OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 1
Innhold Forord 5 Innledning 7 1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 14 Digitale ferdigheter i barnehage og grunnskole 23 Oppsummering 26 Eksempler 27 2. Hvordan oppnå et mer inkluderende læringsmiljø 31 Hva er status på FLiK-arbeidet 31 Hvordan jobbes det mot mobbing i barnehagen 32 Hvordan jobbes det mot mobbing i skolen 34 Hvordan arbeider SFO for et mer inkluderende læringsmiljø 36 Medvirkning 38 Språkutvikling for flerspråklige barn i barnehagen 39 Rollen som lærerutdanner 41 Oppsummering 42 Eksempler 43 3. Flere får gjennomført det 13. årige læringsløpet 47 Å fullføre læringsløpet er viktig i forhold til folkehelse 47 Status i Kristiansand i forhold til gjennomføring av læringsløpet 48 Overganger viktige rammer for sammenhengende læringsløp 49 Delaktige og involverte ledere nødvendig 50 Redskap for å nå effektmålene i FLiK 52 Oppsummering 57 Eksempler 58 4. Arbeid for å fremme folkehelse for barn og unge 61 Familiens hus samarbeider med barnehage og skole 61 Samarbeid med offentlige instanser og frivillig sektor 65 Barneverntjenesten i et folkehelseperspektiv 67 Undersøkelsen Ungdata - følge opp tallmateriale - tiltak 68 Oppsummering 70 Eksempler 71 Kilder 74 2 3
Forord Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2015 oppsummerer status i oppvekstsektoren. Meldingen viser utviklingstrekk innen de områdene som oppvekststyret har prioritert og som Fylkesmannen skal ha rapportering på. FLiK-satsingen preger hele sektoren og dette arbeidet er levende i alle enheter. Sektoren har felles mål å arbeide for å realisere. Jeg vil særlig framheve hvor viktig det er at alle ansatte i sektoren bidrar til å: 1. Forbedre alle barns sosiale og faglige læringsutbytte. 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger ekstra tilrettelegging. 3. Skape læringsfellesskaper som gir opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, - redusere mobbing. Hele sektoren har gitt innspill på hva som oppleves som de viktigste punktene i dette arbeidet i forbindelse med kvalitetsmeldingen. Det har vært stort engasjement og ønske om å bidra. Barn og familie er blitt en integrert del av sektoren og det gjenspeiles i meldingen og er koplet inn i kapitlene der det er naturlig. Det er lagt vekt på å la praktiske eksempler fra barnehager, skoler, barnevern og helsestasjon vise mangfoldet i sektoren og hvordan det jobbes i enhetene. Mange takk til alle som har bidratt til å lage årets Kvalitets- og utviklingsmelding! Redaksjonskomiteen har samlet eksemplene på fargete sider til slutt i hvert kapittel. Kapitlene har lik struktur og rundes av med oppsummering. Oppsummeringen har en kort konklusjon av situasjonen innen temaet og peker på utfordringer med behov for sektorens innsats videre. Jeg håper Kvalitets- og utviklingsmeldingen for 2015 bidrar til bedre oversikt, økt innsikt og innblikk i det omfattende utviklingsarbeidet sektoren er i gang med gjennom FLiK for å oppnå de fastsatte effektmålene. Jeg vil takke alle som har bidratt til meldingen og spesielt Nina Skjeseth som har vært redaktør for arbeidet. Kristiansand 18.05.2015 Arild Rekve Oppvekstdirektør Redaksjonskomitè Nina Skjeseth, leder Åse Paulsen Kristin Mosfjell Rosen Elin Federici Ole Martin Kyllo Monica Arnø Bartok Inger Skarning og Helge Dyrholm, grafisk arbeid 4 5
Innledning Over 5000 barnehage- og skolebarn har deltatt i prosjektet Slow Bridge med Anna Berthelsen. De har malt en speilflis hver til broa mellom Odderøya og byen. Foto: Helge Dyrholm I fjorårets melding ble sentrale ulike styringsdokumenter for barnehage og skole omtalt innledningsvis. De ligger til grunn videre også for årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Denne gangen velges det å utdype supplerende stoff med relevans for sektorens kvalitetsarbeid. Meldingen konsentrer seg i hovedsak om barn og unge fra 0 til 16 år. Det må også nevnes at barnevernstjenester og tjenester for enslige mindreårige kan omfatte ungdom helt opp til 23 år. Rettigheter knyttet til opplæring for å fullføre videregående skole gjelder fram til 24 år. Fra Rådmannens bakgrunnsdokument for handlingsprogrammet Kristiansands utfordringsbilde 2014- utviklingstrekk, utfordringer og muligheter hentes innspill som aktualiserer prioriteringene for sektoren: Ferdigheter i grunnskolen Grunnleggende ferdigheter må bli bedre. Her er også språkutvikling i barnehage sentralt. Når det korrigeres for utdanningsnivå og en ser på «Kristiansandsskolens» bidrag i forhold til gjennomføring i VG1, kommer imidlertid kommunen langt bedre ut i forhold til andre kommuner enn det bildet som tegner seg ved utelukkende å sammenligne resultater. Minoritetsgruppen både barn og voksne kan se ut til å ha de største utfordringene med hensyn til skoleresultater og utgjør derfor en risikogruppe. Frafall i videregående skole En hovedutfordring er at for mange elever i et årskull ikke fullfører videregående skole, noe som er en avgjørende forutsetning for muligheter til videre utdanning og arbeid. I 2012 var andelen av elever og lærlinger tilhørende Kristiansand kommune som fullfører videregående skole etter 5 år på 71. I 2013 er andel økt til hele 77 %. Det gjenstår å se om økningen er stabil, men det er grunn til å anta at økningen er resultat av styrket samarbeid med videregående skole om overgangene og et økt fokus på gjennomføring generelt. Det nye «folkehelsemålet» som alle sektorer skal forholde seg til, om å redusere frafall i videregående skole og at færre unge er i NAV-systemet, bør sikre et felles og tydelig fokus på denne store utfordringen (s.58) Både ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole får bred plass i årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Å oppnå sammenheng i det 13-årige læringsløpet fordrer tett og kontinuerlig samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er oppnådd betydelige og gledelige resultater i overgangsrutinene. I tillegg til organisatoriske grep forteller samarbeidspartene at de er godt fornøyd med ordningene som er innført og synes det er nyttig og viktig å samarbeide for å oppnå enda bedre sammenheng i læringsløpet for barna det gjelder. Hva som er oppnådd siden forrige Kvalitetsog utviklingsmelding omtales i kapitlene. I innledningen trekkes noe spesielt fram. Det ene gjelder kommunens framgang når det gjelder grunnskolepoeng oppnådd etter 10.trinn. Resultater hentet fra Skoleporten. udir.no viser at Kristiansand har løftet seg. Det er en utvikling som følges videre med interesse og samforent innsats. Kommunen sammenligner seg med andre store kommuner. Derfor tas oversikten med som referanse. Resultatene drøftes også i samarbeidet med Fylkeskommunen og videregående skole. Ambisjonen er å fortsette denne utviklingen videre med målrettet arbeid. 6 7
