VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET

Transkript

1 VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET

2 DEL I: GENERELT OM VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET 3 kommuner sammen, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy, jordmødrene Toril og Heidi deltatt i veiledningen. Jobbet målrettet med implementering av de forskjellige momentene i tidlig inn, EPDS, voldskartlegging, TWEAK. Hatt månedlig veiledning Kommunepsykolog veileder og koordinator. Vi har vært ett fast personale, både jordmødre og helsesykepleiere har jobbet godt og hatt eieransvar overfor prosjektet. Jordmødre har kartlagt, viderebringt ved samtykke og henvist mange til kommunepsykolog. Dette merkes nå som kommunepsykolog er borte, hva da med videre ansvar når andrelinjetjenesten ikke tar inn? Først ble dette implementert på etnisk norske, men angår også minoritetsbefolkningen. 4 faser (kommer tilbake til disse)

3 SAMARBEIDET Mari, 2 roller; 20% koordinator og veileder tidlig inn. Har i samarbeid laget rammene rundt veiledningen. Mari har prioritert oss, innkalt, lagd referat, hatt møtestruktur og laget disposisjon over fremdriften i gruppen. Mari påminte oss og drev oss frem. Laget rutiner, prosedyrer og flytskjema. «Prøvd ut» EPDS først

4 FORTSETTELSE SAMARBEID Prøvde ut på hvert arbeidssted og reflekterte/evaluerte i veiledningsgruppe neste gang vi møttes. Vold vanskeligst å jobbe opp mot. Kommer tilbake til jobben rundt implementering av temaet vold.

5 TIDSLINJE IMPLEMENTERING Opplæring vår og tidlig høst 2016 Pre-veiledningsmøte medio oktober -16 Avklaring rammer og roller Oppstart veiledning 4/1-17 Veiledninger2017 :10 ggr 2018 :8 ggr

6 VEILEDNINGENS 4 FASER: 1.FASE: KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinfo; Kartlegging: Hva som fantes av rutiner og hva som fantes av brosjyrer. Vi brukte tid på å diskutere hvordan vi skulle forstå og løse det tidlig inn inneholdt. Få en felles forståelse og ett felles språk omkring dette! Vi jobbet parallelt i den store og de små kommunene. Vi lagde flytskjema i forhold til samarbeidspartnerne vi hadde, forskjellig fra kommunene og vi ble enige om en meny som vi aktivt bruker i konsultasjonene.

7 MENY TIL BRUK PÅ HELSESTASJONEN

8 2.FASE:GJENNOMFØRINGSFASEN Implementering og oppstart EPDS og TWEAK. Fokus på erfaringsutveksling. Blant annet hvor vi skulle passe det inn i konsultasjonen. Mens barnet ble undersøkt, mor valgte sokker m.m. Gikk gjennom de EPDSene vi hadde hatt siden siste veiledning. Fortsatte og forberede tiltakskjedene. Forsøke å etablere godt samarbeid med de andre samarbeidspartnerne. Dette har vist seg ikke å være så lett.

9

10 3.FASE: FORARBEID TIL VOLDSKARTLEGGINGEN Mye drøftinger rundt implementeringen av voldsbiten i tidlig inn. Hva vil helsedirektoratet og RVTS vi skal gjøre og overfor hvem? Vanskelig tema som vi skal klare å implementere på en god og trygg måte overfor foreldre og barn. Utfordrende i forhold til hvordan tilnærme seg temaet.

11 FORTSETTELSE FORARBEID Den nye veilederen som kom ble førende for jobben videre. Denne bygger på å avdekke vold og overgrep, et mandat også fra helsedirektoratet i forhold til emnet. Noen praktiske rutiner ble endret som følge av denne, blant annet belysning veieområde og at barna skal være avkledd ved veiing Jordmor hadde implementert voldskartlegging i svangerskapet, så «kjent» for mødrene. Skulle vi bruke samme skjema? Hvordan skulle vi gå frem på helsestasjonen og på hvilke kontroller? Dag 6; forberedelse og planlegging.

12

13 4.FASE: GJENNOMFØRINGSFASE VOLD Maren Weum var hos oss og snakket om støttesamtaler. Målet var å forbedre våre rutiner med EPDS og støttesamtaler. «I trygge hender» ble «redningen» vår. Rollespill; øve på gjennomføring av dialog rundt vold. Helsestasjonene implementerte «i trygge hender». Ferdigstilling av prosedyrer rundt temaet vold i helsestasjonen og jordmortjenesten.

14 NYTTEN AV VEILEDNINGEN For oss som er små kommuner og alene helsesykepleiere har veiledningen vært avgjørende for at vi er kommet så langt i forhold til tidlig inn. Å møte andre kolleger og utveksle erfaringer har vært gull verd. Vi har rundt 10 fødsler årlig, vi kjenner de fleste og det er små forhold. Ryktet går, noe som ikke bestandig er så lett å forholde seg til. Trygghet i veiledningsgruppa viktig for å sette i gang.

