Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Transkript

1 Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

2 Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien. Beskrivelse av prosjektets formål Prosjektet har hatt to hovedmål: Brukeren har mest mulig innflytelse i eget liv Pleiepersonalet styrker sin bevissthet i forhold til brukermedvirkning Hjemmesykepleien opplever et sterkt behov for å bedre tjenesten som gis til psykisk syke/rusavhengige. Som et ledd i dette var tanken å lage en gruppe av pleiere som i første omgang ble bedre kjent med brukeren og dermed brukerens ressurser. Brukeren ville få færre personer å forholde seg til, noe vi håpet kunne bety en bedring av relasjonskvaliteten skape tillit og allianse. Når den gode kontakten var etablert, kunne det bety at brukeren ønsket i større grad å åpne seg og ta mer ansvar for eget liv. Vi ønsket å finne ut om mer kontinuitet i kontakten med pleiepersonell kunne bety en forskjell for brukeren - Om de opplevde å bli bedre hørt og forstått? - Om de opplevde å få den hjelpen de trenger? - Om de opplevde å ha større innflytelse på sitt eget liv? Vi ønsket også å finne ut om pleiepersonalet, når de gikk til samme bruker over tid - ble mer bevisst i forhold til brukermedvirkning - opplevde større tilfredshet med det arbeidet de utførte - fikk økt kompetanse i pleie/behandling av psykisk syke/rusavhengige Vi så det som helt nødvendig at både bruker og tjenesteyter fikk samme opplæring i hva brukermedvirkning er og hva det innebærer i praksis. Etiske vurderinger relatert til prosjektet Brukerne ble spurt før prosjektet starter. Siden vi skulle måle effekten ved hjelp av et spørreskjema så var vi avhengig av at de var villige til å uttale seg. Det kunne være et etisk dilemma å tilby noe som vi ikke vet om vi kunne fortsette med. Vi søkte derfor om andre midler også for å sikre en videreføring av arbeidet, noe vi har fått.

3 Brukerundersøkelsen juni 2011 Skjemaet for undersøkelsen ble utarbeidet etter ideer om brukermedvirkning fra doktorgradsstudiet til Marianne Storm (2011). Kort sammendrag av resultatene: 40 personer fikk levert spørreundersøkelsen av hjemmesykepleien. Det var totalt 14 som svarte på undersøkelsen. 64% (9 personer) er i en alder mellom år. 21,4% er under 50 år og 14,3% er over 65 år. Det var 9 kvinner som svarte og 5 menn. Brukerne ble spurt om de selv hadde tatt initiativ til å få hjelp av hjemmesykepleien. Her svarte 9 personer nei, mens 5 personer hadde tatt initiativ selv. 8 personer sier de ikke har primærkontakt, mens 4 sier de har. Her er det 2 som ikke svarte. Av de 8 personene som ikke har primærkontakt er det 70% (7 personer) som mener de trenger det. Det er 10 av 13 som har individuell plan. En person svarte ikke, mens bare 5 personer svarer ja på at de deltar på møter som angår dem selv og den hjelpen de får. 57,1% ønsker mer innflytelse på den hjelpen de får. Dette er 8 personer.

4 Brukerne ble spurt om de hadde noen påvirkning på hvem de fikk hjelp av. 10 personer svarte at det hadde de ikke, mens 4 personer svarte ja på dette spørsmålet. Ca 60% sier de vet hvem som samarbeider om å gi hjelp til brukeren. 5 personer svarer nei, mens en person svarte ikke på spørsmålet. Brukerne fikk videre spørsmål hvor de kunne gradere svarene fra svært lite tilfredsstillende (1) til svært tilfredsstillende (6). Svaralternativene med svar: I hvor stor grad blir du møtt med vennlighet av ansatte? 0% 0% 7,1% 42,9% 50% I hvor stor grad blir du tatt på alvor av ansatte? 1% 7,1% 14,3% 28,6% 50% I hvor stor grad opplever du at de ansatte lytter til deg? 0% 0% 21,4% 35,7% 42,9% I hvor stor grad opplever du at vi tar hensyn til dine ønsker og behov? 0% 0% 21,4% 21,4% 57,1% I hvor stor grad har du tillit til ansatte? 7,7% 0% 7,7% 38,5% 46,2% I hvor stor grad tar de ansatte deg med på råd/planlegging? 7,7% 30,8% 30,8% 15,4% 15,4%

