Vestfold: Et fylke i vekst

275 000 250 000 225 000 200 000 175 000 Vestfold: Et fylke i vekst 150 000 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I VESTFOLD 2004-2025 Notat Asplan Analyse April 2005

Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: sandvika@asplanviak.no 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no

Side 2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING I VESTFOLD 2004-2025 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Emne: Kommentar: Forfatter Peter Austin Nøkkelord Prosjektnr 106666 Rapportnavn Befolkningsframskrivning i Vestfold, 2004-2025 Rapportnr Lagret Sist lagret dato: 13.05.2005 17:20:00 Sist lagret av: Sist skrevet ut:

Side 3

Side 4 FORORD I forbindelse med dette prosjektet har Vestfold fylkeskommune vært oppdragsgiver ved rådgiver Rune Kippersund. Grete Zimmer ved Næringssenteret i Vestfold AS har vært kontaktpersonen for oppdragsgiver. Ellers har fagpersoner fra kommunene i Vestfold bidratt med grunnlagsdata om boligplaner til utredningen. Prosjektet ble avsluttet mai 2005 i et møte med oppdragsgiver og kommunerepresentanter. Hos Asplan Viak har Peter Austin vært prosjektleder og modellbruker, mens Henning Sunde er kvalitetssikrer. Sandvika, rev. 21. mai 2005 For Peter Austin Prosjektleder Henning Sunde Kvalitetssikrer

Side 5 INNHOLD 1 INNLEDNING...7 2 FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I VESTFOLD...9 2.1 Vurdering av forutsetninger...9 2.2 Modellforutsetninger...9 2.3 Vekst for fylket totalt sett...9 2.4 Vekstfaktorer siden 1980-tallet...11 2.5 Arbeidsmarkedet og flytting...12 2.6 Eksterne vekstforutsetninger framover...15 2.7 Konklusjon om vekstrammer for Vestfold...17 3 FORUTSETNINGER OM BOLIGBYGGING...19 4 FORUTSETNINGER OM FLYTTING...21 5 BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGEN...23 5.1 Fordeling av befolkningsveksten mellom kommuner og delregioner...23 5.2 Befolkningsveksten i viktige aldersgrupper...26 5.3 Byer og tettsteder...29 VEDLEGGSTABELLER...33

Side 6

Side 7 1 INNLEDNING Vi har utarbeidet nye framskrivninger av befolkningen i kommunene i Vestfold med PANDA-modellen. I dette notatet vises både framskrivningstall og det grunnlaget som vi har brukt for beregningen. Disse framskrivningene er utarbeidet som et ledd i et pågående scenarioprosjekt i Vestfold. Tallmaterialet og vurderingene som ligger bak kan også benyttes som grunnlag for andre planoppgaver oppgaver innen samfunnsplanlegging, som blant annet infrastrukturutvikling, offentlige tjenester, boligplanlegging og økonomisk utvikling. Det første beregningstidspunkt for befolkningen er 1.1.2005, med utgangspunkt i registrerte folketall 1.1.2004. Framskrivninger går fram til 1.1.2025 og viser antall innbyggere pr kommune etter alder. Framskrivningene baserer seg på statistiske analyser av vekstforhold i tidligere perioder og antatte forløp i nøkkelvariabler gjennom kommende år. Framskrivningen er gjennomført med PANDA-modellen. Dagens PANDAmodell ble utviklet på 1980- og 1990 tallet av SINTEF med bidrag fra Jon Hekland. Den er eid av samtlige fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet. Modellen er nærmere beskrevet under en egen hjemmeside: www.pandagruppen.no. I dette notatet gis en framstilling og drøfting av: Hovedforutsetninger for befolkningsvekst i Vestfold Hovedforutsetninger for to utviklingsbaner (Trendalternativ og Kommuneplanalternativ) Fordeling av befolkningsveksten mellom delregioner og kommuner Befolkningstall som resultat av framskrivningene Det hersker alltid utsikkerhet i framskrivninger, spesielt på detaljert nivå og på lengre sikt. Usikkerheten i disse befolkningsframskrivninger knytter seg spesielt til a) kvaliteten i inngangsdata, b) PANDA-modellens matematiske simulering av komplekse samfunnsforhold, og c) uforutsigbare eksterne påvirkninger (som for eksempel internasjonale konjunktursvingninger, og atferd basert på kultur- eller holdningsendringer). Bruk av alternative framskrivninger er et viktig bidrag til å håndtere usikkerheten. Begge alternativene som er presentert her anses som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner ut fra det vi kjenner i dag.

Side 8 Eventuelle spørsmål til denne analysen bes rettet til en av følgende personer: Rune Kippersund, Vestfold fylkeskommune, 33 34 40 71 Grete Zimmer, Næringssenteret i Vestfold, 46001818 Peter Austin, Asplan Analyse, 67 52 52 00 En nærmere vurdering av konsekvensene av endrete vekstforhold for befolkningen mellom delregioner og kommuner kan eventuelt gjennomføres med utgangspunktet i det samme modellgrunnlaget. Mer detaljerte resultater (spesifisert etter alder, kommune eller årstall) kan bestilles etter behov ved henvendelse til Peter Austin (kontakt ovenfor).

Side 9 2 FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I VESTFOLD 2.1 Vurdering av forutsetninger I dette kapitlet drøftes hovedforutsetningene som vi har lagt til grunn for modellberegningene. Disse forutsetningene har vært drøftet med oppdragsgiver underveis i utredningen. Det er flere drivkrefter i samfunnet bak befolkningsveksten i Vestfold, slik som i andre fylker i Oslofjordregionen. Disse drivkreftene er velkjent og ofte omtalt i den offentlige debatten, som årsaker til hvorfor så mange vil flytte inn til, eller ut av, fylket, osv. Med hjelp av statistikk kan vi synliggjøre hvilke av disse drivkreftene har hatt mest betydning for befolkningsveksten i Vestfold. Til dette benytter vi tidsserier med et perspektiv som gir et tilbakeblikk på 15-20 år. Ut fra disse analysene anbefales framtidige vekstbaner for framskrivning i perioden 2005-2025 for begge alternativene. 2.2 Modellforutsetninger Framskrivningene for Vestfold er utført på en måte hvor vi styrer totalveksten eksogent med hjelp av antatt nettoflytting for fylket i årene framover. Anslag på boligbygging benyttes deretter i en boligmarkedsmodul i modellen, for å beregne fordelingen av veksten mellom kommunene. Dette innebærer at vi a) forutsetter en samlet vekst i befolkningen utenfor modellen og b) bruker forutsetninger for demografien og boligmarkedet, for beregning av hvor veksten kommer og i hvilke aldersgrupper i fylket. Utgangspunktet er dagens befolkning, på om lag 220.000 personer, og en analyse av drivkreftene for veksten de siste årene. 2.3 Vekst for fylket totalt sett

