Innholdsoversikt. 2. 3. 4. 6. 10. 14. 20. 22. 25. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 53. 54. 55. 56.



Like dokumenter
PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1998

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank

God resultatutvikling Utviklingen i regionen Rentemarginen Andre driftsinntekter

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, Styret for Sparebanken Rogaland

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Salg av aksjer i Fellesdata AS og overgang til felles IT-plattform

Kvartalsrapport pr. 30. juni SpareBank 1 SR-Bank

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

SpareBank 1 SR-Bank Kvartalsrapport pr

Pressemelding fra SpareBank 1 SR-Bank

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

SPAREBANKEN NORD-NORGE 2. KVARTAL KONSERNET

Kvartalsrapport pr. 31. mars 1998

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT PR SpareBank 1 SR-Bank Meget godt resultat av bankdriften Utviklingen i regionen Rentemarginen Andre driftsinntekter

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

kvartal 2005

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013

I forhold til de tre første kvartaler i 2002 skyldes økningen i resultatet på 292 mill kr før skatt hovedsakelig:

PRESSEMELDING. Konsernet har forbedret innskuddsdekningen fra 55 prosent til 61 prosent. Innskuddsveksten var 15 prosent og utlånsveksten 4 prosent.

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

Kvartalsrapport for 3. kvartal (5)

Pressemelding. Stavanger, 26. oktober Styret for Sparebanken Rogaland

Halvårsrapport Ringerikes Sparebank 30. juni Lokal og personlig -

1. KVARTALSRAPPORT 2003

Kvartalsrapport per 30. juni 2001

Stø kurs i urolig marked

Sparebanken Hedmark. Tredje kvartal 2014 Resultatpresentasjon

Kvartalsrapport. pr 30. september 1999

Årsrapport Om banken

Sparebanken Hedmark. Første halvår 2014 Resultatpresentasjon

Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Meldingstekst: Hovedtrekkene i bankens resultat for 2009:

Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013

Kvartalsrapport kvartal

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

VISJON. Fjerde kvartal februar 2019 Per Halvorsen, Administrerende banksjef Roar Snippen, CFO

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Solid vekst og økte avsetninger

Regnskap pr 4 kvartal 08.pdf Tittel: Delårsregnskap 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2008 Hovedtrekkene i bankens utvikling pr. 4.

Bank2 Delårsrapport 4. kvartal 2014

Årsrapport Om banken

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Foreløpig regnskap for Kapitalmarkedsdag SpareBank 1 Markets 16. februar 2017

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Kommentarer til delårsregnskap

Sterk vekst gir tidenes resultat

FORELØPIG REGNSKAP 2015

DELÅRSRAPPORT PR

2003 H A LV Å R S R A P P O R T

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap 2009

Utvikling i resultat og finansiell stilling

REGNSKAPSRAPPORT PR

Hovedtall konsern. 1. kvartal 2008

Kvartalsrapport kvartal

Investorpresentasjon

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Delårsrapport 2. kvartal

Konjunkturseminar. Lisbet K. Nærø. Konserndirektør/CFO SpareBank 1 SR-Bank. Side 1

Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr)

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 3. kvartal

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Bank 1 Oslo Regnskap 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal (5)

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Jæren Sparebank. 2. kvartal/pr Hotel Continental, Oslo kl

Utvikling i resultat og finansiell stilling

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Årsrapport Om banken

Kvartalsrapport

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor.

Kvartalsrapport

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Bank 1 Oslo Akershus. Presentasjon til SpareBank 1 Markets kapitalmarkedsdag. 16. februar 2016 Geir-Egil Bolstad, Finansdirektør

Kommentarer til delårsregnskap

1.KVARTAL kvartal Bank. Forsikring. Og deg.

Digitaliseringscruise med Vest Næringsråd april Øystein Bredholt, Banksjef / Bedriftsmarked SMB Hordaland

H A LVÅ R S R A P P O R T

Kvartalsrapport 3. kvartal 2007

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL ORG.NR

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor.

KVARTALS RAPPORT

Rapport for 2. kvartal 2008

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Kapitalmarkedsdag 19. august CFO Roar Snippen

KVARTALSREGNSKAP 4. KVARTAL 2005 FORELØPIG ÅRSRAPPORT

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1.

Transkript:

Innholdsoversikt. 2. 3. 4. 6. 10. 14. 20. 22. 25. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 53. 54. 55. 56. SpareBank 1 SR-Bank Hovedtall og nøkkeltall En bank for folk flest Livsløpsbanken Næringslivsbanken Årsberetning 1999 Årsregnskapet for 1999 Regnskapsprinsipper Noter Kontantstrømanalyse Revisjonsberetning og kontrollkomitéens melding Innskudd, utlån og resultater Nøkkeltall siste 5 år Nøkkeltall siste 5 år i grafer Grunnfondsbevis Tillitsvalgte Organisasjonskart Fylkeskart med kontoroversikt Adresser 1.

SpareBank 1 SR-Bank. «SpareBank 1 SR-Bank er regionens ledende bank med 54 kontorer i 26 kommuner fra Ølen i Hordaland til Flekkefjord i Vest-Agder. Banken består av 39 tidligere lokale sparebanker og har røtter tilbake til 1839.» SpareBank 1 SR-Bank er organisert i fem distriktsregioner: Haugaland, Ryfylke, Jæren, Egersund og Stavanger. Hovedkontoret er i Stavanger. Totalt har vi 665 ansatte og pr. 31.12.99 forvaltet vi tilsammen 35 mrd. kroner. SpareBank 1 SR-Bank er den dominerende banken i regionen og markedsleder innenfor personkundemarkedet, bedriftskundemarkedet og offentlig forvaltning. Totalt har vi 173 800 kunder, fordelt på 165 000 personkunder og 8800 bedriftskunder. SpareBank 1 SR-Bank konsern består av SpareBank 1 SR-Bank og bankens to datterselskaper eiendomsmeglerselskapet EiendomsMegler 1 Rogaland A/S og finansieringsselskapet Westbroker Finans A/S med tilsammen totalt 82 ansatte. EiendomsMegler 1 Rogaland A/S har kontorer i Stavanger, Sandnes, Sola, Bryne, Egersund og Haugesund. Foruten er fondsmeglerselskapet Garde ASA et deleid datterselskap. Vår jobb er å tilby alle finansielle tjenester som kundene har behov for, finansiere bolig og bedrift, tilby forsikringer og betalingstjenester, omsette eiendommer, verdipapirer og være økonomiske rådgivere. Vi spiller en aktiv rolle på det lokale plan, blant annet ved å finansiere virksomheter som skaper nye arbeidsplasser og gjennom å støtte opp om foreninger og lag. Vår visjon: SpareBank 1 SR-Bank skal for kunden fremstå som den anbefalte og ledende bank i sitt marked. Kunder: SpareBank 1 SR-Bank skal for kunden være den anbefalte og den foretrukne samarbeidspartner. Produkter: SpareBank 1 SR-Bank skal tilby konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester som dekker kundenes behov. Distribusjon: SpareBank 1 SR-Bank skal tilby produktene gjennom moderne, tilgjengelige og nære distribusjonskanaler, som sikrer kunden god kvalitet og service. Ansatte: SpareBank 1 SR-Bank skal gjennom kundeorienterte og kompetente medarbeidere sikre bankens posisjon og stilling som den anbefalte og ledende bank. Samfunn: SpareBank 1 SR-Bank skal delta aktivt i arbeidet for å styrke vekst og utvikling i sitt marked. Banken: SpareBank 1 SR-Bank skal være en lokalt forankret, lønnsom og selvstendig bank og skal gjennom SpareBank 1-alliansen være et regionalt alternativ til de konkurrerende finanskonsern. 1 november 1996 ble SpareBank 1 etablert for å sikre et landsdekkende og regionalt alternativ til de store finanskonsernene med hovedsete i Oslo. SpareBank 1 er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Vest, SpareBank 1 SR-Bank og Samarbeidende Sparebanker A/S. Samarbeidende Sparebanker består i dag av 16 sparebanker lokalisert på øst- og nordvestlandet. SpareBank 1's visjon: SpareBank 1 skal innfri kundenes individuelle forventninger ved nærhet, lokal forankring og samarbeid. SpareBank 1 Gruppen A/S er holdingselskapet i alliansen og eier produktselskapene SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring A/S, SpareBank 1 Fondsforsikring A/S, SpareBank 1 Kredittkort A/S og Sparebankutvikling A/S. SpareBank 1 Gruppen eier videre 51% i Odin Forvaltning AS (fra 3.1.00 eier SpareBank 1 Gruppen samtlige aksjer i selskapet) og 51% i First Securities ASA. EiendomsMegler 1 inngår også i samarbeidet. I august 1998 besluttet SpareBank 1 og Sveriges nest største bank, FöreningsSparbanken AB, å inngå en strategisk allianse for å styrke den regionale/lokale konkurransekraften i begge land. FöreningsSparbanken forvalter pr. 31.12.99 tilsammen SEK 834 mrd. kroner. I november 1999 inngikk Vår Gruppen ASA og SpareBank 1 et forslag til rammeavtale om samarbeid og integrasjon. Dette innebærer at fagbevegelsen ved LO går inn som 10% eier i SpareBank 1 Gruppen A/S. Eierfordelingen i SpareBank 1 Gruppen A/S etter gjennomføringen av transaksjonen vil være at SpareBank 1-bankene eier 65%, LO 10% og FöreningsSparbanken AB 25%. Etter sammenslutningen med VÅR Bank og Forsikring, som i dag utgjør Norges 4. største forsikringsvirksomhet og landets 7. største forretningsbank, vil den nye SpareBank 1-alliansen være den 4. største bank- og finansgruppering i Norge med en solid geografisk dekning og med nærmere 180 mrd. kroner i forvaltningskapital. Avtalen er betinget av konsesjon fra myndighetene på tilfredsstillende vilkår. 2.