BYER 2012-2013 2013-2014 Kristiansand 39,8 40,7 Bergen 40.9 41,7 Oslo 40,8 41,3 Stavanger 40,8 41,2 Trondheim 40.2 40,9 Tromsø 41,5 41,2 Drammen 40,8 40,2 Fredrikstad 39,4 40,1 Sandnes 39,4 40,4 Det andre gjelder resultater fra tidspunkt 2 (T2) kartleggingen i FLiK-satsingen, som ble gjennomført våren 2015. Resultatene er nylig gjort kjent for skolenes del. Dataene fra barnehagene er nettopp kommet. En rask gjennomgang av resultatene fra barnehagene viser klare tegn på en positiv utvikling innenfor alle fokusområdene i undersøkelsen. Forskerne, som behandler kommunens data vil etter hvert komme med sin rapport, der resultatene blir utdypet og nyansert. Framgangen fra T1 til T2 har gitt positive resultater på det generelle kommunenivået for barnehagene. Det er verd å merke seg at det har vært en meget høy svarprosent denne gangen fra alle informantgruppene over 90% fra barn og ansatte, ca. 60% fra foreldrene i barnehagene. Etter en foreløpig gjennomgang av skolenes resultater oppsummeres det slik: Utviklingen: Siden den første omfattende læringsmiljøkartleggingen (T1) ble gjennomført i mars 2013, har barnehager og skoler arbeidet med utfordringer på prioriterte områder. I løpet av april 2015 er kartleggingsundersøkelsens T2 gjennomført. Det var en meget høy svarprosent fra alle informantgruppene godt over 90 % av barn/unge, kontaktlærere og lærere. 58 % av foreldrene deltok, og dette regnes som overraskende høy deltakelse fra denne gruppen. Framgang: En skal være forsiktig med å slå fast noe om resultater foreløpig. Men etter en første gjennomgang av T2 for alle skoler, ser vi klare tegn på en positiv utvikling på de aller fleste av fokusområdene i undersøkelsen. Kristiansand skårer nå over gjennomsnittet for de 17 andre kommunene som leverer data til undersøkelsen. Elevene uttrykker samlet sett bedre trivsel på skolen, mindre problematisk atferd, bedre forhold til både voksne og medelever, og de er mer tilfredse med opplæringen. Framgangen er størst på småskoletrinnet, og det er også en gledelig utvikling på ungdomstrinnet og mellomtrinnet, selv om læringsmiljøene for de eldste elevene ser ut til å ha noen utfordringer som vil få ekstra oppmerksomhet i den videre satsingen. Variasjoner: Det er særlig jentene som bidrar til framgangen både faglig og sosialt, men på mange enheter bidrar guttene også til positive utviklingstall - særlig innenfor grunnleggende ferdigheter som matematikk og digital kompetanse. En bekymringsfull tendens ser vi innenfor jenters måte å takle press og forventninger på, for utover i skoleløpet ser vi en negativ trend med hensyn til sosial isolasjon, og den er påfallende. Dette problemet har økt siden 2013, og det gis umiddelbar tverrfaglig oppmerksomhet. Kontaktlæreres beskrivelser av elevers sosiale kompetanse og elevenes tilpasning og deltakelse, viser en enda klarere positiv tendens. Litt mer forsiktige er de i vurderingen av elevenes arbeidsinnsats og skolefaglige prestasjoner særlig på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Den positive tendensen kjennetegnes også av at elevenes og lærernes svar avspeiler hverandre. Når lærerne skal uttrykke seg om skolekulturen, om relasjoner til elevene og deres tilpasning til skolens forventninger, ser vi også en helt klar positiv tendens på kommunenivået. Kartleggingen viser fremdeles forskjeller både internt på enheter og mellom enhetene, men mye tyder på at dette minker. Foreldrene er fornøyd med skolenes innsats. De sier at deres eget engasjement for barnas skolegang kan bli bedre. Vi må vente på forskernes behandling av dataene før tendensene kan bekreftes og presiseres, men det kan ikke være tvil om at innsats nytter. Sektoren fortsetter det konsentrerte arbeidet med å oppnå effekt-målene for FLiK- satsingen. Det er vilje, engasjement og målrettet innsats i hele organisasjonen for å bidra til det beste for Kristiansand sine barn og unge. Alle enheter samler seg om å finne sine største utfordringer, som det skal gjøres en ekstra innsats for å endre. Virkemidlene velges ut fra hva utfordringene dreier seg om. Nærmere utdyping omtales i de ulike kapitlene i meldingen. Oppvekstdirektøren har ulike virkemidler for å bistå barnehagene og skolene i arbeidet. Den forholdsvis nye og utvidete sektoren med Barn og familie inkludert, gir flere muligheter for felles, samlet og mer helhetlig innsats der det trengs. Arbeid for at alle barn og unge skal oppleve en god hverdag både i barnehage, skole og fritid har fått oppmerksomhet. Særlig kommer det fram behov for mer oppmerksomhet i forhold til barn og unges psykiske helse. Det blir også nærmere omtalt i årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Stor FLiK-samling i Sørlandshallen med Thomas Nordahl for alle ansatte i skole og barnehage 10. september 2014. Foto: Helge Dyrholm 8 9