Side 10 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Årlig befolkningsvekst i Vestfold registrert 1980-2004, framskrevet 2002-2019 1980 1990 2000 2010 Kilde: SSB Registrert SSB framskrivninger, 2002 MMLM MMMM MMHM Figur 2.1 Befolkningsvekst i Vestfold, registrert og i henhold til SSB framskrivninger Kilde: SSB, PANDA-statistikk I Figur 2.1 vises den årlige veksten i totalbefolkningen i fylket siden 1980 og framskrevet av SSB (2002) til 2019 1. SSBs tidligere beregninger gir et godt faglig grunnlag for både estimering av demografiske forutsetninger (dødelighet og fertilitet) i PANDA-framskrivningen i tillegg til at de nasjonale beregningene gir et vekstanslag for fylket samlet som er konsistent i forhold til andre landsdeler. Derfor sammenlignes disse nasjonale analysene for fylket samlet for å finne fornuftige vekstbaner for Vestfold. Vestfold har hatt en årlig befolkningsøkning som var på under 1.000 personer tidlig på 1980 tallet. Veksten har vært på godt over 1.000 pr år etter 1986, med unntak av 1993. Befolkningsøkningen var spesielt sterk i årene 1997-2000 med over 2.000 flere innbyggere pr år. Etter 2000 har den årlige økningen vært nærmere 1.500 og ser ut til å falle ytterligere til om lag 1.200 personer i løpet av 2004. Siden SSBs framskrivninger ble framstilt i 2002 har befolkningsveksten i Vestold ligget på et nivå lik den lavere vekstbanen, MMLM. Vi kan dele befolkningsveksten siden 1980 i 3 historiske perioder, slik at vekstraten kan beregnes som et gjennomsnitt pr år. Dette vises i Tabell 2-1, sammen med den årlige vekstraten som er beregnet av SSB i de 3 alternativene for Vestfold som er vist ovenfor. 1 SSBs framskrivninger, utarbeidet i 2002, går fram til 1.1.2020 for hvert fylke. Vekstbanen for hvert alternativ blir videreført i forhold til dette, fram til befolkningstall for 1.1.2025.

Side 11 Tabell 2-1 Gjennomsnittlig befolkningsvekst, prosent Registrert i 3 perioder Framskrevet, SSB (2002) 2005-2020 1980-1995 0,58 MMLM 0,53 1995-2000 0,96 MMMM 0,65 2000-2005 0,79 MMHM 0,77 Det viser seg at den prosentvise årlige vekstraten har vært på om lag 0,6 % i gjennomsnitt over en lengre tidsperiode, men har vært sterkere i årene rundt århundreskiftet. Bare de to siste årene har vekstraten igjen gått tilbake til nivået før 1995. 2.4 Vekstfaktorer siden 1980-tallet Befolkningsveksten kan deles i to hovedelementer: flytting og naturlig tilvekst. Flytting i forhold til fylket har to bruttostrømmer, hhv inn og ut av Vestfold. Innflyttingen i 2004 var på drøyt 6500 personer pr år, mens utflyttingen var på drøyt 5500 pr år, slik at Vestfold i 2004 hadde en netto innflytting på 1042 personer. 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Befolkningsvekst i Vestfold fylke, 1980-2003 Nettoflytting Naturlig tilvekst Figur 2.2 Utviklingen i de demografiske vekstfaktorene i Vestold siden 1980 0 1980-500 1985 1990 1995 2000 Kilde: SSB, PANDA-data Kilde: SSB, PANDA-data Flyttebildet ser ut til å være den viktigste drivkraften bak endringene i Vestfolds befolkningsvekst fra år til år. For øvrig er naturlig tilvekst en forholdsvis stabil faktor, da antall barn født pr kvinne og forventet levealder varierer sakte over lengre tidsperioder. Endringer i kullstørrelser er den viktigste forklaringen for endringer i naturlig tilvekst. (Se Figur 2.2).

Side 12 2.5 Arbeidsmarkedet og flytting Vestfold er også i en interessant situasjon i forhold til omlandet. Flyttebildet er i hovedsak påvirket av samfunnsfaktorer, hvor både bolig- og arbeidsmarkedet er viktige. Flytting til Vestfold er påvirket av både Osloregionens bolig- og arbeidsmarked og tilbudet på arbeidsplasser internt i fylket. Det bor 100.000 yrkesaktive personer i Vestfold. Åtte av ti jobber i fylket, mens de fleste andre pendler ut, mest til nabofylkene. Hele 5.000 personer pendler til Oslo og 4.000 til Buskerud (se Figur 2.3). Den motsatte strømmen, med innpendling til Vestfold, er på om lag 5.500 personer i alt, hvorav bare 550 kommer fra Oslo. Dette innebærer at en signifikant andel av de yrkesaktive som bor i Vestfold er avhengig av sysselsetting i andre fylker, spesielt hovedstaden. Sysselsatte personer 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Utpendling fra Vestfold etter arbeidsstedsfylke, 1997-2003 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Arbeidsstedsfylke Akershus Oslo Buskerud Telemark Resten av landet Figur 2.3 Betydelig og økende utpendling til nabofylker Antall sysselsatte 2001-2003 er justert i samsvar med registreringskritiene i perioden før, jfr definisjoner for PANDA-data Statistikken viser kortsiktige svingninger i vekstfaktorer fra år til år. Når vi utjevner disse svingninger med hjelp av glattete gjennomsnitt, ser vi en klar tendens til at a) endringer i sysselsetting i Vestfold i tidligere perioder har vært etterfulgt etter 1-2 år av en tilsvarende endring i netto innflytting (Figur 2.4) og b) at endret nettoflytting er etterfulgt av endret boligbygging 1-2 senere igjen (Figur 2.5). Denne analysen tyder på en klar sammenheng mellom arbeidsmarkedsutvikling og netto innflytting i Vestfold. Vi fortolker denne sammenhengen som todelt. Det er delvis et direkte årsak-virkningsforhold, hvor flere

Side 13 lokal arbeidsplasser i Vestfold gjør fylket mer attraktivt som bosted. Det er også delvis et sammenfall av uavhengige variabler som begge er påvirket av den overordnete konjunkturutviklingen; når det går bra med norsk økonomi, genereres flere arbeidsplasser og flytteaktiviteten øker til fordel for Vestfold, uten at disse faktorene påvirker hverandre direkte. Den siste forklaringen begrunnes av at det er en stor andel som pendler til jobber utenfor fylket og er dermed uavhengig av utviklingen i det lokale arbeidsmarkedet.

Side 14 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Regional vekst i Vestfold, Flytting og sysselsetting 1986-2003 1986 1990 1994 1998 2002 Kilde: SSB, PANDA-data 3-år glattet gjennomsnitt: Nettoflytting Sysselsettingsendring Figur 2.4 Fellestrekk mellom flytting og sysselsettingsvekst 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Regional vekst i Vestfold, Flytting og boligbygging 1990-2003 3-år glattet gjennomsnitt: Nettoflytting Boligbygging Figur 2.5 Fellestrekk mellom flytting og boligbygging 0 1990 1994 1998 2002 Kilde: SSB, PANDA-data Vi vil for øvrig vise til undersøkelser i regi av NIBR (Kjetil Sørlie, 1998?) som bekrefter våre antakelser. Denne undersøkelsen viser at nyinnflyttere til Vestfold har en betydelig høyere utpendlingstilbøyelighet enn de som bodde der fra før. Vi fortolker dette bildet dessuten slik at en stor del av boligbyggingen i Vestfold er etterspørselsdrevet. Når flere husholdninger søker boliger i fylket, presses prisen opp og flere utbyggingsprosjekter blir realisert, inntil grunneierne har fulgt etter og presset opp tomteprisen tilsvarende