Hovedtall. 1999 1999 1998 1998 1997 1997 SpareBank 1 SR-Bank konsern mill % mill % mill % Netto renteinntekter 895 2,63 797 2,73 667 2,65 Netto andre driftsinntekter 381 1,12 179 0,62 259 1,03 Sum driftsinntekter 1 276 3,76 976 3,35 926 3,67 Sum driftskostnader 622 1,83 527 1,81 493 1,96 Resultat før tap og nedskrivninger 654 1,93 449 1,54 433 1,72 Tap og nedskrivninger 56 0,17 72 0,25-5 -0,02 Resultat av ordinær drift 598 1,76 377 1,30 438 1,74 Skattekostnad 147 0,43 102 0,35 120 0,48 Årsoverskudd 451 1,33 275 0,94 318 1,26 Nøkkeltall. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern 1999 1998 1997 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 33 965 29 125 25 205 Kapitaldekningsprosent 12,12 11,49 15,08 Kjernekapitalprosent 8,63 8,37 9,55 Forvaltningskapital 31.12. 36 397 31 232 26 946 Netto utlån 32 378 28 181 23 790 Innskudd fra kunder 19 211 17 481 15 199 Netto ansvarlig kapital 3 037 2 548 2 647 Egenkapitalavkastning * 21,8 14,9 19,1 Inntekter pr. kostnadskrone ** 1,86 1,92 1,76 Kostnader pr. inntektskrone 0,54 0,52 0,57 Antall årsverk 677 669 667 Antall kontorer 57 57 56 Børskurs ved årslutt 253 192 240 Resultat pr. grunnfondsbevis *** 40,4 26,5 30,0 Utbytte pr. grunnfondsbevis 19,0 17,0 16,0 Avsatt til utjevningsfond pr. grunnfondsbevis 21,4 9,5 14,0 Grunnfondsbevis-prosent **** 64,8 66,6 68,6 Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis (morbank) ***** 193 172 163 * Årsoverskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. ** Sum driftsinntekter eksklusiv netto kursgevinst/ tap dividert på sum driftskostnader. *** Årsoverskudd multiplisert med grunnfondsbevisprosenten og dividert med antall grunnfondsbevis. **** Grunnfondskapital pluss utjevningsfond dividert på bankens totale egenkapital ex. fond for vurderingsforskj. ***** Bankens totale egenkapital multiplisert med grunnfondsbevisprosenten dividert på antall grunnfondsbevis. 1997 og 1998 tall er omarbeidet til ny regnskapslov. 3.

En bank for folk flest. «Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at kundene i vår region alltid vil ha en konkurransedyktig finanspartner med lokal forankring.» SpareBank 1 SR-Bank befestet i 1999 sin posisjon som banken for folk flest i vår region. Vi kunne glede oss over gode resultater og økende kundetilfredshet. Vi som arbeider i banken har satt oss et ambisiøst mål: Vi ønsker å være den anbefalte banken for våre kunder. Med dette målet har vi lagt listen meget høyt. En motivert og kompetent organisasjon arbeider hver dag målrettet for å imøtekomme kundenes behov. Markedene er i stor endring. Nye produkter kommer til og kundenes behov endres også med livsfasene de er i. Vår utfordring som bank er å kunne tilby kundene konkurransedyktige produkter og god rådgivning i en verden hvor rammebetingelsene og konkurransesituasjonen endres med voldsom kraft. Lokalbankens nærhet Den teknologiske utvikling medfører store endringer i måten vi møter kundene på. Nettbanken overtar mange av de enkle og tradisjonelle bankoperasjonene. Antall transaksjoner over nettbanken øker nå med 20 prosent pr. måned og vil i løpet av kort tid overstige antall transaksjoner i banklokalene. Dette vil selvsagt endre arbeidsdagen for mange av våre medarbeidere. Vi tror imidlertid ikke at lokalbankens posisjon trues av teknologiske endringer, men innholdet i arbeidsoppgavene endres. Vi tror at fremtidens kunder har behov for mer rådgivning. Gode råd forutsetter tillit, og her er den menneskelige faktor avgjørende. Vår ambisjon er klar: Gjennom lokalbankens nærhet og markedskunnskap ønsker vi å være privatpersoners og næringsdrivendes fremste finanspartner. Gjennom gode råd og gode finansielle løsninger, vil vi bidra til bedre privatøkonomi og styrket lønnsomhet hos våre kunder. Storbankens styrke Utvikling av teknologi, gode produkter og et sterkt varemerke er kostbart og er viktige drivkrefter som forklarer konsentrasjon og fusjoner i finansbransjen. Gjennom SpareBank 1-alliansen og samarbeidet med FöreningsSparbanken i Sverige, har vi etablert Nordens ledende banksamarbeid. Dette er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå våre lokale mål. Vi ønsker å hente ut stordriftsfordeler uten å pådra oss stordriftsulempene som ofte følger av storfusjoner. Gjennom SpareBank 1-alliansen får vi tilgang til konkurransedyktige produkter og kostnadseffektive teknologiske løsninger tilpasset morgendagens krav til god bankdrift. En finanspartner med lokal forankring Vår region nyter godt av en meget sterk konkurranse i finansnæringen med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Dette er bra for kundene. Gjennom SpareBank 1-alliansen fremstår SpareBank 1 SR-Bank som en konkurransedyktig finanspartner med lokal forankring. Vi ønsker å forene lokalbankens nærhet med storbankens styrke. For oss er det avgjørende at alle beslutninger som angår kundene har en lokal forankring. Vi tror at et finansalternativ basert på vår modell har en berettiget plass i dette konkurransebildet. Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at kundene i vår region alltid vil ha en konkurransedyktig finanspartner med lokal forankring. Banken for folk flest SpareBank 1 SR-Bank fremstår i dag som regionens ledende bank. Denne posisjonen ønsker vi å styrke både overfor privat- og næringslivskunder. Næringslivet står overfor betydelige utfordringer i årene framover, og mange nye arbeidsplasser må skapes gjennom nyskaping og knoppskyting. Vi ønsker å være en god finanspartner for næringsutvikling og bosetting i vår region. Gjennom SpareBank 1 Gruppens kjøp av Vår Bank og Forsikring er det lagt et godt grunnlag for å styrke posisjonen ytterligere i vårt distrikt. Vi styrker oss vesentlig i forsikringsmarkedet og får kontakt med store, nye kundegrupper med behov for gode finansprodukter. Vi ønsker å bli en stadig bedre bank og befeste vår posisjon som banken for folk flest. Vi er på god vei. Det er du som kunde som avgjør, og vi vil alltid gjøre vårt beste for å imøtekomme dine forventninger slik at du trygt kan anbefale oss til dine beste venner og forbindelser. Stavanger, februar 2000 Terje Vareberg Administrerende direktør 4.

