Systemrettede tiltak og teamarbeid
|
|
- Mikael Thorstensen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Systemrettede tiltak og teamarbeid Eskil Nyhus Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs hospital 1 Tvungen omsorg: En særreaksjon rettet mot psykisk utviklingshemmede (i høy grad), - alvorlig kriminalitet - høy gjentagelsesfare. «Fagenheten har ansvaret for at den nødvendige sikkerhet blir opprettholdt, og at den domfelte gis et adekvat behandlingsmessig og materielt tilbud» -Risikovurdering, veiledning til omsorgspersonale Skal i dag snakke om: Miljørisikofaktorer og endringsarbeid i miljøet 2 1
2 Vår forståelse av risiko KLIENT MILJØ RISIKOBILDE - Impulskontroll - Emosjonell tilstand - Psykisk tilstand - Innsikt - Sosiale ferdigheter Holdninger - Kommunikasjon - Kunnskap - Konsistens - - People are violent not just because of who they are, but also, because of where they are (Wortley, 2002) 3 Presentasjon bygger på to problemstillinger: 1. Miljø som del av risikobildet. Hvordan minske voldsrisiko ved å kartlegge og endre miljøfaktorer? 2. Miljøet (personalgrupper) er utsatt for vold og trusler-stress og utbrenthet. Hvordan styrke personalgrupper som team? Sammenheng og lik tilnærming 4 2
3 Miljø som risikofaktor Armidilo (utviklingshemming og vold/seksuell vold) Vurderer klient og miljø og ser dette i sammenheng 5 Miljø som risikofaktor Armidilo miljøledd: Holdninger til klienten terapeutisk relasjon, forståelse av problematikk, støttende/avvisende, enighet om behandlingsstrategier Kommunikasjon i personalgruppa Evne til å overlevere relevant informasjon, åpenhet, tid til møter og planlegging Klientspesifikk kunnskap Kjennskap til og oppfatning av risikoindikatorer, behandlingsmål, rutiner Kontinuitet i tilsyn og tiltak konsekvent oppfølging, turnover Ekstra: Omfang av tjenester og personale, relasjoner til personalet, plassering av bolig.. Endringer i situasjonelle eller sosiale forhold 6 3
4 Noen viktige kvalitative faktorer: - Stabilitet og størrelse på personalgruppe - Åpen kommunikasjon - Opplevelse av å være involvert - Kjennskap til rutiner, prosedyrer - Informasjonsflyt - Handlingsrefleksjon - Kunnskap om og forståelse av klienten - Konsekvent oppfølging (metode) Påstand: miljø- og klientendringsarbeid kan foregå og forstås med gruppe/teamtilnærming (som en grunnmur å bygge videre metodisk endringsarbeid på) 7 Litt teori om team: Gruppe mennesker som er avhengig av hverandre for å løse felles målsetting, og som sammen er ansvarlig for utkomme (Hackman, 2002) 8 4
5 Effektive team: Resultat Sosial prosess (gruppevekst) Individuell læring/vekst (Hackman, 2002) 9 Metode for å effektivisere team Møter er der vi informeres, snakker sammen, enes og beslutter 4 møteprinsipper (Bang): - Klare mål - Fokusert kommunikasjon - Si fra hvis noe er uklart - Diskutere på en måte som ivaretar medlemmene (Dialogisk kommunikasjon) 10 5
6 Litt om dialogisk kommunikasjon 4 grunnprinsipper som fremmer dialog: Lytt med fokusert oppmerksomhet: legg egne tanker til side og vær mottakelig for å fange opp nye perspektiver Still spørsmål med genuin interesse: Still spørsmål om andres tanker og meninger, vær impulsiv Utsett egne vurderinger: Hold tilbake dømmende responser, la andre snakke seg ferdig Identifisere og utforske antagelser: Utforsk hvordan andres tanker og antagelser påvirker deres handlinger Grunnholdning: tro på at en kan lære av andre, respektere hverandre, utforske og oppdage 11 Dialogisk kommunikasjon fordi: Bredere beslutningsgrunnlag og bedre beslutninger - Resultat - Gruppevekst - Individuell vekst - Mindre relasjonskonflikt 12 6