Side 15 boligprisøkningen. I perioder når etterspørsel blir redusert skjer det motsatte, med redusert tempo i boligprisøkningen som et resultat. 2 I tillegg til markedsmessige trekk, forventes en tendens som er observert andre steder, hvor husstander i senere etableringsfase (30-39 år med barn) ofte etablerer seg innenfor, eller flytter tilbake til, familieboliger i regionen hvor minst én av foreldrene vokste opp. Vi har ikke data for enkeltinnbyggeres oppvekststed, men antar at denne tendensen gjelder i Vestfold som i andre fylker. 2.6 Eksterne vekstforutsetninger framover Hva betyr denne analysen for framtidige vekstforutsetninger? Denne framskrivningen gjennomføres i henhold til oppdragsgivers bestilling, med to hovedalternativ: 1. Trendframskrivning 2. Kommunenes boligplaner Det har vist seg å være betydelige svingninger i den årlige befolkningsvekst i Vestfold, på grunn av kortsiktige endringer i flyttebildet. Endringene på kort sikt er vanskelig å forutsi og vi vil derfor legge størst vekt på de mer langsiktige sammenhenger og utviklingstrekk. Følgende punkter er viktig i en totalvurdering av den eksterne samfunnsutviklingen: Transport og regional utvikling Ettersom transportnettet ventes på lang sikt å bli forbedret gjennom fylket, med både E18 og nye toglinjer, er det stor sannsynlighet at Vestfoldbefolkningen i enda større grad enn i dag vil nytte seg av arbeidsmarked utenfor fylkesgrensen. Dette kan bety at Vestfold øker i attraktivitet som bosted for arbeidstakere i en stor del av hovedstadsregionen. Næringsutvikling og sysselsetting På lang sikt er det betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i det interne arbeidsmarkedet i Vestfold. I 2003 var det om lag 90.000 sysselsatte i Vestfold totalt (ifølge SSB/PANDA-data, justert i samsvar med kriteriene 2 Statistikken viser dessuten en vis sammenheng mellom boligbyggingsaktivitet og sysselsetting i byggebransjen. For perioden hvor vi har komparative data for begge variablene 1990-2003, øker antall sysselsatte i byggebransjen med ca. 3 personer for hver bolig som bygges. Bygg- og anleggsbransjen representerer imidlertid bare 7,5 % av sysselsettingen i Vestfold og er således ikke en viktig drivkraft i den regionale veksten, men utvikler seg heller i respons til vekstimpulser fra etterspørselen lokalt.

Side 16 før sysselsatte før 2000). Vi kan vurdere utviklingspotensialet ved å dele sysselsettingen inn i næringsgrupper, ut fra hvilke marked de betjener. Om lag 2/3 av all sysselsetting i fylket er i dag rettet mot fylkets egne befolkning, i form av offentlige og private tjenester samt boligbygging og persontransport, sammenliknet med bare halvparten i 1986 (se Figur 2.6). De øvrige virksomhetene er produksjon av varer til eksport til utlandet, eller tjenester som betjener andre bedrifter i regionen 3. Det er høyst sannsynlig at denne 1/3 av sysselsettingen kommer (fortsatt) til å gå svakt ned gjennom teknologidrevet produktivitetsutvikling og/eller internasjonal konkurranse. Spørsmålene er a) om nye basisnæringer kan bli etablert i Vestfold i overskuelig framtid, eller b) om privatforbruket kommer fortsatt til å øke nok til å kompensere for sysselsettingsnedgangen i eksport- og forretningsrettet næringsliv. Dette er vurdert i en tidligere utredning av konsekvensene for næringsliv og sysselsetting for Tønsbergpakken (Austin 2004), hvor det er konkludert at stabil sysselsetting i Vestfold kan være et sannsynlig optimistisk framtidsbilde. 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Sysselsetting etter næringsgruppe i Vestfold, 1986-2003 Personrettete næringer Eksport og tjenester til andre næringer Figur 2.6 Sterk vekst i personrettet sysselsetting 4 i Vestfold 0 1986 1990 1994 1998 2002 3 Med Region her menes i hovedsak fylket. Tjenester kan selvsagt også leveres til bedrifter i nabofylker men vi antar at dette vil ha liten betydning i denne sammenheng. 4 Personrettet sysselsetting er definert som hele offentlig sektor, 2/3 av varehandel og reiseliv, 50% av hhv transport, bygg og anlegg, finans, forretningsmessige tjenester. Andre næringer defineres her som Basisnæringer som er eksportrettet eller som selger til andre regioner, samt tjenester rettet mod næringsliv, hvor varer og tjenester leveres til andre næringer i regionen.

Side 17 Sysselsetting i personrettede næringer 60 000 55 000 50 000 45 000 Befolkningsrettet sysselsetting har økt med folketallet Vestfold 1986-2003 Figur 2.7 Sysselsetting i personrettete næringer øker i takt med folketallet 40 000 190 000 195 000 200 000 205 000 210 000 215 000 220 000 Kilde: Egen bearbeiding av PANDA-data Totalbefolkningen 2.7 Konklusjon om vekstrammer for Vestfold Ut fra analysen ovenfor er det grunn til å anta som et trendalternativ at totalbefolkningen i Vestfold øker tilsvarende en årlig vekst som i SSBs mellomalternativ MMMM (se Figur 2.1), med nettoflytting som gir ca. 0,65 % årlig vekst. Selv om denne vekstraten kan virke lav, sett i forhold til årene i slutten av 1990-tallet, er det grunn til å anta at det totale flyttebildet kommer til å bli noe dempet i årene framover. Dette begrunnes av både nedgangen i befolkningen i flytteaktive aldersgrupper på landsbasis og økning i antall eldre, som flytter generelt mindre enn når de var unge. Når det gjelder boligbygging i Trendalternativ, beregnes en vektet gjennomsnittlig boligbygging pr kommune fra de siste 6 år (en periode med både høy og mer moderat boligbygging) for fordeling av veksten mellom kommunene med hjelp av boligmarkedsmodellen. Kommuneplanalternativet er først og fremst basert på kommunenes boligbyggeplaner. Vi har forsøkt å tilpasse den regionale vekstrammen slik at den simulerte boligetterspørselen utvikler seg i takt med dette og utbyggingsplanene blir realisert i modellen. Summen av den planlagte boligbyggingen ligger om lag 30 % høyere enn det antallet boliger som er blitt fullført de siste 12 år. Det er samtidig registrert en økning i byggevirksomheten de siste årene (jfr tall for

Side 18 igangsatte 2000-2004). Nettoflytting til Vestfold vil dermed nødvendigvis også bli høyere i Kommuneplan- enn i Trendalternativet. Vi anslår at den årlige veksten i totalbefolkningen i SSBs høye alternativ MMHM (se Figur 2.1) gir et godt utgangspunkt for tilpasning av nettoflytting til et Kommuneplanalternativ. Veksten i dette alternativet kan også virke noe forsiktig på kort sikt, men over lengre tid bør den ikke overskride nivået i MMHM (0,85 % pr år i snitt), spesielt på grunn av usikkerheten om framtidig sysselsetting i fylket.

Side 19 3 FORUTSETNINGER OM BOLIGBYGGING Boligbygging er viktig, for hvordan befolkningsveksten fordeler seg mellom kommunene og aldersgrupper over lengre tid. De aller fleste flyttebevegelser skjer innenfor den eksisterende boligmassen, og er slett ikke styrt direkte av nybygde boliger. Samtidig gir boligbygging en vekstimpuls som stimulerer flytting for alle i et regionalt mønster av flyttekjeder. (Dødsfall og flytting ut av regionen har den samme effekten). I modellberegninger med PANDA-modellen er disse forholdene ivaretatt, ved at flytting til den enkelte kommune lokalt skjer i forhold til en beregnet total boligmasse som er ledig pr kommune, når både estimert boligavgang, boligbygging og forventede dødsfall er tatt med. Boligbygging framstår som et tillegg hvert år, noe som endrer boligmassen marginalt slik at flere personer flytter inn til en kommune med høy boligbygging. I balanse, når en trekker fra det antallet personer som beregnes å flytte ut av den enkelte kommune hvert år, gir dette som et resultat en sterkere nettovekst i de kommunene som har høyere boligbygging enn andre. Tabell 3-1 Gjennomsnittlig årlig boligbygging pr kommune, 1990-tallet og forutsetninger for 2 framskrivninger Trendalt Kommuneplaner 1991-1997 1998-2003 2004-2009 2010-2025 2004-2009 2010-2025 07 Vestfold 897 1 109 1 070 1 147 1 315 1 448 0701 Horten 74 83 85 89 115 120 0702 Holmestrand 24 26 29 26 68 72 0704 Tønsberg 174 173 217 194 316 346 0706 Sandefjord 206 245 232 261 181 208 0709 Larvik 159 194 161 201 225 250 0711 Svelvik 18 32 24 27 33 35 0713 Sande 21 54 51 45 78 100 0714 Hof 9 23 14 19 9 19 0716 Re 41 47 44 49 67 61 0719 Andebu 17 41 30 37 38 42 0720 Stokke 34 66 52 63 64 70 0722 Nøtterøy 88 96 85 101 87 100 0723 Tjøme 25 20 31 24 24 17 0728 Lardal 10 10 16 12 11 7 Forutsetninger om boligbygging pr kommune vises for de første 5 år i begge alternativer, i Tabell 3-1 Gjennomsnittlig årlig boligbygging pr kommune, 1990-tallet og forutsetninger for 2 framskrivninger. I trendalternativet er det forutsatt boligbygging etter et veid gjennomsnitt av boligbygging i tidligere år, hvor de seneste års boligbyggetempo