Ryfylke er en region i vekst. Vi ønsker å være en bank som engasjerer seg i lokalsamfunnet. Vi er representert med eget bankkontor i samtlige kommuner i Ryfylke. Banksjef Njål Skår i Årdal leder en aktiv lokalbank. «Det er på flyplassen det skjer!» Flyplassbanken på Stavanger Lufthavn Sola med publikumsvennlig plassering og publikumsvennlige åpningstider. Banken er «siste skudd på stammen» i vårt distribusjonsnett. Her kan valuta og kredittkort hentes før avreise til utlandet SpareBank 1 SR-Bank har samlet konsernledelse og staber i Bjergsted Terrasse i Stavanger. Hovedkontoret er også en møteplass for næringslivet Stort bilde: Kundene gir impulser til bankens øverste ledelse. Adm. direktør Terje Vareberg i dialog med kunde på lokalkontoret i Randaberg.

Livsløpsbanken. «Vi setter pris på gode kunder som har vist oss sin tillit ved å bruke SpareBank 1 SR-Bank som sin hovedbankforbindelse. Etter hvert som stadig flere velger å benytte seg av de elektroniske banktjenestene, blir banken billigere å drive.» Kunder med fordelsprogram (antall kunder) 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Alder Labb & Line 0-10 11-15 16-34 18-18- Elleve Femten Klubben På Egne Ben SpareBank 1 SR-Bank var et resultat av at 22 lokale sparebanker slo seg sammen i 1976. Stadig flere banker har kommet til etterhvert. Tredve år etter, i 1996, gikk banken inn i SpareBank 1-alliansen sammen med andre tradisjonsrike sparebanker med en lang historie. Den eldste banken er Egersund Sparebank som i fjor var 160 år. I generasjon etter generasjon har den og de andre sparebankene tatt vare på pengene til våre kunder. SpareBank 1 SR-Banks visjon bærer i seg verdiene fra de lokale sparebankene: «SpareBank 1 SR-Bank skal for kunden fremstå som den anbefalte og ledende bank i sitt marked». Privat Pluss Privat Ekstra Markedsandel i personkundemarkedet i Rogaland med tilstøtende kommuner i Hordaland og Vest-Agder 6,0% 8,0% 3,0% 3,0% 12,0% 26,0% Kilde: Norsk Gallup 42,0% Denne visjonen setter kundene og deres behov i fokus. Banken er bygget på tillit, kvalitet, nære kundeforhold og lokal forankring. Men selv om banken er lokalt forankret, ser den også ut i verden. Og først og fremst handler det om rogalendingen. Nå har vi altså brydd oss om dem i 160 år. I dag er nesten halvparten av alle rogalendinger kunder hos oss. SpareBank 1 SR-Bank er nært tilstede med 54 kontorer i 26 kommuner fra Ølen til Flekkefjord. Vi ønsker å opprettholde fysisk nærhet og tilgjengelighet i årene som kommer, samtidig som vi vil utvikle en ny elektronisk bankkanal. Våre kunder skal selv kunne velge hvordan de vil bruke banken til enhver tid både gjennom automatisert selvbetjening og gjennom personlig rådgivning og problemløsing. Våre kunder er forskjellige, og SpareBank 1 SR-Bank skal være «en bank for folk flest». Livet har mange faser med ulike kjennetegn, problemer og muligheter. Det handler blant annet om å være ung, studere, skaffe seg jobb, kjøpe hus, få barn, bli besteforeldre og få pensjon. Vår privatøkonomi påvirkes på mange måter gjennom disse fasene. Som bank er vi nødt til å tilpasse våre produkter til våre kunders livsfase og hverdagsøkonomi. Banken for barn og unge De minste barna har behov for å lære seg sunne sparevaner tidlig. I mange år var Sparius deres faste følgesvenn. Nå heter de nye sparevennene Labb og Line, og den nye spareklubben har i dag over 26.000 sparevenner. Vi har lansert Labb og Line Barneforsikring og vil komme med Labb og Line fondssparing. Fondssparing for barn er et nytt produkt for mange og svært spennende. Det er snakk om å få Sandnes en god start på livet. De større barna mellom elleve og femten fikk i fjor et tilbud om å bli medlem i nettopp ElleveFemten Klubben. Nå teller denne klubben nesten 9.000 medlemmer og vokser stadig. Produktet er tilpasset kundenes unge alder og er tilpasset prosessen mot det å bli mer økonomisk selvstendig. SpareBank 1 SR-Bank Andre Haugesund Fokus Bank Postbanken Studenter og andre unge DnB nyetablerere har tatt godt i mot vårt «På Egne Ben» tilbud som er et unikt fordelsprogram for unge voksne. Over 12.000 kunder over 16 år tegnet seg for produktet i året som gikk. De har da fått sin egen kunderådgiver og får tilbud om gunstig boligsparing. Når behovet for egen bolig er aktuelt, tilbyr SpareBank 1 SR-Bank markedets gunstigste finansiering (til inntil 90 prosent av boligens verdi) som er en av fordelene i På Egne Ben. Banken har i mange år valgt å støtte ulike ungdomsaktiviteter knyttet til idrett, kultur og utdanning. Dette har ungdommen fått god nytte av, og vi vil forsterke vår innsats for ungdom og kompetanseutvikling i nærmeste framtid gjennom et eget gavefond til dette formålet. Gode kunder skal ha det litt bedre Vi setter pris på gode kunder som har vist oss sin tillit ved å bruke SpareBank 1 SR-Bank som sin hovedbankforbindelse. Etter hvert som stadig flere velger å benytte seg av de elektroniske banktjenestene, blir banken billigere å drive. Det betyr at vi kan tilby våre etablerte kunder enda bedre produkter og 6.

Gode sparevaner varer livet ut. De minste har fått Labb og Line sparebøsser. Når det er bøssetømming i banken, vanker det fine sparepremier til barna. I år 2000 vil Labb og Line gi ut egen CD med eventyr og musikk. Sparing kan være gøy! Ved fylte 13 år kan jeg få mitt eget kort i ElleveFemten Klubben. En egen klubbklokke følger som en del av medlemsskapet. Når jeg blir 16 år kan jeg få tilbud om «På Egne Ben». Med sparing i BSU står jeg bedre rustet når jeg skal ut i boligmarkedet for første gang. SR-NettBank har passert 20 000 brukere. Det er praktisk å sitte hjemme med oversikt over egne konti. Banken skal være rådgiver ikke girobehandler. Stort bilde: Bankrådet i Haugesund ga refleksvester til 6-åringer ved skolestart.