7 Teameffektivitet 4 møteprinsipper (Bang) Dialogisk kommunikasjon Kunnskap i personalgruppa Veiledning Kompetansehevingstiltak Miljørisikofaktorer - Åpen kommunikasjon - Opplevelse av å være involvert - Kjennskap til rutiner, prosedyrer - Informasjonsflyt - Handlingsrefleksjon - Kunnskap om og forståelse av klienten - Konsekvent oppfølging 13 Case-eksempel (kvalitativ studie) Forhold ved overtakelse av omsorgsdømt: Alle i personalgruppa ukjente for hverandre Ulik bakgrunn Ulike perspektiver, forståelse og kunnskap om brukeren Ulike ideer om hvordan man håndterer brukeren Ledelsespersoner i tiltaket uenige Uenighet om fremdrift og målsettinger 14 7
8 Case-eksempel forts. Det oppleves meningsløst og frustrerende å være på jobb Personalgruppa splittes gradvis opp «snille og slemme» «straff/konsekvenser vs. belønning» Baksnakking og relasjonskonflikter Sykmeldinger Gradvis mer og mer urolig bruker Selvskading Paranoid Føler seg ikke forstått, og er frustrert og tung til sinns «personalgruppa følger ikke opp det de har bestemt» - mistillit Akuttinnleggelser 15 Case-eksempel forts. Snuoperasjon: Øke kunnskapen om den omsorgsdømte (veiledning) Endre på kommunikasjonsforhold gjennom møteplaner og fokus på dialogisk kommunikasjon. Først: Kartlegging av «kommunikasjonsklima» (spørreskjema) 16 8
9 SPØRRESKJEMA Dialog: Sakskonflikt: Relasjonskonflikt: Teameffektivitet: Gruppefølelse: Tilfredshet: Etter Bang, H. og Nesset Midelfart, T.; Dialog og effektivitet i ledergrupper, tidsskrift for Norsk psykologforening, 2010, 47, SPØRRESKJEMA KOMMUNIKASJONSKLIMA Juni 2014 Dialog Sakskonflikt Relasjonskonflikt Effektivitet Jobbilhørighet Jobbtilfredshet Etter Bang, H. og Nesset Midelfart, T.; Dialog og effektivitet i ledergrupper, tidsskrift for Norsk psykologforening, 2010, 47,
10 Legge til rette for dialog på fagmøter og personalmøter: Møtestruktur: Informasjon diskusjon - beslutning Møteleder er opptatt av dialog (holde seg til tema, spørre, gi tid) og prinsipper for møteledelse Alle blir bedt på møte (inkludering) Bruk av saksliste Beslutninger skjer kun på møter Oppfølging av Fagenheten Undervisning (utviklingshemming) Veiledning i gruppeprosess Holde fokus 19 SPØRRESKJEMA KOMMUNIKASJONSKLIMA Juni 2014 vs Mai 2015 Dialog Sakskonflikt Relasjonskonflikt Effektivitet Jobbtilhørighet Jobbtilfredshet Etter Bang, H. og Nesset Midelfart, T.; Dialog og effektivitet i ledergrupper, tidsskrift for Norsk psykologforening, 2010, 47,
11 Spørreskjemaet viser en økt grad av teameffektivitet i gruppa Erfaringene gjennom intervju viser: Større eierskap til beslutninger, og mer enhetlig gruppe med felles mål = bedre beslutninger om risikohåndtering? Trygghet i gruppa, mer enhetlig gruppetenkning Inkludering i bestemmelser, opplevelse av å bli tatt på alvor En selvforsterkende og virksom måte å kommunisere på. 21 Relatert til miljørisikofaktorer: Tiltakene som ble iverksatt ga medlemmene et økt eierforhold til beslutninger gjennom fokus på deltagelse Samkjørt gruppe forutsigbart miljø konsekvent oppfølging Deling av viktig informasjon Kunnskapsdeling og perspektivtaking Refleksjon rundt praksis Virkningsfull risikohåndtering på systemnivå 22 11
12 Klient: Endring gjennom økt konsistens, stabilitet, kompetanse. Miljø: - Beslutninger om mål, metode - Gruppevekst - Individuell vekst - Arb.miljø + Grunnmur: Tid til møter, dialogisk kommunikasjon og kunnskap i personalgruppe 23 Takk for meg Eskil.nyhus@stolav.no 24 12