Side 20 veies tyngst. For kommuneplanalternativet benyttes boligbyggeplaner som er oppgitt av kommunene. Det er betydelige forskjeller i forutsetninger for framtidig boligbygging mellom trend- og Kommuneplanalternativ i flere av kommunene. For Vestfold sett under ett gir trendalternativet en videreføring av dagens boligbyggetempo, med en gradvis økning mot slutten av perioden 2010-2025 når økt befolkningstall vil trendmessig skape en økt boligetterspørsel. Sammenliknet med trendalternativet har Vestfold-kommunene til sammen planer om en utbygging av mer enn 30 % flere boliger pr år. Spesielt i Holmestrand, Tønsberg, Larvik og Sande, legger kommunene opp til et betydelig høyere byggetempo enn kommunene har opplevd i gjennomsnitt de seneste årene. Derimot planlegger kommunene som Sandefjord, Hof og Lardal en boligbygging som er litt redusert i forhold til det de har hatt i snitt de siste årene. Disse forskjellene mellom trendmessig og planlagt boligbygging gir betydelige utslag i fordeling av veksten mellom kommunene i årene framover.

Side 21 4 FORUTSETNINGER OM FLYTTING Flytting er beregnet på grunnlag av en analyse av tidligere flytting etter aldersklasser. Flytting for Vestfold vises i figurene her som et eksempel, med tall for 2 historiske år og et framskrevet år. PANDA-modellen beregner gjennomsnittlige, glattede flytterater etter kjønn og alder for flytting inn og ut av hver kommune, både om de flytter inn og ut av fylket og om de flytter mellom kommuner i Vestfold. På grunnlag av flytteratene beregnes brutto flyttestrømmer inn og ut, og dermed nettoflytting etter alder som et resultat. Flytteratene for 1998, 2003 og beregnet for 2008 (trendalternativet) vises i figurene nedenfor. Som disse figurene viser, er flytteratene nokså stabile, siden flytteatferd i forskjellige livsfaser er forutsigbart for de fleste. Men siden aldersstrukturen i befolkningen endrer seg med tid, så vil den aldersfordelte nettoflyttingen også endre seg. Dette resulterer i endringer i alderstrukturen i området over tid også som et resultat av flytting.

Side 22 Andel av alle innflyttere pr aldersklasse 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 0,005 Innflytting til Vestfold etter alder 1998 2003 2008 Figur 4.1 Flytteanalyse - innflytting 0 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år Andel av bosatte pr aldersklasse Utflytting fra Vestfold etter alder 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 1998 2003 2008 Figur 4.2 Flytteanalyse - utflytting Personer pr aldersklasse 120 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80 Nettoflytting til Vestfold etter alder 1998 2003 2008 Figur 4.3 Flytteanalyse - nettoflytting -100 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år

Side 23 5 BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGEN Framskrivningene viser at dagens befolkning i Vestfold, på om lag 220.000 innbyggere, ventes å øke med om lag 10.000 flere personer fram til 2010 og mellom 30.000 og 40.000 flere personer fram til 2025. Disse vekstratene betyr en årlig vekst på om lag 0,85 % i Kommuneplanalternativet, og 0,65 % i Trendalternativet. Årlig befolkningsvekst: Vestfold 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 Statistikk Høyalternativ Trendalternativet Figur Årlig vekst i totalbefolkningen i Vestfold: 1986-2003 og 2004-2025 i 2 alternativer 5.1 Fordeling av befolkningsveksten mellom kommuner og delregioner Den viktigste forskjellen mellom alternativene ligger i vekstfordeling mellom kommunene. Forskjellene mellom trendmessig boligbygging og planlagt boligbygging i den enkelte kommune er betydelig større enn forskjellene mellom totalveksten i de to alternativene. Hovedresultater for totalbefolkningen i hver kommune i de to framskrivningsalternativene vises i tabellene nedenfor.

Side 24 Tabell 5-1 Framskrivning pr kommune i to alternativer, totalbefolkningen pr 1.1. Modellkjøring: Trendalternativet 2004 2005 2006 2010 2025 Befolkning 07 Vestfold 220 631 222 276 223 886 230 001 253 017 0701 Horten 24 782 25 004 25 163 25 574 26 733 0702 Holmestrand 9 598 9 656 9 696 9 697 9 650 0704 Tønsberg 36 557 37 104 37 513 38 653 42 068 0706 Sandefjord 41 264 41 822 42 327 44 126 50 237 0709 Larvik 41 057 40 936 40 934 41 602 45 845 0711 Svelvik 6 445 6 474 6 506 6 616 7 110 0713 Sande 7 649 7 659 7 640 7 899 8 984 0714 Hof 3 036 3 035 3 072 3 229 3 690 0716 Re 8 164 8 120 8 195 8 533 9 684 0719 Andebu 5 082 5 120 5 190 5 466 6 358 0720 Stokke 10 016 10 112 10 226 10 577 11 768 0722 Nøtterøy 19 962 20 196 20 395 20 918 23 070 0723 Tjøme 4 593 4 578 4 561 4 581 4 951 0728 Lardal 2 426 2 460 2 469 2 532 2 869 Modellkjøring: Kommuneplan 2004 2005 2006 2010 2025 Befolkning 07 Vestfold 220 631 222 505 224 396 232 120 263 311 0701 Horten 24 782 25 031 25 263 25 864 27 810 0702 Holmestrand 9 598 9 751 9 911 10 346 11 911 0704 Tønsberg 36 557 37 229 37 827 39 945 48 660 0706 Sandefjord 41 264 41 627 41 916 42 611 46 123 0709 Larvik 41 057 41 172 41 326 42 708 47 958 0711 Svelvik 6 445 6 490 6 550 6 734 7 411 0713 Sande 7 649 7 617 7 575 8 460 11 653 0714 Hof 3 036 3 026 3 041 3 070 3 538 0716 Re 8 164 8 171 8 299 8 806 10 301 0719 Andebu 5 082 5 151 5 236 5 543 6 553 0720 Stokke 10 016 10 156 10 281 10 618 11 943 0722 Nøtterøy 19 962 20 120 20 274 20 557 22 406 0723 Tjøme 4 593 4 536 4 481 4 420 4 491 0728 Lardal 2 426 2 429 2 415 2 439 2 554 Hvis vi legger trendalternativet til grunn, kan vi forvente en årlig befolkningsvekst på mellom 0,6 og 0,8 % i gjennomsnitt for de fleste delregionene, med unntak av Holmestrand hvor det ikke ventes vesentlig vekst. Beregningene viser at den demografiske veksten og boligbygging i den enkelte kommune peker fortsatt i retning av moderat eller sterk vekst i de fleste kommuner. Det var sterkest vekst på midten av 1980-tallet og i siste delen av 1990-tallet i alle de økonomiske regionene. Svelvik/Sande regionen hadde sterkeste svingninger, mens regionene med de større byene (både Tønsberg/Horten og Sandefjord/Larvik) hadde en mer stabil utvikling, med årlig vekst på mellom 0,5 % i de svakere perioder og nærmere 1 % i de sterkere vekstperioder.