Barna har fått sitt Labb og Line-tog. SpareBank 1 SR-Bank har inngått avtale med Stavanger og Omegn Trafikkselskap om drift av et eget tog for barna. Labb og Line-toget drar ofte på tur ut i distriktet. Barn i hele fylket har noe å se fram til! «På egne ben» er skreddersydd fordelsprogram for unge i etableringsfasen. Unge helt ned i 16-årsalderen kan bli medlem. Etter noen års BSU-sparing og medlemsskap, kan SpareBank 1 SR-Bank tilby bankens gunstigste boliglån til etablererne. Egen kunderådgiver følger med på kjøpet! Stort bilde: Våre eldste kunder trenger en god bank. En bank som også har tilbud om sosiale aktiviteter og fellesskap. «Den Gyldne Spaserstokk» er et populært tiltak for eldre.

tjenester i egne fordelsprogram, kalt Privat Pluss og Privat Ekstra. Ved årets slutt hadde henholdsvis 37.000 og 6.500 kunder valgt å bli kunder i de respektive fordelsprogram. Kjernen i dette konseptet er en egen kunderådgiver som kjenner kundens personlige økonomi godt. Kunden vil få personlig rådgivning knyttet til gunstige pengeplasseringer, lånemuligheter, forsikring, betalingstjenester osv. Mange av våre eldste kunder ønsker tilgang til sosiale tilbud og aktiviteter utenom det ordinære banktilbudet. SpareBank 1 SR-Bank arrangerer hvert år reiser til norske og utenlandske reisemål. Lokalt samler mange eldre turpoeng for å bli kvalifisert til «Den Gyldne Spaserstokk». 11000 10000 9000 8000 7000 6000 5000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kunden har valget SpareBank 1 SR-Bank har et bredt sammensatt og variert produktspekter for kunder i alle faser av livet. Vi legger vekt på å være banken for folk flest. Hvert lokalkontor kan tilby alle finansielle tjenester lokalt der hvor kunden bor, enten det gjelder sparing, lån, livs- og skadeforsikring, betalingstjenester eller eiendomsmegling. Banken opplevde å få nesten 8.000 nye skadeforsikringskunder i 1999, og vi introduserte 10 nye aksjefond fra ODIN Forvaltning i november. Vi har et velutviklet tilbud for kunder som ønsker å plassere sine sparepenger på kort eller lang sikt. Nye aksjefond og tilbud om aksjeindekserte bankinnskudd, sammen med Unit Link og Livrente er bare noen av Innskudd personmarked i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr) 1996 1997 1998 1999 Utlån personmarked i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr) 1996 1997 1998 1999 de produktene som våre kunder kan velge mellom. Ny teknologi skaper nye muligheter både for banken og bankens kunder. Internett og Nettbank er eksempler som er verdt å trekke fram. I 1999 utførte hele 17.000 kunder de mest vanlige banktjenester fra egen PC. Vi ønsker utviklingen velkommen og tar sats for å videreutvikle tjenestetilbudet også for Internett sammen med FöreningsSparbanken. Potensialet er stort, og vi har bare sett starten på en helt ny form for distribusjon av banktjenester. Det er imidlertid kunden selv som bestemmer hvordan han vil ha menyen servert elektronisk eller personlig eller begge deler. Innskudd personmarked pr. region i SpareBank 1 SR-Bank 10,2% 13,1% 15,4% 26,5% 34,5% Stavanger Haugalandet Ryfylke Sør Jæren «Vi legger vekt på å være banken for folk flest. Hvert lokalkontor kan tilby alle finansielle tjenester lokalt der hvor kunden bor, enten det gjelder sparing, lån, livs- og skadeforsikring, betalingstjenester eller eiendomsmegling.» 9.

Næringslivsbanken. «I 1999 hadde SpareBank 1 SR-Bank konsern en utlånsvekst til næringslivet på 7,6%. Innskuddsveksten var for samme år på 7,7%. Næringslivsengasjementene utgjør omlag 36,3% av bankens totale utlån.» Tett på det lokale næringslivet en forutsetning! Når det går bra med det lokale næringslivet, går det bra med SpareBank 1 SR-Bank. Slik er det når man lever i samme marked og er gjensidig avhengig av hverandre. Vi har et sterkt engasjement i det lokale næringsliv og en genuin interesse i å bidra til utviklingen. Som en integrert del av det lokale næringsliv, jobber og lever vi tett på bedriftene. Vi kjenner bedriftene og bransjene fra innsiden og er i stand til å ta raske beslutninger når det trengs. Bedriftskundene har lært oss at tilgjengelighet er noe av det viktigste en bank kan levere. Dette er en egenskap vi skal opprettholde og forsterke i fremtiden. største nettverket av bedrifter i distriktet. Det gir oss muligheten til å skape en møteplass for bedrifter som har gjensidig nytte av å snakke sammen. Vi tar jevnlig initiativ til å skape kontakt mellom kunder og arrangerer ulike treff og fagseminarer. På denne måten ønsker vi å bidra til generell kompetanseutvikling og etablering av relasjoner som forhåpentligvis vil skape nye forretningsmuligheter. Her kan nevnes våre frokostmøter som gjennomføres normalt ca. 6-8 ganger i året, der flere kjente foredragsholdere både lokalt og nasjonalt har deltatt. Gjennom bransjesamarbeidet i SpareBank 1 blir det dessuten gjennomført flere bransjeseminarer. 15000 12500 10000 7500 5000 2500 0 Utlån næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr) 1996 1997 1998 1999 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 Arrangementene har en tilleggsverdi utover nettverksbygging mellom bedrifter og kompe- Innskudd næringsliv i SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kr) tansetilførsel. Dette går på profilering av SpareBank 1 SR-Bank som næringslivsbank og styrking av relasjoner mellom bank og kunde. I vår næring tar det aldri lang tid fra et produkt er blitt en suksess til det er kopiert av en rekke konkurrenter. Varig suksess er avhengig 1996 1997 1998 1999 av mennesker og menneskelige relasjoner som kontinuerlig må bearbeides. I 1999 gjennomførte vi i samarbeid med Norsk Gallup en undersøkelse for å få kunnskap om bankens posisjon i forhold til konkurrentene med fokus på markedsandel, preferanseandel og produktpotensialet i bedriftsmarkedet. Det ble gjennomført hele 1200 intervjuer med tilfeldig utvalgte bedrifter i vårt markedsområde. Følgende hovedkonklusjoner kom frem: Kjennskapet til SpareBank 1 SR-Bank som næringslivsbank øker markant og har hatt en spesielt positiv utvikling blant større bedrifter. Banken har styrket sin posisjon i forhold til konkurrentene. Profilen er stigende og posisjonen bør kunne tas ut i form av økt markedsandel. Bankens markedsandel ligger på 39% målt i antall virksomheter i markedsområdet Nettverksbygging Vår posisjon i det lokale næringsliv danner grunnlaget for et unikt nettverk. Som en stor og lokal næringslivsbank representerer vi sannsynligvis det Lån og finansiering Vi har et bredt utvalg av produkter og tjenester, som skal sikre bedriften riktig finansiering. Kombinert med vår brede kompetanse innenfor ulike bransjer, gjør dette oss til en solid samarbeidspartner. Gjennom skreddersøm kan vi løse de utfordringene næringslivet møter innen finansiering, og vi bidrar gjerne med innspill til hvordan bedriften kan redusere kostnader ved effektiv bruk av finansieringsprodukter. Plassering- og kapitalforvaltning Interessen for alternativer til tradisjonell plassering i bank har økt kraftig i de senere årene. Utvalget av forvaltningsprodukter er betydelig utvidet, med mange nye fondsprodukter og kapitalinstrumenter. Samtidig kan en velge mellom flere former for bankinnskudd enn noen gang tidligere. SpareBank 1 SR-Bank har tatt konsekvensen av denne utviklingen og satset betydelig innenfor 10.

