Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter



Like dokumenter
Seneffekter etter kreft

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Seneffekter og kreftrehabilitering

Seneffekter etter kreftbehandling

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Seneffekter etter kreftbehandling

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Forekomst, varighet og intensitet.

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Den store kuledagen Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Ulike typer screening

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Fysisk aktivitet og kreft

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

State of the art innen forskning på kreftrehabilitering hvor er vi og hvor bør vi gå?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Seneffekter etter kreftbehandling

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Cancer in Norway 2015

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Om statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Kreftsykdom og arbeidsliv

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Alderspsykiatri.

Forklarer fatigue med språklige bilder

En App for det meste?

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Dyspne hos palliative pasienter

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Seneffekter etter kreft


Livsstil og følgetilstander etter kreft

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Norsk pasientforening for AIH Oslo

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forslag om nasjonal metodevurdering

Kreftkoordinator i kommunen

Pakkeforløp for kreft

ÅRSRAPPORT Ordningen ble etablert 1. november 2018

Transkript:

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015

Disposisjon Seneffekter etter kreft Fatigue Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen (nasjonal etterundersøkelse) med noen nye resultater Status - Helsetjenester for kreftoverlevere

Insidens og prevalens av kreft i Norge 2002 2012 (Kreftregisteret) 300000 225000 150000 * Insidens Prevalens 2012: Insidens: 30099 Prevalens: 224 315 Prevalens Øker betydelig raskere enn insidens Bedret diagnostikk og behandling 75000 0 2002 Kreftoverlevere cancer survivors Kurerte eller under langvarig behandling Ulike definisjoner m.h.p. fra når: Fra diagnosetidspunkt (IOM 2005) Fra avsluttet primærbehandling Fra fem år etter diagnose + påvist / + risiko for seneffekter * 5 år etter diagnose (61.5%)

Prevalens kreftoverlevere i Norge noen grupper (Cancer in Norway 2012, totalt 224 315) Kvinner Brystkreft: 39 712 (26 771 5 år fra diagnose) Gynekologisk kreft: 21 464 (15 531 5 år fra diagnose) Menn Prostatakreft: 36 973 (17091 5 år fra diagnose) Testikkelkreft: 6637 (5 184 5 år fra diagnose) Begge kjønn Kreft i fordøyelsesorganer: 33 406 (18 335) Lymfom: HL: 2397 (1816) NHL: 7868 (4514) Leukemier: 6731 (3476) CNS: 11 199 (7600) Melanom: 20283 (13 628)

Seneffekter etter kreft - definisjon Bivirkning eller komplikasjon av kreftsykdommen eller behandlingen som varer >1 år etter avsluttet behandling Eller bivirkning/helseplage som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen og/eller behandlingen, og debuterer ett år eller mer etter avsluttet behandling Bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad Somatisk, psykologisk eller sosial art

Hva er fatigue? Kronisk trøtthet (fatigue) Subjektiv opplevelse av å være trøtt / sliten, mangle energi eller føle seg svak Fysisk fatigue: energimangel Mental fatigue: sviktende konsentrasjon, hukommelse Akutt fatigue: etter anstrengelse; erfart av alle Kronisk fatigue: varighet i 6 måneder eller mer Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom Akutt fatigue går som oftest over hvis sykdomkontroll

Hvor hyppig er fatigue hos kreftpasienter? Normalbefolkning avhengig målemetodikk: 10% 20% Kreftpasienter ikke komparative data Under kjemoterapi; >50% Under stråleterapi; > 50% Etter kurativ behandling: 10-30% Hyppigste symptom i palliativ fase: 80-90% Hyppigste symptom hos kreftpasienter generelt

Hvordan måle fatigue? 0 1 2 3 Fysisk fatigue Total fatigue score Mental fatigue Høyere score mer fatigue Chalder,1993

Hvordan måle fatigue? Kronisk fatigue: Sum score 4 + varighet 6 måneder 0 0 1 1 Chalder,1993

Kronisk fatigue ( 6 måneder): grupper av kreftoverlevere og kontroller fra normalbefolkningen % Kronisk fatigue Obs tid: 12 år 15 år 15 år 4 år 2 år 12 år Loge 1999, Reinertsen 2010, Kyrdalen 2010, Fosså 2003, Kiserud 2015