Side 25 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Årlig befolkningsvekst pr bolig- og arbeidsmarkedsregion, trendalternativ Tønsberg/Horten Holmestrand Sandefjord/Larvik Sande/Svelvik Figur 5.1 Vekstfordeling mellom delregioner, trendalternativ 0,0 % 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022-0,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Årlig befolkningsvekst pr bolig- og arbeidsmarkedsregion, høyalternativ Tønsberg/Horten Holmestrand Sandefjord/Larvik Sande/Svelvik Figur 5.2 Vekstfordeling mellom delregioner, kommuneplanalternativ 0,0 % 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022-0,5 % SSB økonomiske regioner Holmestrand Tønsberg/Horten Sandefjord/Larvik Svelvik/Sande Kommuner Holmestrand Hof Horten Tønsberg Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal Svelvik Sande Tabell 5-2 Inndeling i delregioner, i samsvar med SSBs økonomiske regioner Befolkningsutviklingen i den enkelte økonomiske regionen i Vestfold vises i Figur 5.1 og Figur 5.2 for utviklingen siden 1985 og for begge framskrivningsalternativene.

Side 26 Utviklingen de siste 20 årene har vist sterke svingninger, også mellom fordeling av befolkningsveksten mellom delregionene. 5.2 Befolkningsveksten i viktige aldersgrupper Vekst i hver aldersgruppe er et resultat av kullstørrelser fra tidligere (se Figur 5.4) og endringer gjennom naturlig tilvekst og flytting. For de minste barn er veksten avhengig av både innflytting av småbarnsfamilier og av utviklingen antall unge kvinner. Fødselshyppigheten har holdt seg nokså stabilt de siste årene og vi forutsetter at den blir uendret framover. Beregningene kan benyttes for å vurdere vekststyrken framover i aldersgrupper som er viktige for kommunale og fylkeskommunale tjenester. Dette vise i figurene nedenfor.

Side 27 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Indeksert utvikling i viktige aldersgrupper Aldersgrupper 0-5 6-12 13-15 16-18 67-79 80-89 90+ 2004 2006 2008 2011 2013 2015 2017 2020 2022 2024 Figur 5.3 Indeksert utvikling i viktige aldersgrupper Kommuneplanalternativet for Vestfold 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Aldersprofil i Vestfoldbefolkningen, 1990-2020 (trendalternativet) 0 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 1990 2000 2010 2020 Figur 5.4 Utviklingen i aldersprofilen i Vestfoldbefolkningen I perioden fram mot 2025 kommer antallet pensjonister til å øke mer enn andre aldersgrupper. Det blir 10 % flere pensjonister innen 2012 og 50 % flere enn i dag ved 2025. Beregning av den eldste delen av befolkningen er den mest sikre delen av analysen. De aller eldste flytter relativt lite og erfaringer viser at usikkerheten i utviklingen av forventet levealder ikke slår ut med mer enn 5 %. Ellers kommer antallet 16-18 åringer til å øke relativt sterkest i de aller første årene, fram mot 2008. Framtidens ungdommer er i dag i slutten av barneskole eller i ungdomsskole. Flere av kommunene vil allerede ha opplevd sterkt press på skolekapasitet siden midten av 1990-tallet og snart kommer den samme bølgen til fylkeskommunens videregående skoler. Dette er også en aldersgruppe som flytter lite fram til fullført

Side 28 videregående utdanning og som dermed er nokså sikker i framskrivningene. Når det gjelder barn i aldersgruppene under 16 år, ser det ut til at antallet vil stabilisere seg i fylket sett under ett, eller gå litt tilbake de nærmeste årene. Utviklingen varierer imidlertid mye mellom kommunene. De kommunene som i Kommuneplanalternativet planlegger et høyt tempo for boligbygging kan vente seg en relativt sterkere tilvekst i antall ban i barnehage- og skolealder på grunn av økte innflytting av unge familier. Utviklingen av barnetall - barnehage og grunnskole 25 000 0-5 åringer Statistikk 20 000 0-5 åringer Høyalt 0-5 åringer Trendalt 15 000 10 000 5 000 6-12 åringer Statistikk 6-12 åringer Høyalt 6-12 åringer Trendalt 13-15 åringer Statistikk 13-15 åringer Høyalt 0 13-15 åringer Trendalt 1991 1995 2000 2004 2008 2013 2017 2022 Figur 5.5 Vestfoldbefolkningen - barnehage og grunnskolealdere 12 000 10 000 8 000 6 000 Utviklingen av 16-18 åringer Statistikk Høyalt Trendalt Figur 5.6 Vestfoldbefolkningen - aldersgruppen for videregående skole 4 000 2 000 0 1991 1995 2000 2004 2008 2013 2017 2022

Side 29 Utviklingen av eldre 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1991 1995 2000 2004 2008 2013 2017 2022 67-79 Statistikk 67-79 Høyalt 67-79 Trendalt 80-89 Statistikk 80-89 Høyalt 80-89 Trendalt 90+ Statistikk 90+ Høyalt 90+ Trendalt Figur 5.7 Vestfoldbefolkningen - eldre 5.3 Byer og tettsteder Befolkningsutviklingen i byer og tettsteder kan vurderes for å synliggjøre andre aspekter av utviklingen i Vestfold. I denne analysen har vi en tilnærming til dette hvor SSB statistikk for totalbefolkningen i hver kommune og pr tettsted, og dens utvikling de seneste årene, legges til grunn. Framskrivningsresultatene for hver kommune, som er utarbeidet med PANDA-modellen, er nedbrutt for å illustrere en mulig utvikling av befolkingen i tettstedene. Fordelen med denne tilnærmingen er at den sikrer en konsistens med den regionale utviklingen slik den framkommer med PANDAmodellberegningene. Svakheten er at tilslører viktige utviklingstrekk i mange av de mindre tettstedene tilsløres. Eksempler på dette kan være virkningen av en lokal demografisk struktur (for eksempel mange eldre eller unge) eller av boligbygging (noen hundre boliger kan ha store virkninger i mindre tettsteder). 5 5 En mer fullstendig analyse av demografisk utvikling pr tettsted / skolekrets kan eventuelt gjennomføres med hjelp av KOMPAS-modellen. Denne modellen har likhetstrekk med PANDA men er basert på geografiske enheter som er mindre enn én kommune. I KOMPAS-modellen må det legges inn et boligprogram på et tilsvarende lavt geografisk nivå som forutsetning for vekstfordeling mellom tettsteder / skolekretser. Asplan Viak har brukt KOMPAS-modellen for en framskrivning av grunnkretsbefolkningen på Nøtterøy og Tønsberg, noe som ble brukt som grunnlaget for trafikkberegninger i Tønbergpakken. En tilsvarende analyse for alle Vestfoldkommunene kan gjennomføres på grunnlag av vekstrammene som er