Datafirmaet Lan-x A/S på Sandnes startet sin virksomhet i september 1998, og har som formål å drive salg av varer og tjenester innenfor informasjonsteknologi. Selskapet har nå 17 ansatte og en omsetning på nærmere 43 mill. Lan-x skal være et foretrukket fagmiljø innenfor strukturert databehandling. Kundemassen består av i overkant 200 selskaper. Brødrene Risa A/S er en av de største maskinentreprenørene i Rogaland og gjennomførte i 1999 oppkjøp av AS Betong. Brødrene Risa konsernet opparbeider større og mindre felt, dyrking, veianlegg, betongproduksjon, peling samt oppføring av bygg. Gruppen har sitt hovedkontor på Nærbø. Kysten vår skaper ennå grobunn for et rikt og variert næringsliv. Hele verdikjeden fra råvare til ferdigprodukt er et interessant satsingsområde for banken. Stort bilde: Vår valutaavdeling er den eneste i Rogaland som handler direkte i det internasjonale markedet.

SpareBank 1 SR-Bank innførte i 1999 et nytt konsept for måling og styring av strategi og drift Balanced Scorecard. Prosessen og systemet er blant de ledende og mest effektive i Norge i dag. SpareBank 1 SR-Bank satser på pengeplassering og aktiv forvaltning. Christoffer Hovda er en god representant for vår kompetanse på det området. BedriftsNett forenkler våre bedriftskunders banktjenester. Det er en svært praktisk løsning for effektiv betalingsformidling. Stort bilde: Hydro Seafood Rogaland AS er den største aktøren innen oppdrett i Rogaland og blant de 10 største i Norge. Hovedkontor og administrasjon ligger i Hjelmeland.

området med blant annet flere nye ansettelser. Produktspekteret er i 1999 komplettert med et eget Aktiv Forvaltningskonsept. Banken kan med dette verktøyet tilby aktiv rådgivning om disponering av pengeplassering, herunder analyse av kundebehov, avkastningskrav, risikoprofil og tidsperspektiv. Basert på dette kan banken anbefale en modellportefølje og utforme en forvaltningsplan sammen med kunden. Brutto utlån i Sparebank 1 SR-Bank konsern pr. 31.12.99 8,7% 16,4% 5,7% 4,4% 1,0% 63,7% Lønnstakere Tjenesteytende næringer Industri Primærnæringene Handel og hotell Offentlig sektor I sektorene i bedriftsmarkedet ligger: Primærnæringer: Jordbruk/skogbruk og fiske/fiskeoppdrett Industri: Bergverksdrift/ utvinning, industri, kraft og vannforsyning/bygg og anlegg Tjenesteytende næringer: Utenriks sjøfart, rørtransport, øvrig transport, eiendomsdrift og tjenesteytende virksomhet Vi legger stor vekt på å analysere og vurdere situasjonen i den enkelte bedrift. Sammen med kunden lager vi den rette kombinasjonen av produkter en mix som tilfredsstiller bedriftens krav til likviditet, avkastning og risiko. Betalingstjenester Alle bedrifter har behov for sikker og effektiv styring av pengestrømmen. Rask informasjon om inn- og utbetalinger gjennom aktiv likviditetsstyring øker kravet til effektive og rasjonelle bankprodukter. SpareBank 1 SR-Bank tilbyr et bredt og fleksibelt spekter av betalingsformidlingstjenester. Tjenestene skal kombineres og tilpasses behovene i den enkelte bedrift. Valuta og renteinstrumenter SpareBank 1 SR-Bank handler direkte i det internasjonale valuta- og rentemarkedet. Vår valutaavdeling består av høyt kvalifisert personell som har flere års erfaring innenfor området, og vi følger markedet 24 timer i døgnet. Produktspekteret er komplett og skal dekke alle behov innenfor området. I takt med økt internasjonalisering er kravene til bedriftenes rente- og valutastyring høyere enn noen gang. Vi skal i den sammenheng bidra aktivt til å eliminere mest mulig risiko gjennom aktiv rådgivning og bruk av sikringsinstrumenter. SpareBank 1-samarbeidet Tett på næringslivet i hele Norge! Tett samarbeid på det lokale plan og et nasjonalt og internasjonalt nettverk det er noe bedriftene får gjennom SpareBank 1. SpareBank 1-alliansen er en sterk allianse. I kraft av dette kan vi levere et komplett og slagkraftig produktspekter for alle finansielle tjenester. Samarbeidet med FöreningsSparbanken styrker oss på kapitalmarkedsområdet og på utenlandstjenester, samtidig som den bidrar med spesialkompetanse innenfor ulike bransjer. I 1999 er samarbeidet forsterket ytterligere gjennom felles aktiviteter og kompetanseheving. Det er inngått flere nye kundeforhold, som er syndikert mellom allianse-bankene. SpareBank 1 har arrangert flere bransjeseminarer, utformet felles bransjeanalyser og konjunkturbarometer for de respektive regioner. «Banken vektlegger at kredittfullmaktene skal ligge så nær opp til kunden som mulig. Det er av positiv betydning både for kunde og bank at beslutningene tas av medarbeidere med lokalkunnskap og nært kjennskap til bedriftene i sitt nærområde. Dette konkurransefortrinnet har medført at vi i 1999 har styrket vår markedsposisjon i bedriftsmarkedet.» 13.

Årsberetning 1999. «1999 ble et godt år for SpareBank 1 SR-Bank. Resultatet av den ordinære bankdriften viser en bank med god effektivitet i salg og drift. Kombinert med børsoppgang og god forvaltning av bankens verdipapirer ga dette SpareBank 1 SR-Bank det beste resultat noensinne.» Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner) 410 mill. kroner i salg av fondsprodukter 15% økning i utlån 120 mill. kroner i kursgevinster Kostnadsprosent på 1,83 21,8% avkastning på egenkapitalen etter skatt Kroner 40,4 i overskudd pr. grunnfondsbevis Styret foreslår kroner 19 i utbytte Sterk allianse styrker distribusjonen og produktutviklingen Kjøp av 51% i First Securities Kjøp av Vår Bank og Forsikring EiendomsMegler 1 blir landsdekkende kjede Resultat og vekst SpareBank 1 SR-Bank konsernets resultat før tap og nedskrivninger ble på 654 mill. kroner, 205 mill. kroner over fjorårets resultat på 449 mill. kroner. Netto tap på 62 mill. kroner og uspesifiserte tapsavsetninger på 40 mill. kroner gir sammen med gevinster på finansielle anleggsmidler på 46 mill. kroner et konsernresultat før skatt på 598 mill. kroner. Skattekostnaden er beregnet til 147 mill. kroner som gir et årsoverskudd på 451 mill. kroner. Forvaltningskapitalen økte i 1999 med 17% til 36,4 mrd. kroner. Konsernets netto ansvarlige kapital var ved utgangen av året 3.037 mill. kroner og kapitaldekningen 12,12%. 1999 ble et godt år for SpareBank 1 SR-Bank. Resultatet av den ordinære bankdriften viser en bank med god effektivitet i salg og drift. Kombinert med børsoppgang og god forvaltning av bankens verdipapirer ga dette SpareBank 1 SR-Bank det beste resultat noensinne. Resultatet gjenspeiler også en organisasjon med produkter, service og kundekontakt 700 600 500 400 300 200 100 0 Driftsresultat SpareBank 1 SR-Bank konsern 1995 1996 1997 1998 1999 Driftsresultat før tap og nedskrivninger Driftsresultat etter tap og nedskrivninger 800 750 700 650 600 550 500 450 Årsverk i SpareBank 1 SR-Bank og datterselskap siste fem år 1995 1996 1997 1998 1999 SpareBank 1 SR-Bank Datterselskap 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Egenkapital og ansvarlig lånekapital i SpareBank 1 SR-Bank konsern 1995 1996 1997 1998 1999 Egenkapital Ansvarlig lånekapital 14.

