenfor kultur, idrett og næringsliv. c) Oppgradere sentrum - Forskjønne og modernisere byrom, gater og bygninger både gjennom kommunale satsinger og gjennom dugnad med gårdeiere og bysamfunn for øvrig. - Sikre bykjernens funksjonalitet ved utbygging og drifting av infrastruktur. d) Utvikle byen som reisemål og møtested - Identifisere og utvikle opplevelsestilbud for besøkende. Herunder fremme også det moderne Bodø med etterkrigshistorie m.v. - Tilrettelegge for kurs-/konferansetilbud i nasjonal og internasjonal målestokk. - Markedsføre og selge Bodø som reisemål og møtested. Bodø kommune vil prioritere og ta et særlig ansvar for: Tilrettelegge for besøkende. Oppgradere sentrum. Foto: Tommy Andreassen
14 3.4.3 Kompetanse og nyskaping I en verden hvor utviklingen går stadig raskere, er det viktig at vårt næringsliv er nyskapende og beholder og utvikler sin konkurranseposisjon i et nasjonalt og internasjonalt marked. Kampen om de gode hodene skjerpes, og tilgang på kompetent arbeidskraft vil være en av de sentrale utfordringene for Bodø og Nordland i årene som kommer. Samtidig som det skjer en sterk vekst nasjonalt og internasjonalt innen kunnskapsintensive næringer, har ikke Bodø og Nordland greid å ta sin andel av denne. Vi har sterke fagmiljø innenfor forskning og innovasjon, men samhandling mellom FoU-miljø og næringsliv har et stort forbedringspotensial. Mål for satsingsområdet: Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon. Strategiske grep og gjennomføring av disse: a) Samhandling mellom universitet, samfunns- og næringsliv - Skape møteplasser og utviklingsmiljø, klynger. - Etablering av forskningspark/science Park. - Knoppskyting og kommersialisering av ideer. b) Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter - Stimulere til nyskaping og innovasjon i nye og eksisterende virksomheter. - Utvikle entreprenørskap i skole/utdanning. - Tilrettelegge for vekst i kompetansenæringer. c) Tiltrekke oss kompetanse - Aktiv rekruttering av arbeidskraft, spesielt unge voksne. Både de med høyere utdanning og de med yrkesfagfaglig bakgrunn. - Markedsføre næringsliv, by og region ovenfor studenter. - Økt kontakt mellom næringsliv og studenter/elever, f.eks. ved prosjektsamarbeid og praksisplasser for studenter og yrkesfagelever. - Utvikle byens vertskapsrolle ovenfor studenter, innflyttere og pendlere. - Bevisst rekruttering av studenter fra andre deler av landet/verden. d) Bodø som internasjonal by - Tilrettelegging for og integrering av utenlandsk arbeidskraft og studenter. - Økt internasjonal satsing i nærings- og samfunnsliv. Bodø kommune vil prioritere - og ta et særlig ansvar for: Tilrettelegge for nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. Tiltrekke oss kompetanse - gjennom omdømmeprogram. Konkret arbeid med kompetansenæringer og kulturnæringer/kreative næringer. Bodø som internasjonal by.