Side 30 Etter denne vurderingen har vi valgt å framstille a) statistikk for alle tettsteder og b) en estimert framskrivning for henholdsvis byene og tettsteder/spredtbebyggelse samlet for hver kommune. Det beregnete Kommuneplanalternativet er benyttet som grunnlag for nedbryting. Om lag 85 % av innbyggerne i Vestfold bodde i tettbygde strøk (etter SSBs definisjon 6 ) i 2004, sammenliknet med 81 % i 1995. Tabellen ovenfor viser befolkningsendringer etter arealtyper pr kommune. Antall innbyggere som bor i spredt bebyggelse er blitt redusert i de aller fleste kommuner, mens bosettingen i tettstedene har økt. Dette kan forklares mest av at tettbebyggelsen har gjennom de 10 siste år blitt utvidet og dekker i dag områder som tidligere var definert som spredtbebyggelse. Tendensen til tettstedsutvidelse ser ut til å ha vært sterkere i perioden 1995-199 enn i perioden 2000-2004, hvor boligbygging og befolkningsveksten i større grad enn tidligere ser ut til å ha skjedd innenfor den eksisterende tettbebyggelsen. Tabell 5-3 Endring i totalbefolkningen pr kommune fordelt på tett- og spredtbebyggelse Spredtbygde strøk Tettbygde strøk 1995-'99 2000-'04 1995-2004 1995-'99 2000-'04 1995-2004 Horten -585 116-469 1 339 904 2 243 Holmestrand -78 51-27 239 80 319 Tønsberg 108 42 150 1 580 1 343 2 923 Sandefjord -682-438 -1 120 2 943 2 113 5 056 Larvik -1 505 21-1 484 2 612 861 3 473 Svelvik -98 20-78 388 145 533 Sande -227 79-148 552 213 765 Hof 260 9 269-82 130 48 Re (fra 2002, Våle til 2001) Mangler sammenliknbare tall for perioden Andebu -323 164-159 466 269 735 Stokke -1 250-95 -1 345 1 592 526 2 118 Nøtterøy -602-372 -974 1 439 854 2 293 Tjøme -119-248 -367 553 296 849 Lardal 1 70 71-26 14-12 Vestfold -5 100-581 -5 681 13 595 7 748 21 343 Kilde: Egen beregning med grunnlag i SSB statistikk I vedlegget vises også en oversikt over befolkningtall for hvert tettsted i Vestfold for 2001 og 2004. Fordelingen er ujevn, hvor de største bykomberegnet med PANDA-modellen. En slik analyse krever en grundigere prosess for å spesifisere framtidig boligbygging enn det har vært rom for i denne analysen. 6 Noe forenklet er tettsteder definert som områder der det bor minst 200 personer og det normalt ikke er mer enn 50 m mellom bygningene. Tettstedenes avgrensing vil derfor endres fortløpende som følge av utvikling i bebyggelse og antall bosatte. SSB vil oppdatere og legge ut nye årganger av tettstedskart etterhvert. (SSB 2005, http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/)

Side 31 munene (Tønsberg, Horten, Sandefjord, Larvik og Holmestrand se også kartvedlegg) er sterkt dominert av ett tettsted, mens de andre kommunene har en jevnere fordeling av befolkningen mellom flere mindre tettsteder. Ifølge SSBs definisjon er det kun Sandefjord i Vestfold som har ett tettsted, mens bebyggelsen i flere av de andre kommuner er fordelt mellom 3-6 tettsteder. Hvis vi ser framover antas totalbefolkningen i hver kommune å øke om lag slik vi har beregnet med PANDA-modellen i enten Trend- eller Kommuneplanalternativet. Hvis vi også legger til grunn en vekst pr tettsted tilpasset den som var registrert mellom 2000 og 2004, sammenholdt med den kommunevise befolkningsfordelingen mellom tett- og spredtbebygde områder, kan vi estimere en sannsynlig utvikling i de ulike områdetyper og byene også i tiden framover. Befolkningsutvikling i mindre tettsteder er ikke beregnet her, på grunn av den betydelige svakheten i slike beregninger som er omtalt ovenfor. Resultatene fra denne beregningen vises i tabellene nedenfor. Tabell 5-4 Estimert befolkningsendring pr kommune og arealtype, 2004-2025 (Kommuneplanalternativ) Tettsteder 2004-2025 Spredt bebyggelse Horten 3 800-1 300 Holmestrand 2 600 0 Tønsberg 12 600-1 100 Sandefjord 6 500-2 300 Larvik 6 900-1 000 Svelvik 1 300-200 Sande 2 800 1 300 Hof 300 200 Re 1 200 1 100 Andebu 1 100 600 Stokke 2 300-200 Nøtterøy 3 700-900 Tjøme 300-300 Lardal 100 100 Vestfold 45 600-4 000 Den framtidige vekstfordelingen mellom tettsteder og spredt bebyggelse er en matematisk framskrivning av tidligere utviklingstrekk og må fortolkes forsiktig. Beregningen viser en befolkningsnedgang i spredtbygde områder i flere kommuner, mens befolkningen ventes å vokse i alle tettstedsområder. Denne utviklingen anses som en videreføring av

Side 32 byutvidelsen som har skjedd de senere år, hvor den bynære spredtbebyggelsen blir gradvis integrert i tettstedene gjennom fortetting og byutvidelse. Når vi sammenlikner disse resultatene med tidligere utvikling, representerer denne prognosen en mer beskjeden byutvidelse enn på 1990-tallet. Beregningen illustrerer dermed en utvikling hvor den største delen av boligbygging skjer innenfor eksisterende tettstedsgrenser. Tabell 5-5 Estimert befolkningsvekst i de 5 største byområdene i Vestfold (Kommuneplanalternativ) Vekst Dagens befolkning 2004-10 2011-25 Horten 17 665 1 800 1 900 Holmestrand 6 046 1 100 2 500 Tønsberg (Tønsberg kommune) 30 661 2 100 8 000 Tønsberg (Nøtterøy kommune) 14 085 2 900 2 000 Sandefjord 39 387 2 800 3 000 Larvik 23 040 7 600 4 200 I tabellen ovenfor vises en beregning av befolkningsutvikling særskilt i byområdene. Byområdenes geografiske omfang følger her SSBs tettstedsdefinisjon og er vist med SSBs egne kartgrunnlag i vedlegget. Størst vekst ventes i Tønsberg (fordelt på tettstedet på både Nøtterøy og Tønsberg kommuner), med 5.000 flere innbyggere innen 2010 og ytterligere 10.000 innen 2025. Sandefjord kommune planlegger ikke større boligbygging enn de har hatt de siste årene og det ventes en tilvekst i byen på om lag 3.000 innbyggere i forhold til i dag, både fram til 2010 og videre fram mot 2025. I Larvik er det planlagt mye boligbygging de nærmeste årene, og byen kan vente å vokse med over 5.000 innbyggere 7. Horten kan vente en tilvekst på drøyt 1.500 innbyggere ved 2010 og ytterligere snaut 2.000 ved 2025. Framtidig utvikling i Holmestrand viser en relativt kraftig vekst hvis det bygges ut i henhold til kommunens planler med en økning på 1.100 innen 2010 og ytterligere 2.500 innbyggere innen 2025. Spesielt for Holmestrand representerer dette et brudd med trendalternativet. 7 For Larvik og Horten er det betydelig usikkerhet om byenes vekst fordi de to datasettene som er benyttet for nedbryting av kommunevise framskrivninger stemmer til dels dårlig overens.