13 Utsagn om utkomme av prosessen «det er mer åpent for å spørre, og å si sin mening» «jeg føler at folk lytter til hva jeg sier, og respekterer det» «man endrer syn etter hvert som andre får presentert sitt syn» «vi krangler ofte så busta fyker, men det er alltid på sak» «brukeren klarer ikke å splitte oss lenger» «vi er mye mer samlet i oppfølging av brukeren, og er opptatte av å følge rutiner og prosedyrer likt» 25 Forts. «jeg tror brukeren har det bedre på grunn av at vi i personalgruppa har blitt flinkere, selv om han bærer seg over at vi alltid er så enige» «på grunn av at vi er mer samkjørte, har brukeren blitt mindre pågående og utfordrende» «vi har fått til mye nå. Vi har gått fra ingenting til å få brukeren i arbeid, lage ukeplaner, gå på skole» «Den todagers samlinga var et vendepunkt for oss. Plutselig fikk vi en forståelse for problematikken til brukeren, hvorfor han var som han var, og hva vi kunne forvente av han» «vi har endret fokus fra oss selv til brukeren» 26 13
Systemrettede tiltak. Eskil Nyhus. Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg
Systemrettede tiltak Eskil Nyhus Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Fagenheten har ansvaret for at den nødvendige sikkerhet blir opprettholdt, og at den domfelte gis et adekvat behandlingsmessig
DetaljerFra djevelens til engelens advokat
Fra djevelens til engelens advokat Fokusendring i en personalgruppe Espen Søyland, Patrick Karlsen, Eskil Nyhus Djevelens advokat To take an opposing position for the sake of argument. Helterbran(2008)
DetaljerDialogisk kommunikasjon; hvordan redusere risiko ved å snakke sammen på en bedre måte?
Dialogisk kommunikasjon; hvordan redusere risiko ved å snakke sammen på en bedre måte? Tor Arne Veie, fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg, St. Olavs hospital Dette tror jeg på: Mangfold fremmer
DetaljerRisiko er ikke sannsynlighet. ARMIDILO Fra risikovurdering til risikohåndtering
Risiko er ikke sannsynlighet ARMIDILO Fra risikovurdering til risikohåndtering Sannsynligheten for at en gitt hendelse/atferd vil opptre og hvilke konsekvens/alvorlighetsgrad det vil ha Svein Øverland
DetaljerRisikovurdering- og håndtering:armidillo
Risikovurdering- og håndtering:armidillo Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg NAFO 2011 oversikt Fagenhetens oppgaver om risikovurderinger utfordringer og begrensninger ved risikovurderinger
DetaljerHva skal til for å skape effektive ledermøter? (.og som gjelder for de fleste andre typer møter du går i)
Hva skal til for å skape effektive ledermøter? (.og som gjelder for de fleste andre typer møter du går i) Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt
DetaljerSentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet
Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet
DetaljerLEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann
LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann HVEM VET HVEM DETTE ER? BLIND FAITH it was a disaster of monumental proportions, and a symbol of everything that had gone wrong with the business
DetaljerHvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.
Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerMangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?
Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt UiO henning.bang@psykologi.uio.no Er det slik at mangfold fører til gode prestasjoner?
DetaljerHvordan skape en effektiv og velfungerende ledergruppe? Seks tips på R
Hvordan skape en effektiv og velfungerende ledergruppe? Seks tips på R Henning Bang, PhD, Psykologisk insitutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no Hva er en EFFEKTIV LEDERGRUPPE? Hackman, 2002 En effektiv
DetaljerHvordan lede og jobbe i team?
Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen
Detaljer7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe
7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe Henning Bang, PhD, Psykologisk institutt, UiO Ledergruppene i Helse- og omsorgsdepartementet, 12. juni 2018 henning.bang@psykologi.uio.no
DetaljerHvordan skape en effektiv ledergruppe? Nordlandssykehuset 10. oktober 2013
Hvordan skape en effektiv ledergruppe? Nordlandssykehuset 10. oktober 2013 Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt 1 Ledergrupper er en
DetaljerBarnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent
Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk
DetaljerRagnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012
Lærerteam - effektivitet eller kos Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerSkolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno
Skolen og eleven 2. samling Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno Program Speed-date Veilederkompetanse og case-jobbing Skolen i møte med de tre pilarene i traumebevisst forståelse MANDAT for nettverket
DetaljerKari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune
Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerMøteledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Møteledelse. Vida Pluss AS
Møteledelse Arbeidshefte for leksjon #07 Møteledelse Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 5 prosesser for god møteledelse... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Hva er så våre forventninger
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerSAMMENLIGNINGS- RAPPORT
SAMMENLIGNINGS- RAPPORT PROFIL TIL HANDLING. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 04.02.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithtown, MN 54321 www.yourcompany.com
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerUtviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerCase: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet
Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet «Balansekunst» Geir Hanslien fagansvarlig sykepleier Martha Ytterdahl
DetaljerVedlegg B - Deskriptiv Statistikk
Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerGodt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs
Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle
DetaljerLedelse av fremtidens fysioterapitjeneste
Ledelse av fremtidens fysioterapitjeneste Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Fysioterapikonferansen 2018, 13. februar 2018 Ledelse handler om at et individ eller en gruppe av
DetaljerLOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.
DetaljerSAMMENLIGNINGS- RAPPORT
SAMMENLIGNINGS- RAPPORT PROFIL TIL HANDLING. Til Ferkingstad som samarbeider med Bergum 29.05.2015 Denne rapporten er opprettet av: Volo AS Authorized Partner Everything DiSC - A Wiley Brand www.volo.no
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerPROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN
1 PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN Hensikten med Program for toppledergrupper er å bidra til bedre ledelse i staten. Regjeringens Program for bedre styring og ledelse 1 i staten har bedre ledelse
DetaljerSammenligningsrapport
T M Sammenligningsrapport Til Andreas Berge som samarbeider med Johansen 28.09.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876 www.yourcompany.com Introduksjon
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerErfaringer med behandling av personer med utviklingshemming som har begått seksuelle overgrep. (SSA) Hege Nilsen. Habiliteringsteamet for voksne
Erfaringer med behandling av personer med utviklingshemming som har begått seksuelle overgrep. (SSA) Hege Nilsen. Habiliteringsteamet for voksne 1 Seksuelle overgrep. Personer med utviklingshemming som
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerGod tannhelsetjeneste og godt arbeidsmiljø Oppsummering Nordmøre tannhelsedistrikt januar 2012. Fylkestannlegen i Møre og Romsdal
God tannhelsetjeneste og godt arbeidsmiljø Oppsummering Nordmøre tannhelsedistrikt januar 2012 Fylkestannlegen i Møre og Romsdal Plenum hva er det viktigste bevaringsområdet? Sunndal Åpen dialog, rask
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, 2018 Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerHøgskolen i Molde Vernepleier utdanningens fokus på utfordrende atferd, aggresjon og vold
Høgskolen i Molde Vernepleier utdanningens fokus på utfordrende atferd, aggresjon og vold Tekst: Jarle Eknes, je@sorpost.no På Høgskolen i Molde møter vi høgskolelærer Thrine Marie Nøst Bromstad for en
DetaljerEndringsoppgave: Fra en gruppe ledere, til en ledergruppe
Endringsoppgave: Fra en gruppe ledere, til en ledergruppe Nasjonalt topplederprogram Anne Kathrine Karlsen Sarpsborg, 5. april 2017 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for endringen Senter for laboratoriemedisin
DetaljerEt godt hjem januar Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad
Et godt hjem 16.-17. januar 2017 Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad VELKOMMEN OG PROGRAM Dag 1: Lytt til oss. Hjemmelekse Refleksjoner rundt et godt hjem Tankekart og Livets
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerBehandlingsintegritet
Behandlingsintegritet med fokus på samsvar mellom planer og handling Grunnleggende premiss for dette framlegget Dere som hører på er opptatt av kvalitet i den jobben dere gjør Kvalitet har noen ikke-målbare
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerBarneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund
Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerProsedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte
Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587
DetaljerOm motiverende samtale, et verktøy for intervensjon
Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.