som er tilpasset markedet for privat- og bedriftskunder. Markedsundersøkelser bekrefter bankens sterke posisjon som den ledende banken i regionen. Styret er meget tilfreds med utviklingen og resultatet for konsernet i 1999. Utlånsveksten på 15% ga økte markedsandeler i en region med fortsatt høy aktivitet. 10% vekst i innskudd og ny vekst i alternative spareformer avspeiler god privatøkonomi i regionen. De totale driftsinntektene (eksklusiv gevinster fra verdipapirer) økte med 20% og kostnadseffektiviteten er opprettholdt. Misligholdet er stabilt. Konsernet har som følge av den økte balansen avsatt ytterligere 40 mill. kroner til uspesifiserte tapsavsetninger. Norsk økonomi og rammebetingelser Som ventet ble konjunkturoppgangen i norsk økonomi avdempet i 1999. Fra en langvarig vekstperiode der bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge årlig har hatt en gjennomsnittsvekst på over 3% ble veksten i 1999 redusert til under 1%. Presset i deler av økonomien var likevel høyt og sannsynligheten for en markert nedgang er redusert. Veksten i offentlig og privat konsum vil føre til at presset i arbeidsmarkedet for tjenesteytende næringer og offentlig sektor holder seg høyt. En varig nedgang i oljeinvesteringene innebærer betydelige omstillinger i verftsindustrien og deler av verkstedsindustrien. Konsekvensene vil avhenge av omstillingsevnen til de bedriftene som blir berørt. Utviklingen i Rogaland Ved inngangen til 1999 var bedriftene i Rogaland preget av høy aktivitet, med en klar oppfatning av at en avmatning var i vente. Dette hadde blant annet sammenheng med en forventet svak utvikling innen verkstedsindustrien, produksjon av skip og oljeplattformer og næringsmiddelindustrien, som alle er av stor betydning for fylket. Selv om sysselsettingen i 1999 har vært tilfredsstillende, er aktivitetsnivået ved inngangen til år 2000 markert lavere. «Samarbeidet i den norske og nordiske alliansen gir økt kraft og kompetanse som kan tilbys nåværende og nye kundegrupper. Det betyr deltakelse i prosjekter som krever høy kompetanse, stor kapitaltilførsel, samt produkter som tilfredsstiller bredden i norsk næringsliv.» Ordrebøkene tømmes, oljeselskapene tilpasser seg nye rammebetingelser og industrien restruktureres ved blant annet fusjoner av nasjonale og internasjonale selskaper. Dette gir i første omgang redusert sysselsetting og omstilling i arbeidsmarkedet. Oljeindustrien har annonsert igangsettelse av nye utbyggingsprosjekter, men virkningene av disse vil ikke gi effekt på kort sikt. Investeringsnivået vil uansett være betydelig lavere de nærmeste årene enn toppårene 1998 og 1999. Med en utflating av petroleumsinvesteringene i 2001, positive effekter på husholdningenes konsum som følge av lavere rente, litt sterkere eksportvekst og fortsatt moderat vekst i offentlig konsum og sysselsetting, kan veksten i norsk økonomi igjen nærme seg et normalt nivå i 2001. Selv om Rogaland neppe i første omgang drar like stor nytte av de mer positive utsiktene som resten av landet, kan nedgangen i sysselsettingen dempes og veksten i arbeidsledigheten kan bli begrenset. En sammenhengende positiv utvikling på 90-tallet har gitt bedriftene og de private husholdningene en solid økonomi som gir evne til å tåle en kortvarig konjunkturnedgang. Konsernets utvikling Virksomheten i SpareBank 1 SR-Bank konsernet har i 1999 vært preget av meget høy aktivitet. Konsernet tilpasser seg fortløpende markedets krav til å levere produkter og tjenester raskt og effektivt. Fordelsprogrammene for totalkunden, nye sparetilbud og ikke minst satsingen på ungdom og kunder i startfasen er godt mottatt. Tilbudet av boligfinansiering er forbedret og nærhet gjennom personlig oppfølging av kundene er prioritert. For bedriftsmarkedet har utfordringen vært å styrke forholdet til den tradisjonelle kunden i markedet for små og mellomstore bedrifter, samtidig som tilbudet av rådgivning og produkter økes til større bedrifter. Samarbeidet i den norske og nordiske alliansen gir økt kraft og kompetanse som kan tilbys nåværende og nye kundegrupper. Det betyr deltakelse i prosjekter som krever høy kompetanse, stor kapitaltilførsel, samt produkter som tilfredsstiller bredden i norsk næringsliv. SpareBank 1 SR-Bank konsernet har gjennom den norske og nordiske alliansen kapasitet til å delta i den omstruktureringen som skjer, bl.a. i kraftindustrien og oppdrettsnæringen. Konsernet startet i 1999 et omfattende prosjekt som vil revurdere og justere de viktigste arbeidsprosessene. Dette blir gjort for å øke effektiviteten, styrke kompetansen og dermed konsernets konkurranseevne. Dette arbeidet understøttes av ny teknologi, utviklet i samarbeid med alliansen. I de neste to årene vil alliansen fokusere på felles arbeidsprosesser som utnytter lik teknologi. Markedsundersøkelsene i 1999 bekrefter at SpareBank 1 SR-Bank er på rett vei og tar markedsandeler. De samme undersøkelsene viser også at konsernet må utvikle seg ytterligere for å kunne tilfredsstille stadig større forventninger fra kundene med hensyn til aktivt samarbeid for å støtte den private husholdning og regionens næringsutvikling. «Konsernet startet i 1999 et omfattende prosjekt som vil revurdere og justere de viktigste arbeidsprosessene. Dette blir gjort for å øke effektiviteten, styrke kompetansen og dermed konsernets konkurranseevne.» 15.

«Den 22. desember 1999 ble det inngått avtale om at SpareBank 1 Gruppen AS overtar aksjene i VÅR Gruppen ASA for 3,3 mrd. kroner. I forbindelse med kjøpet vil det bli etablert en langsiktig og omfattende strategisk og forretningsmessig allianse mellom SpareBank 1 Gruppen AS og LO/NKL.» SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 alliansen er et nordisk bank- og produktsamarbeid, der SpareBank 1 bankene i Norge og FöreningsSparbanken AB (publ) i Sverige samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1 alliansen et konkurransemessig fullverdig alternativ på nasjonalt og nordisk nivå. Alliansen fremstår i dag som en sterk, nordisk allianse med solid økonomi, en meget bred kundebase og et fullverdig produktspekter. Alliansebygging i Norden I august 1998 ble det inngått avtale mellom de norske SpareBank 1 bankene og den svenske forretningsbanken FöreningsSparbanken AB (publ). FöreningsSparbanken ble med virkning fra 24. februar 1999 eier av 24% i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom en rettet emisjon på NOK 720 millioner. De øvrige eierne beholdt 15,2% hver. Avtalen med FöreningsSparbanken ble inngått for å styrke den regionale/lokale konkurransekraften i bankvirksomheten i begge land. Alliansen er initiert av de raske endringer som skjer i finansnæringen. Samarbeidet omhandler blant annet samarbeid om produkt- og kompetanseutvikling. Ved etablering av en engrosbank i Oslo, vil FöreningsSparbanken styrke SpareBank 1-bankene på penge- og kapitalmarkedsområdet samt på utenlandstjenester. Innenfor rammen av filialens virksomhet vil det også bli etablert en felles bearbeiding av større norske virksomheter. Kjøp og integrasjon av VÅR Gruppen ASA Styrene i SpareBank 1 Gruppen AS og VÅR Gruppen ASA godkjente i slutten av november 1999 en avtale om samarbeid og integrasjon mellom de to grupperingene. Den 22. desember 1999 ble det inngått avtale om at SpareBank 1 Gruppen AS overtar aksjene i VÅR Gruppen ASA for 3,3 mrd. kroner. I forbindelse med kjøpet vil det bli etablert en langsiktig og omfattende strategisk og forretningsmessig allianse mellom SpareBank 1 Gruppen AS og LO/NKL. Dersom myndighetene gir tillatelse til ervervet på tilfredsstillende vilkår, vil SpareBank 1 Gruppen AS være eid av Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Vest, Sparebanken Rogaland og Samarbeidende Sparebanker AS med 13% hver, mens LO eier 10% og FöreningsSparbanken eier 25% (etter utøvelse av opsjon på å øke eierandelen med 1%). Resultatutviklingen SpareBank 1 SR-Bank konsernets resultatutvikling var meget positiv gjennom hele 1999. Utviklingen i både privat- og bedriftsmarkedet ble bedre enn forventet. Dette har sammenheng med at konjunktursvekkelsen ble vesentlig mindre enn først antatt samt bedre rammebetingelser gjennom lavere rentenivå. Den positive utviklingen gir også en bekreftelse på at konsernets strategi med en markedsorientert organisasjon med produkter og tjenester som er tilpasset kunden er riktig. Konsernets resultat før tap og nedskrivninger på 654 mill. kroner er oppnådd som følge av god vekst i renteinntekter og andre inntekter, høy kostnadseffektivitet og lave tap. Netto renteinntekter for konsernet økte med 100 mill. kroner til 895 mill. kroner, en økning på 12%. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde netto renteinntekter i 1999 2,63%, mot 2,73% i 1998. Fallet i rentemarginen gjenspeiler først og fremst konkurransen i markedet. I tillegg påvirkes rentemarginen av kredittveksten i store kundeengasjement. Konsernets provisjonsinntekter økte i 1999 til 231 mill. kroner. Den underliggende veksten i betalingsformidling er i størrelsesorden 25%. Prisreduksjonen gjennom fordelsprogrammene, som blant annet gir totalkundene fri bruk av elektronisk formidling innen gitte grenser, reduserer imidlertid veksten i inntektene fra betalingsformidling til 14%. God økonomi blant husholdningene og utviklingen på Oslo Børs økte sparingen i fond og forsikring i siste halvår. Totalt oppnådde konsernet salg av alternative Lønnstakere Tjenesteytende næringer Industri Primærnæringene Handel og hotell Offentlig sektor Brutto utlån i SpareBank 1 SR-Bank konsern 1,0% 1,7% 5,7% 4,4% 6,9% 10,8% 8,7% 18,5% 16,4% 63,7% Garantier i SpareBank 1 SR-Bank konsern 1,8% 60,3% Innskudd i SpareBank 1 SR-Bank konsern 5,0% 8,5% 3,9% 8,6% 17,0% 57,0% 16.