Side 33 VEDLEGGSTABELLER

Side 34 Totalbefolkningen pr kommune i to framskrivninger, 2004-2025 Modellkjøring: Kommuneplan 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Befolkning 07 Vestfold 220 631 222 505 224 396 226 303 228 226 230 165 232 120 234 090 236 078 238 078 240 095 242 127 244 176 246 239 248 317 250 412 252 522 254 648 256 790 258 948 261 122 263 311 0701 Horten 24 782 25 031 25 263 25 439 25 599 25 734 25 864 25 986 26 111 26 247 26 353 26 476 26 604 26 722 26 854 26 974 27 106 27 236 27 377 27 514 27 655 27 810 0702 Holmestrand 9 598 9 751 9 911 10 032 10 139 10 247 10 346 10 459 10 572 10 671 10 772 10 872 10 978 11 088 11 189 11 285 11 385 11 491 11 600 11 703 11 806 11 911 0704 Tønsberg 36 557 37 229 37 827 38 272 38 808 39 373 39 945 40 484 41 012 41 552 42 117 42 668 43 266 43 863 44 476 45 092 45 696 46 291 46 888 47 483 48 077 48 660 0706 Sandefjord 41 264 41 627 41 916 42 136 42 284 42 442 42 611 42 830 43 069 43 288 43 518 43 755 43 970 44 194 44 400 44 626 44 851 45 093 45 339 45 593 45 858 46 123 0709 Larvik 41 057 41 172 41 326 41 646 41 991 42 340 42 708 43 066 43 424 43 796 44 163 44 513 44 849 45 196 45 544 45 886 46 232 46 577 46 922 47 272 47 615 47 958 0711 Svelvik 6 445 6 490 6 550 6 601 6 647 6 693 6 734 6 776 6 820 6 865 6 909 6 950 6 993 7 039 7 086 7 129 7 175 7 219 7 264 7 313 7 361 7 411 0713 Sande 7 649 7 617 7 575 7 754 7 985 8 223 8 460 8 690 8 915 9 142 9 366 9 586 9 806 10 022 10 234 10 447 10 654 10 860 11 062 11 260 11 457 11 653 0714 Hof 3 036 3 026 3 041 3 050 3 059 3 064 3 070 3 096 3 127 3 161 3 197 3 228 3 257 3 291 3 323 3 354 3 384 3 413 3 443 3 476 3 506 3 538 0716 Re 8 164 8 171 8 299 8 430 8 568 8 697 8 806 8 906 9 006 9 110 9 211 9 309 9 403 9 493 9 592 9 695 9 796 9 892 9 990 10 093 10 197 10 301 0719 Andebu 5 082 5 151 5 236 5 319 5 393 5 465 5 543 5 616 5 682 5 740 5 803 5 873 5 941 6 008 6 076 6 143 6 213 6 285 6 350 6 416 6 485 6 553 0720 Stokke 10 016 10 156 10 281 10 377 10 461 10 540 10 618 10 689 10 762 10 834 10 915 11 005 11 085 11 169 11 255 11 350 11 447 11 542 11 635 11 731 11 834 11 943 0722 Nøtterøy 19 962 20 120 20 274 20 367 20 423 20 489 20 557 20 640 20 719 20 810 20 910 21 025 21 151 21 268 21 389 21 520 21 652 21 796 21 939 22 095 22 248 22 406 0723 Tjøme 4 593 4 536 4 481 4 460 4 444 4 423 4 420 4 408 4 406 4 403 4 397 4 396 4 395 4 397 4 405 4 406 4 417 4 427 4 441 4 455 4 473 4 491 0728 Lardal 2 426 2 429 2 415 2 419 2 426 2 433 2 439 2 446 2 452 2 458 2 465 2 472 2 479 2 487 2 495 2 504 2 515 2 526 2 537 2 544 2 549 2 554 Modellkjøring: Trendalternativet 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Befolkning 07 Vestfold 220 631 222 276 223 886 225 471 226 975 228 480 230 001 231 492 232 947 234 467 235 942 237 490 239 029 240 581 242 154 243 725 245 268 246 814 248 363 249 912 251 464 253 017 0701 Horten 24 782 25 004 25 163 25 296 25 407 25 495 25 574 25 645 25 715 25 798 25 855 25 925 26 002 26 074 26 157 26 231 26 309 26 387 26 472 26 553 26 637 26 733 0702 Holmestrand 9 598 9 656 9 696 9 715 9 714 9 711 9 697 9 694 9 691 9 682 9 673 9 663 9 657 9 658 9 653 9 645 9 641 9 641 9 646 9 646 9 647 9 650 0704 Tønsberg 36 557 37 104 37 513 37 862 38 141 38 404 38 653 38 883 39 095 39 326 39 563 39 797 40 029 40 258 40 500 40 740 40 976 41 196 41 421 41 641 41 859 42 068 0706 Sandefjord 41 264 41 822 42 327 42 823 43 252 43 685 44 126 44 548 44 969 45 373 45 775 46 199 46 609 47 021 47 419 47 829 48 221 48 628 49 029 49 430 49 836 50 237 0709 Larvik 41 057 40 936 40 934 40 976 41 135 41 348 41 602 41 862 42 130 42 419 42 701 42 988 43 267 43 555 43 847 44 139 44 421 44 709 44 994 45 282 45 565 45 845 0711 Svelvik 6 445 6 474 6 506 6 536 6 564 6 591 6 616 6 642 6 670 6 700 6 728 6 756 6 787 6 823 6 859 6 892 6 925 6 958 6 994 7 032 7 070 7 110 0713 Sande 7 649 7 659 7 640 7 686 7 754 7 826 7 899 7 969 8 036 8 107 8 178 8 253 8 328 8 404 8 477 8 554 8 624 8 699 8 770 8 841 8 914 8 984 0714 Hof 3 036 3 035 3 072 3 113 3 153 3 192 3 229 3 264 3 297 3 331 3 365 3 397 3 426 3 459 3 491 3 522 3 550 3 578 3 606 3 635 3 663 3 690 0716 Re 8 164 8 120 8 195 8 283 8 373 8 453 8 533 8 612 8 691 8 775 8 853 8 931 9 006 9 076 9 153 9 233 9 311 9 384 9 458 9 534 9 610 9 684 0719 Andebu 5 082 5 120 5 190 5 266 5 334 5 397 5 466 5 532 5 591 5 644 5 698 5 759 5 819 5 879 5 941 6 004 6 066 6 129 6 185 6 242 6 300 6 358 0720 Stokke 10 016 10 112 10 226 10 333 10 422 10 503 10 577 10 647 10 714 10 783 10 856 10 937 11 014 11 092 11 172 11 259 11 345 11 429 11 510 11 592 11 677 11 768 0722 Nøtterøy 19 962 20 196 20 395 20 565 20 690 20 808 20 918 21 039 21 153 21 282 21 409 21 549 21 701 21 849 21 998 22 149 22 299 22 453 22 606 22 763 22 916 23 070 0723 Tjøme 4 593 4 578 4 561 4 543 4 551 4 560 4 581 4 598 4 619 4 642 4 658 4 679 4 699 4 721 4 750 4 772 4 800 4 827 4 856 4 887 4 918 4 951 0728 Lardal 2 426 2 460 2 469 2 472 2 487 2 509 2 532 2 555 2 579 2 604 2 629 2 658 2 685 2 712 2 736 2 759 2 778 2 796 2 816 2 834 2 852 2 869