15 3.4.4 Posisjonering og påvirkning Bodø er senter i Nord-Norges største fylke, men identifiseres i begrenset grad som senter for landsdelen. Bodø trenger et sterkere apparat og en langsiktig strategi for å arbeide dedikert med å posisjonere byen og landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av få år vil det bli tatt sentrale politiske beslutninger om strukturelle endringer for lokalisering av nasjonale og statlige regionaliserte funksjoner, noe som både betyr en trussel og en mulighet. Bodø har i dag ca 1200 arbeidsplasser knyttet til Forsvaret alene, og evt. tilvekst eller nedleggelse vil bety mye for sysselsetting og verdiskaping lokalt. Utvikling av olje- og gassressurser i landsdelen er et annet område med potensial, både for utvikling av funksjoner og marked for lokal industri. Det er utviklet en felles petroleumsstrategi for Salten, hvor bl.a. lokalisering av viktige funksjoner står sentralt. Foto: Ernst Furuhatt Mål for satsingsområdet: Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og fylket. Strategiske grep og gjennomføring av disse: a) Generell omdømmebygging - Markedsføre by, region og fylke som befolknings- og næringsmessig tyngdepunkt i nord. - Bygge felles identitet og aksept for Bodø som landsdelssenter og fylkeshovedstad, med fokus på det medansvar vi har for kommuner, region og fylke. - Synliggjøre sterke bedrifts- og kompetansemiljø i by og fylke. b) Aktiv premissgiver ifm. omstrukturering av offentlig sektor - Bodø som lokaliseringssted for nasjonale oppgaver. - Fokus på regionaliserte statlige oppgaver. - Strukturendringer i kommunal og fylkeskommunal sektor. c) Ta en sterkere posisjon i nordområdesatsingen, nasjonalt og internasjonalt. - Nasjonal posisjon vedr. sikkerhet, beredskap og samarbeid. - Logistikk og næringsutvikling. d) Sikre at Forsvaret fortsatt har en sterk posisjon i Bodø - Være en pådriver for at Bodø blir valgt som kampflybase. - Styrke etablerte arbeidsplasser og lokal verdiskaping tilknyttet Forsvaret. e) Utvikling og posisjonering av Bodø innenfor luftfart. - Videreføring av Strategisk Utviklingsprogram Luftfart f) Posisjonering for sentrale funksjoner og oppgaver innen petroleum - Gjennomføre petroleumsstrategi for Salten. Bodø kommune vil prioritere - og ta et særlig ansvar for: Samtlige oppgaver ovenfor.
3.5 Viktige næringer i Bodø Bodø har en relativt bred sammensetning av næringer. Andelen i privat sektor er lavere enn i landet for øvrig (59 % mot 70 % i snitt). Offentlig forvaltning vil fortsatt bety mye for sysselsetting i kommunen, men det er ønskelig å øke andelen privat sektor for på den måten å ta større del i en dynamikk og antatt vekst i næringslivet. Generelt ønskes vekst innenfor alle næringer, og den strategiske satsingen har som mål å tilrettelegge bredt for næringsutvikling og etablering i Bodø. Det er imidlertid noen enkeltnæringer og bransjer som vil ha forsterket fokus når det gjelder det proaktive utviklingsarbeidet, fordi: De bidrar mer til lokal verdiskaping enn andre næringer, ved at de henter sine inntekter fra områder utenfor regionen ( basisnæringer ), og slik sett indirekte skaper vekst også i næringer som er basert på et lokalt marked. Har spesielle fortrinn i Bodø og/eller at det forventes en sterkere vekst her enn i andre næringer. Er spesielt viktige for å rekruttere ung og høyt utdannet arbeidskraft. 16 De fire satsingsområdene som er pekt ut, vil på ulike måter berøre viktige næringer: 1. 2. 3. 