Fatigue hos kreftoverlevere et multifaktorielt fenomen Proinflammatoriske cytokiner Demografiske faktorer Alder Inntekt Sivil status Psykososiale faktorer Depresjon/mentalt distress Personlighet Modifisert, Ganz, 2012 Fatigue Helseadferd Fysisk aktivitet Komorbide symptomer Smerte Menopausale symptomer Søvnforstyrrelser Komorbide tilstander Kardiovaskulær sykdom Lungesykdom /redusert lungefunksjon Overvekt Anemi Hormonforandringer

Utredning - fatigue Måleinstrument fatigue Anamnese debut fatigue, endring over tid, assosierte faktorer diagnose - behandling Residiv? Andre faktorer som påvirker trøttheten? komorbiditet hormonforandringer (stoffskifte, gonadehormoner) anemi hjerte/lungesykdom artritter bruk av medikamenter smerte søvnforstyrrelse psykologiske faktorer depresjon / angstsymptomer / mentalt distress kognitive problemer dekondisjonering misbruk av alkohol / narkotiske stoffer

Hva kan vi tilby kreftoverlevere med kronisk fatigue? Spesielle tiltak / årsaksrettet behandling jmf utredning fatigue Komorbiditet / somatiske tilstander Psykologiske faktorer / depresjon Smerte / søvn Medikamenter Generelle tiltak Informasjon til pasienten - mestring - tilpasse aktivitet til energinivå Søvn Tilpasset fysisk aktivitet / aerob trening - hvile Kognitiv adferdsterapi Rehabilitering Lærings- og mestringskurs Vardesentre

Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen Systematiske etterundersøkelse: - medisinsk kontroll for hver enkelt pasient - forskning Status helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

National resource center for late effects after cancer treatment Ongoing studies - 2015 Grouped according to design Registry based Mortality Second cancer Income Fertility Clinical surveys A. Postal surveys Fatigue HRQOL B. Medical outcomes CVD Infertility Hormonal disturbances Cognitive problems Intervention studies Physical activity Studies on mechanisms Genetic alterations Inflammation Farmacokinetics

HMAS etterundersøkelsen Alle lymfompasienter behandlet med HMAS i Norge 1987-2008 >18 år ved HMAS Nasjonal multisenter studie: HMAS gitt ved: UNN, St. Olav, Haukeland, Ullevål, Radiumhospitalet Totalt 729 pasienter, 416 i live 31.12.2011 Registerbasert Spørreskjema Poliklinisk undersøkelse Strukturert intervju sykepleier Registrering av komorbiditet Klinisk undersøkelse Rtg thorax Blodprøver Benmineralmåling / dxa- scan Kardiovaskulær funksjon Lungefunksjon Nevrokognitive tester Ekkokardiografy Ergospirometri AEKG

HMAS etterundersøkelsen - substudier 1. Long- term survival and second cancer after HDT 2. Return to normal life after HDT a) Work ability/use of social benefits/family situations b) Self reported health, HRQoL and fatigue 3. Medical late effects in survivors after HDT a) Hormonal dysfunction, metabolic syndrome, osteoporosis b) Cardiovascular and pulmonary function c) Cognitive function 4. Biomarkers, cytokines and genetic variations associated with late effects

Project Group PI: C Kiserud / S Kvaløy PhD- candidate: K Smeland H Holte, JH Loge, SD Fosså OUS: GF Lauritzsen, A Fosså, B Østenstad, A Kolstad, AK Blystad Haukeland: Ø Fluge, St.Olav: UM Fagerli, UNN: M Maisenhølder Substudy 1: T Grotmol (The Cancer Registry of Norway) Substudy 2-3: LR Schover (MD Anderson Cancer Center) Substudy 3: T Bjøro, J Bollerslev, S Aakhus, K Murbræch, S Andersson (OUS), T Wethal, E Holte (St. Olav), Substudy 4: H Edvardsen, V Kristensen, A- L Børresen- Dale, P Aukrust, B Halvorsen (OUS)

Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen Status helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Nivådifferensiert UK- modell for omsorg for kreftoverlevere 5 % høy risiko Oppfølging Spesialist NIVÅ 3 20 % moderat risiko Oppfølging Spesialist/ fastlege NIVÅ 2 75 % lav risiko Fastlege + egenomsorg NIVÅ 1 National Cancer Survivorship Initiative (UK) Estimatene ikke validert spes nivå 3 Hvor mange trenger et høyspesialisert tilbud? Nivå 2 - uavklart hvem som gjør hva «shared care»

Takk for oppmerksomheten!