5 I hvor stor grad har du fått informasjon om hvilke rettigheter du har som bruker? 7,1% 14,3% 50% 14,3% 14,3% I hvor stor grad har du fått informasjon om hvilke tilbud som fins i kommunen? 28,6% 14,3% 42,9% 14,3% 0% I hvor stor grad har du fått svar på spørsmål du har om din helsetilstand? 0% 28,6% 28,6% 28,6% 14,3% I hvor stor grad opplever du at dine pårørende blir tatt med på råd slik du ønsker? 18,2% 18,2% 18,2% 18,2% 18,2% Undersøkelsen viser at brukerne er relativt godt tilfreds med hvordan de blir møtt av tjenesteyter. Det kan se ut som det er større utfordringer i forhold til hvordan brukerens stemme blir hørt og graden av informasjon. Brukermedvirkning handler om å ta ansvar for sitt eget liv empowerment. Til det trenger bruker å kjenne til sine rettigheter og muligheter, ha kunnskaper om sin egen helsetilstand og bli tatt med på råd og planlegging av tjenesten gjennom individuell plan, deltagelse i ansvarsgruppemøte og samarbeid med sin koordinator. Pårørende kan også være en viktig ressurs for brukeren. Brukerundersøkelsen er ment å gjentas årlig for å se om vi er på rett vei. For å få større svarprosent må vi vurdere mer oppfølging av hver enkelt i forhold til å svare på skjemaene. Arbeidet med forbedring av tjenesten Ressursgruppa i hjemmesykepleien Det ble etablert en ressursgruppe i hjemmesykepleien. Det vil si at 8 ansatte + en sykepleier i prosjektstilling (rus/psykiatri-prosjekt med midler fra helsedirektoratet) står fast på listene med brukere som har rus/psykiatriproblematikk. Dette innebærer at brukerne får færre ansatte å forholde seg til og brukere og ansatte blir bedre kjent med hverandre. Ressursgruppa har faste møter med psykosoialt team i kommunen.

6 Sykepleieren i prosjektstillingen går også fast på møter i psykososialt team sammen med bofellesskap og andre relaterte kontakter. Vi jobber med å få utvidet kontakt med andre tjenestesteder som har felles brukere. Opplæring av brukere og ansatte Brukermedvirkning er et kjent begrep, men spørsmålet er om brukere og ansatte tenker over hva dette innebærer i praksis? Vi startet opplæringen med en undervisningsrekke for ansatte. Temaene som ble tatt opp var blant annet: forståelse av brukers perspektiv/verden individuell plan ansvarsgruppemøter rusforståelse En sentral del av brukermedvirknings-tenkningen er at tidligere brukere er med å underviser ansatte. Vi hadde en brukerrepresentant fra RIO som underviste oss i tillegg til representant fra KoRus. Vi har også gjennomført første undervisning for brukere. Også her var det brukerrepresentant som sto for mye av undervisningen. Han snakket deres språk og skapte tydelig kontakt og forståelse. Neste møte var et samarbeidmøte mellom psykososialt team, hjemmesykepleien og brukere hvor vi forberedte en brukercafè. Innholdet her ble bestemt ut fra brukernes behov og ideer. Brukerne ønsket blant annet å invitere frivillige organisasjoner til dette møtet i tillegg til representant fra rådmannsteamet. Kommunalsjef, Røde Kors og kulturetaten har takket ja til invitasjonen. Møtet blir i mai Evaluering Prosjekt har kanskje en tendens til å ha litt treg start. Vi kom ikke i gang med prosjektet før utpå høsten selv om brukerundersøkelsen kom ut i juni. Ressursgruppa ble etablert tidlig, men også her tok det sin tid før gruppa fant en god arbeidsform og ble tydelig blant andre ansatte. Tanken var nok også at disse listene skulle ha noe mer tid hos den enkelte bruker, men de kan ofte bli like hektiske som de andre listene. Vi har allikevel opplevd mye positivt med prosjektet. Det viktigste er at brukerne uttrykker at de er glad for endringen. Flere sier at de opplever større grad av trygghet nå når de kjenner tjenesteyterne bedre. Det var svært få som kom på den første undervisningsdagen for brukere. Vi håper at flere vil komme neste gang. Undersøkelsen viste at det var mangelen på informasjon som var størst. Vi kan bli flinkere til å informere hver enkelt. Vi kan også lage brosjyrer for å informere brukeren om blant annet deres rettigheter og vi kan fortsette med brukermøter/cafè.

7 De ansatte har fått mer kunnskap om rus/psykiatriproblematikken. Dette gir igjen etterspørring etter videre oppfølging. Tanken var også den at hele personalgruppa skulle få større innsikt i rus/psykiatri problematikken. Dette må vi jobbe videre med i tiden framover. Framdriftsplanen for prosjektet ble i forkant skissert slik: 1. Etablering av ressursgruppe 2. Planlegging 3. Utvelgelse av brukere informasjon til brukere 4. Etablering av brukergruppe 5. Arbeidsfase brukere får besøk av de samme personene over tid primærkontakt - personalet får veiledning over tid 6. Intervjufase brukerne blir spurt om Hva hjelper 7. Evaluering i samtale med den enkelte og i brukergrupper 8. Videre arbeid 9. Intervjufase 10. Evaluering 11. Videre arbeid 12. Rapportskriving 13. Publisering Vi har gjennomført punkt 1 til 5. I punkt 6 valgte vi brukerundersøkelse og ikke intervju. Vi har heller ikke fått etablert brukergruppe mer enn det vi har fra før, men vi er mer åpne for evaluering i samtalen med brukerne. Prosjektstillingen gjør at vi i større grad kan være noe fleksible med tidsbruken hos noen brukere. Vi har tenkt en videre evaluering (pkt 10) ved å sende ut brukerundersøkelsen på ny. Askim den Prosjektleder