Dialogens helbredende krefter

Like dokumenter
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del

Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk

Intervensjoner: Prinsipper

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Teorien om de biopsykiske

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Forandring det er fali de

Kvalitet i barnehagen

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Pedagogisk Plattform

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Handlingsplan mot mobbing

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

Innhold. Innledning Kapittel 1 Tolkens funksjon i offentlig sektor Kapittel 2 Ytre rammer for tolkens arbeid... 36

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Fagplan for NLP Practitioner 2017

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Pårørendeskole vår 2015

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Velkommen til foreldremøte i Setskog barnehagen Lek og vennskap i barnehagen Div.info Hverdagens innhold i barnehage/på avdelingen

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Dialogisk kommunikasjon; hvordan redusere risiko ved å snakke sammen på en bedre måte?

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

De nanopsykologiske og nanoterapeutiske utsagnskategorier

Dialogspill i veiledning

Sosial kompetanse progresjonsplan

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del

Læring og mestring 2018

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Kropp, bevegelse og helse

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Systemrettede tiltak og teamarbeid

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hjelper - kjenn deg selv

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Refleksive læreprosesser

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

Empatisk kommunikasjon

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Last ned Terapifortellinger - Anette Holmgren. Last ned

Last ned Terapifortellinger - Anette Holmgren. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Terapifortellinger Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Sigfrid Stendahl Ass.avd.sjef med.avd div Lillehammer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Konstruktivistisk Veiledning

VIRKSOMHETSPLAN

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Transkript:

Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17

Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral terapeutisk holdning - Det viktigste skjer inne i individet - Indre prosesser beskrives som indre strukturer og bevisste / ubevisste prosesser. I dag: Fokus på relasjoner og kontekster Legge til rette for menneskelige møter og samskapende prosesser hvor alle har en stemme Å lytte til hverandre og sette ord på problemene Terapeuter tilstede som levende personer

Dialogens helbredende kraft Fokus fra å søke etter årsaker til å snakke med den aktuelle personen og dem som har en nær relasjon til vedkommende. En god praksis handler nødvendigvis ikke om å fjerne symptomer, men å skape trygge rammer for at gode og nødvendige dialoger oppstår. En god terapeut er i samtalen et menneske som er tilstede og levende, som greier å frigjøre seg fra metoder og teknikker.

Felles deltagelse gjennom å lytte til hverandre utgjør utgangspunktet for en god praksis. Ved å fokusere på å skape dialog oppstår samskapende prosesser og et felles språk som hjelper klienten med å finne ord på sine opplevelser. Den viktigste oppgaven til terapeutene er å passe på at alle blir hørt, noe som forutsetter at noen gir svar. Det er i svaret meningen oppstår. Ingenting er så vondt for et menneske som ikke å få svar / respons (Bakhtin).

Monolog vs. dialog Monologiske samtaler lukker dialogen reduserer polyfonien. For eksempel ved diagnostiske intervjuer Fra enfoldighet til mangfold alle stemmer tilstede er i dialog med hverandre. Polyfonien som oppstår gjennom den ytre dialogen og deltagernes indre dialoger medfører et mangfold ord / uttrykk som blir tilgjengelig for den enkelte finne ord for tidligere opplevelser som det ikke er satt ord på. Fokus på dialog endrer terapeutens posisjon fra å være en som intervenerer til å være deltager i en gjensidig prosess. Klientens emosjonelle tilstand og mangfold kommer bedre fram gjennom dialogiske samtaler.

Min forskning Dialogens helbredende kraft Samspillet mellom den ytre dialogen og deltagernes indre dialoger i det som oppleves som viktige / betydningsfulle sekvenser av samtalen. Samspillet mellom den ytre dialogen og terapeutens indre dialog i sekvenser av samtalen som bare terapeuten opplever som viktige / betydningsfulle sekvenser av samtalen.