Geir Worum FORMANN Tor Haver NESTFORMANN Dominikus N. Bjordal spareprodukter på tilsammen 800 mill. kroner. Salget av skade- og livsforsikring øker og ga provisjonsinntekter på 10 mill. kroner i 1999. Ved årets utløp var bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og fond bokført til 269 mill. kroner. Avkastningen på 50,8% inkludert grunnfondsbevis, er 5,3 prosentpoeng bedre enn totalavkastningen på Oslo Børs. Totale kursgevinster ble 96 mill. kroner. Beholdningen av sertifikater og obligasjoner på 1.902 mill. kroner som dekker bankens likviditetskrav, ga gevinst på 1,4 mill. kroner. Handel med valuta for kunder og egenhandel, ga i 1999 en gevinst på 25 mill. kroner. Totalt utgjorde andre inntekter 30% av konsernets inntekter, mot 18% i 1998. Driftskostnadene for konsernet utgjorde i 1999 622 mill. kroner, en økning på 95 mill. kroner i forhold til 1998. Målt i forhold til forvaltningskapitalen utgjorde dette 1,83%, det samme nivå som fjoråret. Målt i forhold til totale driftsinntekter utgjør kostnadene 49%. Den nominelle økningen i kostnadene kan i hovedsak henføres til lønnsoppgjør og kompetanse, teknologi og prosesskostnader. Resultatbaserte bonuskostnader, inkludert sosiale kostnader, er økt med 18 mill. kroner til 34 mill. kroner for konsernet. IT-kostnadene er steget med 14 mill. kroner som følge av økt transaksjonsmengde. Kostnadene forbundet med prosessarbeidet er beregnet til 10 mill. kroner. Investeringene i nye prosesser og teknologi er nødvendig for å opprettholde konsernets servicekvalitet og vil øke kapasiteten ytterligere. Utviklingen i mislighold er fortsatt tilfredsstillende. Netto tap på 102 mill. kroner, inkluderer en økning av uspesifiserte tapsavsetninger på 40 mill. kroner. Mislighold over 90 dager er i løpet av året Ved årets utløp var bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og fond bokført til 269 mill. kroner. Avkastningen på 50,8% inkludert grunnfondsbevis, er 5,3 prosentpoeng bedre enn totalavkastningen på Oslo Børs. økt med 45 mill. kroner til 284 mill. kroner. Balansen Konsernets forvaltningskapital økte i 1999 med 16,5% til 36,4 mrd. kroner, mens økningen for banken var på 18,9% til 34,8 mrd. kroner. Gjennom året har utlån til personmarkedet økt med 3.412 mill. kroner (19,5%) og til bedrifter og offentlig sektor med 844 mill. kroner (7,6%). Det vil si en årsvekst for konsernets utlån på 14,9%. Innskudd fra kunder har i 1999 økt med 1.730 mill. kroner fordelt på 1.136 mill. kroner på personkunder (11,6%) og 594 mill. kroner for næringsliv (7,7%). Dette tilsvarer en samlet årsvekst på 10%. Risikostyring Kredittrisikoen styres gjennom styrets retningslinjer for kredittpolitikk, risikoprofil og fullmakter. Retningslinjene administreres gjennom fastlagte rutiner for kredittvurdering, kredittkomitéer og rapportering av risikoklasser. Konsernets valutavirksomhet utøves etter en policy med begrensede posisjoner på egne bøker. Beholdningen av obligasjoner er tilpasset myndighetenes krav til likviditetsreserve. Renterisikoen i bankens obligasjonsportefølje rapporteres til styret månedlig. Denne risikoen har vært moderat gjennom året som gikk. Investeringene i egenkapitalpapirer er på et beskjedent nivå målt i forhold til bankens balansestørrelse. Datterselskapene Fra 1999 har eiendomsmeglerne i SpareBank 1- alliansen etablert et kjedesamarbeid over hele landet under navnet EiendomsMegler 1. SR-Eiendom A/S har endret navn til EiendomsMegler 1 Rogaland A/S for å forsterke merkevarebyggingen. EiendomsMegler 1 Rogaland A/S er Rogalands største eiendomsmegler innen bolig- og næringsmegling og hadde et godt år med over 2000 omsetninger med samlet verdi på over 2 mrd. kroner. Driftsinntektene økte til 54 mill. kroner og ga et overskudd før skatt på 9,8 mill. kroner. Westbroker Finans AS er det ledende finansieringsselskapet i Rogaland og hadde ved utgangen av året en forvaltningskapital på 2.450 mill. kroner. Økningen i forvaltningskapitalen var 77 mill. kroner, en økning på 3,3%. Hovedproduktene er leasing, spesialfinansiering, lån med pant i fast eiendom og kjøretøyer og megling av lån. Selskapet tilbyr produkter til både næringsdrivende, offentlig sektor og privat- «Fra 1999 har eiendomsmeglerne i SpareBank 1- alliansen etablert et kjedesamarbeid over hele landet under navnet EiendomsMegler 1.» 17.