1 Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er definert i Rammeplan for barnehage og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling, og for å kunne delta meningsfullt i barnehage, skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for barns sosiale kompetanse, personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage er definert i Rammeplanen som: sosial kompetanse, språklig kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer innen hvert fag. I Kunnskapsløftet er disse definert som: muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive, regne og digitale ferdigheter. Hele utdanningsløpet samlet i kapittelet gjelder gjennom barnehage og grunnskole. For å skape oversikt over de grunnleggende ferdighetene er de delt opp i: sosial kompetanse, språk, matematikk og regning og digital kompetanse. Å øke det faglige og sosiale læringsutbytte er et av effektmålene i FLiK satsingen. Dette er i tråd med satsingen innen utviklingen av de grunnleggende ferdighetene. Utfordringsbildet fra Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 var å utvikle 4 og 5 åringenes språkferdigheter. På 1. trinn er det en tett oppfølging av kartleggingsresultatene som er en del av Felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand for å drive tilpasset undervisning. De nasjonale prøvene viser stor spredning mellom skolene og et stort behov for å jevne ut resultatene. Resultatene viser også at det er et behov for å arbeide videre med grunnleggende ferdigheter. Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage Sosial kompetanse Å få delta i lek og å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehage, SFO og skole. I samhandling med andre legges grunnlaget for læring og utvikling av sosial kompetanse. Dette forutsetter et inkluderende miljø for lek og læring som gir mening for alle barn med deres ulike forutsetninger og bakgrunn. Kristiansandsbarnehagen har et felles verdigrunnlag og samles i visjonen om at barnehagen skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Dette innebærer at det legges vekt på relasjoner preget av respekt og anerkjennelse og at leken har stor betydning i barns utforskning og læring. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er Leder Maren Kristine Blomstrøm i Bamsebo barnehage fikk flotte bøker i forbindelse med nyåpning 10av barnehagen. Foto: Helge Dyrholm 11 vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som innebærer diskriminering og mobbing. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte og holdninger til barns trivsel og læring. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende læringsmiljø. Barns trivsel er de voksnes ansvar og ansvaret for relasjonene i både barnehage og skole ligger hos de profesjonelle voksne. Dette er også grunnlaget for arbeidet i PA -gruppene (pedagogisk analyse) i FLiK. I disse gruppene blir de profesjonelle voksne utfordret på egne holdninger og opprettholdende faktorer i forhold til en problemstilling. Resultatene fra kartleggingsundersøkelsen (T1) i barnehagene viser at jentene trives bedre enn guttene, og at jentenes sosiale kompetanse
Skuespill i Veslefrikk barnehage brukes for å arbeide med språkutvikling. Foto: Helge Dyrholm blir av barnehagelærerne vurdert som vesentlig bedre enn guttenes. På bakgrunn av disse funnene jobber nå barnehagene aktivt med å analysere læringsmiljøet knyttet opp mot både gutter og jenter. Det bør stilles spørsmål ved om barnehagene er en institusjon som er spesielt tilrettelagt for jenter. Disse trekkene ses også i resultatene fra skole, der jentene opplever større trivsel. Det foreligger i dag forskningsbasert kunnskap som viser at det er en klar sammenheng mellom barns atferdsproblemer i barnehage og skole og deres faglige læringsutbytte (Nordahl 2005; Ogden 2001). Det betyr at barn som har god sosial kompetanse, tenderer til å ha bedre skolefaglige prestasjoner enn barn med lav sosial kompetanse. Språklig kompetanse og lek Barn påvirkes av språk på ulike måter; følelsesmessig, intellektuelt og sosialt. Språk er nøkkelen til aktiv og meningsfull deltakelse i samfunnet. Språk er døråpneren til lek, vennskap, kunnskap og demokrati. Rolleleken står sentralt i barns hverdag og er en viktig kilde til læring. Det er språket som bærer selve rolleleken og for å lykkes med å bli en interessant lekepartner må barnet kunne bruke språket aktivt og ha et ordforråd som passer til det aktuelle leketemaet. Gjennom rolleleken lærer barnet sosiale koder, oppøver oppmerksomhet og konsentrasjon, og tilegner seg ny kunnskap. Dette krever ansatte som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. T1- kartleggingen i barnehagene viser at 23 % av barna i barnehagen har utfordringer med begrepsforståelse og språklige ferdigheter som gjør at de ikke har fullt utbytte av den læring som skjer i leken. Undersøkelsen viser at det er svært store variasjoner mellom barnehagene. Det er satt i gang forskning på å finne ut mer om hva som forårsaker forskjellene. Fra Oppvekstdirektøren er det arrangert kursforløp basert på det utfordringsbildet T1 viser for Kristiansand. Tema omkring voksnes relasjon til barn og hvordan barnehagene kan jobbe mer med barns relasjon til hverandre, har vært tema for dette. I tillegg er det satt fokus på språkmiljø og kartlegging av språk. Det er gjennomført et kursforløp for pedagogiske ledere, basert på Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat! Barnehagene fikk i etterkant hjelp til å bearbeide det faglige stoffet som ble presentert på kurset. Basert på innholdet i disse kursene ble det også arrangert et kurs for assistenter og fagarbeidere. For å heve kompetansen i arbeidet med barna er det nødvendig at også fagarbeidere og assistenter får nødvendig kunnskap og blir bevisste sin rolle. Helsestasjonen har også fokus på barns språkutvikling og benytter kartleggingsverktøyet Språk 4 når barn er på 4 - års kontroll. Hvis det er behov for videre oppfølging av barnet, tar helsesøster kontakt med barnehagen etter samtykke med foreldre. Barnehagen sender tilbakemelding på samme skjema til helsestasjonen hvor de gjør rede for hvilke tiltak de mener barnet trenger. Foreldre får en kopi. Hvis det er behov for ytterligere tiltak henviser barnehagen eller helsesøster i samarbeid med foreldre videre til Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt). For barn som ikke går i barnehagen gir helsesøster foreldreveiledning i forhold til språk. Foreldre blir orientert om barnehagetilbudet i kommunen. Matematikk i barnehagen Matematikk i barnehagen er ikke bare aktiviteter for å forberede for videre matematikklæring i skolen, men har en verdi i seg selv. Målet er å skape motivasjon, interesse, nysgjerrighet og matematikkglede. Det er viktig å skape gode holdninger til realfagene allerede i barnehagen, blant annet ved å legge til rette for at både jenter og gutter deltar i aktiviteter knyttet til fagområdene Antall, rom og form. I rammeplanen er realfagene også knyttet til fagområdene Natur, miljø og teknikk og til dels Nærmiljø og samfunn. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. For de minste barna handler det om former, telling og begreper. I mange barnehager setter de minste avdelingene fokus på en geometrisk form gjennom en måned eller enda lenger. De leter etter rundinger/ sirkler på tur utenfor barnehagen og i lek inne og ute. Et sykkelhjul, et trafikkskilt, eller en pølse på brødskiva, - rundinger finnes over alt. De minste barna liker å telle og får hjelp til å telle i alle hverdagens situasjoner. Det er mange begreper i barnehagens arbeid med matematikk. Barnehagen sørger for progresjonen ved å introdusere mer og mer nyanserte begreper etter hvert. Bevisstgjøring av begreper går inn i alt barnehagen gjør og er ikke bare noe som gjøres i forhold til matematikk, men er sentralt i utviklingen av barns språk. Ansatte som er gode språkmodeller er derfor viktige for barnas utvikling, også innenfor matematikken. Statped, (tidligere Sørlandets kompetansesenter) har et samarbeid med Øvre Slettheia barnehage der de prøver ut materiellet Numicon. Dette materiellet utfordrer mange sanser i barnas tilnærming til matematikk i de første årene. Materiellet er tilpasset barnehagen og bygger på det samme som barna møter når de begynner på skolen på Øvre Slettheia. Materiellet er utviklet for å støtte barn i å ta i bruk tre av sine grunnleggende styrker i utvikling av tallforståelse: Å gjøre, å se og å oppdage mønster. Slik materiellet er laget, får barn hjelp til å se og oppdage matematiske sammenhenger mellom tall. En viktig oppdagelse er at tall utgjør et velorganisert system, som er bygd opp av mønster. Barnehagen jobber i små grupper med tallformene. En innføring i pedagogisk bruk av materiellet har vært en viktig del av prosjektet. Den ansattes rolle som veileder overfor barna har mye å bety for hvilket utbytte barna får av arbeidet med tallformene. Derfor har arbeidet med veiledning og erfaringsdeling vært viktig i dette prosjektet. 12 13
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen Her presenteres ulike resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. På slutten av kapittelet vil det utdypes hvordan skoler griper fatt i resultatene. Kartlegginger og nasjonale prøver som underveisvurdering Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Nasjonale prøver på 5. 8. og 9. trinn, og kartleggingsprøver på 1. - 4. trinn er ikke prøver i fagene, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål i læreplanen etter 2. og 4. trinn. Prøvene blir utviklet av ulike fagmiljø ved universitet og nasjonale sentra, og de blir kvalitetssikret av eksterne forskere. Kartleggingsprøvene på 1. - 4. trinn skal bidra til å avdekke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse elevene blir sett tidlig i skoleløpet slik at de får tilbud om den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også et verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Elever som oppnår resultater like over eller under bekymringsgrensa, trenger ekstra tilrettelegging. Resultatene brukes først og fremst internt på skolene til å legge til rette undervisninga slik at de elevene som trenger det, kan få ekstra rettledning, støtte og tilpasset opplæring. Det er utarbeidet rettledningsmateriell til lærene som beskriver hvordan resultatene følges opp. Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene til å tilpasse opplæringen og gi dem råd om videre læring. Resultatene fra nasjonale prøver brukes til dette formålet dersom de analyseres og brukes videre i opplæringen. Elevene gjennomfører kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. 3. trinn, digitale ferdigheter 4. trinn, nasjonale prøver i lesing, regning og deler av faget engelsk på 5. og 8. trinn og lesing og regning på 9. trinn. På 9. trinn får elevene samme prøve som gis på 8. trinn. Kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn, kartlegging av digital kompetanse samt nasjonale prøver i lesing og regning er indikatorer benyttet i Handlingsprogrammet. Kartlegging av leseferdighet 1. trinn Kartleggingsprøvene i lesing tar utgangspunkt i beskrivelsen av lesing som grunnleggende ferdighet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og kompetansemål i norsk i LK06. Kartleggingsprøvene i lesing gjenspeiler en progresjon i utviklingen av Leseferdighet - fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse. Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn består av seks delprøver. Delprøvene måler skriftspråklige ferdigheter som elever i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker ofte strever med. Flere delprøver gir informasjon om samme ferdigheter på ulike måter som trengs. Elevenes bokstavkunnskap kommer fram i delprøvene Å skrive bokstaver, Å finne lyder i ord og i Å stave ord. Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn er bygget opp på følgende måte: Å skrive bokstaver Å finne lyder i ord Å trekke lyder sammen til ord Å stave ord (Ordene er i instruksjonsveiledningen) Å lese ord Å lese er å forstå En kartlegging av elevens leseferdigheter gir oversikt over ferdigheter som trengs for å hjelpe eleven videre. Samtidig er en kartleggingsprøve alltid et supplement til egne vurderinger av eleven: observasjon, vurdering og tiltak går hånd i hånd. Tabellen under viser samlet resultatet ved kartlegging av leseferdighet 1. trinn våren 2014. Resultat er vist både i tall og som prosent. Resultatet på andel delprøver tilsvarer ikke andel elever på eller under kritisk grense. Det kan være mange elever som har få delprøver på eller under kritisk grense, og det kan være færre elever som har mange delprøver på eller under kritisk grense. Resultatet for 2014 er ikke tilfredsstillende. Bl.a. er det en altfor stor andel delprøver på eller under kritisk grense når det gjelder å skrive bokstaver. I denne delprøven er det bekymringsfullt dersom eleven ikke kan skrive alle bokstavene. Det benyttes mange prøveformer - her forberedelse til fremføring. Foto: Helge Dyrholm Delprøver På eller under bekymringsgrensen På eller under bekymringsgrensen % Over bekymringsgrensen Over bekymringsgrensen % Å skrive bokstaver 278 29,8 655 70,2 Å finne lyder i ord 166 17,79 767 82,21 Å trekke lyder sammen til ord 135 14,47 798 85,53 Å stave ord 182 19,51 751 80,49 Å lese ord 134 14,36 799 85,64 Å lese er å forstå 152 16,29 781 83,71 14 15