15 FORTSETTELSE NYTTEN AV VEILEDNINGEN Støtte fra andre kolleger viktig og nødvendig for å reflektere godt over det man har gjort. Prøve ut og reflektere i plenum har vært lærerikt. Stort utbytte av veiledningene som har vært strukturerte med faste møter og gjennomførte i forhold til tema tidlig inn. Det er gjennom veiledningen tidlig inn arbeidet er blitt gjort. Mange prosesser og faser, brukte lang tid i forhold til vold. Uten veiledningen hadde vi ikke kommet noen vei!

16 DEL II: HVORDAN KOM VI I GANG MED TEMATIKKEN VOLD? «I trygge hender» blir lansert november 2018 og blir vår redning i forhold til å tilnærme oss temaet. Informasjonshefte «I trygge hender», spørsmål der ble brukt. Denne har vi laminert og brukes aktivt i mer eller mindre grad. Man «kjenner» litt på naturlige spørsmål å stille utfra hvem man har til konsultasjon. Vi bestemte oss for å bruke rollespill som ett verktøy for å øve. Etter nesten 2 år i lag følte vi oss trygge sammen i gruppen. Alle spilte samme rollen etter tur med refleksjoner mellom hver

17 Rollespill Reflekterende team, 2 delt. METODE Helsesøstergruppen delt i 2; 1 gruppe rollespill, 1 gruppe observerer og reflekterer. Kommer med tilbakemeldinger etter å ha drøftet seg imellom. Alle får gjennomføre rollespill. Anne Kristine, Ida og Mari er 2.reflekterende team som kommer med sine refleksjoner til slutt.

18 I TRYGGE HENDER 7c1f9-7f6b-4cd8-b65e-a97300b52d52 Tilhørende informasjonshefte er laminert og brukes aktivt under rollespillet.

19 CASE: LAGET AV MARI VEILEDER Litt bakgrunnsinformasjon: Dette er det første barnet til paret. Foreldrene preges av at ting oppleves nytt og kaotisk. De er begge slitne og har sovet lite den siste tiden. Det har den siste tiden oppstått diskusjoner og høylytte krangler dem imellom. Helsesøster: Dette er første gangen du møter mor og far, utover det har du ikke kjennskap til foreldrene. Mor og far er informert om at vold vil være et tema ved ulike konsultasjoner i helsestasjonen. Mor har også blitt spurt om egne erfaringer med vold i nære relasjoner av jordmor. Du skal nå tematisere vold med støtte av animasjonsfilmer «i trygge hender» og tilhørende informasjonshefte. Mor: Har tidligere hatt perioder med nedstemthet og sosial angst, men føler seg i dag ganske ok vedrørende psykisk helse. Har dog en sårbarhet med at hun lett bebreider seg selv når noe går galt. Synes det er vanskelig å kommunisere med barnefar om ulike temaer. Har allerede opplevd at de har ulike oppfatninger når det kommer til oppdragelse og de har diskutert dette flere ganger uten å komme til enighet. Far: Er vanligvis mye opptatt med jobb og trives i yrket sitt. Føler lite mestring på pappafronten og synes generelt at spebarnstiden er mer utfordrende enn forventet, gleder seg mest til barnet blir så gammelt at det begynner på skolen. Synes det er vanskelig å trøste barnet når det gråter og gir barnet fort til mor og kan oppleve misnøye fra henne om dette. Far blir lett irritert og har selv vokst opp i et litt «bråkete» hjem med høylytte diskusjoner og sterke meninger.

20 NYTTEVERDIEN ROLLESPILLET GENERELT Mange erfaringsområder: tidsbruk, hvordan er det å bli spurt (foreldreperspektiv), hvordan er det som helsesøster (triggere hos hver enkelt). Stor trygghet i gruppa og gode rammer. Lærerikt å spille de forskjellige rollene. Vi var i rollene med en gang. Kjente på egne sperrer og grenser og hvor vanskelig dette er. Hva man har med seg i ryggsekken er viktig å reflektere over. Kjenner på sin egen utilstrekkelighet og hvordan være «profesjonell» i rollen. Utfordrende i forhold til personlige erfaringer som vi alle har i mer eller mindre grad. Å møte seg selv i døra er en realitet. Man må være trygg i seg selv for å tørre å spørre. Det er derfor dette er så vanskelig!

21 UTFORDRINGER Det har underveis vært en del utfordringer både i forhold til prosessen rundt implementeringen og temaene. Blant annet er det utfordringer rundt definisjonen vold; når brytes grensen i forhold til vold? Hva legger man i definisjonen? Storkommunen har utfordringer i forhold til tekniske områder som datatilgang når man viser filmen «i trygge hender». Småkommunene har mindre kontroller får dermed ikke mengdetreningen som må til for å bli enda tryggere.

22 VEIEN VIDERE Erfaringsutveksling, hvordan går det? Hva får vi til og hva sliter vi med? Rollespille forskjellige situasjoner. Endring av gruppe; ny veileder og koordinatorsom tar over. Tidsbruk; vi vil satse på å møtes hver annen måned. Viktig å bruke det vi har bestemt i kontrollene og få erfaringer fra de forskjellige områdene. Jobbe opp mot samarbeidspartnere. Trygge oss selv og hverandre fremover.