Side 35 Antall personer 1.1.2004 Indeks 1.1.2009 (2004 = 100) Indeks 1.1.2025 (2004 = 100) Trendalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 07 Vestfold 15 521 20 904 9 139 8 276 42 944 92 089 20 162 9 023 1 422 219 480 97 97 101 112 100 109 104 99 123 104 104 98 97 109 109 115 163 112 128 115 0701 Horten 1 773 2 359 1 006 931 4 788 10 413 2 199 1 053 149 24 671 96 97 101 111 99 107 108 91 142 103 96 91 93 103 104 107 158 111 133 108 0702 Holmestrand 650 806 399 345 1 829 4 167 885 376 58 9 515 91 100 89 101 95 107 109 103 107 102 81 84 74 89 85 102 171 124 107 101 0704 Tønsberg 2 482 3 208 1 310 1 290 7 585 14 712 3 591 1 603 265 36 046 104 101 109 113 102 112 99 102 120 107 104 99 107 111 104 120 157 107 128 116 0706 Sandefjord 2 961 3 840 1 655 1 457 8 168 17 090 3 860 1 690 271 40 992 99 103 111 119 103 110 104 96 111 107 110 108 110 127 118 123 155 110 110 122 0709 Larvik 2 727 3 816 1 696 1 602 7 886 17 103 3 970 1 877 313 40 990 93 90 97 103 96 107 101 99 119 101 104 94 91 98 106 111 161 102 123 111 0711 Svelvik 465 655 316 235 1 212 2 836 496 196 34 6 445 96 95 89 118 94 107 114 97 118 102 98 95 86 113 99 108 177 147 100 110 0713 Sande 593 803 328 296 1 452 3 177 633 265 44 7 591 95 96 104 119 96 108 103 103 123 103 108 102 107 117 111 115 174 123 139 117 0714 Hof 240 299 125 99 592 1 288 233 135 20 3 031 98 103 110 125 98 110 106 90 130 105 108 110 112 138 116 118 185 101 95 121 0716 Re 647 870 388 340 1 722 3 334 570 278 45 8 194 96 97 98 103 98 109 109 96 136 103 107 100 96 109 112 116 197 118 131 117 0719 Andebu 384 526 211 182 1 063 2 041 404 192 28 5 031 95 96 105 138 104 114 96 98 136 107 108 97 106 123 122 130 184 102 146 125 0720 Stokke 757 1 075 433 435 2 054 4 204 701 289 37 9 985 95 92 107 110 101 110 113 102 151 105 101 90 97 98 111 116 209 140 178 117 0722 Nøtterøy 1 357 1 960 978 830 3 343 8 722 1 963 780 117 20 050 93 94 86 109 109 106 104 111 135 104 107 98 84 100 119 110 158 125 182 114 0723 Tjøme 307 494 200 160 794 1 997 406 171 24 4 553 85 83 106 128 90 106 108 100 129 100 93 76 83 104 104 106 184 125 133 108 0728 Lardal 178 193 94 74 456 1 005 251 118 17 2 386 103 115 102 131 99 109 91 102 88 105 114 130 118 153 117 116 142 83 94 120 Antall personer 1.1.2004 Indeks 1.1.2009 (2004 = 100) Indeks 1.1.2025 (2004 = 100) Kommuneplanalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-5 6-12 13-15 16-18 19-34 35-66 67-79 80-89 90+ Totalt 07 Vestfold 15 521 20 904 9 139 8 276 42 944 92 089 20 162 9 023 1 422 219 480 98 97 102 113 102 109 104 99 123 105 110 103 102 113 114 119 165 112 128 119 0701 Horten 1 773 2 359 1 006 931 4 788 10 413 2 199 1 053 149 24 671 97 98 102 112 101 108 108 91 142 104 102 95 97 107 109 111 160 111 133 112 0702 Holmestrand 650 806 399 345 1 829 4 167 885 376 58 9 515 102 107 94 106 105 111 110 103 107 108 111 116 101 117 112 124 180 126 107 124 0704 Tønsberg 2 482 3 208 1 310 1 290 7 585 14 712 3 591 1 603 265 36 046 109 104 111 116 107 114 99 102 120 109 130 123 129 132 126 137 162 108 128 133 0706 Sandefjord 2 961 3 840 1 655 1 457 8 168 17 090 3 860 1 690 271 40 992 93 98 107 116 97 108 104 96 111 104 97 95 97 113 106 113 153 109 110 112 0709 Larvik 2 727 3 816 1 696 1 602 7 886 17 103 3 970 1 877 313 40 990 98 93 99 105 101 108 102 99 119 103 109 100 97 103 111 116 164 103 123 116 0711 Svelvik 465 655 316 235 1 212 2 836 496 196 34 6 445 99 97 90 120 97 108 114 97 118 104 104 101 91 119 103 112 179 147 100 114 0713 Sande 593 803 328 296 1 452 3 177 633 265 44 7 591 105 102 109 124 106 111 104 103 123 108 153 145 148 158 152 147 186 125 139 151 0714 Hof 240 299 125 99 592 1 288 233 135 20 3 031 90 97 105 119 91 107 106 90 130 101 104 103 102 126 111 113 183 101 95 116 0716 Re 647 870 388 340 1 722 3 334 570 278 45 8 194 101 99 100 105 104 111 110 96 136 106 116 108 102 115 120 124 200 119 131 124 0719 Andebu 384 526 211 182 1 063 2 041 404 192 28 5 031 97 97 106 140 107 115 96 98 136 109 112 100 109 126 127 134 185 102 146 129 0720 Stokke 757 1 075 433 435 2 054 4 204 701 289 37 9 985 96 93 108 110 101 111 113 102 151 106 103 92 98 100 113 118 209 141 178 119 0722 Nøtterøy 1 357 1 960 978 830 3 343 8 722 1 963 780 117 20 050 90 91 85 107 105 105 103 111 135 102 103 92 79 94 115 107 157 124 182 111 0723 Tjøme 307 494 200 160 794 1 997 406 171 24 4 553 79 80 103 125 84 104 108 100 129 97 79 65 70 90 91 96 180 125 133 98 0728 Lardal 178 193 94 74 456 1 005 251 118 17 2 386 97 109 99 128 93 107 90 102 88 102 97 110 101 132 102 104 138 82 94 107 Befolkningsutvikling pr kommune etter aldersgrupper, antall i 2004 og indeksert for 2010 og 2025

Side 36 Totalbefolkning pr tettsted Tettsted Kommune 2000 2004 Nykirke Horten 626 661 Horten Horten 16 755 17 665 Åsgårdstrand Horten 2 882 2 920 Borre Horten 620 614 Skoppum Horten 1 680 1 612 Holmestrand Holmestrand 5 881 6 046 Gullhaug Holmestrand 2 053 1 968 Sem Tønsberg 1 538 1 827 Barkåker Tønsberg 1 133 1 203 Tønsberg (Tønsberg kommune) Tønsberg 30 661 Sandefjord Sandefjord 37 229 39 387 Larvik Larvik 22 193 23 040 Stavern Larvik 5 515 5 564 Nesbygda Larvik 889 963 Svelvik Svelvik 3 648 3 902 Berger Svelvik 1 181 1 138 Klevjer Svelvik 327 375 Sande Sande 1 220 1 319 Ekeberg Sande 368 387 Selvik Sande 1 899 1 870 Hof Hof 665 799 Sundbyfoss Hof 561 557 Linnestad Re 0 214 Revetal/Bergsåsen Re 1 732 1 917 Kirkevoll/Brekkeåsen Re 1 042 1 037 Rånerudåsen Re 262 208 Andebu Andebu 1 213 1 398 Kodal Andebu 674 750 Høyjord Andebu 354 366 Melsomvik Stokke 1 286 1 496 Vear Stokke 3 298 3 533 Stokke Stokke 2 506 2 588 Fossnes Stokke 470 481 Storevar Stokke 395 386 Tønsberg (Nøtterøy kommune) Nøtterøy 14 085 Glomstein Nøtterøy 391 Årøysund Nøtterøy 2 049 2 088 Tjøme Tjøme 2 057 2 355 Hvasser Tjøme 492 490 Kvelde Lardal 817 854 Svarstad Lardal 553 567 Helgeroa/Nevlunghamn Lardal 1 560 1 596 Lauve/Viksjord Lardal 1 384 1 413 Verningen Lardal 788 803 Kilde: SSB 2005 Merknad: Befolkningen i Tønsberg tettsted for 2004 er fordelt mellom Tønsberg og Nøtterøy kommune med hjelp av grunnkretsdata. En slik fordeling er ikke foretatt for 2000. SSB