75 elever med særskilt norskopplæring deltok på kartleggingsprøven. Særskilt norskopplæring er opplæring som gis til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, inntil de har gode nok norskkunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring Delprøver På eller under bekymringsgrensen eller begge deler. Under vises resultatene for denne gruppen elever. Målet i Handlingsprogrammet sier at færre enn 20 % av delprøvene for denne elevgruppen skal være på eller under kritisk grense. Det er ikke nådd. Videre arbeid er nedfelt i sektorens virksomhetsplan. På eller under bekymringsgrensen % Over bekymringsgrensen Over bekymringsgrensen % Å skrive bokstaver 38 50,67 37 49,33 Å finne lyder i ord 25 33,33 50 66,67 Å trekke lyder sammen til ord 30 40,0 45 60,0 Å stave ord 31 41,33 44 58,67 Å lese ord 21 28,0 54 72,0 Å lese er å forstå 24 32,0 51 68,0 Nasjonale prøver tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. På 5. trinn er resultatet delt inn i tre mestringsnivå, mens det på 8. og 9. årstrinn er delt inn i fem mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå kan anses å ha svake grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert mestringsnivå kan ha fått ulike poengsummer på prøvene, der enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Resultatene på nasjonale prøver har så langt ikke kunne ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene har variert fra år til år. Dette vil, fra høsten 2014 endre seg for prøvene i regning og engelsk. Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle utvikling over tid. År 2014 blir et 0 - år. Det vil si at resultatene kan følges over tid. Til nå har skoler 100 og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. Det å vurdere endring i egne resultater over tid har større verdi. Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing inneholder oppgaver omkring det å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster samt reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Figur 1 viser resultat for nasjonal prøve i lesing 5. trinn for perioden 2011 2014. Kommunen ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS-snitt. Resultatet påvirkes, som tidligere år, av til dels store forskjeller mellom skolene. Flere skoler kan vise til stabile positive resultater over tid, mens andre skoler varierer i for stor grad fra år til år. Enkelte skoler ligger også stabilt lavt over tid. Nasjonale prøver 90 Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på tvers av fag og i deler av faget engelsk gir grunnlag for arbeid med underveisvurdering inneholder lette, middels og vanskelige oppgaver 80 70 77,9 76 75,3 74,6 72,6 72,4 78,5 79,3 77,5 75,8 75,9 76,8 Kristiansand ASSS Nasjon skiller seg fra kartleggingsprøver som kun inneholder lette oppgaver 60 utvikles av fagmiljøer i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (Jfr. Utdanningsdirektoratet) 50 2011 2012 2013 2014 Figur 1: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå to og tre. 16 17
Figur 2 viser resultat for nasjonal prøve i lesing på 5. trinn, gjennomført høsten 2014. Figuren viser resultat for den enkelte skole samlet for de to øverste mestringsnivå. Det forventes at skolene i interne drøftinger går gjennom egen praksis for å utarbeide egen forbedringsstrategi Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i lesing på 9. trinn er at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Nasjonale prøver 9.trinn sammenlignet med 8.trinnåret før. 100 8.trinn 2013 90 80 72,8 82,8 83,2 74,2 9.trinn 2014 70 60 Figur 2: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå 2 og 3 høst 2014. 50 Kristiansand Nasjonalt Figur 4: Resultat nasjonale prøver i lesing 9. trinn sammenlignet med året før. Også på 8. trinn viser resultatet variasjon mellom skolene. Figur 3 viser resultat for samtlige avgiverskoler (barneskolene) 60 50 til deres ungdomsskoler. Resultatet viser prosentandel elever på de to laveste mestringsnivå. Nasjonal prøve i lesing %-andel elever på mestringsnivå 1 og 2 på 8.trinn 2014 Figur 4 viser at kommunen samlet har hatt god utvikling, men likevel ikke nådd kommunal målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9. trinn ligger Kristiansand (82,8 %) omtrent på nasjonalt nivå (83,2 %) når det gjelder andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Figur 3: Resultat nasjonale prøver i lesing 8. trinn. Avgiverskoler % - andel elever på de to laveste mestringsnivå (alle skoler). 18 19
Nasjonale prøver i regning Problemstillingene i oppgavene i nasjonale Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer Nasjonale tallforståelse, prøver i måleferdighet regning 5.trinn 2014%-andel og tall- elever kan på kjenne mestringsnivå seg igjen 2 og3 i. Elevene må forstå prøver i regning er situasjoner som elevene behandling knyttet til et bredt spekter av oppgavene, reflektere over hvordan de best oppgaver 100 og utfordringer. kan løse oppgavene og vurdere om resultatene er rimelige. Figur 7 viser resultatene ved nasjonale prøver i regning på 8. trinn over en periode på fire år. Kommunen har færre elever på de øverste mestringsnivå i 2014 enn tidligere år. Det er også her viktig å være klar over at resultatene på nasjonale prøver så langt ikke har kunne ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene har variert fra år til år. Sammenlignet med ASSS og nasjon ligger vi ganske stabilt som tidligere år. 90 80 70 60 50 77,1 78,2 75,9 76,5 75,4 75,9 75,6 74,3 75,4 72,2 73,3 70 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og 3. En mer inngående analyse av resultatene viser at det også her, som ved lesing, er forskjeller mellom skolene. To av skolene 100 90 80 70 60 50 75,5 87 75,8 63,2 64,7 56,1 54,2 73,3 100 64,3 90,7 100 Kristiansand ASSS Nasjon har samtlige elever på mestringsnivå to og tre, mens enkelte skoler har under 50 % av elevene på nivå to og tre. Regning 5.trinn. %-andel elever på mestringsnivå 2+3 2014 84,6 47,8 68 95,7 66,7 60,9 88,2 68,2 87,5 83,1 91,8 74,425 75,4 h-14 90 85 80 75 70 65 60 55 50 Nasjonal prøve i regning 8.trinn. %-andel elever på mestringsnivå 3,4 og 5. Kristiansand 77,5 74,5 72,8 74,8 75,9 71,5 72,1 72,8 72,8 71,4 70 68 2011 2012 2013 2014 ASSS Nasjon Figur 7: Resultat nasjonale prøver i regning 8. trinn 2011-2014. %-andel elever på mestringsnivå 3, 4 og 5. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i regning på 9. trinn er at 14 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Figur 8 viser at målsetting ikke er nådd. Det var 8,4 prosentpoeng flere elever som var på de øverste mestringsnivå i 2014 enn ved gjennomføring på 8. trinn i 2013. Sammenlignet med ASSS og nasjon har Kristiansand den største økningen. 40 38,9 30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Kr-sand Nasjon Figur 6: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og 3. 20 21
100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 Figur 8: Resultat nasjonale prøver i regning 9. trinn sammenlignet med året før. Grunnskolepoeng - standpunktkarakterer og eksamensresultater 10. trinn som kriterium for opptak til videregående med karakterer. Grunnskolepoeng benyttes Grunnskolepoeng er et mål Grunnskolepoeng for det samlede perioden skole. 2011-2014 læringsutbytte 45 for elever som sluttvurderes 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 Nasjonal prøve i regning 8.trinn 2013 og 9.trinn 2014. %-andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem 72,8 81,2 81,5 75,9 72,8 40,3 40,5 40,5 40,6 39,9 39,8 40 40,1 39,8 79,6 Kristiansand ASSS Nasjon 40,7 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Figur 9: Gjennomsnitt av grunnskolepoeng i perioden 2011 2014. Eksamensresultater og standpunktkarakter inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutning av grunnopplæringen. Resultatet ved norsk hovedmål skriftlig eksamen (3,4) viser en resultatmessig forbedring sammenlignet med fjoråret (3,3). 41 8.trinn 2013 9.trinn 2014 40,4 Kristiansand ASSS Nasjon Resultat ved norsk sidemål skriftlig eksamen ligger jevnt med fjoråret (3,2). I matematikk skriftlig eksamen presterer elevene i Kristiansand bedre enn i 2013. I 2014 er gjennomsnittskarakteren 3,0 mot 2,8 året før. I engelsk skriftlig eksamen ligger kommunen likt med nasjon på 3,7. Digitale ferdigheter i barnehage og grunnskole Samfunnsutviklingen preges av en økende grad av digitalisering, en utvikling som øker i takt og omfang. Dette gjelder også barna som møter i skole og barnehage. 98 % av norske husholdninger med barn har tilgang til Internett, og det brukes flere digitale tjenester enn før. I Rammeplanen står det at barna i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. En revidering av Rammeplanen er under arbeid og signaler tyder på at bør vil byttes ut med skal, slik at digitale verktøy får sin klare plass i barnehagen. Barnehagen skal gjenspeile og skape sammenheng med barnets opplevelser i hjem og fritid, og følge opp og videreutvikle ulike teknologiske erfaringer som barna får hjemme. I skolen er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, noe som skal være en integrert del i alle fag på alle nivåer. Digitale ferdigheter står også sentralt i elevenes læring i fremtidens skole. Oppvekstsektoren jobber med å sikre barna en helhetlig og relevant opplæring på dette området gjennom flere tiltak. I det videre omtales noen av disse tiltakene. Pedagogisk bruk av nettbrett i barnehagen Nettbrettene er utbredt i barnehagene i Kristiansand. En stor andel av de kommunale barnehagene har nå et eller flere nettbrett tilgjengelig for barna og 23 av 25 enheter er representert i IKT nettverk for barnehagene. En kompetanseheving i form av tidligere nettbrett-prosjekt og IKT nettverket for barnehager, har gitt flere av barnehagens ansatte muligheten til å ta tak i nye og spennende muligheter for lek, læring og informasjonsinnhenting. Animasjonsfilm i barnehagen En stor del av barnehagene i Kristiansand bruker digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dette er pedagogiske metoder som styrker barns språkutvikling, fortellerglede og fantasi. Å lage animasjonsfilm med barn er med å gi dem erfaring med produksjon av innhold i kontrast til å være passive mottakere. Til sammen har rundt 70 pedagoger og fagarbeidere deltatt på kurs i animasjon med nettbrett i 2014-15. Det er kjøpt inn såkalte animasjonsbokser som skal lånes ut til barnehagene for å gjøre filmarbeidet lettere for barna. Se også praksisfortelling fra Kongsgård barnehagesenter i slutten av dette kapitelet. IKT-plan for Kristiansandsskolen En sentral IKT - plan for Kristiansandsskolen er innført. Denne gir lærere tips og veiledning i alle ferdighetsområdene innen digitale ferdigheter. Den inneholder konkrete ressurser som det er enkelt å ta i bruk for alle lærere på alle trinn. Skolene skal inkludere innholdet når de jobber med lokalt læreplanarbeid og den enkelte lærers periodeplaner. Sentrale verktøy for læring Skolene viderefører arbeidet med å forankre bruken av sentrale digitale verktøy og læringsressurser i 2014. Verktøy som Creaza, TV2 - skole, Kikora og Its Learning skal danne en solid basis for det digitale læringsarbeidet i kommende år. Google Apps for Education gir alle elever og lærere en solid plattform for arbeid med alle de grunnleggende ferdighetene, samt viktige ferdigheter for læring for framtiden. Kompetanseheving og bevisstgjøring Skolene viderefører ordningen med IKT - kontaktene. Disse møter til nettverkssamlinger 6 ganger per skoleår. Samlingene er 22 23