Funn: Dialogens helbredende krefter Den samme ytre dialogen utløser et mangfold av indre stemmer og dialoger. Ingen av dem er like. Dette ansees å ha sammenheng med at et uttrykk sin mening oppstår i samspillet mellom den som uttrykker noe og den enkeltes respons på dette uttrykket. Mangfoldet bidrar til en utvidelse av polyfonien som er tilstede i samtalene. Polyfonien gir deltagerne anledning til å tilegne seg nye perspektiver på det som presenteres som et problem.

Funn: Dialogens helbredende krefter Hvor ofte den enkelte uttrykker seg har ingen sammenheng med hvor stort utbytte vedkommende har av samtalen. Dette kan tyde på at det er samspillet mellom den ytre dialogen og den enkeltes indre dialog er det som er den vesentlige faktoren i samtalen. Den ytre dialogen og deltagernes indre dialoger kan betraktes som en dynamisk prosess, og en grunnleggende faktor for å fremkalle en rik polyfoni. At vi terapeuter skal stole på selve samtalen, at den bringer oss til temaer som er viktig når deltagerne er klare for å snakke om dette og mindre på samtalemetoder. Dette vil utfordre terapeuten ved at vedkommende da har mindre kontroll over samtalen.

Funn med fokus på deltagernes indre dialoger: Deltagernes indre dialoger beveger seg mellom to ulike posisjoner. Tilstedeværelse Reflekterende posisjon. Disse to ulike posisjonene gir deltagerne muligheten til å oppleve / se det som uttrykkes fra forskjellige perspektiver. Dette gir igjen tilgang på flere forskjellige opplevelser, tanker, følelser som til da ikke har vært tilgjengelig. Den aktuelle bevegelsen er nødvendig for at deltagerne skal kunne lytte og forstå de andres uttrykk og respondere på dem på en autentisk og måte som er til hjelp.

Funn med fokus på deltagernes indre dialoger: I deltagernes indre dialoger finner vi også bevegelse i tid Fra nåtid til fortid og tilbake Fra nåtid og tilbake Fra nåtid til fremtid Den bevegelsen, som det er flest av, er fra nåtid til fortid og tilbake. Dette tolker vi som at det å være i slike samtaler handler om å gjenfortelle narrativer, og at det å gjenfortelle narrativer i en samtale innebærer denne bevegelsen i tid.

Funn med fokus på deltagernes indre dialoger: Noe av den terapeutiske effekten i det å gjenfortelle narrativer i en dialogisk prosess skjer gjennom bevegelsene mellom tilstedeværelse / refleksjon og bevegelse i tid. Dette er indre dialoger med bevegelser (mellom ulike posisjoner og i tid) som skjer samtidig og som danner en dynamikk som gjør at samtalen lever sitt eget liv ingen samtaler blir like. Den ytre dialogen påvirker den enkeltes indre dialoger på flere måter å vise versa.

Terapeutens indre dialoger. Vi fant det interessant å se hvordan «profesjonell kunnskap» ble tilpasset den ytre dialogen. Ikke på en eksplisitt måte, men mer en implisitt måte. Nesten ingen av terapeutenes indre dialoger inneholdt det vi kan kalle profesjonelle begrep eller uttrykk. Nesten alle indre dialoger inneholdt ord og uttrykk som var adressert til den ytre dialogen. Dette kan forstås som at profesjonell kunnskap ikke er eksplisitt tilstede, men implisitt tilstede i samtalen. Dette funnet kan forstås som at en «ikke vitende posisjon» (Anderson & Goolishian, 1992) var dominerende blant terapeutene.

Terapeutens indre dialoger. Terapeutens egne narrativer og profesjonelle kunnskap er på en måte alltid tilstede i samtalen. Dette gir terapeuten anledning til å «gi liv» til de narrativer som blir fortalt inntoning, empati og lignende. Når den ytre dialogen fra terapeuten blir for monologisk har de andre deltagerne en tendens til å «forlate» den ytre dialogen å forbli i sin egen indre dialog. Når den ytre dialogen blir for emosjonell for terapeuten skjer det samme med terapeuten.

Takk for oppmerksomheten!