4. Næringsvennlig by og region: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på transport-/logistikknæringer, fiskeri/marine næringer, industri, utbyggere og arealkrevende næringer generelt. Bodø som møteplass: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på handels- og servicenæringen, reiseliv og annet besøksrelatert næringsliv. Kompetanse og nyskaping: Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på kompetansenæringer (herunder IKT, forretningsmessig tjenesteyting m.m.), kulturnæringer, FoU-basert næring, utdanning, m.m. Posisjonering og påvirkning : Vil ha spesiell betydning for / innebære særlig fokus på offentlig sektor generelt, kompetansenæringer/fou, forsvar, luftfart og petroleumsnæringen. I gjennomføring av satsingsområdene legges det generelt stor vekt på dialog og samhandling med de aktører (private eller offentlige) som driver den virksomheten kommunen skal bidra til å tilrettelegge for. Dette skjer gjennom ulike bransje-eller næringslivsfora, bransjegrupperinger, i partnerskap eller i enkeltprosjekter. Kommunen vil også se på muligheten til å bidra for økt lokalt eierskap og tilgang på risikokapital lokalt/regionalt. Foto: Luftforsvaret Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde/ Nordlandssykehuset
17 4. Implementering og oppfølging av SNP SNP vedtas av bystyret i Bodø kommune, mens oppfølging av planen tilligger Team Bodø KF. Gjennomføring av SNP må imidlertid skje i et bredt samarbeid mellom ulike etater og foretak i kommunen, og ikke minst med øvrige utviklingsaktører i kommunen, regionen og fylket. 4.1 Ressurser til gjennomføring Team Bodø KF har iht. formålsparagrafen et ansvar for å utarbeide og følge opp Strategisk næringsplan for Bodø. I tillegg har Team Bodø ansvar for generell etablerer- og bedriftsveiledning i førstelinje, ivaretakelse av rollen som fagetat i næringssaker og for revidering av kommunens næringspolitikk. I Team Bodøs ulike roller ligger en rekke tilretteleggingsoppgaver som kommer i tillegg til utviklingsarbeidet knyttet til Strategisk næringsplan. Erfaringsmessig brukes 65-70% av tidsressursene i Team Bodø til oppfølging av Strategisk næringsplan. Team Bodø KF er heleid av Bodø kommune, og har et styre sammensatt av folkevalgte og rep resentanter fra nærings- og samfunnsliv. Foretaket har i dag av syv medarbeidere og får et årlig driftstilskudd fra Bodø kommune som dekker lønn og kontorhold. Utviklingsprosjekter må dekkes av ekstern prosjektfinansiering. Prosjektfinansieringen har i de siste årene hovedsakelig kommet fra DA Bodø, Nordland fylkeskommune, Partnerskap Salten og Innovasjon Norge. Gjennomføring av ambisjonen og satsingene i denne SNP forutsetter et kommunalt næringsapparat med en grunnfinansiering som igjen kan benyttes som egeninnsats i forhold til andre, eksterne finansieringskilder. Den viktigste finansieringskilden i dag, DA Bodø, har virkningstid til og med 2013. Etter denne tid fordres det evt. tilgang på alternative utviklingsmidler. Etablering av et kommunalt næringsfond kan være en mulig løsning på en slik utfordring. 4.2 Intern organisering I tillegg til Team Bodø KF, vil også andre etater og foretak i Bodø kommune være viktige aktører i gjennomføring av satsingene i Strategisk næringsplan. Spesielt nevnes Teknisk avdeling (med bl.a. Byplankontoret, Kommunalteknisk kontor, servicetorg og turistinformasjon), Eiendomskontoret og Bodø Havn KF. For enkelte av satsingsområdene i SNP vil også andre være viktige medspillere. Spesielt nevnes Oppvekst- og kulturavdelingen, internasjonal koordinator, kommunens informasjonsavdeling og de øvrige foretakene Bodø kulturhus KF og Bodø Spektrum KF. Bodø kommune har en vedtatt næringspolitikk som styrer prioriteringer i de ovennevnte etater/ avdelinger i forbindelse med deres relasjon til næringslivet. Næringspolitikken fastsettes av bystyret og revideres samtidig som Strategisk næringsplan. Politisk ledelse har en viktig rolle for at Bodø skal lykkes med strategiske ambisjoner innenfor næringsutvikling. Ikke minst gjelder dette ved satsingene som omfatter posisjonering av Bodø og fylket/landsdelen nasjonalt/internasjonalt, samt utvikling av et sterkt og godt omdømme.