Det er verd å merke seg at det er store forskjeller mellom skolene, fra 0 % til 42% av elevene var under kritisk grense i 2014, mens samme resultat i 2015 ga 0% til 57%. Vi ser også at enkelte skoler har hatt framgang, andre tilbakegang, noe som indikerer at arbeidet med digitale ferdigheter fremdeles er avhengig av den enkelte lærers interesse og kompetanse. Disse resultatene viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Kartlegging digitale ferdigheter - 4. trinn 2014 og 2015 60,0 % 50,0 % Sangspill som flere kan delta i samtidig. Foto: Helge Dyrholm 40,0 % 30,0 % arenaer for kompetanseheving, inspirasjon og informasjon fra IT - rådgiver eller representanter fra leverandører kommunen har avtaler med. Fagnettverkene som drives av Pedagogisk senter bidrar også til kompetanseheving innen IKT. Resultater fra kartleggingsprøvene i digitale ferdigheter 2014 og 2015 Våren 2014 gjennomførte Kristiansand kommune for første gang en obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4. trinn. Det samme ble gjort våren 2015. Kartleggingsprøven er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og å vise digital dømmekraft. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever klarer å løse de fleste oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Resultatene er kun tilgjengelige i Udirs prøveadministrative system (PAS) for den enkelte skole og Utdanningsdirektoratet tillater ikke publisering av gruppe eller skoleresultater inn i kartleggingsportaler. På prøvene var det mulig å oppnå 55 poeng. Kritisk grense ble satt til 35 poeng. Poengscore under kritisk grense synliggjør at elever på dette nivået mangler grunnleggende digitale ferdigheter. Resultatene fra 2014 viser at 16 % av elevene presterer på laveste nivå på denne testen, mens resultatet for 2015 viser 15%, en svak nedgang. Dette er usikkert om disse kan sammenlignes med resultatet fra 2013 (20,1 %), som var med en annen kartleggingsprøve på daværende 5. trinn. Gjennomsnittsresultatet var 42,2 poeng i 2014. Resultatet for 2015 var identisk. 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel elever under kritisk grense 2014 Andel elever under kritisk grense 2015 24 25
Oppsummering T1 - kartleggingen i barnehagene viser at 23 % av barna i barnehagen har utfordringer med begrepsforståelse og språklige ferdigheter som gjør at de ikke har fullt utbytte av den læring som skjer i leken. I forbindelse med samarbeid barnehage - SFO/skole forberedes det nå en kursrekke for pedagoger i barnehage og SFO/skole. Tema blir Helhetlig språkopplæring. Resultatet for kartlegging av leseferdighet 2014 på 1. trinn viser en altfor stor andel delprøver som ligger på eller under kritisk grense når det gjelder å skrive bokstaver - 278 delprøver (29,8 %), særskilt norskopplæring - 38 delprøver (50,67 %). Dette krever en tettere oppfølging og et sterkt fokus på tilpasset undervisning. I alle barnehager og skoler, gjennom FLiK prosjektet, arbeides det med å øke barnas læringsutbytte innen de grunnleggende ferdighetene. Resultat for nasjonal prøve i lesing 5. trinn på mestringsnivå to og tre viser at Kristiansand ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS snitt. Resultatet påvirkes, som tidligere år, av til dels store forskjeller mellom skolene. Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå. Kommunal målsetting for nasjonale prøver i lesing på 9. trinn er at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Kristiansand kommune samlet har hatt god utvikling, men likevel ikke nådd kommunal målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9. trinn ligger Kristiansand (82,8 %) omtrent på nasjonalt nivå (83 %) når det gjelder andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Våren 2014 gjennomførte Kristiansand kommune for første gang en obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4. trinn. Resultatet viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver presenteres i skoleleders medarbeidersamtale med Oppvekstdirektøren. Oppfølging og videre arbeid avklares. På skoleledersamlinger er det blitt vist hvordan resultatene analyseres slik at kompetansen økes i sektoren. I kvalitetsutviklingssamtalene med den enkelte skole blir resultatene også drøftet. Pedagogisk senter bistår skolene ved forespørsel. Fagnettverkene drøfter de sentrale områdene innen sine felt der det trengs forbedringer. Deltakerne i nettverket gir hverandre ideer og eksempler på god praksis. Dette arbeidet fortsetter og intensiveres. Vest Agder Fylkeskommune rapporterer om framgang for Kristiansand når det gjelder grunnskolepoeng. Den utviklingen følger sektoren med interesse videre. Resultater fra T1 viser at det er store forskjeller mellom enhetene og at resultatene varierer for mye fra år til år. Gjennom bevisst delekultur, presentasjon av gode eksempler, delekultur i større faglige nettverk der alle må vise sin egen praksis, håper sektoren å utjevne forskjeller på sikt og få hevet nivået totalt. Matematikk på hjemmebane Veileder ved Pedagogisk senter Svein A. Heggem med brevene. Foto: Inger Skarning Nå er det tilgjengelig en serie med reviderte foreldrebrev klare for bruk høsten 2015. Tanken er at et slikt brev kan inspirere hjemmene til å bruke og å snakke om regning i ulike hverdagslige sammenhenger med elevene. Det er laget et felles veiledningsbrev for 5.-7. trinn med tips til leksearbeidet og en kopling til hva forskning holder frem som viktig å vite. Gode nettsteder for motiverende spill og aktiviteter nevnes. Vi er opptatt av praktisk regning og at barn skal erfare regning i ulike sammenhenger. Praktiske situasjoner i hverdagen gir mange anledninger for å samtale om tall og forstå bedre hva regning handler om. Arbeid på kjøkkenet, bilturer, ferier, innkjøp er eksempel på slike situasjoner. Foreldrebrevene er laget for å gi ideer til disse samtalene i familien tilpasset ulike alderstrinn. Brevene gjøres kjent for foreldre gjennom skolen for eksempel som en kort orientering på første foreldremøte. Brevene kan videre legges tilgjengelig på skolens hjemmeside og finnes også på kommunens hjemmeside gjennom Pedagogisk senter. Håpet vårt er at brevene vil inspirere til flere regnesamtaler og medvirke til økt forståelse for regning for elevene. Vi tenker oss at økt forståelse og ferdighet for regning også vil gi bedre forståelse i matematikk at vi oppnår en ønskelig synergieffekt. 26 27