DetaljerOm fordommer. Hva er fordommer? Hvordan møter vi mennesker med andre virkelighetsoppfattelser.
Om fordommer. Hva er fordommer? Hvordan møter vi mennesker med andre virkelighetsoppfattelser. Metodiske grep til å møte utfordrende situasjoner i klasserommet av Solveig Moldrheim, undervisningsleder
DetaljerEt godt midlertidig hjem - påfyll
Et godt midlertidig hjem - påfyll Mysebu 14.-15.05.2019 Gunnar Eide Torunn Fladstad Agenda Dag 1: Ansatte Kl 09.00 16.00 inkl lunsjpause: «Relasjonsbasert omsorg»: Målsetting, Traumebevisst forståelse
DetaljerDRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerTillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune TILBUD TIL TOPPLEDERE OG DERES LEDERGRUPPE
Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune TILBUD TIL TOPPLEDERE OG DERES LEDERGRUPPE Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune For å lykkes i arbeidet med å nå Byrådets mål og for å utvikle
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerKlare meninger og rett nakke
Klare meninger og rett nakke Dialog er ikke bare å snakke sammen. Eller enda mer misforstått: å lytte med hodet på skakke uten selv å si hva man mener. Dialog må læres. Ifølge årets vinnere av Bjørn Christiansens
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerGod psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena
God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerErfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,
Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Handlingsorientert forskningssamarbeid Fokuserer på at kunnskapsdannelsen skjer: I praksis
DetaljerBarnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerKOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF
KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerEtablering av kommunenettverk 29. januar 2008
Etablering av kommunenettverk 29. januar 2008 Hensikten med å danne et kommunenettverk Presentasjon av de ulike deltakerne og det psykiske helsearbeidet i kommunen. Hvordan skal nettverket fungere og hvordan
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Hvordan ser vi verden Mål og hensikt Du har tilegnet deg en grunnleggende traumeforståelse, og har innsikt i barn,
DetaljerPROGRESJONSSTIGER MED ET INNSLAG AV KAOS. Av Anita Larsen Ask og Simon Hoem Vernepleiere Gjesteforeleser Pål Birger Olsen
PROGRESJONSSTIGER MED ET INNSLAG AV KAOS Av Anita Larsen Ask og Simon Hoem Vernepleiere Gjesteforeleser Pål Birger Olsen LITT TEORI OM PROGRESJONSSTIGER Av Pål Birger Olsen PRESENTASJON AV TILTAKET Mann
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerHvorfor ble pasientene mindre aggressive?
Hvorfor ble pasientene mindre aggressive? I løpet av 5 6 år gikk antall voldsepisoder på sikkerhetsavdelingen ved Sandviken sykehus ned til det halve. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. mai 2014 BEDRE FOREBYGGING:
DetaljerLedere og ressurspersoner trengs
Lederreisen Ledere og ressurspersoner trengs Introduksjon Målsetting Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelbruk,
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerOmsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens
DetaljerSPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE
SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode
DetaljerErfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik
Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og
DetaljerVEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET
VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET DEL I: GENERELT OM VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET 3 kommuner sammen, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy, jordmødrene Toril og
Detaljer«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»
«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller
DetaljerProsjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien
Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk
DetaljerSPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus
SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerRisikovurdering og risikohåndtering
Risikovurdering og risikohåndtering Tekst: Jarle Eknes, je@sorpost.no Sentral fagenhet for tvungen omsorg er en nasjonal enhet med ansvar for personer med utviklingshemning som dømmes til særreaksjon etter
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN
1 PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN Hensikten med Program for toppledergrupper er å bidra til bedre ledelse i staten. Regjeringens Program for bedre styring og ledelse 1 i staten har bedre ledelse
Detaljer