18 4.3 Viktige samarbeidspartnere utenfor kommuneorganisasjonen Strategisk næringsplan peker på utviklingsmuligheter for Bodø som by, fylkeshovedstad og landsdelssenter i nord. Å realisere strategiske ambisjoner er et felles prosjekt hvor kommunen er avhengig av tett og godt samarbeid med mange andre aktører. I visjonen er det understreket at sammen skaper vi det næringsmessige tyngdepunkt i nord. Det innebærer at ekstra vekt på samhandling og felles innsats for å skape resultater som gir effekt for fellesskapet og for den enkelte aktør. Her nevnes noen av de mest sentrale samarbeidspartnerne og forventninger til deres bidrag i realisering av ny SNP: Foto: Terje Rakke/ Nordic Life/ Innovasjon Norge Næringsliv og offentlige virksomheter Næringsliv og offentlige virksomheter er selv den sterkeste drivkraften for næringsutvikling, og bedrifter i ulike bransjer og næringer må derfor selv se og benytte de muligheter som er tilstede for vekst og utvikling. Viktige bidrag vil være: Aktiv deltakelse i kampanjer for å rekruttere ung og kompetent arbeidskraft til byen, herunder tilby praksisplasser til studenter og yrkesfagelever. Bidra til å fremme gründerskap og innovasjon, og stille opp for Ungt Entreprenørskap og annet samarbeid næringsliv skole. Bidra til aktivt samarbeid med Universitet og FoU-miljø, og delta i samarbeidsfora. Bidra i felles satsinger for å posisjonere Bodø innenfor viktige næringer. Fokus på utvikling og innovasjon generelt. Bodø Næringsforum Bodø Næringsforums hovedmål er å være interesseorganisasjon, samarbeidsorgan og pådriver i utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv og bysamfunn. Dette gjør Bodø Næringsforum til et viktig bindeledd mellom kommune og næringsliv. Viktige bidrag vil være: Samtalepartner, samarbeidspartner, initiativtaker og støttespiller til hele bredden av utviklingstiltak som skisseres i Strategisk næringsplan. Kan være prosjekteier og ansvarlig for enkelttiltak.
Nordland fylkeskommune Det er viktig at fylkeskommunen utfordrer og samhandler godt med fylkeshovedstaden Bodø, slik at byen kan spille den rollen som Nordland trenger. Viktige bidrag vil være: Forankre og koordinere både omdømmebygging og posisjoneringsarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Bidra ved prosjekter som fremmer utvikling av viktige funksjoner som fylkeshovedstad. Satsinger innenfor innovasjon og nyskaping. Salten Regionråd (og kommuner i regionen) Salten Regionråd er det felles apparatet mellom kommunene i Salten som danner rammene for samarbeid både på politisk og administrativt nivå. Gjennom Partnerskap Salten, koordineres og finansieres viktige fellessatsinger innenfor både næringsutvikling, profilering og kompetanse. 19 Viktige bidrag vil være: Samarbeid om realisering av Petroleumsstrategi for Salten. Samarbeid om andre næringsutviklingsprosjekter, bl.a. innenfor entreprenørskap/bedriftsutvikling, marine næringer, reiseliv m.m. Koordinert og felles innsats ved påvirkning og realisering av infrastruktur som styrker Salten som BAS-region. Deltakelse og initiativ til interkommunal samarbeid for å fremme effektive og servicevennlige tjenester for næringsliv i regionen. Universitetet i Nordland For Bodø og Universitetet er det sentralt at studietilbud, FoU-miljø og tilbud for øvrig bidrar til å gi Bodø, Nordland og Nord-Norge et løft mht tilgang på kompetanse og innovasjon. Viktige bidrag vil være: Styrke og videreutvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv i regionen, slik at nødvendig nærhet og eierskap til Universitetet skapes. Det bør vurderes å utvikle en strategi for dette. Styrke rekruttering av ansatte og studenter til universitetet, og dermed bidra til flere innbyggere i Bodø. Synliggjøre den kulturelle og historiske plattform som kunnskapssamfunnet og Universitetet i Nordland bygger på. Fremme gründerskap i utdanning og næringsliv, og bidra til å realisere Science Park og næringsklynger. Internasjonalt samarbeid/utveksling av ansatte/studenter, og internasjonale kontakter/nettverk for bedrifter/offentlig sektor Begge foto: Lillian Jonassen/ Høgskolen i Bodø
Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken er etablert i et samarbeid mellom næringslivet og offentlige aktører for å skape kontakt mellom næringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet, samt hjelpe etablerere med oppstart av bedrift og bidra til utvikling av eksisterende bedrifter. Selskapet representerer en nasjonal senterfunksjon for innovasjon og entreprenørskap som skal bidra til å utvikle og finansiere forsknings- og utviklingsoppgaver der næringslivet og forskningsmiljø samarbeider. Viktige bidrag vil være: Fremme koplinger mellom FoU-miljø og næringsliv. Fremme innovasjon og entreprenørskap i næringslivet. Være deltakende og ta initiativ til samarbeid mellom kompetansemiljø, næringsliv og offentlige aktører for å skape synergi og verdiskaping i randsonen av Universitet i Nordland. Delta i utvikling av viktige næringsklynger hvor vi har fortrinn Bidra til kobling til kapitalmiljøer 20 Foto: Tore Schöning Olsen Visit Bodø Visit Bodø er en medlemsorganisasjon og en felles arena for alle bedrifter og virksomheter som arbeider for å øke antall tilreisende til Bodø. Visit Bodø mottar et årlig tilskudd fra Bodø kommune og har bl.a. en rolle knyttet til generell profilering og utvikling av Bodø som reisemål. Viktige bidrag blir dermed: Ivareta den generelle profileringsrollen for Bodø Være en aktiv part og gi konkrete bidrag knyttet til utvikling av Bodø som møtested og reisemål. DA Bodø DA-programmet har en sentral posisjon for å bistå med finansiering til viktige utviklingsprosjekter for infrastruktur i Bodø, samt stimulere til enkeltprosjekter i bedrifter og virksomheter. Tiltak og satsinger innenfor eksempelvis profilering, sentrumsutvikling og kompetanse bør ses i sammenheng mellom handlingsplan i DA og SNP. Så lenge programmet består bør satsingsområder prioritert av Bodø kommune gjennom SNP være relevant for finansiering fra DA Bodø. Innovasjon Norge, Nordland Innovasjon Norge er en viktig finansieringskilde for bedriftsutvikling. Videre foreligger en avtale mellom Innovasjon Norge og Bodø kommune om samarbeid om næringsutvikling, særlig innenfor førstelinjetjenesten mot etablerere. Viktige bidrag vil være: Bruke sine generelle midler til de beste ideene uavhengig av geografi. Aktiv markedsføring av DA-midler overfor næringsliv i området, spesielt i Bodø. Delta i å utvikle kunnskapsnav, Science Park og næringsklynger. Følge opp samarbeidsavtale med Bodø kommune.
21 Vedlegg Nøkkeltall for Bodø Noen nøkkeltall for Bodø er: - Befolkningstall er 47.847 innbyggere pr. 1.1.2011 Kommunen har hatt en netto tilvekst på 576 personer siste år (1,2 %) Andelen av befolkning i alderen 20-44 år er 35,4 % Andelen av befolkningen med høyere utdanning er 29,4 % (2009), dette er på 21. plass blant landets kommuner - Antall sysselsatte er 26.273 pr. 4. kvartal 2009 Veksten de siste 4 år har vært netto 1.023 nye arbeidsplasser, som er 256 i snitt pr år Sysselsettingen er fordelt slik pr sektor; private og offentlige foretak 59 %, statlige forvaltning 21 %, kommunal forvaltning 16 %, fylkeskommunal forvaltning 4 %. Antall nyetableringer er noe lavere enn landsgjennomsnittet - Total omsetning for næringslivet i Bodø er ca 26 milliarder kroner, og utgjør med dette 64 % av Salten og 23 % av Nordland (jfr. Indeks Nordland 2010). Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) utgir årlig Nærings-NM som er en statistisk analyse utført av forskningsmiljø med måling og sammenligning av næringsutvikling i kommuner og regioner i landet. Målingene er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetablering og næringslivets størrelse. I analysen inngår også et attraktivitetsbarometer som viser hvilke regioner og kommuner som har størst attraktivitet som bosted. Næringsutvikling og bostedsattraktivitet anses som de to viktigste drivkreftene for regional utvikling. I Nærings-NM for 2010 får Bodø denne plasseringen sammenlignet med alle 430 kommuner i Norge: - Samlet Nærings-NM og attraktivitet 2008-2010: Nr. 45 Attraktivitet 2008-2010 nr. 140 Nærings NM 2008-2010 nr. 62 - Nærings NM-2010: Nr. 78 Nyetableringer (frekvens) nr. 156 Lønnsomhet (resultat og EK) nr. 170 Vekst (omsetning/verdiskaping) nr. 147 Størrelse (arbeidsplasser ifht. befolkning) nr. 110