Animasjon Matematikk i Bamsebo Lek og læring gjennom animasjonsfilm. I Kongsgård barnehage har vi begynt å lage animasjonsfilm med barna. Etter å ha nylig blitt kjent med animasjon og appen istopmotion gjennom kurs i kommunen, gikk vi i gang med å lage vår første film sammen med barna. For å gjøre oss gode erfaringer til større prosjekter senere, valgte vi å starte enklest mulig. Det var viktig for oss som nybegynnere med animasjon at terskelen ikke var så høy for å kunne gjennomføre dette i en ellers travel hverdag. Vi valgte derfor «BUKKENE BRUSE!», et kjent eventyr for både barn og voksne. Dette har vi jobbet mye med i barnegruppa tidligere ved hjelp av bøker, fortelling med konkreter og dramatisering med barn i rollene. Siden norsk er fellesspråk i vår barnehage, ønsket vi å lage en film med norsk tale. Vi viste barna hvordan animasjon fungerer; figurene måtte flyttes veldig mange ganger og det måtte tas mange bilder for å få til en film. Barna syntes de var litt kjedelig, figurene rørte innimellom for mye på seg, bukkene falt ned fra broa uten at det var planlagt, broen flyttet på seg, og alt tok så laaang tid, syntes de. Neste gang vi møttes, forstod barna mer av prosessen. De oppdaget at deres stemme skulle legges til slik at det ble en ordentlig film som skulle vises for de andre barna. Med et konkret resultat i sikte ble det mer spennende å jobbe med filmen. Broen ble denne gangen satt godt fast med «lærertyggis» og bukkene fikk også «tyggis» under beina så de holdt seg i ro på broa. De siste bildene for å få ferdig filmen ble tatt, og så var det klart til å legge på lyd. Alle fikk hver sin rolle, både barn og voksne. Det var utfordrende å få stemmene til å passe bevegelsene, og vi opplevde at vi måtte snakke fort. Resultatet ble overhodet ikke perfekt, men det var en lærerik prosess for både store og små. Barna var også veldig stolte over filmen de kunne vise til de andre barna og foreldrene. Filmen ligger på barnehagens hjemmeside under «ipad og animasjon». Nå har vi gjort oss noen grunnleggende erfaringer som i vårt videre arbeid skal knyttes enda mer bevisst til språkopplæring. Vi trenger språket for å samarbeide og å legge en plan. Vi får øvd oss i å fortelle en historie med begynnelse, oppbygging og slutt. Vi må også gi språk til figurene som vi får til å bevege seg. Alle trenger ikke snakke likt eller samme språk, og det er en god mulighet til å teste ut sitt eget språk som «stemme» til en figur. Kanskje snakker figurene arabisk i vår neste film? Vi har sammen gjort våre første erfaringer i animasjonsarbeid med barn, og vi gleder oss til å fortsette utforskingen. Birgitte Spikkeland, fagleder Kongsgård barnehagesenter Verden er full av matematikk, sier barna i Bamsebo! På Bamsebo barnehage har barna funnet ut at det er gøy å leke med tall og mengder, og at det er nyttig å kunne dele slik at det blir rettferdig. Matematikk finnes jo overalt, og vi som jobber her forsøker å være bevisste voksne som hjelper barna til å oppdage, utforske, å få glede av matematikk. Det er mange områder i matematikk som er både spennende og viktig å jobbe med, men her har vi valgt å fortelle litt om hvordan vi jobber med tall og telling. Ofte er et par av de eldste barna med på å kutte frukt. Her har vi rike mulighet til å utforske matematikken og særlig i forhold til divisjon, altså å dele. Ofte knytter vi det å dele til det sosiale aspektet. Hva er rettferdig? Alle må få like mye, like stor, like mange. Vi har lekt oss frem med ulike gjenstander. Vi har delt leker, gaver, pepperkaker, og epler. Vi har moret oss med sangen «null er tull». Det handler om det grunnleggende matematiske prinsipp at deler man noe i 0, så er det fremdeles 0. Barna har oppdaget at det egentlig betyr at du har ingenting å dele med. Mange har også skjønt at hvis man har like mange gjenstander som mottakere, så deler man alltid med en. For da blir det akkurat en til hver. Med andre ord så legger vi vekt på aktiviteter som gir barna mening og som er konkrete. Vi vil ha fokuset på å lære strategier og knekke matematiske koder fremfor å «lære barna å regne». Vi har jobbet med gange og divisjon i forhold til gruppering. De fleste førskolebarn vil ikke huske regnestykker for eksempel at 2 ganger 5 er 10, men de kan huske strategier. Hva kan jeg gjøre for å finne løsningen? Jeg kan bruke fargestifter og lage to grupper av fem og deretter summere disse, og da blir det 10! Det har vært særlig gøy for barna og lære å dele. Hvor er matematikk i hverdagen for 5 åringene? Her gjelder det å utvide aktivitetene fra det barna gjorde når de var yngre. Det er ikke lenger nok å telle fingre og tær, eller benevne mønster og former vi finner på genseren. Vi må finne andre situasjoner som kan møte de eldre barnas interesse og matematiske utvikling. Vi prøver hele tiden å gi de noe å strekke seg etter. I 3-5 årsgruppene har vi barn i ulik alder og modning og det er ofte et stort sprang i utvikling og barna har ulike styrker. Vi forsøker å være gode «stillasbyggere» og støtte det enkelte barn der de er og utfordre de på nye og mer krevende områder. Nylig hadde vi samlet barna for å leke mimelek. Alle barna trakk et kort hver og skulle etter tur mime for de andre barna det som kortet viste. Tilsynelatende er dette en språkstimulerende aktivitet men vi gjorde likevel noen matematiske erfaringer underveis. Etter hver mimesekvens stilte barna kortene i rad og ville gjerne telle kortene etter hver mimesekvens. Her var det både par kobling og mengde lære. Det ble mye telling men også mange ulike strategier som ble brukt etter alder og utvikling. De fleste ville telle ett og ett kort. Noen av de eldste hadde en «mengde strategi»: de skjønte at det siste tallet gjelder fortsatt og så legge til en, så fikk de svaret. Når vi samler de eldste barna i førskoleklubb begynner vi ofte med matematisk lek/aktivitet som følges opp med tilsvarende oppgave ark. Når det gjelder å regne, utforsker vi ulike strategier som å telle med fingrene, gjenstander (klosser, fargestifter o.l.). Vi øver forståelse av mengde og etter hvert er det flere strategier som åpner seg. Barna syntes at det er spennende med matematikk og det er viktig læring å ta med seg videre: MATTE ER GØY! Gali Berge, ped. leder Bamsebo barnehage 28 29