Kristian Eidesvik Ole Gladhaug Åse Holmane «SpareBank 1 SR-Bank preges av ansatte med stor service- og salgsinnstilling, omstillingsvilje og stor tilfredshet med hensyn til jobbinnhold og trivsel.» personer. Selskapet fikk et resultat før skatt på 37 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 20,4%. Ny regnskapslov Ny regnskapslov ble implementert pr. 1.1.1999. Effekten av nye regnskapsprinsipper økte egenkapitalen for konsernet med 55 mill. kroner som følge av aktivering av utsatt skattefordel. Tilsvarende er effekten for banken 153 mill. kroner som følge av aktivering som nevnt overfor, pluss vurdering av datter- og tilknyttede selskaper etter egenkapitalmetoden med 98 mill. kroner. Kapitaldekningen og kapitalmarkedsinnlån Kapitaldekningen for konsernet var ved utgangen av året 12,12%, hvorav 8,63% var kjernekapital. Tilsvarende nøkkeltall for banken var ved utgangen av året på henholdsvis 12,92% og 8,64 %. Banken innløste i 3. kvartal et evigvarende lån på USD 60 mill. Samtidig tok banken opp et 10 årig ansvarlig lån i USA på USD 100 mill. Lånet løper i 10 år med «step-up» etter 5 år. Dette er bankens første låneopptak i USA. Banken har i løpet av året økt lange innlån (løpetid lengre enn 12 måneder) i det norske obligasjonsmarkedet med netto ca. 1 mrd. kroner. I tillegg har banken hentet inn et 5-års lån på USD 100 millioner i det internasjonale markedet. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 745 ansatte tilsvarende 677 årsverk. Bankens bemanning er i løpet av året økt med 4 årsverk til 604 årsverk. Banken har siden 1993 gjennomført årlige organisasjons- og miljøundersøkelser som viser at ansatte har et godt forhold til og god tro på bankens konkurransekraft. SpareBank 1 SR-Bank preges av ansatte med stor service- og salgsinnstilling, omstillingsvilje og stor tilfredshet med hensyn til jobbinnhold og trivsel. Sykefravær på 3,29% er lavt målt mot andre finansinstitusjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjon har vært meget godt. Gjennom 1999 har et stort antall medarbeidere fått omfattende opplæring, og den formelle og faglige kompetanse har ytterligere blitt styrket. Ca 70% av bankens medarbeidere har i dag en tilleggsutdannelse på høyskolenivå. Det arbeides aktivt med tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Banken har i 1999 vært utsatt for tre ran. Det arbeides kontinuerlig med vurdering av tiltak for styrking av bankens sikkerhetsopplegg. Styret takker alle ansatte for en solid innsats gjennom året. Dette har bidratt til en forbedret service for kunden og et godt økonomisk resultat for konsernet. 1. januar 2000 overtok Terje Vareberg som administrerende direktør. Styret retter en stor takk til Arne Norheim for fremragende innsats for SpareBank 1 SR-Bank siden 1991. Geir Worum ble valgt til ny styreformann 23. september 1999. Etter styrets oppfatning forurenser ikke bankens virksomhet det ytre miljø. Bankrådene Samarbeidet med de lokale bankråd er en sikkerhet for nærkontakt med lokalmiljøet og de problemstillinger som opptar bankens kunder. Rådene fungerer også som et viktig kommunikasjonsmedium i den kontinuerlige endringsprosess og bidrar til å se alle mulighetene i lokalmarkedet. Grunnfondskapitalen I 1999 ble det omsatt grunnfondsbevis tilsvarende 39% av utestående antall. Dette er en nedgang fra 48% året før. Antall grunnfondsbeviseiere økte fra 5.698 ved begynnelsen av året til 5901 ved årsskiftet. Andelen av grunnfondsbevis eid av utlendinger var 10,1%, mens 44,2% var hjemmehørende i Rogaland. De 20 største eierne eide 30,9% av grunnfondskapitalen. SpareBank 1 SR-Bank vektlegger å gi et konkurransedyktig utbytte. I den forholdsmessige fordelingen mellom kontantutbytte og utbyttereguleringsfond vil bankens egenkapitalutvikling vektlegges. I samsvar med bankens utbyttepolitikk, årets resultat og kjernekapital foreslår styret å utbetale kroner 19 i utbytte, samt å avsette kroner 21,4 til utjevnings- 18.

Magne Vathne Karl A. Naley Terje Vareberg ADM. DIREKTØR fondet pr. grunnfondsbevis for regnskapsåret 1999. Etter denne avsetningen utgjør utjevningsfondet kroner 83,33 pr. bevis. RISK-beløpet pr. 01.01.99 ble fastsatt til kroner 27,74 pr. grunnfondsbevis. Tilsvarende er RISK-beløpet pr. 01.01.00 foreløpig beregnet til kroner 28. Disponering av overskudd/utbytte Styret foreslår at årsoverskuddet for Sparebanken Rogaland på 451 mill kroner anvendes som følger: (Mill. kroner) Årsoverskudd 451 Utbytte, kroner 19 pr. bevis 141 Utjevningsfond 159 Gavefond 10 Sparebankens fond 137 Fond for vurderingsforskjeller 4 Sum 451 Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for år 2000 og konsernets langsiktige og strategiske prognose for årene fremover. Konsernet har god soliditet og kjernekapital og kapitaldekningen er god sett i forhold til myndighetenes krav. Utsiktene fremover Styret venter en viss svekkelse i den økonomiske utviklingen i regionen i 2000. Aktivitetsnivået ved inngangen av året gir imidlertid tilfredsstillende grunnlag for god drift. Til tross for en eventuell nedgang i sysselsetting, samt redusert aktivitetsnivå knyttet til oljesektoren, er styret av den oppfatning at det økonomiske grunnlaget for kundene er tilfredsstillende. Styret forventer et tilfredsstillende resultat for SpareBank 1 SR-Bank konsernet i 2000. «I samsvar med bankens utbyttepolitikk, årets resultat og kjernekapital foreslår styret å utbetale kroner 19 i utbytte, samt å avsette kroner 21,4 til utjevningsfondet pr. grunnfondsbevis for regnskapsåret 1999.» Stavanger, 24. februar 2000 Styret for Sparebanken Rogaland Geir Worum Formann Tor Haver Nestformann Dominikus N. Bjordal Kristian Eidesvik Ole Gladhaug Åse Holmane Magne Vathne Karl A. Naley Terje Vareberg Adm. direktør 19.

Resultatregnskap. SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank konsern 1997 1998 1999 (Beløp i millioner kroner) NOTE 1999 1998 1997 1 376 1 873 2 440 Renteinntekter 1 2 625 2 036 1 493 761 1 135 1 607 Rentekostnader 1 1 730 1 239 826 615 738 833 Netto renteinntekter 895 797 667 49 45 64 Utbytte 2 27 17 20 192 210 229 Provisjonsinntekter 2 231 213 195-55 -53-63 Provisjonskostnader 2-66 -57-59 59-38 120 Netto kursgevinst/-tap 2 120-38 59 13 10 18 Andre driftsinntekter 2 69 44 44 258 174 368 Netto andre driftsinntekter 381 179 259 873 912 1 201 Sum driftsinntekter 1 276 976 926 356 376 438 Lønn og generelle administrasjonskostnader 3 491 416 392 36 35 41 Av- og nedskrivninger 16 42 37 39 57 67 83 Andre driftskostnader 4 89 74 62 449 478 562 Sum driftskostnader 622 527 493 424 434 639 Resultat før tap og nedskrivninger 654 449 433 1 75 100 Tap på utlån og garantier 5, 13 102 76-3 -2-5 -44 Tap/gevinst finansielle anleggsmidler 6-46 -4-2 425 364 583 Resultat av ordinær drift 598 377 438 107 89 132 Skattekostnad 7 147 102 120 318 275 451 Årsoverskudd 451 275 318-119 -126-141 Utbytte -141-126 -119-3 -5 0 Avgitt konsernbidrag 0 0 0-2 12-4 Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller -4 12-2 -107-74 -159 Overført til utjevningsfond -159-74 -107-87 -77-137 Overført til sparebankens fond -137-77 -87-3 -10-10 Netto overført til gavefond -10-10 -3-321 -280-451 Sum disponering av årsoverskudd -451-275 -318 30,0 26,5 40,4 Resultat pr. grunnfondsbevis 40,4 26,5 30,0 1997 og 1998 tall er omarbeidet til ny regnskapslov. Geir Worum Formann Tor Haver Nestformann Dominikus N. Bjordal Kristian Eidesvik Ole Gladhaug Åse Holmane Magne Vathne Karl A. Naley Terje Vareberg Adm. direktør 20.